Steinalderfolk II – Flere bøker

Jeg er veldig interessert i folk som lever på steinaldervis. Før trodde jo jeg også på det der med «det er deres kultur», ja, faktisk trodde jeg vel at de nærmest var helt annerledes i hodet enn oss andre. Etterhvert har jeg vel funnet ut at vi oftest har mer til felles enn det er som skiller oss. Likevel er det jo selvsagt slik at kulturen påvirker hva vi gjør og hva vi mener. Og folk som lever som jegere og sankere, som kanskje dyrker jorda litt, men helt uten okser eller maskiner, de lever kanskje litt likere slik de første menneskene levde? Ikke bare de første menneskene, men de neste og de neste… det er en forholdsvis kort tid vi har hatt trekkdyr og skriftspråk, for ikke å snakke om TV og data. Men jeg lurer jo på hvor mye antropologene egentlig overdriver forskjellene. Om man leser dagens aviser på nett fra f eks Ny Guinea er det hvertfall lett å forstå, de ser ikke ut til å være så forskjellige fra oss at vi ikke skjønner hva det handler om. Andre problemstillinger, men det ser ut til å ha mye med fattigdom å gjøre.

Bøker om steinalderen eller mennesker med steinalderteknologi

Ayla av Jean Auel

En veldig spennende bok som handler om kampen mellom Cro Magnon og neandertalerne er Ayla av Jean Auel. Om ikke annet får du en sterk følelse av hvordan jorden lå åpen framfor deg, du kunne gå i dagevis uten å se mennesker, alle mulige oppfinnelser lå foran oss, ikke engang alle plantene var kjent.
Dessverre er boka skjemmet av å tillegge neandertalerne de samme egenskapene som hvite rasister Sør-Afrika og USA tillegger de svarte;

mange planter hun omtaler fins bare i USA; neandertalerne var selvsagt hvite med rødt hår (de hadde jo bodd i Europa i 200.000 år), mens Cro Magnon sannsynligvis var svarte (de kom rett fra Afrika – mer om det senere);

det er svært lite sannsynlig at de ikke visste hvordan barn blir til;

selv om de generelt hadde kort levetid, kunne en frisk person som ikke fikk en infeksjon gjerne leve lenge;

at de ikke holdt samleie privat er også usannsynlig ettersom alle mennesker alle steder på jorda gjør det;

grunnen til at vi finner mest spor etter dem i huler er at det har blitt bedre bevart, ikke nødvendigvis at huler var de viktigste boligene (men det vet vi jo ikke, da)…

Altamira,_bisonJeg elsker drømmen å huske det forfedrene dine lære, især scenen med den magiske rota hvor de også ser inn i framtida…

Bare den første boka er godt skrevet, resten blir dårligere og dårligere. Temaet er veldig spennende, rart at ikke fler har skrevet om den perioden?

Noen universiteter bruker Ayla-bøkene som en slags omvendt test for arkeologistudentene. «Finn fem feil». http://www.forskning.no/artikler/2002/mai/1020429439.38

Ötzi

En mann som levde mye senere, men fortsatt i en periode med ganske primitiv teknologi, er han vi kaller Ötzi. Han levde omtrent samtidig med noen av de kjente faraoene, en kultur som for oss virker mye mer avansert enn Europa på den tiden. Det er utlyst en konkurranse for beste krimbok om Ötzi. Han ble jo drept. jeg venter i spenning. I mellomtida kan vi lese billedbøker om ham http://www.iceman.it/en/oetzi-books-films Her er også en bok om alt som skjedde rundt oppdagelsen av ham (på tysk) http://lesen.tibs.at/content/kinderjugend/andreas-venzke-ötzi-und-die-offenbarungen-einer-gletschermumie (Jeg har ikke lest noen av de bøkene)

Jungelbarnet av Sabine Kuegler

Forskere som blir spurt hvorfor steinalderen varte så lenge, sier «Det er et lykkelig liv».

En god bok om dagens steinalderfolk er Jungelbarnet av Sabine Kuegler. Sabine Kuegler bodde fra hun var sju til sytten sammen med folkegruppen Fayu i Papua Ny Guinea. Her er et intervju med henne på norsk http://www.abcnyheter.no/kultur/litteratur/060829/sabine-fra-jungelen

Det virker som om Sabine var et veldig aktivt barn. Hun skaffet seg bl a masse kjæledyr. Foreldrene hennes var misjonærer. De fikk lov til å bo der mot at de hadde sin egen mat. Ny Guinea er nok litt overbefolket, især dersom de skal leve som jegere og ikke dyrke jorden.  jeg tenker at det må ligge igjen et enormt søppelberg etter familien Kuegler, med mengder av bokser. De som bodde der fra før skapte jo nesten ikke søppel. Og så tenker jeg på det søppelberget vi lager her hjemme… Hun hadde nesten bare guttevenner, men det virker som om søsteren hennes klarte å skaffe seg jentevenner, selv om jentene blir jo holdt stramt på Ny Guinea.
Flere endringer skjedde mens de bodde der, noen endringer på grunn av ting som skjedde utenfor den lille stammen, og noen endringer som de selv startet. De eldre mennene bestemte at de skulle slutte å ta seg kone nr to slik at de yngre mennene sluttet å kidnappe koner fra nabofolkene. Det var nok lurt. Jared Diamond skriver flere kapitler om krig, og da er de ofte startet på grunn av kidnapping av koner eller husdyr.

Boka er fint egnet til høytlesing for barn, mange morsomme historier om papegøyer og krokodiller. Du får også et fint innblikk i hvordan det er å vokse opp i en liten isolert landsby uten strøm og underholdning utenfra, uten at det handler om slektskapssystemer eller andre kjedelige ting. Det er rett og slett et barns oppvekst og forskjellige ting som hun opplevde og hvordan hun husker det.

Sabine Kuegler har skrevet en bok til, men den handler om situasjonen i dag i Ny Guinea med avskoging og gruver som virkelig ødelegger naturen. Veldig trist og ikke egnet for sabinebarn. Hun savner Ny Guinea, men kan ikke bo der nå, bl a av politiske grunner. I neste innlegg har jeg endel linker til fine nettsider om og fra Ny Guinea.

Andre bøker fra Ny Guinea

En bok jeg gjerne vil lese, men ikke har lest: http://epress.anu.edu.au/sspng/mobile_devices/ch18.html Den første romanen utgitt som er skrevet av en fra PNG. Vincent Eri: The crocodile

Det er også laget en film om den første professoren fra Ny Guinea http://www.der.org/films/man-without-pigs.html, John Waiko, om hvordan han reiser tilbake til landsbyen og vil feire at han har blitt professor, men der får han problemer fordi han eier jo ingen griser, kjenner ikke ordentlig alle de sosiale reglene og har ikke gjennomgått initieringsseremoniene. Siden har John Waiko blitt anklaget for korrupsjon.

Det harmløse folket

Det harmløse folket om buskmenn i det sørlige Afrika av Elizabeth Marshall Thomas. Jared Diamond skriver imidlertid at det er en grunnleggende feil i boka at de er harmløse, riktignok har de vel tapt i kampen mot bantuene og havnet i de minst ressursrike områdene, men de sloss vitterlig hardt mot hverandre og det er ikke lenge siden de fortsatt drev med raid mot andre buskmannsgrupper. Han omtaler en antropolog som har regnet ut mordraten ved å samle informasjon om enkeltpersoner som har blitt drept. Det ble en veldig høy mordrate, mye høyere enn Chicago i USA.

Men det understreker hvor lett det er å dra slutninger om et helt folk ut fra bare litt kjennskap til noen derfra, ut fra bare et par år i området. Alt virker rene idyllen, og den utenfra vet ikke at året etter bryter det ut full krig.

Apropos: Jeg var en gang på en fest med mange burmesere. En inder som også var der klaget over hvor sure og kranglete nordmenn var «Hvorfor kan dere ikke være mer som burmesere?» Det hun ikke visste, som jeg visste, men ikke sa, var at det var så vidt de klarte å late som på den festen. En av dem hadde beskyldt en av de andre for å spionere for regimet (vanlig blant eksilfolk fra diktaturer, både spioneringen og beskyldningen). Den festen var siste gang de snakka sammen.

Uansett er boka vel verdt å lese. Jeg har lest den i norsk oversettelse. Den norske får du kanskje bare på antikvariat? Jeg ble veldig glad av å lese den, og drømte meg bort. Den er naturligvis preget av at den er skrevet i 1959, og dessverre er situasjonen ikke blitt bedre for dem. Nyere utgaver av boka er oppdatert med hvordan det går nå. Ikke like bra, så hvis du ikke vil bli deprimert foreslår jeg at du leser originalen.

I senere innlegg legger jeg ut linker til buskmennaktivister osv.

En afrikaner på Grønland

av Tété-Michel Kpomassie fra Togo. En togoleser jeg kjente fortalte at Tété Kpomassie senere ble en berømt person i Togo, aktiv mot regimet. Han visste imidlertid ikke at Kpomassie hadde vært på Grønland. Kpomassie ble faktisk nesten værende der for resten av livet, men han fant ut at han tross alt måtte tilbake. Han endte imidlertid opp med å bo i Frankrike.

Boka begynner med flere kapitler om hjemme i Togo, hvorfor han bestemmer seg for å reise og alle årene han bruker på å komme seg dit. Da han endelig kom seg til Grønland var han en lokal sensasjon som ble omtalt på radioen. Det er flott med en bok som for en gangs skyld ikke sammenligner en kultur med en vestlig kultur, men sammenligner inuitene med den gammeldagse slangekult-samfunnet han kommer fra. Han blir godt kjent med mange, opplever både fattigdom og folk som har det bedre stelt, diskuterer tabu og kulturendringer og deler av kulturen som kanskje mennene liker bedre enn kvinnene. En slik sammenligning gjør faktisk at den kulturen Tété Kpomassie kom fra virker kjent og fullt ut forståelig for oss. Egentlig er jo menneskene de samme, det gjelder bare om å forstå hva de mener når de sier noe.

Han var fortsatt en ung mann da han var der.

Her er et intervju med ham fra Aftenposten http://www.aftenposten.no/kultur/article787471.ece#.UkbZ3RzN75w

Nunamiut – blant Alaskas innlandseskimoer

Helge Ingstad er jo godt kjent i Norge. Han rakk akkurat å bo sammen med de siste innlandsinuiter i Alaska det siste året de reiste rundt som nomader.

Boka handler ganske mye om rent tekniske ting, hvordan de lager ting og slikt, og naturligvis om landskapet. Storslagent.

Noen av dem kunne litt engelsk, og Ingstad kunne litt grønlandsk, som ligner på deres språk. Selv om han gjennomgående kaller dem for «primitive» opplever jeg ikke at han er respektløs eller har en nedlatende holdning, slik f eks Elisabeth Marshall Thomas som har skrevet «det harmløse folket» blir beskylt for. Han tror at hvis han hadde bodd i et slikt område ville han også begynt å tro på ånder. Landskapet gjør at det virker som om alt er mulig. standard_ingstadhelge2

Livet deres virker helt vidunderlig. De virker også veldig friske. Men på slutten av boka forstår du godt hvorfor de velger å bosette seg fast et sted og legge den gamle levemåten bak seg. Begge levemåter har gode og dårlige sider, men overgangen kan nok være vanskelig.

Ingstad fikk et fjell oppkalt etter seg. En stor ære.

http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1157440155.16

En video av Alaskas inuiter i dag http://vimeo.com/63703499

Anak fra langhuset

Jeg har også en fin barnebok som heter Anak fra langhuset av fra Borneo, av Chia Hearn Chek, illustrert av Kwan Shan Mei, utgitt på forlaget Hjulet i Danmark. Anak kommer fra folkegruppen Iban og en dag går han og faren ut i jungelen for å finne et kjæledyr til ham, Passer for barn fra tre-fire år. Det ser ikke ut til at de selger Anak fra Langhuset lenger, men antikvariater har jo alt mulig.

Categories: bokanmeldelse | Tags: | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.