Forskjellen på innvandrere og innfødte

Innvandrere skiller seg helt klart fra de innfødte. De skiller seg fra de innfødte på tre måter:

1. Mimikk og talemåter

Hvert land har sin måte å oppføre seg på. Det er mimikken og tonefallet som gjør om vi oppfatter den vi snakker med som hyggelige eller sure. Vi forventer oss en viss type mimikk og oppførsel. Noe som blir sett på som aggressiv oppførsel i et land er helt normalt i et annet land. Det er fordi folk fra vårt eget land har samme mimikk som oss at vi føler oss hjemmekjent når vi prater med dem. Vi forstår alt de sier til oss uten at det er nødvendig med mange forklaringer. Vi kan bare komme med en heving av øyebrynet som en kommentar, og den andre forstår hva vi mener.

Innfødte i Norge blir ofte sett på som kalde mennesker. Selvsagt er hjertene våre like. Grunnen er at i mange land står de nærmere hverandre når de prater sammen, de smiler mer og tar mer på hverandre enn vi gjør i Norge. Kanskje været har hatt noe å si for hvordan vi har utviklet oppførselen vår? Mange i Norge ser på småprat og mange høflighetsfraser som falsk smiger. Da virker vi jo sure når du kommer fra et land der det tvert imot blir sett på som uhøflig å ikke gå gjennom en mengde høflighetsfraser hver gang du snakker med en fremmed. Til gjengjeld er det god kutyme i Norge å takke for alt mulig, noe som er uhøflig i andre land. «Er det nok bare å mumle et lite takk, liksom, du skylder meg jo en tjeneste nå» er én begrunnelse for at det er uhøflig å takke. Jeg lurer litt på om både vær og antall mennesker i nabolaget og stabilitet i nærområdet også spiller inn? Et sted hvor folk har kjent hverandre i generasjoner er det jo mindre viktig kanskje med mange høflighetsfraser? Vi vet hvor vi har hverandre, liksom? Til og med bevegelser kan bety forskjellig fra land til land. I noen land blir menn med knekk på håndleddet sett på som homo, i andre land er det helt vanlig. Eller sminke: En vanlig norsk jente vil kanskje bli sett på som ustelt i et land der det er vanlig å sminke seg mye. Det er til og med forskning som viser at bestevennene våre ofte er genetisk likere oss enn naboene våre. Vi velger altså delvis bestevenner ut fra genetikk. Det kan også være en grunn til at noen fra samme land som deg føles mer som familie enn en fra et fremmed land.

Dette kan virke som ingenting, noe som ikke betyr noe særlig, men det er dette som gjør at folk lettere henvender seg til en fra samme stamme. Det er dette som gjør at en innvandrer ofte blir ignorert i en sosial sammenheng i lunchen på jobben, og omvendt: At en norsk som er den eneste på sin arbeidsplass plutselig vil føle seg ensom på jobben. Det er dette som gjør at vi beskylder hverandre for rasisme. Uten kunnskap om at dette kan være et problem vil innvandrere fortsette å henge med folk fra samme land og vi vil aldri få noen ekte integrering å snakke om. Manglende kunnskap om dette går mest utover innvandrere, fordi de vil ha vanskeligheter med å skaffe seg innfødte venner og derved ikke få kontakter som kan gi mer kunnskap om samfunnet og en bedre betalt jobb. Med kunnskap om mimikkproblemene og det at sangen har rett, meget er forskjellig, men det er utenpå, vil både innvandrere og innfødte anstrenge seg litt mer for å bli kjent og kunne le av misforståelser uten å tro at det ligger mer bak. Uten at den liberale eliten tar dette alvorlig, vil de innfødte som jobber sammen med innvandrere og plutselig føler seg ensomme på jobben bli mer og mer fremmedfiendtlige. Bildet: Når finner venter på bussen

2. Identitet

En innvandrer har naturligvis ikke samme identitet som en innfødt. Når du kommer til et land som voksen vil du beholde identiteten fra barndommen. Slik en som er oppvokst i Bergen sjelden vil kalle seg Tromsøværing, selv etter femten år i Tromsø. I utgangspunktet gjør det jo ingenting. Men det påvirker to ting: Hvem vi heier på. Hvilke andre mennesker vi støtter. Stemmer vi på Solberg bare fordi hun er bergenser? Er vi av den typen personlighet som gjerne stiller opp for andre i samfunnet, vil vi da gidde å gjøre noe for noen vi ikke identifiserer oss med? Dersom vi overhodet ikke identifeserer oss med innfødte, vil vi da melde oss inn i en forening der det er flest innfødte? Selv om vi har samme interesser (sykdom, religion, fagforening?) Vil vi stille opp for fotballaget til barna selv om de barna som ikke er våre er fra «ut-gruppen»? Dersom det blir mange i et område som ikke identifiserer seg med nabolaget og nabolagets historie, blir det vanskelig å drive nabolaget videre. Noen må ta ansvar og sørge for at borettslaget reparerer døra, politikerne gir penger til parkvakten, det ikke henger for mange narkomane utenfor døra osv. De innfødte på sin side identifiserer seg naturligvis mest med andre innfødte, kanskje bare med folk fra sin klasse eller landsby, men det kan gjøre at de kun ansetter folk fra sin «kaste» i bra jobber.

For å få innfødte til å identifisere seg også med innvandrere må innvandrere anstrenge seg for å bli kjent med innfødte. Det er innvandrere som har mest å tjene på det. Det andre er at vi faktisk blir påvirket av hvilken identitet vi har og andres fordommer om den identiteten. Et eksempel som er forsket på er svarte skolebarn i USA som har fått idéen om at svarte ikke kan boklig lærdom og derfor gjør det dårligere på skolen enn de ellers ville gjort – fordi de tenker at å lese lekser er en «hvit» greie. I Norge kan det være å tro at de innfødte er på en spesiell måte, og siden man så er en ikke-innfødt må jo en selv være motsatt. Derfor er det ganske viktig å vite at det ikke har blitt oppdaget store personlighetsforskjeller mellom folkegrupper eller raser eller kulturer, og å vite at identitet kan påvirke oss både den ene og den andre veien.

3. Situasjonen å være innvandrer

Å være innvandrer er i seg selv en påkjenning. Først er det spennende og morsomt og du har håp om å bli rik. Så finner du ut at det er vanskelig å få drømmejobben, de innfødte tar alle de bra jobbene, du savner venner og familie i startlandet og føler deg som en kløne. Språket er rart og det er enda rarere hvordan folk oppfører seg. Du blir deprimert. Det er økt skilsmisserate hos par som er blandet innvandrer + innfødt. Jeg lurer på om det som foregår er slik: Du har det vanskelig. Det som gjør det vanskelig er at du er i et nytt land. Du kan ikke forstå de innfødte. Du møter sure innfødte eller innfødte som ikke følger høflighetsreglene fra ditt hjemland eller innfødte som overser deg og bare prater med andre innfødte. Du begynner å assosiere de innfødte med noe negativt. Din ektefelle er innfødt og du begynner å assosiere hen også med noe negativt. Og du begynner å føle deg enda mer som en innvandrer.

Dersom du da ikke vet at denne depresjonen er noe som nesten alle må igjennom, at den kan overkommes, at det å tro at alle innfødte er på en spesiell måte er falske fordommer, dersom du henger med andre fra ditt land i samme situasjon og bare prater masse negativt om det landet du bor i, dersom du føler at du ikke hadde noe valg men var nødt til å flytte til dette forferdelige landet, ja,

da kan følelsen av å ikke være en del av landet feste seg.

————————————————-

Internalisert rasisme = å ta til seg andres fordommer og forsøke å etterleve dem http://en.wikipedia.org/wiki/Internalized_racism http://en.wikipedia.org/wiki/Misattribution_of_arousal  Det er mulig at dersom du gjør noe spennende på en første treff slik at du får et adrenalinrush, vil sannsynligheten for at du blir forelska i den personen øke. Hjernen vår forveksler kroppens reaksjon på ytre omstendigheter (som en berg- og dalbane) med reaksjonen på personen vi treffer.

Tiggeforbud

Jeg har ombestemt meg sikkert femti ganger. Den ene dagen er jeg for tiggerforbud, den andre dagen mot.

Her er argumentene:

Mot tiggeforbud 

Jeg føler meg veldig snill når jeg gir til tiggere og i det hele tatt aksepterer at de sitter der, selv om de er skitne og svartsmuskede. Jeg er ikke så rasistisk som andre norske som kaller dem stygge ting. (Det dårligste argumentet, men det jeg mistenker at instinktivt ligger bak mange av pro-argumentene)

Det er vanskelig å se noen inn i øya og si : Nei, reis hjem igjen til jordhulen din. Det er ingen framtid for deg her. Du må istedenfor jobbe for å endre ditt eget land så det blir mer rettferdig. (Dette tror jeg også er det viktigste argumentet for de fleste som mener det er greit at vi har tiggere på gata)

Hun er hyggelig. Dette argumentet har blitt framført flere ganger og er vel egentlig det samme som det over, men det folk sier når de mener det over. Det er vel det aller dummeste og mest rasistiske argumentet mot tigerforbud. Selvsagt er tiggere like hyggelige eller lite hyggelige som andre folk. Er det greit å la folk vi ikke liker noe særlig sulte, mens de som har felles interesser med oss skal ha alt?

Når vi ser helt konkret at det fins slik fattigdom i Europa øker sannsynligheten for at vi her i Norge gjør noe med systemet i EU. Allerede har det blitt gitt litt mer øremerkede penger til sigøynere i EU, men det er jo liten vits i sosionomer som skal lære folk et yrke når det faktisk ikke fins jobber. Mesteparten av pengene går fortsatt til lønna til sosionomer istedenfor å gå direkte til de fattige, så de får jo fortsatt ikke til salt i grøten. (Dette er det viktigste argumentet for for meg. Jeg er jo så utrolig rasjonell! haha)

For tiggeforbud

Det er ingen framtid i tigging.

Det er ikke de aller fattigste som kommer seg hit, men de middels fattige, de som i det minste har ressurser nok til å reise.

Det at de kan reise ut og tigge fjerner fokus på å forbedre ståa i hjemlandet.

Omsorgspersoner reiser ut og barna blir igjen.

Vi kan ikke importere all verdens fattige mennesker. Vi importerer ikke sultrammede fra Sør-Sudan, men sender mat.

Etter en stund på gata i Norge vil rasismen mellom oss øke. De ser at vi er rike og hvorfor har ikke de det samme? Vi ser at de er skitne og masete og siden vi ikke egentlig kan gjøre noe for å endre situasjonen deres vil vi etter en stund begynne å tenke at de fortjener det.

Nødarbeid med lav lønn er enda verre: Det ødelegger tariff og det vil ikke ta lang tid før de tenker: «Vi jobber minst like hardt som dem, hvorfor tjener vi så mye dårligere?» Især barna deres vil tenke det.

Og bildet over er hentet herfra: http://www.dagsavisen.no/samfunn/romfolk-tigger-for-a-betale-gjeld/

Her er en debattartikkel http://www.nrk.no/ytring/tiggerparadiset-1.11017048
Artikkelen går for forbud av humane årsaker, men som vanlig er kommentarene helt … «tigging er i blodet deres»? Og når en rumenere skriver at tigging er i deres blod og vi rumenere er ikke rasistiske … ? eh

kulturell stabilitet

Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive et innlegg om kulturell stabilitet over århundrene. (Har masse innlegg på vent som jeg ikke får skrevet ned hehe) Denne kronikken har endelig fått fart på meg:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Den-baktalte-middelalderen-6350783.html

Ole Jørgen Benedictow skriver altså at å bruke «middelaldersk» om kulturtrekk som æresvoldtekt eller tvangsgifte er helt feil: Det har aldri vært en del av norsk/nord-europeisk middelalder.

Jeg er jo veldig for å se individet og glemme kulturen. Det er individet som har rettigheter. Jeg tror dessuten at en såkalt æreskultur ikke kan være særlig naturlig siden de trenger så innmari sterke virkemidler for å opprettholde den. Å drepe jentungen om hun ikke gifter seg med den pappa ønsker som svigersønn er jo ganske kraftig kost. Likevel: Det er enkelte kulturtrekk som kanskje er nokså stabile over tid?

I vikingtida var det også vanlig på fester å sette gjestene annenhver gang kvinne og mann. Det gjør vi fortsatt i dag, og jeg synes det er en god skikk. Mens andre steder er det vanlig at kvinner og menn fester hver for seg. Har de hatt denne delte festmåten i tusen år, slik vi har hatt vår?

Er vår måte å feste på bedre enn deres? Jeg synes hvertfall det er morsomt å prate litt med menn av og til, og det ville være kjedelig om jeg aldri fikk gjøre det.

Troskyldighet eller noe som gjør at samfunnet går bedre?

Det er vist at i USA har etterkommere etter skandinaver større tendens til å stole på fremmede enn det andre i USA har. Jeg lurer på hvordan vikingene var med dette? De drev jo og brant hverandre inne og sånn. Og så lurer jeg på om det har å gjøre med barneoppdragelsen? I Norge er det mange som legger stor vekt på at mamma aldri skal love noe og så ikke gjennomføre. Mye snakk om det i alle oppdragelsesartikler og sånn. Og det er de færreste som sier: «Hvis du ikke sover nå kommer politiet og tar deg». Eller i det hele tatt opplever at foreldrene er veldig skeptiske mot andre. Her er eksempelet om taterne ganske bra: Tross at de har giftet seg mye med norskinger har de delvis beholdt den der «oss mot dem»-tankegangen. Renslighetsregler slik som å bare drikke av egen kopp for «de andre» er så uhygieniske hjelper naturligvis bra. Sigøynerne i Europa er inndelt i kaster og står like mye mot hverandre som mot oss ikke-sigøynere. Og det verste er at de tildels behandler hverandre forferdelig, de rikeste sigøynerne i Romania behandler ikke de fattige sigøynerne noe bedre enn det rumenere gjør. Jeg antar at det å ikke stole på andre er noe som lett sprer seg til at du heller ikke stoler på fetteren din.

De som driver med hvitsnippforbrytelser og slikt tenker visstnok ofte «alle andre gjør det også».

Jeg håper at det karaktertrekket med å stole på fremmede ikke forsvinner i Norge. Og at vi fortsetter å se p åogså fremmede som noen vi bør hjelpe og være høflige mot. (Hva som er høflig varierer jo veldig: Mange innvandrere synes ikke vi er høflige fordi vi f eks ikke sier unnskyld kan du flytte deg, men bare går ut fra at den andre vil flytte seg. Jeg tenker litt at en sånn veldig muntlig og må-si-en-hel-setning-for-at-andre-skal gjøre-noe alminnelig-høflig-for-deg er typisk for store samfunn der folk flytter hele tiden, slik at du faktisk ikke kan stole på andre. Hele tiden nye fremmede. Derfor må du si høyt hvor hyggelig du er, du kan ikke bare å ut fra at den andre er hyggelig.)

Visstnok er det at vi stoler på hverandre en av grunnene til at vi er rike her i Norden. Vi trenger ikke dobbeltsjekke alt hele tiden. Hvis folk sier de skal gjøre noe så gjør de det. Hvis du sjekker kvaliteten på noe du skal kjøpe fra et firma så vil resten av partiet være likedan. (Vet dette er problem i f eks India – personlig opplysning fra nepalesisk verkstedseier. Han opplevde dessuten at hvis han ikke var på jobb gjorde ikke de ansatte noe som helst.)

 

Litteratur

Sagaene er jo kjent for å være svært knappe. Om Harald Hårfagre ble det sagt: «Hans mor var svært glad i ham. Hans far mindre.»

En lang historie i to korte setninger! I Frankrike derimot hadde de ridderromanene med voldsomt blomstrende språk. Også i dag er det mange spanske forfattere som nesten er mer opptatt av språk enn av innhold. (kan ikke fransk) Både Mario Vargas Llosa og Gabriel Garcia Marquez samlet på rare ord. Ingen norsk forfatter ville blitt kjent for noe slikt.

Er dette en generell trend som har vart i alle disse årene?

 

Mikrokultur

Så da lurer jeg naturligvis på hvordan mikrokultur er i dette bildet. Har det alltid vært slik at nordlendignene har fortalt grovere vitser enn her i sør? Har graden av frampåhet i sosial forstand forandret seg over åra? Sammenlign spanjoler og nordmenn i hvor høyt de snakker når de er i en gruppe. Har det alltid vært slik? Men hvis Bill Brysons bok om huset er noe å gå etter, vil jo fysiske forhold gjøre stor forskjell, bl a det at vikingene i England sov i samme rom som slavene sine må ha gjort at de ble «likere»? (Geirmundur Heljarskinn bodde ikke en gang på samme lokalitet som trellene sine, ifølge boka den svarte vikingen)

Jeg lurer og spekulerer.

 

Og bildet av vikingfesten er herfra http://booking.lofoten.info/en/to-do/a466684/viking-winter-sacrifice-at-lofotr-viking-muse/showallimages

Humlestafetten

Anne på Moseplassen har oppfordret bloggere til å skrive om humler. Det blir færre humler her i verden. Og én av grunnene er matmangel. Eller altså blomstermangel. Anne på Moseplassen har derfor oppfordret alle hagebloggerne hun vet om til å skrive om humler. Jeg tenkte jeg skulle oppfordre noen bloggere som vanligvis skriver om andre ting enn hage. Å bli kvitt flere gressplener ville vært flott også for oss gresspollenallergikere. To fluer i én smekk! …. mens humlene gleder seg  …

Jeg utfordrer /oppfordrer derfor Pernille Nylehn, bonden Terje Aa, Frisk og funksjonell-bloggen, lærerråd,  somalieren, maddam.  Gry Hammer , Johanne Sundby, samt Bård Larsen i Civita (hvis sjefen hans lar ham få lov, da. Men det er handler jo også om økonomi: Med full biekollaps, hva skal vi spise da?) Og i tillegg utfordrer jeg bloggen sijdda 

Og når dere har skrevet et innlegg om humler må dere si fra til Anne på Moseplassen. så kanskje dere vinner frø til blomster som humla liker godt! Fra Miljødirektoratets kampanje Summende hager, i samarbeid med Majobo, Bybi og Hageselskapet.

Og her kommer mitt innlegg:

Tolv biearter regnes som utdødd i Norge!

Humla liker best:

Åpne blomster så de kan komme til

Røde blomster eller hvite blomster med fartsstriper

Sterkt duftende blomster (kanskje lavendel?)

Det aller enkleste er sikkert å bare kjøpe en ferdig blanding av de mest populære blomstene og det er til og med økologisk og på salg akkurat nå! Også andre firmaer har laget oversikt over blomster som er mest populære blant bier og humler.

Jeg har laget en plan for at vår fine bakgård skal få enda flere humlevennlige blomster. Meningen er at disse skal sås ved en dugnad sent i høst. Så håper jeg resultatet neste år blir fint. Dersom plantekyndige ser noen feil med planen min er det bare å skrike ut. Jeg har ikke så mye erfaring at det gjør noe. Her er planen:

I en mørk og fuktig nisje mellom to hus

Krav til plantene: Må tåle mye mørke. Liten plass. Ikke ha dype røtter som kan sprenge grunnmuren til husene. Være billige. Kunne sås om høsten.

Jeg tenkte det ville være finest med hvite blomster, for det er så innmari mørkt der. Jeg vet ikke om disse vil overleve.

Blomstrer april – mai:  Hvitveis – anemone nemorosa Liker humus og fuktig jord.

 Blomstrer mai – juni:  Myske madra – galium odoratum. Liker humus, næringsrik eller sur jord.

Blomstrer juni -juli: Sølvfrytle – luzula nivea. Liker humus og fuktig jord.

Og kanske i tillegg: Blomstrer juni – juli: Ramsløk – allium ursinum. Litt høyere enn de andre så må sås bakerst.

Og det aller kuleste ville vært å ha en mosetegning på veggen i tillegg.

Oppå garasjetaket

Vi har en kjellergarasje med et lite tak. Det er ikke helt skyggefritt ettersom det står inntil huset, men her er jo ganske mye sol. Også her må plantene ha korte røtter slik at de ikke ødelegger huset. Nå er det gressplen der.

To alternative planer:

Blomstereng på taket

Dette er informasjon fra boka «Stauder i norske hager» av Knut Langeland.

Det er visst ikke så lett å få til som det ser ut. Dersom jorda er næringsrik vil andre, mer aggressive planter, overta. Vi kan kjøpe en geit som vi lar gresse på taket. Eller vi kan ta bort det øverste jordlaget og blande inn singel i de ti øverste centimetrene.

Det går også an å slå gresset minst én gang i året omtrent i månedskiftet juni/juli. La gresset ligge litt slik at frøene slipper og enga sår seg igjen. Fjern så gresset slik at nitrogen og slikt blir fjernet fra jorda og de mer aggressive plantene ikke kan gro.

Her er en diskusjon om når man skal så en blomstereng. Tidlig om våren eller rett før frosten kommer om høste, slik at de ikke begynner å spire før neste vår.

Det selges ferdige engblandinger i vanlige blomsterbutikker.

Men vi kan også så enkeltblomster naturligvis.

Jeg liker blåklokker, smelleblomster, kornblomster, forglemmegei og kløver.  Brudeslør er også veldig fint. Blå og mørkerød eller lilla blomster med litt hvitt. Innmellom må vi vel ha gress. Jeg søkte gjennom alle de norske nettbutikkene for frø som Moseplassen har vist til men fant ikke noe som passet, bare noen veldig høye gresstyper og det bare i to av butikkene (gardenliving.no og impecta).

Kanskje det går med  sesleria heufleriana ? Men den jeg liker best er engkvein. En butikk som selger til bønder (Strand unikorn) selger engkvein og flere grasblandinger som først og fremst er beregna på dyr som beiter. Men de har også en egen blanding beregna til torvtak. Ett kilo frø, nok til hundre kvadratmeter. Vi har jo ikke torv på vårt garasjetak, så jeg er sannelig ikke sikker på om det går. Vi kan jo gi resten av frøene til et naboborettslag?

Og her er en liste med tips til ekte torvtak. Det bør visst kalkes. Og det er firma i Norge som selger torvtak ferdig (Fosli og Frostatorv og Nittedals torvindustri). Men på vårt garasjetak har vi litt andre krav: Det er ikke nødvendig at taket oppsamler vann eller isolerer for kulde. Forskningsrådet har hatt et lite prosjekt om gress på taket, og det har vært snakk om å gjøre det påbudt. For enkelte hustyper kan det lønne seg. I tillegg til at det er pent og koselig.

Lyng på taket

Kanskje det er like greit å bare så lyng? Det fins til og med en egen humleart i Norge som helst lever på lyng. Da er det nok best med en blanding av lyng som blomstrer om våren og høsten. De som blomstrer om våren kan visst ikke overleve vinteren i Norge. Det betyr at vi må så vårsortene omigjen hver vår eller høst. Men nå er jo vintrene i ferd med å bli varmere? Vi har litt lite blomster om høsten, så det er kanskje lurt å bare dekke hele taket med røsslyng? Eller vi kan blande med tyttebær.

Man kan visst legge barnåler i jorda for å gjøre den sur. Vil det være bra for røsslyng? Det er jo ikke uoverkommelig for et borettslag som vårt.

Røsslyng blomstrer i august til oktober. Da får humlene mat litt sent på året også! De liker sur, kalkfattig jord.

Tyttebær blomstrer i mai, juni. Kvastrisp blomstrer i fra juli og utover. Jeg finner ikke noe norsk navn.

 

Flaggermus og mygg og bihonning

Andre arter enn humler er også truet. Bl a endel sommerfuglarter og endel flaggermusarter. Det kommer flaggermus til hagen vår for å spise insekter, men vi vet ikke hvor de bor. Visstnok har de problemer med å finne bolig nå som alt er så strigla. Akhmed, som er den av naboene som jobber mest i hagen vår, har lyst til å innstallere flaggermuskasser. Jeg håper han klarer å overtale styret. Da kan vi også få mindre mygg i hagen.

Så ønsker jeg at jeg klarer å overtale nabogården til å være fôrvert (bybi) for en bikube drevet av en profesjonell birøkter. De kan ha den på taket. Men det spørs vel om jeg klarer det. Der er det bare leieleiligheter og ingen som egentlig bryr seg om området. Bostøtte og eiendomsspriser er et stort problem for Grønland.

Og nå ble dette så langt at jeg tror jeg slutter her. Så får vi se om jeg lager en plan for andre steder i hagen. Under trærne og ved gjerdet f eks. Vi har hvertfall humler i hagen allerede og dessuten masse fugler og flaggermus.

—————————

Regjeringens side for å redde humla. De kunne kanskje gjort l-i-t-t- mer? Hva med å dele ut gratis frø f eks? Det er ikke dyrt.

Bildet av torvtaket er fra Gullvekta. Bildet av humla er fra wikimedia.

Og her er en fin side på norsk: http://www.beetlebee.me/

Hvem har rett til å bo i Norge?

Dette med statsborgerskap og borett er vanskelig. Inndeling av etniske grupper er vanskelig og omtrentlig og gir masse blandingsfolk og å bestemme hvem som skal kunne bo i Norge er ikke enklere.

Vi kan bestemme hvem som skal aller nådigst få lov til å bo et sted på flere måter:

Det religiøse prinsipp

Israel og Pakistan og Bangladesh har valgt å velge folk på grunnlag av religion. Under delingen av India fikk muslimer som eide store eiendommer i India lov til å overta store eiendommer som hadde blitt eid av hinduer eller andre ikke-muslimer i det som ble Pakistan, mot å vise fram papirer på eiendommene i India. Og omvendt. Det gikk sikkert ikke nøyaktig opp i opp og det var visst mange som mistet store verdier. På den annen side hendte det at noen muslimer i Pakistan kom bedre ut enn før ved å overta hinduers eiendommer. Men mange fattige fortsatte naturligvis å være fattige, men nå var de fattige med en muslimsk landeier istedenfor en hindu. Noen kristne eller buddhister eller animister, har fortsatt å bo der.

Pakistan har mottatt mange flyktninger fra Afghanistan, men de har jo stort sett vært muslimer. Det har ikke vært noen konflikt mellom idéen om en muslimsk stat eller en stat for muslimer og religionen til de som har ønsket å flytte dit, siden det ikke har vært store grupper ikke-muslimer (vantro) som har ønsket å flytte til Pakistan.

Israel derimot har vært opprettet for folk som egentlig bodde helt andre steder, og de som bodde der fra før måtte bare dra til nabolandene. Det har ikke vært noe «bytte» slik det hvertfall delvis har vært mellom Pakistan og India. De har fortsattå ta  imot jøder, eller folk som kaller seg for jødiske, fra andre land, især fra det tidligere Sovjet. Om de rent faktisk er troende er visst ikke relevant, så vidt jeg har forstått. Jeg går ut fra at grunnen til at de blir mer og mer fundamentalistiske og mener de har rett til å ta alt mulig fra Palestinerne er at de må rettferdiggjøre for seg selv det de allerede har gjort + at religionen er selve deres livsgrunnlag, årsaken til at landet ble opprettet.

Israel har blitt et ganske rikt land, på mange måter organisert som landene i Europa. Rundt dem er mange fattige land, noen av dem diktaturer. De har m.a.o. et stort press med flyktninger som søker om opphold. Nylig var det en stor demonstrasjon av afrikanske flyktninger som ønsket arbeidstillatelse og mulighet til å bo utenfor flyktningeleire.

Disse er ikke jødiske og har dermed ikke rett til vanlig opphold og blir ikke integrert på samme måte som nye jøder. Jeg vet ikke helt hva palestinerne mener om demonstrasjonen til folk fra Eritrea og Sudan. For dem er det vel ett fett hvem som skyver dem ut fra boligene deres?

Det etniske prinsipp

Noen land følger det etniske prinsipp litt sterkere enn Norge, men også vi har delvis gitt opphold til folk ut fra en tenkt felles gruppetilhørighet. Noen år etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland ser det ut som om de to landene igjen har blitt ett land. Tyskland har også gitt opphold til en god del såkalt «Volga-tyskere» som er etterkommere av tysktalende mennesker i Russland. Det er vel også delte menigner om hvor vellykket det ble å dele inn Bosnia og områdene rundt etter etnisk tilhørighet. I mange land med mange palestinske flyktninger, som f eks Libanon, har de fortsatt ikke vanlig statsborgerskap selv etter flere generasjoner i landet. I noen land, f eks Libanon, har folk også stemmerett etter etnisk tilhørighet og parlamentet er inndelt etter etnisk tilhørighet. I teorien er det etter religion, men i praksis er religion en slags etnisk tilhørighet. Dette forsterker jo separasjonen mellom gruppene.

I Norge har vi også gjort visse forsøk med dette med etnisk tilhørighet. Noen etterkommere etter Kola-nordmenn  har fått statsborgerskap i Norge. Da er spørsmålet naturligvis: Hvor mange forfedre fra Norge må du ha for å regnes som «norsk»? Holder det med en bestefar? Hva om han stakk fra ungen? Hva om besteforeldrene bare hadde norske navn fordi oldeforeldrene syntes det var fine navn? Eller hva om de var norske, men var så dyktige til å skjule bakgrunnen sin at det er umulig å finne ut av? Og hva med samene? Er de norske eller ikke? De som hadde sommerbeite i Norge og vinterbeite i Russland, er de norske? Hva med slektningene deres, som snakker samisk på en helt lik måte, men aldri har bodd i Norge?

Det humanitære prinsipp

Asylinstitusjonen er jo opprettet for å hjelpe folk som trenger et nytt land fordi de har problemer i det landet de har bodd i hittil. Her er det jo ikke lett å holde tunga rett i munnen. Hvem skal vi hjelpe? De som er i ferd med å dø av sult? De som bor i et krigsområde? De som har en sykdom landet deres ikke har mulighet til å behandle? De som er politisk aktive? De som tilfeldigvis greier å komme seg til Norge? Mange mennesker har naturligvis store problemer uten at de har noen sjangs til å komme seg hit. Kanskje så mange som 10.000 mennesker har drukna på vei over Middelhavet. Noen mennesker blir også plukket opp i flyktningeleire og sendt til Norge, såkalte kvoteflyktninger. Det har blitt påstått at USA velger ut de friskeste og mest aktive i flyktningeleiren, mens vi plukker opp de syke og begredelige. Jeg vet ikke hva som er sant, men dersom vi bare velger ut de som trenger det minst, blir det kanskje litt juks å kalle det humanitært opphold?

Når asylsøkere har fått avslag og skal bli sendt ut, ser jeg at aktivistene like ofte sier: «Men de kommer til å dø i det landet de kommer fra», som de sier «Men han har jo fast jobb og snakker så godt norsk og er så godt integrert». Da blir det naturligvis arbeidsinnvandring, som kanskje er et like greit prinsipp som det humanitære.

Det arbeidende prinsipp

haha, det heter det jo ikke. Skulle bare få det til å passe inn. Arbeidsinnvandring er hvertfall det helt store nå, med høy arbeidsløshet i Europa, både i sør og øst. Igjen kan det deles i to: De vi i Norge virkelig har behov for, og de som kommer hit fordi de selv har behov for jobb. Problemet med det siste er naturligvis sosial dumping. Visstnok er det ingen norske som vil jobbe med å vaske eller jobbe på sykehjem. Kan det ha noe med arbeidsforholdene å gjøre? Kommer barna til de som flytter hit til å ville vaske? Når de vokser opp, må vi da ha en ny runde med innvandring for å «ta de jobbene ingen vil ha»? Og hvem steller egentlig gamlingene som er igjen i landsbyen i Ukraina?

Hjemflytteren

Alle disse prinsippene er vel og bra, men vi har altså ikke helt bestemt oss for hvilket prinsipp vi skal følge. Hele innvandringspolitikken  er nokså ulogisk. Asylpolitikken preges av kompromissløsning mellom de som vil redde alle og de som ønsker at ingen skal få komme hit som resulterer i et merkelig system der det har blitt gjort veldig vanskelig å komme hit, men bare de som kommer hit har noen som helst mulighet til opphold. Litt sånn lotteri. Så har vi utvidelsen av EU og Schengen-avtalen, som har gitt oss alle polakkene og rumenske tiggere, selv om de siste strengt tatt ikke har lov til å være her, får de være her likevel fordi det er så synd på dem, men vi gjør det så vanskelig for dem som vi bare kan i håp om at de skal gi opp og reise hjem igjen.

Når en som bor i Norge reiser ut, mister han trygderettighetene etter noen år. Dette ble nok bestemt fordi folk ble sure når noen levde livets glade dager i et helt annet land, helt uten å bidra til felleskassa, og så kom hjem når de ble syke og trengte hjelp. Det er vel bare rett og rimelig? Hvis han altså er drosjesjåfør i Meksiko noen år og så blir syk, må han selv ha forsikring. Dersom han nå flytter hjem igjen til Norge, kan ha rett til en liten pensjon dersom han har jobbet lenge i Norge før han flytta, men kanskje ikke. Han har ikke rett til f eks uførepensjon eller behandling på norsk sykehus. Dersom han er illegal innvandrer vil han ha rett til det mest prekære av helsetjenester, slik som en hasteoperasjon, men ikke behandling hos fastlege. Når han blir gammel har han ikke rett til pensjon, om ikke han da har bodd i Norge i noen år til.

Derimot om han bor i Norge og blir syk og får uførepensjon, da har han mulighet til å flytte til Meksiko og leve av uføretrygden. (Mens jeg som får såkalt arbeidsavklaringspenger ikke har lov til å reise på ferie en gang.)

Dersom han får flyktningestatus i Norge vil han også få alle rettigheter, inkludert rett til uførepensjon og alderspensjon. Således vet jeg f eks om en som fikk opphold i Norge som voksen på humanitært grunnlag, etter en stund fikk uførepensjon, og nå har flyttet til et annet land der han lever av pensjonen og bare kommer til Norge når han trenger behandling for sine sykdommer. I det landet han bor er han stor kakse med den inntekten, mens andre i det landet, som kanskje er enda sykere eller har andre problemer, naturligvis ikke får hjelp fra Norge. Et lotteri i verden.

Det ser ut som om en god del kommuner og fylker og sykehus likevel behandler hjemkomne og gir dem en viss inntekt osv, men dekker utgiftene selv.

Den hjemkomne som er oppvokst i Norge, tilhører den etniske gruppen «norsk», men har bodd noen år i utlandet, viser akkurat hvor vanskelig det er når prinsipper møter virkeligheten. Selv synes jeg det er fryktelig vanskelige spørsmål og kan ikke forstå at mange har så klare svar på hvem som skal få bo i Norge og få alle rettigheter og hvem vi skal kaste ut.

——————————————————————————————————–

Bildet kommer fra http://gettattoo.deviantart.com/art/Norsk-flag-tattoo-3d-400157324

Min første kjærlighet

Til alle tenåringsjenter. Her er noen råd jeg tror det er lurt å få med seg på veien.

Gjennomsnittlig alder for første samleie

Gjennomsnittlig alder for første samleie (debutalder) var i 2003 omtrent 16,7 år.

1. Husk at det betyr at rundt halvparten var eldre, tildels mye eldre. Det er ikke noe stress, om du er 20 år og ikke har hatt samleie er det ikke noen krise. Du har god tid.

2. Hvordan tror du de har funnet ut dette tallet? Jo, ved å spørre endel unge mennesker. De kan ikke spørre alle. Spørsmålet er om alle som blir spurt snakker sant? Å ha hatt seksuell erfaring kan bety at du er attraktiv. Kanskje noen lyver på seg en erfaring de ikke har? Selv i anonyme spørreundersøkelser lyver folk ganske mye, for eksempel er det flere  menn enn kvinner som har vært utro. Det går jo ikke an. Man må være to.

Det er pinlig

Det er ikke slik som på film. Det er pinlig, du føler deg klønete, du lurer på om du lukter vondt… og du får nesten helt sikkert ikke orgasme første gang. Jeg har snakket med noen menn som har hatt mange sexpartnere, og de sier «kvinnene  var så sjenerte, så jeg vet ikke hvor mye de fikk ut av det». Det er nesten helt sikkert bedre når dere har blitt bedre kjent, og det tar tid.

Porno er ikke kult

«Alle» vet at porno ikke er virkelig, men ikke alle vet hva som er feil. Bildene i porno er tatt for at vi skal se mest mulig. I virkeligheten vil en kunne se litt humping under et teppe. Mange av stillingene i porno gir ingen nytelse for kvinnen, eller de kan til og med være direkte vonde. Ta det med ro og kjenn på din egen kropp. Du har ikke noen plikt til å si ja til noe som helst.

– Elsker du meg ikke?

Svaret på det er selvsagt: Hvis du hadde elsket meg ville du ikke presset meg.

Det er du som blir sittende igjen med ungen

Ikke tro noe annet. Sånn er det i dyreriket, sånn er det her. Skal du være med på leken må du tåle steken.

Bildet er fra filmen «Få meg på, for faen.» Trodde jenta i boka var ganske tjukk, jeg? Boka er av Olaug Nilsen og rollene spilles av Helene Bergsholm og Mathias Myren. 

—————————————————————————————————————————————————

Her er endel interessant forskning på kjærlighet og ekteskap og menn og kvinner. Husk at når det gjelder seksuell kjærlighet blir vi stor grad styrt av instinktene. Vi liker kanskje best den mannen som vi kan lukte at har et immunsystem som er veldig ulikt vårt eget, fordi vi instinktivt vet at da vil vi få sunne barn.

Det jeg sa over om debutalder i Norge gjelder også her: Hvordan vet forskerne egentlig at det de sier er sant? Kanskje alle de spurte lyver? Kanskje de bare har spurt en gruppe mennesker som er helt forskjellige fra deg og meg?

Alle disse linkene åpner seg i samme vindu som du har oppe nå. Hold vindusknappen eller epleknappen eller kanskje Ctrl-knappen nede mens du klikker på linken, da får du opp et nytt vindu.

Immunsystem-kompatibilitet. Et bra argument for hvorfor du skal betale kinoen selv.  http://immunglimt.no/2013/10/02/snusfornuftig/

http://videnskab.dk/sporg-videnskaben/bliver-vi-tiltrukket-af-et-godt-immunforsvar

Noen menn er fæle. Om datingkongen. Menn som sjekker masse damer, men er egetlig mer opptatt av å skryte av damene overfor andre menn. Og en morsom fortelling om et første pinlig samleie. http://www.information.dk/474295

Om smarte damer og menns kjærlighet. Dessverre. Menn liker heller ikke at kvinnene er sterkere fysisk. http://thesocietypages.org/socimages/2013/09/04/men-feel-bad-around-smart-successful-women/

Skjønnhet og hormoner – mennene kan se hvilke kvinner som er sunne og friske  http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/359450

Og kvinnene kan se det på mennene http://videnskab.dk/kultur-samfund/har-du-et-ansigt-som-kvinderne-kan-lide

Om seksuell debut http://www.psychologytoday.com/blog/insight-therapy/201304/can-your-sexual-debut-predict-your-future

I 2003 var debutalderen for jenter omtrent 16,7 år. http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/25-aar-med-selvbestemt-abort-i-norge

http://www.deseretnews.com/article/865565047/Dads-advice-very-influential-in-teenagers-sexual-activity.html?pg=all

http://www1.cyfernet.org/prog/teen/94-youthfut11.html

Menn angrer på å ikke benytte sjangsen, kvinner angrer på en-nattsopplegg og utroskap http://www.sciencedaily.com/releases/2013/11/131125164745.htm

Om porno http://videnskab.dk/kultur-samfund/gymnasiefyre-vil-egentlig-ikke-se-porno

Porno gjorde at mennene forandret kvinnesyn http://www.side2.no/helse/article3675314.ece

Et blogginnlegg om hva slags ting det er viktig å være enig med partneren din om. Ikke musikksmak, som du kanskje tror.  http://jklaveness.blogspot.no/2011/02/interesting-correlations.html

———————–

Aggressive menn hos yanomamøidianere. Får de flere barn? http://www.sciencedaily.com/releases/2009/05/090511180659.htm

Døtre og foreldre ikke samme interesse i svigersønnvalg http://videnskab.dk/kultur-samfund/derfor-er-piger-uenige-med-foraeldre-om-valg-af-kaereste

Partnere ligner hverandre før de treffer hverandre. http://www.forskning.no/artikler/2013/mai/357384

Velger andre enn ellers når vi er stresset http://videnskab.dk/krop-sundhed/stress-aendrer-maends-valg-af-partner

Det er sjeldnere med tenåringsmødre i Norge nå enn før. http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/69739?_ts=137dab8d7c0

Få barn før du er tretti http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10111221

Eldre fedre gir større sannsynlighet for at barna får mutasjoner http://www.forskning.no/kortnytt/331122

Skilsmisse ved pengekrangel http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/362547

Skilsmissekurs – Sissel Gran mot skilsmisser  http://morgenbladet.no/ideer/2013/skilsmissetanker#.UkVaAhzN75w

Oxotycin gjør at menn holder avstand http://www.forskning.no/kortnytt/339961

Menn uten samboererfaring har høyt rusforbruk, dårlig jobb, er syke http://www.forskning.no/artikler/2013/oktober/368465  – evolusjonen virker ennå

Med innvandrerbarn i klassen – del III

Dette innlegget handler om de innvandrerforeldrene som er forstokka og konservative, som synes Norge er skummelt og norske damer er horer. Heldigvis kan de fleste «omvendes» og kan lære seg at også i Norge er det mange forskjellige slags mennesker, og en del av oss er faktisk ganske hyggelige. Det norske er ikke så skummelt som de tror, men de må presses litt for å tørre å bli kjent. Her finner du del I og del II av innleggene om skolen.

Barnas skuespill

Ikke alle foreldre gidder å komme for å se på barna, selv om barna har øvet lenge. Si fra på konferansetime at barna blir lei seg når foreldrene ikke kommer for å se på, og at du forventer at de ønsker det beste for barna sine. Det er lettere å få foreldrene til å komme når de kjenner andre foreldre.

Matpakker

Ikke alle foreldre greier å lage sunne matpakker til barna hver dag. Jeg ønsker meg virkelig en helsesøster som kan være på bare én skole, istedenfor å løpe som en strikk mellom 600 barn på to skoler. Noen av innvandrerne i Norge kan så lite om ernæring at de tror cola er bra for barna (det trodde i og for seg også min fetter, eller hvertfall at det var greit med cola hver dag). Tenk om helsesøster kunne hatt tid til å lære foreldrene om ernæring, kanskje allerede når barna er små og hjernen skal bygges opp!

Overnatting og leirskole

Endel innvandrerforeldre tror at norske er veldig syndige og Paradise Hotel er overalt. Forklar dem hvilke problemer de som deltar i Paradise Hotel får med å skaffe seg jobb, til og med jenter som innrømmer at de ser på det på TV kan risikere å ikke bli ansatt.

Si fra at «jentene sover her og guttene her». «Vi sover med pysj». La en av foreldrene være med – alt virker mye tryggere når de vet at en muslim er med. Du må også berolige dem om hva slags mat de skal spise. Forklar dem også hvor mye barna går glipp av om de ikke får lov til å dra på leirskole.

Svømming og dusjing i gymmen

Dette med å være nakne foran andre av samme kjønn er uvanlig i mange kulturer. Forklar for foreldrene at mange i Norge ser på deres skikk med å aldri vise seg naken som at de er veldig opptatt av sex. At det å være naken foran andre av samme kjønn ikke har noe med sex å gjøre, og at hvis man blir vant til det får man også et mer normalt forhold til kroppen sin (forhåpentligvis).

Fortell hvor mange som drukner hvert år. Si at jentebarna faktisk ikke er kjønnsmodne ennå. Forøvrig går det an å akseptere for eksempel at foreldrene viser kvittering på gjennomgått svømmekurs et annet sted.

Det er heller ikke slik at gutter og jenter aldri har blitt delt i gymmen eller svømminga i Norge. Da jeg var liten, var vi delt på ungdomsskolen, og jeg husker det som deilig å slippe de bøllete, aggressive gutten i gymmen. Se an klassene.

På grunn av fotografering og internett er det mange steder i Norge i dag det er vanskelig å få tenåringene til å dusje etter gym. Kanskje kontrollere sekken deres om de har med seg mobilen inn i gymmen?

Det er noen år det er ekstra pinlig å vise seg naken. Det er naturligvis et spørsmål om hva vi skal tvinge dem til, og om de blir raskt vant til å være nakne sammen med noen av samme kjønn også om de aldri viser seg nakne for noen i tenåra. I endel muslimske land er det helt vanlig med det vi kaller «tyrkisk bad», hamam. De som kommer fra fattig familie er kanskje ikke vant med det. Forklar foreldrene at gutter og jenter dusjer for seg og læreren går ikke inn i garderoben til motsatt kjønn.

På skolen vår dusjet ikke tenåringene, og satt og stinket svette hele dagen. Nå går de fleste på samme ungdomsskole: Og der blir de presset til å dusje. Det gikk visst greit likevel, da de bare måtte.

Forøvrig prøvde vi foreldre å få skolen til å legge gymtimen for de minste i første time så de kunne løpe av seg energien før de måtte sitte stille, mens sjuende-klassingene kunne ha gym i siste time og så gå rett hjem og dusje. Vet ikke hvorfor rektor aldri gadd å gjøre det.

Julefester og besøk i kirken

Det er lov til å reservere seg mot kirkebesøk og juleavslutninger med religiøst tilsnitt. Mange gjør det, men jeg personlig synes det er synd. Blir ungene virkelig kristne av å overvære en gudstjeneste før jul? Jeg synes dessuten at salmene er vakre. Uansett: På vår skole var det jo nesten bare muslimer, men skolen besøkte likevel kirken før jul. Det var litt forskjellig hvor mange som ble med, som regel et mindretall. Siden det var så få kristne, var det på ingen måte noen alminnelig gudstjeneste, presten bare fortalte om juleevangeliet. Muslimer tror jo også på Jesus, bare ikke at han var Guds sønn.

Især for endel humanetikere oppvokst i et veldig kristent hjem er det viktig at barna ikke skal gå i kirken, men de går jo glipp av kunnskap om hvordan Norge har vært og tildels fortsatt er, selv om færre og færre går til gudstjeneste i den norske statskirken.

Ofte er det obligatorisk oppmøte når barna skal besøke en moske og et tempel for å se og lære, men så kan de få fri når de skal i kirken? Det er vel ikke helt det samme med julebesøk og bli-kjent-besøk, det kommer vel litt an på den lokale presten også. Jeg foreslår at dette også tas opp på foreldremøte, og at dere inviterer foreldrene til å bli med. Si at det ikke er en vanlig gudstjeneste, men at barna må lære litt om kristendommen. Si at foreldrene er velkomne til å være med for å se hvordan det er. (Dette forutsetter naturligvis at det faktisk ikke er en vanlig gudstjeneste).

Fortell foreldrene om det vi vet om vikingenes jul, om gavenes historie, om det å sette ut grøt til nissen osv. Når de blir mer kjent med jul som en mørketidsfest blir de kanskje mer positive til feiringen.

Bursdager

Endel norske er voldsomt opptatt av bursdager. I mange land er det ikke vanlig å feire bursdag. Personlig kan jeg godt forstå den tankegangen om at det å feire seg selv er litt kvalmt egentlig. Det blir også veldig mange bursdager hvis alle i klassen skal invitere alle hele tiden, og det er masse konflikter om disse bursdagene, om den ene som ikke ble invitert, om gavene som foreldrene ikke har råd til, alt godteriet, gavene barna skal ha med hjem igjen osv.

For at innvandrerbarna skal komme i bursdagen er det lurt å skrive i invitasjonen hva de skal spise – ikke pølse. Inviter foreldrene også, eller sørg hvertfall for at foreldrene blir kjent på forhånd slik at de føler seg tryggere.

Vi hadde problemer med at barna tok med kake på skolen. Det ble veldig mye kake. Tjuefem barn blir kake tjuefem dager i året, i tillegg til jul, id, påske, lucia, halloween osv. Foreldrene tok det opp på foreldremøte og etter avstemning ble det bestemt at det ikke skulle være lov  – til stor lettelse for mange mødre. Det hadde blitt et krav fra barna det var vanskelig å si nei til for den enkelte mor.

————————————————————————————————————————

Og her er samlet en del nyttige råd for å være en god lærer: http://videnskab.dk/kultur-samfund/sadan-undgar-du-folkeskolens-faldgruber 

Og denne linken var også i forrige innlegg, men jeg synes det er en så viktig artikkel at jeg legger den ut her også: http://morgenbladet.no/samfunn/2013/skole_pa_hjernen

Oppdatering: Og til sist: en perker som klager over sine underklasseforeldre i Danmark. Det fins innvandrere som stiller opp for sine barn og gjør alt for dem, og det fins andre typer mennesker også http://politiken.dk/debat/ECE2095547/digter-jeg-er-fucking-vred-paa-mine-foraeldres-generation/

intervjuer med folk i oppvekstområdet til Yahya Hassan: http://www.information.dk/475076 hvor bl a en kvinne sier om alle forbudene hun opplevde i barndommen i Danmark: «men det var jo, fordi mine forældre ikke vidste, hvad det var,«

En lærer som mener at kurs for foreldre er det eneste som hjelper mot det Yahya Hassan snakker om: http://politiken.dk/indland/ECE2097351/ekspert-flygtningeforaeldre-skal-uddannes-til-at-tage-ansvar/

Uregelmessig søvnpåvirker adferd negativt http://www.sciencedaily.com/releases/2013/10/131014093859.htm

Bildet av sølvguttene er fra Drammens tidende: http://dt.no/nyheter/adventsguide-1.5852064

Og de som padler kommer fra http://www.vikingleirskole.no/galleri.htm

Og det er et bilde av en hamam i Tyrkia

For lærere. Med innvandrerbarn i klassen – del 1.

Dette innlegget har også blitt litt redigert og publisert på bloggen lærerrådet.

Del II og del III av innlegget.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

Det der med at innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerene kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg!

Å bruke innvandrerbarnas bakgrunn i undervisningen

Av en eller annen grunn er vi gjerne stolte over å komme fra samme land som en eller annen tilfeldig person som har gjort noe som har blitt lagt merke til andre steder i verden. Som om det var jeg selv som gjorde det. Det kalles gjerne «å være stolt av sin kulturelle tilhørighet» og blir sett på som veldig viktig for innvandrere. Uansett, vi er slik alle sammen, vi låner litt stolthet fra Northug og Bjørgens idrettsmeritter, samme hvor late vi selv er. Med littegrann kunnskap om andre land kan etnisk norske lærere gi også innvandrerbarn noe å skryte av. Når også foreldrenes bakgrunn blir skrytt av i klassen er det kanskje lettere for barna å kunne glede seg over norske suksesser og føle seg som deltager i den norske vinterolympiadegledesrusen?

Spør foreldrene

Det første du gjør som lærer er naturligvis å spørre foreldrene om de kan låne deg en bok deres startlands historie. Du trenger sikkert ikke lese hele, bare plukke opp noen berømte menn (det er dessverre nesten alltid menn), store oppfinnelser eller annet som passer i årets undervisning. Å nevne det i noen bisetninger er sikkert nok. Om foreldrene ikke har noen slik bok, kan de sikkert skaffe en fra andre som kommer fra samme land. Eller kanskje du greier å få kjøpt en på budsjettet til skolens bibliotek?

I tillegg kan du naturligvis bruke barnas kunnskap om andre språk, andre ordtak og annet klima i undervisningen. Snakk om f eks tørre, varme klima sammenlignet med fuktige og varme og vis forskjellig klesstil.

Mange foreldre kan sikkert bidra med mer i undervisningen. Spør dem når du har foreldremøte: Kan du komme og fortelle en historie i kosetimen? Historien må ikke være religiøs eller politisk – det kan lett bli konflikter mellom foreldrene av slikt. Kan du stille opp som ekstralærer i et eller annet fag? Kan du være med på tur så vi har en voksen til? Forklar hva en turforelder skal gjøre før du spør. Kan du lære oss en sang? En klappelek? En lek til bruk i gymmen?

Småbarna liker godt når foreldrene stiller opp, tenåringene dør av skam. Så det er nok ikke så egnet på ungdomsskolen. Hehe.

Å få foreldrene til å bli kjent med hverandre

Alt går enklere hvis foreldrene kjenner hverandre. Hvis du får innvandrerforeldrene til å bli kjent med hverandre kan de f eks ordne opp i endel konflikter mellom barna selv, de kan ringe hverandre og spørre om det var i dag det var tur istedenfor å alltid ringe deg, osv.

Forslag: Lag vennegrupper med bare noen få foreldre, still opp selv første gang de treffes.

Arranger «bli kjent»-foreldremøte med bare fire foreldrepar, hvor du er nøye med å introdusere dem for hverandre, spørre dem hva de synes om forskjellige ting, f eks barneoppdragelse, få dem til å snakke med hverandre. Arranger det gjerne med foreldrene til de barna som ofte leker sammen. La gjerne andre søsken få være med på dette foreldremøte. Du kan gjøre dette helt i begynnelsen av skoleåret og bruke anledningen til å diskutere hva de forventer seg av skolen og hva du forventer deg av dem. Pass på at de gir hverandre telefonnummer. Hvis du har flere enslige mødre i klassen kan du sørge for at de treffes på samme møte og foreslå at de passer barn for hverandre.

Mislykka og vellykka fester med foreldrene

Da jeg hadde barn på skolen arrangerte jeg en drøss med fester sammen med de andre foreldrene, for å bli bedre kjent. Jeg gjorde mange feil i begynnelsen. Her er det jeg lærte:

Fest med somalisk kultur. Poenget var at somalierne skulle vise fram sin kultur til de andre. Resultatet var at bare somalierne, de tre norske, og to pakistanske mødre kom. Vi hadde det fint, og pakistanerne var overrasket over hvor likt noen ting var, men det var jo bare to av dem.

Id-fest på skolen. På foreldremøte var alle enige om å arrangere fest på skolen etter ramadan, omtrent en uke etter id. Men da var alle så lei av å feste at nesten ingen kom, ikke en gang en av de som var med på å arrangere.

De norske kan alt: Det er en tendens til at innvandrerne tror at de norske foreldrene vet alt om skolen, skjønner akkurat når det er best at alle setter seg ned for å spise, at innvandrerforeldrene forventer at de norske skal hilse først osv. Si helt klart fra at slik er det ikke. Norske foreldre er like sjenerte i møte med nye mennesker som de selv er. Og når de har sitt første barn har de bare litt større peiling på hva som foregår på skolen i norge enn det en innvandreforelder har. Det er lenge siden foreldrene gikk på skolen, og som barn oppfattet de skolen annerledes enn det en voksen gjør.

Program: Det blir mest vellykka med et program. Samarbeid med læreren slik at barna lager et lite show.

Bli kjent metode:  Som sagt, at foreldrene blir kjent med hverandre mener jeg er det viktigste med foreldremøtene, men sørgelig undervurdert av lærerne. Dette er morsomt: Skriv f eks femten ordtak på et ark, med langt mellomrom mellom de midterste ordene. Klipp ut alle ordtakene og klipp dem også på midten. Gi et halvt ordtak til hver voksen og fortell dem at de skal finne den andre halvparten, og da er de et lag. Forutsetter naturligvis at alle kan lese og snakker litt norsk. Hvis du har noen analfabeter kan du løse det ved at ikke alle går én og én, men noen går flere sammen, eller bare at du på en eller måte uten at det merkes, forteller analfabeten hva det står på hennes lapp, slik at hun bare kan si det til de hun møter. Det går an å skjule, selv om det er krevende, men hun er sikkert vant til det.

Intervju: Barna kan forberede endel spørsmål som foreldrene som er på lag så intervjuer hverandre om. F eks: Hvor lenge får barna dine lov til å være oppe om kvelden? Slik blir foreldrene klar over hva de andre foreldrene synes om endel ting, og føler seg kanskje litt tryggere på dem.

Obligatorisk oppmøte: For at foreldrene skulle komme, ringte vi hjem til alle og sa det var obligatorisk oppmøte. Arrangementsgruppa bestod alltid av en fra hvert språk, slik at de kunne ringe til de som snakket samme språk, og så ringte jeg til de som snakket OK norsk.

Barnevakt: Pass på at disse festene ikke blir til gratis barnevakt for mor. Når dere lager invitasjonslapper, skriv på «Jeg heter…. i klasse …. og jeg kommer sammen med en voksen som heter …..» slik at det er helt klart at de voksen må komme.

Pappakvelder: En av pappaene i en av de andre klassene arrangerte pappakvelder med barna. Det var visst stas. Da er det lurt med typisk pappaprogram: Snekring, ballspill, biljard, … vafler kanskje…

Grammatikk

Grammatikk med innvandrerbarn krever minst forkunnskaper av læreren. Skriv en setning på norsk. Få et barn som også kan et annet språk til å si setningen på sitt språk og skriv det på tavla med vanlige latinske bokstaver, sånn omtrent. Få barnet til å oversette setningene ord for ord. Se hvordan grammatikken skiller seg fra den norske setningen. Plutselig ble det nyttig å lære seg grammatikk.

Hvis du har litt mer kunnskap fra før, kan du snakke litt om forskjellige språkfamilier, at samisk er nærmere i slekt med japansk, mens hindi og urdu er i slekt med norsk, osv. Fortell at ingen vet om noen andre språk som er i slekt med baskisk. Det er spennende! Fortell om språk som er i ferd med å dø.

Klokka

Klokkas inndeling i 24, 60 og 60 kommer fra Babylons gamle religioner. Hvis du har noen elever fra Irak eller området rundt, er det en fin anledning til å gjøre dem stolte.

Tallet femti

Fra boka Tallenes historie  har jeg lært at tallet femti på tyrkisk har det samme ordet som ordet for hånd. Det er på grunn av tellemåten de brukte i gamle dager.

Selv sånne helt vanlige opplysninger, litt morsomt, men ikke egentlig noen prestasjon, kan hjelpe barna til å bli hele mennesker i klassekameratenes øyne.

Å lære å skrive

Få en forelder til å skrive barnas navn med et annet skriftspråk. Alle barna får sin lapp med sitt navn. Det er morsomt med andre typer bokstaver. Også i Afrika fins det egne skriftspråk, hvis noen skulle lure. Det fins fortsatt endel gamle tekster som ikke har blitt kodet ordentlig. Mange barn liker mysterier.

Litteratur

«I de døde språks selskap» av Ola Wikander http://www.forskning.no/artikler/2009/september/228436

Tallenes historie  av Georges Ifrah http://home.online.no/~dsaether/person/figures/tallene_innledning.htm

Bildene er fra http://www.dagbladet.no/2010/05/28/kultur/debatt/debattinnlegg/innvandring/integrering/11901955/

og St Sunniva skoles nettside. 

Det vanskeligste ved sykdommen

Dette er for en gangs skyld et nokså personlig innlegg.

Jeg har ikke smerter (så lenge jeg følger dietten min sånn noenlunde). Dersom jeg hadde hatt smerter, ville nok smertene vært det verste ved sykdommen min. Det er ellers mye annet som er negativt, som kjedsomheten, eller mangelen på forståelse fra andre, eller det å måtte akseptere alt man ikke kan gjøre.

Men det jeg egentlig synes er vanskeligst er det sosiale.

Når jeg er dårlig klarer jeg ikke snakke ordentlig, stemmen min blir sløv og langsom, den høres sutrete ut uansett hva jeg sier, jeg har vanskelig for å oppfatte hva andre sier, jeg prøver å si ting, men ordene kommer ut feil. På den annen side er jeg ikke åpenbart hjerneskadd, jeg har ikke downs med de typiske ansiktene folk med downs har, ofte greier jeg meg bra, jeg har til og med høy utdannelse. Så det er ikke slik at folk føler at de bør være ekstra snille og omtenksomme mot meg, siden det er så synd på meg.

Snarere tvert i mot.

En god del mennesker unngår meg fordi de har møtt meg når jeg har vært syk, og de har rett og slett ikke lyst til å snakke med en raring. De vil ikke høre på en sutrete stemme, selv om jeg kanskje ikke klager over noe som helst, tvert i mot sier: «Å, stakkars deg, har du hatt influensa i flere dager» uten å si noe om at jeg alltid har influensafølelse i kroppen, faktisk. (Må innrømme at jeg noen ganger ler inni meg når jeg må stå sånn og liksom-trøste folk som liksom-klager)

Det er veldig vanskelig å takle når folk snur seg bort fra deg fordi de ikke orker å hilse, selv om du aldri har gjort dem noe.

Nå har så mange av de naboene jeg kjente flytta at «faren» for å treffe noen jeg kjenner når jeg går ut har blitt mye mindre. Det er både bra og dårlig. Jeg kan hvertfall gå ut når jeg er dårlig og bare må handle. Men hvis jeg er akkurat frisk nok til å klare en ti-minutters samtale er det jo dumt, for jeg treffer jo ingen.

Jeg kan heldigvis si, faktisk med hånda på hjertet: – men det går bra nå. (Hvis noen finner det blogginnlegget hvor en snakker om hvordan vi alltid må si det til slutt? )

Jeg har på mystisk vis greid å skaffe meg nye venner, jeg har fortsatt en god del av de gamle vennene i behold, dette er folk som har møtt meg både sjuk og frisk. Men selv de vil jo helst treffe meg når jeg er frisk og festlig. Og fortsatt er det nok sånn at de som jeg ser på som viktige venner for meg, kanskje ikke ser på meg som særlig viktig i deres liv. Jeg går jo ikke særlig mye ut, treffer jo ikke så mange, så der du prater med tjue personer på en uke, prater jeg med tre (datteren min, en tilfeldig nabo ti minutter, og ett kaffetreff). Da blir det jo viktigere for meg enn for deg. Det må jeg nok bare leve med.

Vi beundrer naturligvis de som får til mye, de som er sterke og sunne og løper opp på Galdhøpiggen mens de synger vakkert. Når vi ser en blekgrå person som hoster blir vi redde for å smittes av noe. Så fornuftig er naturen innrettet, at vi forsøker å holde oss selv friske ved å unngå det syke.

Fortsatt har vi nok disse instinktene. Men kanskje jeg kan håpe på at folk hvertfall ikke prøver å presse meg til å gjøre noe jeg ikke kan? Kanskje de kan forsøke å forstå at vi faktisk lever helt ulike liv?

Oppdatering: Og nå var det en diskusjon i en internettgruppe for ME-syke: nesten alle mente at bortsett fra utmattelsen og smertene, var hodetåka verst. En hadde f eks et triks med å høre etter begynnelsen av det en person fortalte, så bare håpe på at hun klarte å svare det riktige når talestrømmen stoppet. Ikke lett når en faller ut av samtalen.

Bildet over er fra http://fruhansensverden.blogspot.no/  Bildet under fra 9Gag

Oversikt over innlegg om menneskenes gjøren og laden

Om integrering

Hvem har rett til å bo i Norge? Prinsipper for oppholdstillatelse

Oppsummering om integrering. Veldig kort innlegg.

Hijab meg her og skaut meg der

Halalhippienes store feil

Hva sier du til en norsk rasist?

Identitet eller kulturforskjell

Flerkulturelle ekteskap og skilsmisser

For lærere med innvandrerbarn i klassen, del 1 , del II  og del III

Innvandring-og-innvandrere Argumenter mot innvandring som er bedre enn den vanlige hetsen mot muslimer.

Bokhandleren på Grønland. Diskusjon om rasisme, giftermål mellom grupper.

Sigøynere, romfolk og skitne, svartsmuskede tiggere

Rasismen i oss alle

Bydelskafe

Problemet med innvandrernaboer

Forskjell på islamisme og islam, noen argumenter

Bøker om integrering, innvandrere, minoriteter osv

Introkurs for innvandrere del 1

Introkurs for innvandrere del 2

Om feminisme

Blått eller rosa? Om kjønnsidentitet

Se deg i speilet. Om selvbilde i evolusjonært perspektiv

Brev til lego om å lage mer jentevennlig lego, med svar

Om steinalderfolk

Fredrik Barth

The world until yesterday av Jared Diamond

Flere bøker

Oss mennesker i mellom

Min første kjærlighet 

Om å si fra om vanskelige ting

Hva sier du til en norsk rasist

Samfunn

Hvem har rett til å bo i Norge? Prinsipper for oppholdstillatelse

Homofili og evolusjon

Bier

Hva vi jobber med Om sysselsetting i Norge

Det rene narkoreiret Om behandling av narkomane

Om skattesystemet og arbeidsløshet og finanskrise

Hevn eller hjelp til et videre liv? Om erstatninger