Posts Tagged With: diett

Tryptofan og magetrøbbel

 

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?

klippet fra en artikkel av Arnold Berstad, Jan Raa og Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

 
Jeg har kopiert her deler av artikkelen og uthevet i blått det jeg syntes var mest interessant. Det burde holde å lese bare det blå hvis du er sliten i hodet. Nederst min fortolkning som er enda kortere. 
 
————————————-

Det meste av kroppens serotonin (95%) finnes i tarmen, spesielt proksimalt i tynntarmen. Interessant nok har studier vist at pasienter med IBS har både lav konsentrasjon av serotonin (10) og lite antall serotonin-holdige nevroendokrine (enterokromafine) celler i tynntarmslimhinnen (11). De lave serotoninverdiene i tarmveggen kan være årsak til svekket tynntarmsmotorikk (12). Serotonin brytes ned til 5-hydroksyindol eddiksyre (5-HIAA), som utskilles i i urin. Hos pasienter med IBS er urinutskillelsen lav, forenlig med lav produkson av serotonin (13). I blod derimot, er nivået av serotonin høyt, kanskje på grunn av svekket inaktivering ved opptak til enterocytter, nevroner og blodplater. Flere studier har vist at denne transportfunksjonen (reopptaket) av serotonin (SERT) er svekket ved IBS og at reduseret SERT kan være et resultat av immunaktivering, spesielt økt produksjon av INFγ (interferon gamma) (14;15).

 

Immunaktivering som medfører økt produksjon av INFγ vil i sin tur resultere i økt IDO-aktivitet (1). Stimulert IDO-oksidasjon av tryptofan har vist seg å være av stor betydning for så vidt forskjellige sykdommer som hjerteinfarkt, Alzheimers sykdom og psykisk utviklingshemming (6;16;17), og tryptofan inngår for eksempel i enkelte behandlingskombinasjoner ved kognitiv svikt hos eldre (18). Aktivering av kynureninveien virker immunmodulerende og er av stor betydning for utvikling av allergiske og autoimmune sykdommer (19;20). Både lokal tryptofanmangel og systemiske metabolitter fra kynureninveien regnes som viktige aktører i dette samspillet. For eksempel mener man at lokal tryptofanmangel i og omkring infiserte celler i tarmslimhinnen begrenser bakterievekst (21).

Intestinal malabsorpsjon kan også være medvirkende. Pasienter med IBS og kronisk fatigue har ofte tegn til lavgradig malabsorbsjon med mangel på jern, vitamin B12, folinsyre og D-vitamin, og vi har tidligere vist at om lag 30 % av IBS-pasientene har malabsorpsjon av fett (22). Ledochowski og medarbeidere viste allerede i 2001 at for høyt nivå av fruktose i tarm kan redusere tilgjengeligheten av tryptofan som substrat for biosyntese av serotonin, og at serotoninmangel og depresjon kan være assosiert med malabsorbsjon av fruktose (23).

 Mikrobiell IDO-aktivering?

 

Høy kynurenin/tryptofan-ratio er resultat av høy aktivitet i kynureninveien, og dette er kanskje det nærmeste man kommer en biomarkør for IBS (24;25). Men denne ratioen er også høy ved en rekke andre inflammatoriske tilstander og kreftformer der INFγ er økt, enten lokalt eller systemisk (26). Lav tryptofan og høy kynurenin/tryptofan-ratio er derfor ikke spesifikt for IBS, men en høy ratio kan tyde på en tilgrunnliggende lavgradig inflammasjonsprosess. Denne immunaktiveringen med påfølgende høy IDO-aktivitet kan ha en mikrobiell årsak. Brottveit og medarbeidere har nylig beskrevet INFγ-økning i duodenalbiopsier etter inntak av glutenholdig brød hos glutensensitive pasienter uten cøliaki (27). Mekanismene for og konsekvensene av denne INFγ-økningen er ikke klarlagt. Gluten er kun delvis fordøyelig for humane enzymer, og forblir halvfordøyd og uabsorbert i tynntarmen. Ufordøyde glutenpeptider kan være direkte toksiske (28), antimikrobielle og immunmodulerende (29). INFγ-aktivering er en viktig del av det medfødte immunsystemet og kan utløses av mikrober(30;31). Straks de ufordøyde glutenpeptidene kommer til colon, blir de mat for tykktarmens bakterier (32), og spørsmålet er om det er denne glutenstimulerte tarmfloraen som lager IBS-lignende symptomer hos glutensensitive pasienter uten cøliaki. Vår hypotese er at INFγ-aktivering og derav følgende IDO-oksidasjon av tryptofan er en patogenetisk mekanisme ved IBS og at det initiale stimulus kan være mikrobielt.

(…)  Svikt i dette forsvarssystemet kan blant annet gi autoimmunitet og allergi (34). 

(…)Melkesyrebakterier (L reuteri i tarmen og L acidophilus i vagina) spiser tryptofan som energikilde og produserer indol-3-aldehyd (IAld), en AhR-ligand som aktiverer ILC og frigjør IL-22 som stimulerer produksjon av antimikrobielle peptider, reduserer vekst av Candida albicans, men øker veksten av melkesyrebakterier. Hvis de har valget, spiser bakterier sukker heller enn aminosyrer – og uten tryptofan i «kosten», produserer de ikke IAld – følgen blir mindre laktobasiller og mer Candida (34), som er typisk ved IBS.Det er også nylig vist at kynurenin aktiverer mastceller via AhR (36) og at AhR er oppregulert ved allergisk rhinitt (37) og kan hemmes med en annen (ikke-toksisk) tryptofanmetabolitt (forkortet ITE) (38). Slike metabolitter er svært interessante med tanke på utvikling av nye behandlingsmuligheter ved allergi. Det finnes imidlertid en rekke AhR-ligander som er mye lettere tilgjengelige og kanskje like interessante: Kålplanter inneholder for eksempel tryptofanholdige substanser (glukosinolater) som magesyren omdanner til potente AhR-ligander som medvirker til gunstig mikrobemiljø i magesekken (39). Et aktuelt spørsmål er derfor: Hvor mye og hvordan påvirkes dette reguleringssystemet av vårt daglige kosthold?

Terapeutiske muligheter ved IBS

 

Hvis IBS og assosierte helseplager som fibromyalgi og fatigue er en IDO-stimulert konsekvens av en unormal tarmflora, kunne man tenke seg at problemene kan behandles med antibiotika. Interessant nok ser vi av og til forbausende resultater av antibiotika, men vår erfaring er dessverre at pasientene etterpå blir verre enn noen gang. Vi mistenker at de skyldige mikrobene er fakultativt anaerobe og at de er slimproduserende og kanskje «gjemmer seg» i en biofilm av slim (40). Lipopolysakkarid (LPS) fra gramnegative bak

(….) Hvis verten ikke har det riktige redokspotensialet i cøkum, kan det kanskje være nok til at ny flora ikke vil etablere seg – uten at vi først gjør noe med vertens redoksmiljø. Dette er en hittil uløst utfordring.
 ———————————————————
 
De lurer altså på hvilken rolle dietten FØR folk blir sjuke spiller ved kronisk magetrøbbbel. For mye karbohydrater og for lite kål (tryptofan) kan gi IBS. Antibiotika har gjort folk friskere en stund, men så enda dårligere enn før. De har gitt en transplantasjon av en bakteriekultur til endel pasienter, men de nye bakteriene har ikke klart å slå rot og forsvinner etter en stund. Det de lurer på om er om innholdet i det kammeret i magen som gjærer (cøkum)  ikke er surt nok.
 
 Altså er det sannsynligvis bra for oss av flere årsaker å spise gurkemeie, grønn te, rødvin, kakao og ikke minst kål.
 
————————————————–
Her er en gjennomgang av noen av de vanskelige ordene i artikkelen.
Så vidt jeg vet betyr aromatisk at stoffets molekylstruktur er i en spesiell type ring. Enzymatisk oksidering må betyr at oksygen eller frie radikaler fra oxygen knytter seg til molekylet og endrer det og kanskje også frigjør energi? (Forbrenning – hvorfor vi spiser – som jeg nettopp har lært ! haha litt seint. Flaut.) Essensiell betyr at det må til – funker ikke uten.

Hadde ikke Meirleir en teori om peroksid og ME? Peroksid er et molekyl som inneholder to oksygenatomer med én enkel binding som tilsammen mangler /kvitter seg med to elektroner (dvs frie radikaler). Den vanligste typen er hydrogenperoksid dvs omvendt av vann (to oksygenatomer og ett hydrogenatom) men det fins også peroksider med karbon, dvs organiske peroksider. De er ustabile og blir fort oppløst og mange av dem virker som blekemiddel f eks. 

 http://sml.snl.no/autonome_nervesystem Det enteriske nervesystemet er nervesystemet i tarmveggen. Masse nerver!

http://sv.wikipedia.org/wiki/Parakrin_signalering  Signalisere direkte til celler og påvirke dem.

Peptider betyr en kort bit av et protein. Gluten er et slags protein og alle enzymer er proteiner osv. De tror altså at det er en mulighet for at det er på grunn av mikrofloraen at noen ikke tåler gluten selv om de ikke har cøliaki.

og her er en interessant side jeg kom over mens jeg prøvde å finne ut hva aryl mottaker er: http://evolution.berkeley.edu/evolibrary/news/110301_pcbresistantcod
 Aryl hydroarbonreseptor-proteiner finnes ifølge den sida inne i cytoplasmaen i cellene og frakter ditt og datt inn i cellekjernen.  Det er altså et protein som er en reseptor. Og fylogenese betyr artsutvikling. 
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , | 1 kommentar

Finn din diett

Dette er bare et forslag til hvordan du kan gå fram for å finne ut hva akkurat du bør spise for helsa, selve arbeidet må du nok dessverre gjøre sjøl. Er jeg ekspert? Nei. Vil jeg våge å si til deg hva som er rett for deg? Nei.

Det jeg er helt sikker på er at jeg selv har eksperimentert i årevis og at jeg ville ha vært død i dag om jeg ikke hadde funnet ut av en god del ting. Og jeg er helt sikker på at du er forskjellig fra meg. Og jeg er helt sikker på at jeg må ta vitamintilskudd selv om jeg teoretisk sett får i meg nok. Håper du kan klare deg uten.

Brått kutt eller fjerne én og én ting

Du må nesten velge selv:

* Ta bort først de tingene du mistror mest og ellers spise som du pleier,

* eller kutte masse greier med det samme, spise veldig strengt, og så introdusere mat litt etter litt.

Dersom du mistenker mange matvarer er nok det enkleste å bruke strategi nr to.

En slags grunndiett er ofte grønne grønnsaker, gjerne kål, og lammekjøtt. Frokost middag lunch. Men til og med dette kan noen reagere på!

Du bør ikke spise sånn veldig strengt veldig lenge, som oftest er det nok med én uke før du begynner å introdusere mat igjen.

Ernæringsveileder

Det er svindyrt å gå til ernæringsveileder. Det er dessuten mange nå som jobber som kostholdsveileder, men egentlig ikke har noen særlig utdannelse innen det. Noen har bare endel fikse idéer, litt kunnskap om hva som hjalp dem selv, men de kan kanskje ikke nok til å f eks regne ut om du får mangel på et eller annet vitamin med den dietten du legger opp til.

Mitt forslag er at du først finner ut av en del ting selv, og deretter går til en veileder og spør om det du spiser nå er sunt i lengden. Pass på at den veilederen du går til virkelig har peiling, helst fem års utdannelse fra universitetet. Noen uker på en rar diett gjør ikke noe særlig, men ett år kan bli alvorlig.

Dagbok

Skriv dagbok over hva du spiser og hvilke symptomer du har. Husk at noen symptomer kan komme ganske raskt, andre kan komme i løpet av et døgn (oksalat f eks), andre igjen kan bygge seg opp over tid. Det kan også skje at du gjør andre ting som motvirker problemer: Jeg tåler f eks mer oksalat når jeg tar litt ekstra magnesium eller kalsium.

Du må teste samme type mat flere ganger for å være sikker. For meg tok det ett år før jeg virkelig merket at gluten og melk var ute av kroppen, men andre matproblemer går mye fortere. Hvis du får en negativ reaksjon bør du undersøke nøye om det virkelig er oksalatdumping eller abstinenser fra melk f eks, for det kan jo også tenkes at det er en alvorlig vitaminmangel eller noe annet som må behandles.

Symptom

Når vi skal finne ut hva folk feiler må vi jo begynne med symptomene, men husk at det slett ikke behøver å være noen likhet i årsak mellom to mennesker med samme symptomer. Røde prikker kan komme av vannkopper, myggstikk eller kviser. Det gjelder å ikke dømme for raskt.

Vitenskap

Tusenvis av medisiner har ennå ikke blitt oppdaget. At leger ikke vet noe om diett betyr ikke at det ikke virker. Det betyr bare at det ikke har blitt undersøkt ordentlig ennå, og det er naturligvis fordi det er så komplisert. Hver matrett kan ha tusenvis av stoffer som du kan reagere på. Ren sjokolade inneholder ganske mye oksalat, det er også litt oppkvikkende og det påvirker humøret og inneholder mye magnesium (men det er nok sannsynligvis bundet til oksalatet). Hvilken av disse stoffene som påvirker deg mest kommer an på din kropp, som er helt unik.

Herxheimers reaksjon

Herxheimer reaksjon betyr at bakterier eller sopp som dør slipper ut giftstoffer som vi så reagerer på, dvs at det er en reaksjon som tyder på bedring. Det virker på meg som om de er kraftig overvurdert hvor ofte og hvor mange som får en slik reaksjon, men det er klart at det kan skje. Dr Reichelt mener også at du kan få abstinenser når du slutter med gluten og melk, og Dr Susan Owens mener at når du slutter med oksalat kan oksalat bundet i kroppen løsne og gi en midlertidig negativ reaksjon (dumping). Så flere ting kan gjøre deg dårlig i begynnelsen selv om du er på riktig vei.

Det som gjør det vanskelig er jo at det like gjerne kan være en reaksjon på den nye maten du spiser, eller det kan til og med være vitaminmangel eller noe helt ubeslektet, som at du tilfeldigvis ble smittet av noe akkurat da du begynte på dietten.

Hva du skal se etter

Du har sikkert allerede noen mistanker til mat du tror du ikke tåler. Her er en kjapp liste over stoffer i maten mange reagerer på og måter å reagere.

Mikrofloraen. Du kan ha hatt uflaks og ha blitt født med litt dårlig mikroflora, eller kanskje antibiotika har tatt kverken på noen basilusker du helst skulle hatt? Vi er født sterile, men plukker opp mors bakterieflora på vei ut, og så plukker vi opp bakteriefloraen i morsmelka, og naturligvis fra omgivelsene. Det er kanskje tusen ulike arter inni oss. Det ser ut som om folk som lever mer tradisjonelt har større artsrikdom. Sankere og jegere som lever i Tanzania som kaller seg Hadza har ikke melkesyrebakterier. Det er ikke sikkert det å ta litt probiotika er tingen for deg heller. Bakteriefloraen blir påvirket av hva vi spiser, både direkte ved at vi får i oss bakterier, men mest indirekte ved at visse bakteriarter liker bedre den maten vi spiser og derfor trives bedre. Mikrofloraen blir dessuten påvirket av hormonene våre, og det ser ut til at våre egne gener påvirker hvilke bakterier som klarer å feste seg i tarmveggen. På den annen side påvirker bakteriene hormonene våre og de kan slå gener på og av. Forskning på dette er bare i sin barndom, det er veldig mye ingen vet noe om.

Mikrofloraen produserer visse vitaminer for oss, den kan spise opp alt jernet vi får i oss slik at vi får jernmangel, den kan bruke opp magnesiumet vi spiser, den kan bryte ned oksalat for oss, den kan gi oss forstoppelse eller diarré. Mikrofloraen lager enzymer som hjelper oss å fordøye maten. Til og med overvekt og psykiske sykdommer har blitt knyttet til mikroflora.

SCD diett og senere GAPS ble utviklet nettopp for folk med dårlig mikroflora. Les mer her på min egen blogg. Mange med autisme spiser disse diettene, men også folk med smerter, oppblåst mage…

SCD og GAPs er for folk som ikke tåler fiber og derfor må alt kokes i stykker. De kan spise monosakkerider. Hvis du har blodsukkerstigning eller betennelser kan det likevel være feil for deg med sukkeret i GAPs og SCD. Jeg har skrevet om det her.

Det er også en diett som kalles FODMAP som handler om å kunne spise visse typer karbohydrater og unngå andre. Her er et fint blogginnlegg om det på norsk. Bloggen har også andre fine innlegg om mat og helse.

Sopp er jo en del av mikrofloraen. Det kan gi alle mulige slags mageproblemer, f eks forstoppelse, det kan gi tåkehue og eksem og mye annet. Særlig tåkehuevarianten er ikke forsket noe videre på. Dersom du tar soppmidler, vit at soppmidler kverker også andre ting du kanskje gjerne vil beholde, slik som f eks bakterier som bryter ned oksalat. Du kan forsøke å tygge masse tyggegummi rett etter en rett med mye nitrat. Tygginga gir masse enzymer som bryter ned maten, så det hjelper mot forstoppelse uansett. Nitrat finner du mest av i grønnsaker som er overgjødsla og i dill. Du merker det med en gang, på en dag eller mindre, om det hjelper, og det er ikke farlig og du får ikke herxheimers reaksjon. Du vil dessuten bli kvitt dobbelthaka og hengekjakene med all tygginga 🙂 Må tygge ganske mye. Dette har jeg lært av Biomedclinic, som har funnet det ut ved å lese masse forskning og sette det sammen som et puslespill.

Gammel mat. Har du litt svak mage, dårlig mikroflora, lite magesyre… Kanskje du ikke tåler mat som nærmer seg utløpstiden. Hvis du har problemer med f eks kylling, sjekk om du kan spise det når det er helt ferskt. Disse datoene slakteren setter er alt for seine for meg. Har du problemer med gammel mat kan det enten være mikroorganismene du ikke tåler (bare noen få forråtnelsesbakterier kan være for mye) eller det kan være histaminer, som utvikler seg i mat som får stå litt. Symptomene på forråtnelsesbakterieproblemer er kvalme, løs mage, vondt i magen. Om histaminer lenger ned.

                  Tips: Dersom du vil spise fersk kylling kan du passe på å gå i butikken den dagen de får leveranse. Så kan du legge kyllingkjøttet i melkesyrebakterier i kjøleskapet, f eks surkålsaft. Da utvikler ikke forråtnelsesbakteriene seg så fort. Hvis du ikke tåler histaminer kan du også ha problem med surkål.

Gluten og melk. Utrolig mange sykdommer kan bli verre med gluten og melk. Dessverre er det også en god del dårlig forskning, hvor pasientene har spist glutenfritt i for kort tid slik at det ikke faktisk går fram om pasienten blir hjulpet eller ikke. Det er mange oversikter på nett: Norsk proteinintoleranseforening. Eksempler er: psykiske og mentale sykdommer, dysleksi, dårlig konsentrasjon, depresjon osv osv, smerter,…

Skal du begynne på glutenfri diett er det lurt å bli testet for cøliaki først, for da kan du få grunnstønad = en viss sum hver måned. Visstnok har folk med cøliaki så store utgifter til mat, stakkars. Det er imidlertid en mengde andre måter å reagere på gluten, til og med en måte som er helt lokal. Dr Arnold Berstad førte gluten inn i tarmen på folk og så kikket han på det lille området der de fikk det, og der ble det betent. Inni tarmen. Ingenting på blodprøver og slikt. Det er én måte. Den testen blir bare brukt i forskning fordi den er veldig ressurskrevende. Urinpeptidtesten som norsk proteinintoleranseforening reklamerer for er veldig usikker, men det er uansett en helt annen type reaksjon. Vi håper på mer forskning!

De fem store. Gluten, melk, egg, soya og mais. Av en eller annen grunn er det mange som ikke tåler disse, især de som får psykisk eller mental reaksjon.

Histaminintoleranse Denne danske foreningen lister opp en utrolig mengde symptomer, og veldig ulike symptomer: Fra smerter og rød hud, eksem og hodepine, alle mulige mageproblemer… Røkt og salt fisk, rødvin og vellagret ost er vel de mest kjente synderne, men det er mange fler. På nettsiden deres er det også en oversikt over endel andre matvareintoleranser.  Her er også en fin side på engelsk som går gjennom symptomer : http://healthypixels.com/?p=1044

Salisylater. Feingolddietten ble funnet opp av Dr Feingold i USA og er ikke særlgi mye forsket på. Han mente at noen barn får ADHD-symptomer av å spise visse tilsetningsstoffer eller mat med salisylater. Det er mindre omtalt enn man skulle tro. Noe av det er forsket på siden og har kommet inn i helseautoriteters råd. Siden det oftest ikke står hvilke tilsetningsstoffer som er i hvilke godter har jeg bare unngått alt, stort sett. Må visst henvise til mitt eget innlegg.

Purinsyre. Urinsyregikt. Da må du unngå noe som heter purinsyre. Norske leger kan hvertfall litt om det, kanskje fordi det ofte gjelder eldre menn?

Allergi.  Vanlige allergier har de fleste litt peil på. Husk at du kan være allergisk mot masse rart, f eks svinekjøtt.

Arakidonsyre er visstnok noe som folk med noen sorter reumatisme bør være forsiktige med. Her er to artikler om Bechterevs og leddgikt.

 

Oksalat. Det er aktuelt å unngå oksalatrike matvarer dersom du har smerte, vondt i nakken, magetrøbbel, hyppig vannlating, nyrestein, autisme, asperger, … Igjen henviser jeg til mine egne innlegg her og en liste over mat med oksalat her.

 

Så nå kan du bare sette i gang og eksperimentere! 

——————————————————————————————–

 

Nå skal Pfeizer begynne et stort forskningsprosjekt for å finne medisiner fra mikroflora hos friske. Om et par år kan vi kanskje slippe dietten? Men jeg antar de vil finne bakterier man må ta konstant – en engangsaffære er det jo ikke mye penger i. http://www.nature.com/news/microbiome-therapy-gains-market-traction-1.15210

Jegere og sankere i Tanzania som ikke har bifidobacterium i tarmen. Mennene har andre bakterier enn kvinnene. De spiser jo ikke helt likt. http://news.sciencemag.org/biology/2014/04/not-everyone-needs-probiotics-suggests-study-hunter-gatherer-guts

Det er ikke sikkert at lavkarbo egentlig er tingen, men veldig lavglykemisk kan være bra for noen (for meg)  http://humanfoodproject.com/sorry-low-carbers-your-microbiome-is-just-not-that-into-you/

En fin blogg om mat og helse: http://www.friskogfunksjonell.no/

Om fodmap : http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet

http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Helseplager/Muskler-ledd-og-skjelett/Urinsyregikt-podagra/

Skeptikerne er på glid når det gjelder diett for helsa. Jeg må bare si: At det går an å være så opptatt av at de selv tenker vitenskapelig utenå ta innover seg at det selvsagt fins masse behandlinger som ikke er oppfunnet eller forsket på ennå! Dvs at diett kan virke selv om ingen autoritet i hvit frakk har stemplet godkjent. At maten påvirker oss er ikke mot naturlovene. Hvis du tror det kan du jo f eks drikke en flaske vodka på styrten og se hva som skjer. 🙂 http://forum.skepsis.no/index.php?topic=2054.0

Categories: mat | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Hvor alternativt er det egentlig?

Jeg spiser jo ikke så mye sukker og mel og slikt, og det blir av mange sett på som alternativt. Nå har det heldigvis begynt å bli ganske vanlig å spise omtrent slik som meg, av helsemessige årsaker, men før har jeg fått innmari mye pes for dietten. Som om mine problemer også ødelegger for andre som har lyst til å spise sukker, og tåler det. Jeg har jo blitt vant til å se på andre spise ting jeg ikke kan spise. Det er ikke så ille, det som gjør det slitsomt er alle «å, stakkars deg» hele tiden.

Det som forundrer meg mest er at leger mener at diett er alternativt.

Det jeg har tenkt på som alternativ behandling er vel egentlig

behandling som, hvis det virket, ville revolusjonert alt vi vet om kjemi og fysikk. Dvs behandling som ikke følger naturlovene, f eks healing. Du holder en hånd over magen til noen og «strålingen» fra hånda gjør at kreftcellene i magen deres sykner hen og dør. Vi kan måle en svak elektromagnetisk stråling fra alle menneskenes celler, og naturligvis varmestråling, men det er jo ikke snakk om at varmestråling fra en ovn vil helbrede kreft. Så hvis dette virket ville dette absolutt revolusjonere kunnskap om stråling.

Homøopati er jo også en klar kandidat til den definisjonen av alternativt, ettersom det virkelig ville være sensasjonelt dersom vannmolekylene fra bekken «husket» alle de forskjellige molekylene de har bumpet innom på sin vei nedover lia.

Ettersom alle cellene i kroppen er bygd opp av maten vi har spist er det ikke akkurat mot naturlovene å si at maten påvirker oss. Alle er jo i teorien enige om det. Det er dessuten litt, hvertfall, forskning, som viser at gluten og melk har dårlig innvirkning på en god del sykdommer. Se f eks her http://www.npif.no/index.php/forskning/om-forskning

Men det ser ut som om legene har en annen definisjon av hva som er alternativt. Den definisjonen må være noe slikt som

alternativ behandling er behandling som 1. ikke selges fra et anerkjent legemiddelfirma som har spandert middag og en kalender på meg, 2. ingen eldre norsk mann ansatt i helsedirektoratet har anbefalt, 3. jeg ikke lærte om da jeg studerte medisin (se 2.)

Det var visstnok fryktelig vanskelig å få anerkjennelse for cøliaki, diabetes og føllings sykdom, dengang for femti år siden, men det er nå faktisk noen diagnoser hvor diett blir sett på som viktig. Og det blir jo stadig sagt sånn rent generelt at en må spise «sunt», uten nærmere spesifisering, men også at «en må kose seg litt». Noe med at folk blir så lei seg når de ikke får kake hele tiden at de blir sykere av det.

Av og til ruser jeg meg på sukker. Og jeg må betale for det. Hver gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet kommer fra http://www.milogosce.com/index.php?option=com_content&view=article&id=2&Itemid=14&lang=sr

Og med det samme jeg er i gang:

Dersom en du kjenner påstår at han eller hun har blitt frisk av homøopatiske midler, kan det tenkes at 1. han hadde blitt frisk uansett, eller 2. homøopatifirmaet har jukset og puttet ekte medisiner inn i sukkerpillene sine. Det har skjedd før. Jeg foreslår at du får vennen din til å skrive ned nøyaktig navn på middelet han har tatt, så sender du bekymringsmelding til Statens legemiddelverk. De kontrollerer nemlig ikke homøopatiske midler hvis de ikke får bekymringsmelding, men satser på at kontrollen i det EU-landet det blir produsert i er god nok.

Her er et brev jeg fikk. Siden hun bare er ansatt, skjuler jeg navnet til rådgiveren.

———————————-
Vi fører ikke kontroll med homøopatiske legemidler med mindre vi får direkte henvendelse ved mistanke om forfalskning.

Homøopatiske legemidler må selges via apotek i Norge og det er krav om at produksjonen har vært godkjent i et EU/EØS.land.

Med vennlig hilsen I Best regards
NN
Rådgiver | Adviser
Statens legemiddelverk
Norwegian Medicines Agency
http://www.legemiddelverket.nowww.noma.no
e-mail: post@noma.no

Categories: helse | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Overvekt II

Nå har jeg fjerna alle kommentarene under det første innlegget mitt om overvekt, og samla dem her, + lagt til noen fler forskningsartikler.
Først noen om andre årsaker enn mikroflora, deretter masse mikroflora-artikler, inkludert et flott intervju med en kinesisk forsker som ble tynn av å ta probiotika.

Er overvekt egentlig en autoimmun sykdom?

Og her er fra engelsk wikipedia om CD2o – et protein som er på utsiden av B-lymfocytter: B cells, CD20, and diabetes mellitus

A link between the immune system’s B cells and diabetes mellitus has been determined.[15] In cases of obesity, the presence of fatty tissues surrounding the body’s major organ systems results in cell necrosis and insulin desensitivity along the boundary between them. Eventually, the contents of fat cells that would otherwise have been digested by insulin are shed into the bloodstream. An inflammation response that mobilizes both T and B cells results in the creation of antibodies against these cells, causing them to become less responsive to insulin by an as-yet unknown mechanism and promoting hypertension, hypertriglyceridemia, and arteriosclerosis, hallmarks of the metabolic syndrome. Obese mice administered anti-B cell CD-20 antibodies, however, did not become less responsive to insulin and as a result did not develop diabetes mellitus or the metabolic syndrome, the posited mechanism being that anti-CD20 antibodies rendered the T cell antibodies dysfunctional and therefore powerless to cause insulin desensitivity by a B cell antibody-modulated autoimmune response. The protection afforded by anti-CD-20 lasted approximately forty days—the time it takes the body to replenish its supply of B cells—after which repetition was necessary to restore it. Hence it has been argued that obesity be reclassify as an autoimmune disease rather than a purely metabolic one and focus treatment for it on immune system modulation.[15]

 

STRESS

Stress og overvekt – eller altså fattigdom:
http://videnskab.dk/kultur-samfund/liberal-politik-gor-folk-fede
Det er ingen motsetning mellom de biologiske forklaringene og de sosiale: Det kan være et samspill som gjør at noen mennesker blir ekstra utsatt.

Bevegelse

Forskere målte hvor mye folk surra rundt, dilla, klarte ikke sitte stille med sensorer i undertøyet. Og de som roet seg helt ned og satt fullstendig i ro, gikk ikke ned like mye som de urolige. Men det kan da ikke være sunt å aldri slappe helt av?
http://www.nytimes.com/2011/04/17/magazine/mag-17sitting-t.html?src=me&ref=homepage&_r=0

Diett og probiotika

Dette er også spennende: Hva vi velger å spise er tildels genetisk! Så veldig mye ser det ikke ut til at forskerne vet ennå, men dette blir spennende å følge med på:
My microbiome and me, Science 8 June 2012: Vol. 336 no. 6086 pp. 1248-1250, DOI:10.1126/science.336.6086.1248, Zhao Liping http://211.144.68.84:9998/91keshi/Public/File/41/336-6086/pdf/1248.full.pdf
Oversikt over litt bakterieforskning, bl a en feit fyr som ble tynn og samtidig fikk i seg mengder med probiotika, slik at feit kattbakteriesammensetningen i tarmen hans endret seg totalt:
http://humanfoodproject.com/are-you-carrying-the-obesity-pathogen/
Kanskje det påvirker genetikken?
Link between Western diet and intestinal inflammation: role of TLRs/NLRs
C. Sardi1, P. Luchini2, A. Emanuelli1, L. Manara1, E. Martini1, M. Kallikourdis1, A. Balsari3, C. Rumio1; 1Humanitas Clinical and Research Center, Rozzano, Italy, 2Dipartimento di Scienze Veterinarie per la Salute, la Produzione Animale e la Sicurezza Alimentare,
Overvekt hos mus og hvordan mikrofloraen endrer seg med det de kaller «vestlig diett» som jeg ikke vet hva de mener med. Mus er jo heller ikke mennesker. Mye rar forskning.
High fat diet impairs respiratory tolerance in a mouse model of allergic asthma
A. Pizzolla, D. Y. Oh, J. Rolland, R. O’Hehir, C. Hardy; Monash University, Melbourne, Australia.
«Obesity is now recognised as a state of chronic low-grade systemic inflammation. »  Så disse forskerne ser på det som selvsagt? Når kommer norsk helsevesen etter?
De to over er fra  http://ici2013.org/home/
Rundorm som probiotika mot overvekt. Kremt. Ikke mitt førstevalg.  http://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130425164504.htm

Generelt om overvekt og probiotika og forskningen i dag. http://www.nutritionjrnl.com/article/S0899-9007(12)00321-8/abstract

MIKROFLORA

Fedmeoperasjon

Om mulige årsaker til at fedmeoperasjon virker. Det er ikke så enkelt som at bare magen blir halvert, blir fråtsinga mindre: kanskje nye tarmbakterier endrer hjernen?
http://www.sciencenews.org/view/generic/id/349233/description/Gut_microbes_may_be_behind_weight_loss_after_gastric_bypass
Feite mus fikk fedmeoperasjon, deretter ble bakteriefloraen deres putta inn i sterile mus, og de ble tynnere.
http://www.nature.com/news/gut-microbe-swap-helps-mice-shed-weight-1.12688?WT.ec_id=NEWS-20130402

Antibiotika

-og en artikkel om hvordan antibiotika påvirker overvekt:
http://news.sciencemag.org/sciencenow/2012/08/do-antibiotics-make-us-fat.html

Få nye bakterier og bli tynn

Mus uten bakterier oppvokst sterilt fikk implantert enten bakterifloraen til overvektige mus eller til vanlige mus, og de med overvektsbakteriene ble tjukke!

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120826142843.htm

En til med omtrent samme: http://www.newscientist.com/article/dn23324-gut-bacteria-swap-is-key-to-knifeless-gastric-bypass.html

Mus som fikk nye bakterier ble tynnere.  http://www.sciencedaily.com/releases/2013/03/130327144124.htm

Et forsøk på å implantere bakterier i tykke mennesker fra tynne mennesker gjorde at de ble bedre av sin insulinresistens – en forløper til diabetes.De ble fulgt opp i bare seks uker. Det er spennende om de også ble tynnere?

http://www.gastrojournal.org/article/PIIS001650851200892X/abstract?rss=yes
Transfer of Intestinal Microbiota From Lean Donors Increases Insulin Sensitivity in Individuals With Metabolic Syndrome
Anne Vrieze, Els Van Nood, Frits Holleman, Jarkko Salojärvi, Ruud S. Kootte, Joep F.W.M. Bartelsman, Geesje M. Dallinga–Thie, Mariette T. Ackermans, Mireille J. Serlie, Raish Oozeer, Muriel Derrien, Anne Druesne, Johan E.T. Van Hylckama Vlieg, Vincent W. Bloks, Albert K. Groen, Hans G.H.J. Heilig, Erwin G. Zoetendal, Erik S. Stroes, Willem M. de Vos, Joost B.L. Hoekstra, Max Nieuwdorp

Fordøyelse

Hvordan tarmbakterier hjelper oss å fordøye fett – eller ikke hjelper oss:http://www.sciencedaily.com/releases/2012/09/120912125114.htm
Selve artikkelen: Microbiota Regulate Intestinal Absorption and Metabolism of Fatty Acids in the Zebrafish Ivana Semova, Juliana D. Carten, Jesse Stombaugh, Lantz C. Mackey, Rob Knight, Steven A. Farber, John F. Rawls http://www.cell.com/cell-host-microbe/retrieve/pii/S1931312812002740

Hvilken bakterie er skurken eller helten?

Visse bakterier er nå identifisert som mulige slemminger som gir overvekt! Det blir spennende å følge med på hva som skjer. Med ny teknikk for å identifisere bakteriene og den kjempestore interessen som er nå skjer det masse ganske fort.
http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120815174902.htm

Kineserne har funnet en bakterie som kan gi overvekt: http://www.bt.no/sprek/Kinesere-fant-bakterie-som-kan-forarsake-overvekt-2815293.html

Her er skurken: http://www.nature.com/ismej/journal/vaop/ncurrent/full/ismej2012153a.html

The ISME Journal advance online publication 13 December 2012; doi: 10.1038/ismej.2012.153
An opportunistic pathogen isolated from the gut of an obese human causes obesity in germfree mice
Na Fei1 and Liping Zhao1,2

Bakterietypen M. smithii påvirker hvor bra vi fordøyer maten.
http://www.sciencedaily.com/releases/2013/03/130326095058.htm
Ruchi Mathur et al. Methane and Hydrogen Positivity on Breath Test is Associated with Greater Body Mass Index and Body Fat. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 2013;
 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/05/130515113744.htm
En bakterietype som heter akkermansia gjør at vi unngår overvekt og beskytter mot inntrengere.
Bakterier fra danske videnskabsiden igjen: http://videnskab.dk/krop-sundhed/gor-tarmbakterier-os-fede
Den totale sammensetningen av bakterietyper heller enn én spesiell type bakterier bestemte vekta. http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120815174902.htm
Barn ble tjukke ettersom hva slags bakterier de hadde. http://news.yahoo.com/gut-bugs-might-influence-childs-odds-obesity-130408003.html
De tror nesten sikkert det er bakterietypen som avgjør vekta og ikke en tilfeldighet.
http://www.nature.com/nrmicro/journal/v11/n9/abs/nrmicro3089.html?lang=en?WT.ec_id=NRMICRO-201309
Tykke mødre har mindre variasjon i bakteriefloraen i morsmelka enn normalvektige. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/01/130104083103.htm
Igjen at tjukkaser og diabetikere har minre bakterievariasjon enn andre. Fra Danmark. Og studien kom i sciencedaily! Ikke bare engelske studier. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130828131932.htm
Her er orginalen: http://www.nature.com/nature/journal/v500/n7464/full/nature12506.html
Sitat fra science daily: «Our study shows that people having few and less diverse intestinal bacteria are more obese than the rest. They have a preponderance of bacteria which exhibit the potential to cause mild inflammation in the digestive tract and in the entire body, which is reflected in blood samples that reveal a state of chronic inflammation, which we know from other studies to affect metabolism and increase the risk of type 2 diabetes and cardiovascular diseases,» says Oluf Pedersen.»
Dvs tjukkasene hadde flere av bakteriene som er kjent for å skape milde betennelser.

Andre sykdommer

Transplantert bæsj mot diabetes http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319590
I Dagens medisin på norsk om diabetes og tarmbakterier og overvekt: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/tarmflora-ny-risikofaktor-for-diabetes/
Å gå opp i vekt når du slutter å røyke: Mikrobene har skylda. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130829093032.htm
Bildet av den stakkars feite katta er fra http://mywordsat.blogg.no/1320957943_dyremishandling_av_ka.html
Categories: skjønnhet | Stikkord: , , , , , , , , | 16 kommentarer

Narkolepsi

Det er endel ting jeg lurer på som det bare ikke fins forskning på. Jeg har søkt til og med på kinesisk og russisk og japansk og fransk og spansk (google translate 🙂 for å finne ut om det er noen sammenheng mellom intoleranse, allergi, kumelkallergi eller lignende og narkolepsi eller hypersomni. Jeg finner en mengde nettsider med personlige fortellinger av typen «Jeg ble mye bedre da jeg kuttet ut melk og gluten» eller «dette må jeg spise for å holde meg våken om dagen», men bare noen få forskningsreferanser om diett og narkolepsi, og de handler om lavglykemisk diett.

Derimot fins det forskning som viser at folk med hypersomni eller narkolepsi har forhøyet IgG – et tegn på allergier. Dvs: Mange leger mener at matintoleranse bare er innbildning. Du må nesten finne ut av det selv og stole på deg selv.

Det er to diagnoser som ligner: Hypersomni er folk som gjerne sovner på dagtid selv om de har sovet godt om natta. Narkolepsi sovner plutselig og dessuten mister de brått all kraft i musklene. De to diagnosene har endel likheter, men det er også noen forskjeller som kan måles i blodprøver o.l.

Autoimmun sykdom

Mange, deriblant den japanske forskeren Hiroshi Honda har foreslått at narkolepsi kan være en autoimmun sykdom. Det passer jo inn i det at så mange har fått det etter svineinfluensavaksine. Forhåpentligvis jobber han nå for å finne ut av det.

Neurophysiol Clin. 1993 Jan;23(1):15-22. Autoimmune hypothesis in narcolepsy. Carlander B, Eliaou JF, Billiard M.

Lavglykemisk diett for narkolepsi

Neurology. 2004 Jun 22;62(12):2300-2. Diet therapy for narcolepsy. Husain AM, Yancy WS Jr, Carwile ST, Miller PP, Westman EC.

Sitat: «Effekten av en lavkarbo og fullstendig ketogen diett på søvnighet og andre narkolepsisymptomer ble studert. Ni pasienter med narkolepsi ble bedt om å følge Atkins diett og symptomene deres ble beregnet ved å bruke Narcolepsy Symptom Status Questionnaire (NSSQ). Totalskåren ble lavere med 18% fra 161.9 til 133.5 (p = 0.0019) i løpet av 8 uker. Pasienter med narkolepsi opplevde en moderat forbedring i søvnighet om dagen på en lavkarbodiett.»
Adv Med Sci. 2007;52 Suppl 1:207-11.
Narcolepsy, metabolic syndrome and obstructive sleep apnea syndrome as the causes of hypersomnia in children. Report of three cases.
Wasilewska J, Jarocka-Cyrta E, Kaczmarski M.

Sitat: «Vi diskuterer kliniske aspekter hos 3 pasienter med hypersomni (sover for mye) diagnostisert i vårt søvnlaboratorium. Alle tre pasientene, både overvektige og normalvektige, viste seg å ha unormal oral glukosetoleransetest. (OGTT) og unormale insulinnivå i plasma. Den yngste gutten ble helt frisk av å legge om til mer lavglykemisk diett og ble også kvitt irritabilitet.»

Ann Nutr Metab. 2011 Oct;58(4):320-34. Epub 2011 Oct 7. Low-carbohydrate diets: a matter of love or hate.
Frigolet ME, Ramos Barragán VE, Tamez González M.

Sitat:
«Lavkarbodiett har blitt veldig populært blant folk. Disse diettene har blitt brukt for å slanke seg og for å mildne diverse abnormaliteter slik som diabetes, nonalkoholisk fettlever, polycystisk ovary syndrom, narkolepsi, epilepsi og annet. Rapporter antyder at vektnedgang og glykemisk kontroll kan oppnås ved å følge en lavkarbodiett. Imidlertid blir disse fordelene oppnådd i korte perioder når man spiser lavkarbo. Om det er trygt å følge lavkarbodiett over lengre tid, har ikke blitt fastslått. Målet med denne gjennomgangen er derfor å definere hva lavkarbo er og å forklare den kliniske effekten på kort og lang sikt, dens påvirkning på metabolismen og helseautoritetenes mening. Til slutt er det forklart hvilke huller vi har i kunnskapen om dette som hindrer oss i å oppnå enighet om denne dietten.»

Genetisk i slekt med cøliaki

Sleep. 2009 Nov;32(11):1491-7. Body mass index-independent metabolic alterations in narcolepsy with cataplexy. 
Poli F, Plazzi G, Di Dalmazi G, Ribichini D, Vicennati V, Pizza F, Mignot E, Montagna P, Pasquali R, Pagotto U.

Det ble sammenlignet pasienter med narkolepsi med og uten katapleksi. (Katapleksi er når også musklene blir plutselig svake.)
Det ble målt kroppsmasseindeks (BMI), omkrets i livet med tomografi, blodtrykk og daglig kaloriinntak. Kronotyper ble beregnet fra et spørreskjema. (Kronotyper betyr hvilken tid på dagen et menneske er mest aktiv). Diverse andre avanserte tester ble foretatt.
Det viste seg at pasienter med narkolepsi som også hadde kataplexi var alle sammen HLA DQB1*0602 positive. (Dette genet er assosiert med diabetes, cøliaki, narkolepsi og multippel sklerose. All fire sykdommer hvor mange blir bedre ved diett. http://en.wikipedia.org/wiki/HLA-DQB1 )

De hadde dessuten ganske lavt nivå av oreksin-A. (Proteinet oreksin-A regulerer søvn og apetitt.) De hadde høyere BMI og var tjukkere om livet og hadde høyere av det dårlige kolesterolet og høyere insulinresistens sammenlignet med pasientene som «bare» hadde narkolepsi eller hypersomni uten å sove lenge. De med vanlig narkolepsi hadde over 300 pg/mL oreksin-A, mens de med katapleksi hadde under 110.

Selv om de spiste mindre, hadde de fleste av katapleksipasientene dårligere metabolske målinger.

Konklusjonen er at uavhengig av hvor tjukke de var hadde de med katapleksi dårligere metabolske nivåer. Det antyder at oreksin-A har noe med denne typen narkolepsi å gjøre. Det er veldig viktig å sjekke disse pasientene for insulinresistens osv.

Sleep. 2007 Oct;30(10):1267-73. Eating disorder and metabolism in narcoleptic patients.
Chabas D, Foulon C, Gonzalez J, Nasr M, Lyon-Caen O, Willer JC, Derenne JP, Arnulf I.

Sitat: «7 pasienter med katapleksi og genet HLA DQB1*0602 og mistenkt hypokretinmangel (oreksin-A-mangel) og 6 pasienter med «atypisk» narkolepsi, dvs uten det genet eller uten katapleksi, og 9 friske kontrollpersoner ble testet.
Det ble målt BMI, inntak av mat og hormonnivå i plasma. De som hadde narkolepsi, uansett type narkolepsi, hadde en tendens til å være overvektige og å ha lavere metabolisme enn kontrollpersonene. Bare pasienter med typisk narkolepsi hadde en tendens til å spise mindre enn de friske personene. Narkoleptiske pasienter som var overvektige spiste bare halvparten så mye som andre. Glukose i plasma, kortisol, tyroid og sexhormonnivåer var likte mellom gruppene. Narkoleptiske pasienter hadde en høyere skår på EAT-40 og oftere tendens til bulimi enn kontrollpersonene (uavhengig av depresjon), noe som antyder et mildt spiseproblem.

Måten narkoleptikerne spiser på kan være en strategi for å unngå soving på dagtid.»

Svineinfluensa

Narcolepsy and H1N1 infection. Samuel Pleasure, MD, Neurology
Sitat: «Det har de siste årene blitt klart at narkolepsi-kataplexi for det meste sannsynligvis er en slags autoimmun sykdom med autoimmune angrep som gir tap av hypokretin-/oreksin-produserende nevroner i hjernen. Dette er ikke til fulle bevist, men det er tydelige indisier.

(…) Antydning til sammenheng med H1N1-vaksine (svineinfluensavaksine) fikk en gruppe nevrologer til å analysere forekomsten av narkolepsi i Kina og en mulig sammenheng med H1N1-infeksjon eller -vaksine (Han et al., Annals of Neurology, Sept, 2011 issue).

I denne studien fant de at nye narkolepsitilfeller i Kina var sesongbetont og fulgte influensasesongen, og det ble ekstra mange etter svineinfluensaepidemien i 2009.  De fant ingen klar sammenheng med vaksinen, selv om andre studier har identifisert en mulig sammenheng med hvertfall én av influensavaksinene som inneholder H1N1-antigener.»

Sleep. 2009 Aug;32(8):979-83. Elevated anti-streptococcal antibodies in patients with recent narcolepsy onset. Aran A, Lin L, Nevsimalova S, Plazzi G, Hong SC, Weiner K, Zeitzer J, Mignot E.  Her fant de at mange som nettopp hadde fått narkolepsi hadde høyt antall antistoffer mot streptokokker. Det er kanskje lurt å være litt forsiktig med ufarlig influensa og luftveisinfeksjon?

Antistoffer og blod-hjernebarrieren

PLoS One. 2010 Mar 5;5(3):e9555. IgG abnormality in narcolepsy and idiopathic hypersomnia. Tanaka S, Honda M. Det ble funnet forskjellig mengde av ulike antistoffer ettersom hvilken type narkolepsi folk hadde, men begge typer hadde unormalt antall.

Det er mulig at blod-hjerne-barrieren er litt ødelagt hos narkolepsipasienter

Acta Neurol Scand. 1990 Mar;81(3):253-4. CSF immune variables in patients with narcolepsy. Fredrikson S, Carlander B, Billiard M, Link H.

Oppsummering

Det har vist seg utrolig vanskelig å finne forskning på matintoleranser og narkolepsi, selv om det er side opp og side ned av vanlige folk som har blitt bedre på diett. Den eneste referansen jeg finner er denne: Sleep Med. 2011 Aug;12(7):730-1. Epub 2011 Jul 14.
Narcolepsy-cataplexy induced by a cow milk oral immunotherapy protocol? Peraita-Adrados R, López-Esteban P, García-Peñas JJ, Vicario JL, Escudero C, Santamaría J, Casamitjana R, Gutierrez-Solana LG.
– men jeg må betale for å lese det, og det er bare et brev til redaksjonen, ikke et ordentlig forskningsprosjekt.

Lignende gentype gir økt sannsynlighet for multippel sklerose, diabetes, cøliaki og narkolepsi.

Mange med diabetes eller multippel sklerose holder seg i bedre form ved hjelp av diett.

Lavkarbodiett hjelper for noen. Noen som har narkolepsi blir tykke selv om de spiser mindre enn andre. På nettsidene hvor folk forteller sin historie er det ofte melk og gluten de unngår.

Diettråd fra fransk side: http://www.je-dors-trop.com/traitements.asp#conseils :

«Begrens søtsaker og måltider ved lunsjtid. Spis protein om morgenen og til middag, og karbohydrater på kvelden.

Unngå alkohol.»

Det kan hjelpe å ta en liten planlagt lur for å unngå å plutselig falle i søvn.

Mulig tilskudd mot narkolepsi: orexin-A http://en.wikipedia.org/wiki/Orexin-A (ikke i produksjon foreløpig)

Min historie

Jeg har ikke narkolepsi, men blir veldig trøtt av og til. Jeg reager av og til på mat, av og til aner jeg ikke hvorfor. Når jeg reagerer på mat skjer det slik: Først får jeg veldig veldig lyst på en eller annen matsort, f eks gulrot. Jeg bare må ha det! Er kjempefysen. Så spiser jeg masse av det, og blir litt trøtt av og til. Så endelig en dag forstår jeg at det er gulrota som gjør det, fordi jeg sovner/blir trøtt rett etter å ha spist det. Så må jeg unngå gulrøtter en stund, men neste gang reagerer jeg på noe annet. Noen matsorter, f eks peanøtter, er oftere syndere. Det er ikke så ille nå som jeg ikke spiser gluten og melk og dessuten en veldig lavglykemisk diett. Jeg er like trøtt om kvelden som vanlig -den søvnen er liksom litt annerledes enn vanlig søvn. Jeg får ofte etekick etter en søvnkule – godtesyk.

Jeg kjenner to personer som sier de sovner av paprika.

Så kanskje du skal eksperimentere litt med maten?

Categories: søvn | Stikkord: , , , , , , | 7 kommentarer

Hva vi spiser for helsa

Dette er et forsøk på en oversikt over forskjellige helsedietter. Forskjellige folk jeg kjenner følger forskjellige dietter. Ingen er enige om hva som hjelper – kanskje fordi det ikke fins én ting som kan hjelpe for alle? Og de jeg kjenner som har holdt på noen år har alle uten unntak lagd sin egen diettvariant,  inspirert av den «offisielle» versjonen.

Sukker

Det eneste alle er enige om at er at vanlig sukker ikke er bra. Men hva folk spiser istedenfor varierer sterkt. Selv erstatter jeg det ikke med noe som helst, men unngår alt søtt, og synes vel egentlig at en god del «sukkerfritt» på markedet høres ut som løgn. Å bytte ut sukker fra beter med fruktose fra frukt er ikke så veldig mye bedre, selv om det kan være bra for humørsvingninger. Det er bl a tøft for leveren å bryte ned og gir høyere sannsynlighet for insulinresistens – forløperen til sukkersyke. Andre, især folk som skal slanke seg, drikker masse sukkerfri brus. Spørs om det er noe sunt. Men det er veldig vanskelig å slutte med søtsmaken. Det gir oss nok en liten rus. Mus som får sukker er nesten like avhengige av sukkeret som de blir av kokain, og hjernen deres forandrer seg på lignende vis. Jeg selv er også totalt avhengig og er nødt til å være fullstendig «avholds» for å klare å holde meg unna. Èn liten smak og det er kjørt! Men skjer det noe stressende eller vanskelig er det naturligvis ekstra vanskelig, siden sukkeret virker litt beroligende på kort sikt. Det hjelper meg å trene mot min sukkeravhengighet. Konsentrert eplesaft er fruktose.

Stevia er en erstatning mange bruker. Det øker ikke blodsukkeret. Folk sier at indianerne har spist dette i uminnelige tider derfor kan det ikke være farlig. Til det vil jeg bare si: Ja, men de spiste det bare litt av og til, ikke hver dag hele dagen. Vi vet ikke hvor bra det er å spise mye. Også mange grønne blader kan gi oss problemer. Bare sånn for balansens skyld sier jeg det, altså. Steviaplanten er lov å selge, og du kan ha en i kjøkkenvinduet og bruke til å søte teen med.

Bildet er fra http://www.yummydietfood.com/2009/02/what-is-stevia.html

Gluten og melk

Et fellestrekk mange av diettene har er at de er forsiktige med gluten og melk. Også andre ting i hvete enn gluten kan være problematisk. Grunnen er nok at det er store proteiner som er litt vanskelig å bryte ned. Dersom du lurer på om noen har forsket på sammenhengen mellom akkurat din sykdom og gluten og melk, foreslår jeg at du søker litt i pubmed. Her er pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Søk i f eks databasen for journaler (pubmed), og bruk følgende søkeord: Ditt symptomord/diagnoseord + ett ord til: enten millk, casein (fra melk), lactoglobulin (fra melk), wheat, gluten (fra hvete), eller gliadin. Sannsynligheten er stor for at du finner noe, især hvis du har et litt vagt problem som det er vanskelig å finne årsaken til.

Grønnsaker

Mange av diettene legger stor vekt på å spise mye grønnsaker. Kanskje det er derfor folk blir bedre?

Blodtypedietten

Jeg kjenner ingen som har greid å følge opp sin blodtypediett, men har hørt mange snakke om det og forsøke. Folk som forsker på dette sier jo det er tull, men de sier jo også at mye av det jeg selv merker på kroppen at virker er tull. Flere av blodtypene skal jo ha gluenfri diett, og siden glutenfri diett hjelper for mye rart, kan jo det være grunnen? Selv har jeg vanskelig for å tro at menneskeheten kan deles inn i så få grupper som blodtypene. Mye annet kan gå feil, som oksalatbakteriene, diabetes, reumatisme osv.

pHdietten

Jeg kjenner en som ble frisk nok til at hun begynte å jobbe igjen etter å ha vært syk i flere år. Hun spiser ikke gluten og melk, og følger pH-dietten. Men for meg passer ikke hennes diett i det hele tatt. Visstnok er det lite vitenskapelig belegg for at teorien bak pH-dietten er riktig, men rådene de gir er kanskje lure for mange likevel? Disse dråpene som selges er en nokså billig ingrediens som selges dyrt. Vær alltid skeptisk til leger som sier at du må kjøpe akkurat deres tilskudd.

Ketogen diett / Lavkarbo

Ketogen diett, eller Atkins, er en ekstrem form for lavkarbo. Jeg kjenner familier som nesten gir dette til barnet sitt, barn med en viss form for epilepsi. Ketogen diett er tøft for nyrene og ikke å anbefale å spise det over lengre tid om du ikke må.

Det folk kaller lavkarbo er veldig forskjellig. Grønnsaker er jo egentlig karbohydrater, men de har stort sett polysakkarider. Det vi kaller sukker og stivelse er disakkarider og det som skal unngås i en lavkarbodiett. Mange spiser enorme mengder egg og fløte,  begge deler mat som mange er allergiske mot. Igjen: Vær litt skeptisk til matguruer som sier at du skal spise akkurat sånn, selv om det er en person med ernæringsutdannelse. Om du ikke blir bedre på en lavkarbodiett, er det ikke sikkert at det derfor er bra for deg å pøse på med sukker og stivelse igjen. Kanskje det er måten du har lagt opp dietten din på som er feil. F eks diabetes har sammenheng med mikroorganismene i magen og magnesiummangel. Grønne grønnsaker er bra for både magnesiumopptak og for å få bedre mikroflora. Melk derimot kan være et problem for diabetikere.

Raw food

Jeg kjenner ingen som har klart å følge opp en raw food diett over lengre tid, men mange som spiser litt mer rå mat enn før, eller gjerne vil spise en slik diett. At folk ikke greier å følge opp dietten betyr for meg at den kanskje ikke var så lur til å begynne med. Det er nok veldig mange syke mennesker som har en litt ødelagt tarm, og da kan det være vanskelig å fordøye all denne rå maten. Det er veldig lenge siden menneskene begynte å bruke ild. Det virker litt rart på meg at det skal være sunt å spise så enorme mengder avokado og tørket tomat. Er all denne tørkede frukten og alle nøttene virkelig bra for oss? Jeg tror fortsatt fast på at en variert diett er sunt.

Steinaldermat

Steinalderen var jo en lang periode, og folk bodde jo over hele verden og spiste dermed ganske forskjellig ettersom de naturlige forutsetningene der de bodde. Nå som vi har fått bedre analysemetoder har det kommet mer informasjon om hva folk faktisk spiste. De fleste spiste nok mer variert enn i dag. Det er ikke mange arter av grønnsaker og planter og dyr som vi får i butikken. Vi spiser heller ikke insekter eller slanger lenger, og blomster brukes lite. Korn er det mye arbeid med, og så lenge folk kunne finne røtter som ga masse mat med minimalt med arbeid, hvorfor streve med korn? Frukten de spiste var mye surere enn den frukten vi har dyrket fram nå. Sannsynligvis begynte menneskene å fiske ganske tidlig, og de plukket masse skjell. Sesongvariasjon var viktig naturligvis, ikke som i dag hvor vi får det samme i butikkene hele året, selv om kvaliteten varierer. En teori er at menneskeapene utviklet seg til å bli likere oss i en vanskelig periode, da de måtte spise det løvene hadde lagt igjen. Menneskeapene kunne bruke steiner som redskap og knuse beina på sebraskjelettet som lå igjen for å komme fram til margen og hjernen som var inni.

Melkeprodukter var nok helt fraværende. Noen har fikse ideer om at de ikke skal spise mat fra Amerika fordi forfedrene våre ikke kommer derfra. Men det kan jo være andre grunner til å reagere på potet, mais, tomat, peanøtter og bønner. I Norge spiste forfedrene våre veldig mye blåskjell.

Selv de siste femti år har menneskehetens diett snevret seg inn og blitt mindre variert enn før.

Steinaldermat er egentlig innebygd i ganske mange dietter, men de fleste som er syke trenger noe enda strengere.

Bildet er av en modell av et neandertalbarn. fra http://lesitedelhistoire.blogspot.no/2010/12/2010-lannee-de-neandertal.html

GAPS/ SCD diett

Dette er dietter for veldig syke folk. Veldig knotete. Jeg kjenner flere som spiser dette, men alle spiser en strengere versjon enn den som er beskrevet, uten melk og uten all frukten og honningen. Teorien er at alle polysakkarider, inkludert disakkarider, er vanskelig å ta opp i tarmen, og at det er bedre å spise mye monosakkarider.  Grunnen er at bakteriefloraen er feil og kan sultes ut litt ved å unngå mat som kommer helt ned i tarmen.  Teorien er også at tarmen skal bli leget etter en kort stund slik at du skal kunne spise vanlig igjen. Ingen jeg kjenner har oppnådd det, men så er det også de som er veldig syke i utgangspunktet som begynner på disse diettene. Til gjengjeld har flere fulgt dietten sin slavisk i årevis, fordi de føler seg mye bedre på den. Gaps bruker masse kraft, noe jeg som sagt har stor tro på. SCD (Specific carbohydrate diet) koker maten kjempelenge for at den skal være lettere å fordøye.

Folk blir veldig lett «Er det tillatt ifølge guruen?» (dvs ifølge dietten) og nokså hysteriske med helt små ting, samtidig som de lett mister av syne de store trekkene. Istedenfor å henge seg opp i om kapslene de tar inneholder litt stivelse tenker jeg at de burde spise mer variert, mer ekte surkål, mindre honning og frukt osv. Husk at tomat og paprika også er frukt.

Lavt oksalat

Dette er vel den dietten som er minst kjent i Norge, men kanskje den dietten med størst potensiale for å kunne hjelpe mange. De jeg kjenner som spiser lav oksalat, følger gjerne en annen diett tilpasset til lav oksalat-mat. Det mest kjente symptomet er nyrestein. Hvis du har blitt operert for nyrestein kan du be sykehuset om å finne ut hva den er skapt av. Hvis den er skapt av oksalatkrystaller bør du unngå å oksalat i framtiden. I tarmen har vi oksalobakter, eller bakterier som bryter ned oksalat. Hos noen av oss har vi for få av disse bakteriene og oksalat samler seg. Det er en yahoo-liste om oksalat drevet av Susan Costen Owens. Folk her har en tendens til å overdrive litt synes jeg: De mener at så og si alt som skjer dem har med oksalat å gjøre. De vanligste symptomene de forteller om at blir borte er: Smerter, kløe i hodebunnen, flyr på do hele tida, sløv i hodet. Hvis du tidlgiere har spist en typisk helsekostdiett med f eks mye sesamfrø eller annet som inneholder mye oksalat, kan det være at når du begynner på en diett med lavt oksalat vil du oppleve det de kaller «dumping» – at kroppen kvitter seg med oksalat lagret litt her og der. Det kommer snart på markedet probiotika spesielt rettet mot oksalat, inntil videre kan VSL3 brukes. Den må kjøpes på resept i Norge og er rådyr.

Å huske hvilke grønnsaker som inneholder mye oksalat er et styr, og man kan ikke unngå det helt, men må passe på at hver dag kommer innenfor en lav grense som man selv må finne ut. Du kan hvertfall ta denne veldig gode testen: Spis masse daddelkuler med sjokolade og kanel. Hvis du så etter et halvt døgn omtrent, får noen av symptomene nevnt over kan du anta at det kanskje kommer av oksalatet i daddelkulene (Eller det er tilfeldig, naturligvis). Så må du rett og slett eksperimentere deg fram, knote med eventuelle «dumpinger» og se om du finner ut av det. Litt jobb, men det er verdt det.

Faktisk er dette med oksalat og nyrestein velkjent, men det ser ikke ut til at legene husker på å fortelle det til folk. Det forundrer meg også at legene vet om at det kan gi nyrestein, men så ikke tror på at det kan gi et mindre problem, f eks små krystaller som irriterer urinveiene. Er det slik at vi enten tåler oksalat helt fint og har ingen problemer, eller at vi danner kjempestore steiner i nyrene, mens det er helt umulig at det fins mellomtilstander, et midtimellom-problem?

Solbær har mye oksalat. Bildet er fra wikipedia, ved Aconcagua.

Betennelsesdempende diett

Kan ikke si jeg vet mye om det, men har oppfattet at det igjen gjelder det vanlige: Å unngå sukker og stivelse og spise mye grønt. I tillegg er det visse stoffer som skal virke betennelsesdempende, f eks gurkemeie. Du får kjøpt fersk gurkemeie i vietnamesiske butikker.

Bildet forestiller fersk gurkemeie og er fra http://bestjamaica.com/turmeric.html

Feingolddietten

Feingolddietten er oppkalt etter en mann ved navn Feingold, og blir fulgt av noen med ADHDsymptomer. Noen mennesker har vanskelig for å bryte ned salisylater. Noen tar helt enkelt enzymer når de spiser mat med mye salisylater, andre unngår vise matvarer. De jeg kjenner som følger Feingold spiser heller ikke gluten eller melk. Fortsatt holder Feingoldstiftelsen godt på hemmelighetene sine, og du må nesten kjøpe en bok om det for å finne ut av det, ettersom det er litt lite informasjon  på nettet. Her er likevel en liten liste over mulige syndere:

Visse kunstige fargestoff, bl a tartrazin, endel konserveringsmidler, MSG, sodium benzoat, nitritter og sulfitter. Det kan ofte være like greit å bare unngå alt med tilsetningsstoffer, ettersom merkingen ofte er litt dårlig.

Kunstig sukker som aspartam, sucralose osv. Stevia og vanlig sukker er «tillatt» på dietten.

Salicylater fins naturlig i: tomatsaus, ketsjup, frukt juice, mandler, epler, aprikoser, avokado, bær, brokkoli, kirsebær, sitrusfrukt, kaffe, agurk, druer, kiwi, nektariner, olivenolje, fersken, paprika, ananas, plommer, svisker, rosiner, jordbær, te og tomater. Det er forskjellig hvor mye de ulike inneholder, og personen kan kanskje fint tåle inntil en viss dose, gjerne mer som voksen.

Linker

Sukker

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2673878/?tool=pubmed Fruktose øker insulinresistens

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226610 Sopp og maur

http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/293383 Avhengig av sukker

http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1188195858.9/ Mus foretrekker sukker framfor kokain

http://www.ajcn.org/content/86/4/895.full Fruktose kan gi bl a hjertesykdom

http://www.medpagetoday.com/Gastroenterology/GeneralHepatology/19825 Fruktose kan gi fettlever (som hos alkoholikere)

Gluten og melk

http://npif.no/index.php?name=Forskning  Diverse forskning

http://24022.vgb.no/ Blogg som omtaler forskning

http://gluten-celiaki.blogspot.no/ Svensk blogg om gluten og melk

http://www.ingentaconnect.com/content/apl/sgas/2006/00000041/00000004/art00007  Gluten kan gi lekk tarm

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21176030  Mulig sammenheng mellom manisk depressiv og melkeprotein

Grønnsaker

Blodtypedietten

http://tidsskriftet.no/article/551331 Kritisk artikkel om blodtypedietten fra legeforeningens tidsskrift

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=453 Om blodtypedietten på et diskusjonsforum

pHdietten

http://en.wikipedia.org/wiki/Alkaline_diet Oversikt over pHdietter

http://phbalansertkosthold.no/ Norsk kokebok om pH dietten

http://www.forskning.no/blog/biofilm/318311 Kritisk artikkel om andre ideer til han som fant på pHdietten.

http://perpelle.wordpress.com/2010/11/27/blodanalyse-en-personlig-erfaring/  Her er et flott blogginnlegg av lege Pernille Nylehn om da hun testet blodet sitt.
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9314 Nå er Young arrestert for kvakksalveri.

Ketogen diett/lavkarbo

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3390239/ Lavkarbo bedre for fett i blodårene

http://forum.lavkarbo.no/ Norsk forum for lavkarbo

Raw food 

http://www.raw-food.no/ En som holder kurs i raw food i Norge

Steinaldermat

http://en.wikipedia.org/wiki/Paleolithic_diet

http://paleodiet.com/

http://www.forskning.no/artikler/2010/august/259016 Om planter i norsk natur og sunn mat

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329664 Spiselige norske insekter

http://videnskab.dk/krop-sundhed/er-stenaldermad-overhovedet-sundt En kritisk artikkel om steinaldermat

GAPS / SCD

http://www.gapsdiet.com/

http://www.breakingtheviciouscycle.info/ 

Lavt oksalat

http://www.lowoxalate.info/ Hjemmeside og diskusjonsgruppe om oksalat drevet av pasienter

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21911305 Oxalat kan være problem for autisme

http://www.vsl3.com/ Probiotika som hjelper mot oksalat

http://www.oxthera.com/  Probiotika som er spesielt rettet mot oksalat

Betennelsesdempende diett

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273326  Gurkemeie

Feingold

http://www.feingold.org/research.php Forskning på dietter og diverse problemer

http://www.livestrong.com/article/306097-foods-to-avoid-on-the-feingold-diet/ Liste over mat man må være forsiktig med om man ikke kan bryte ned salisylater

Categories: mat | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 8 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.