Ikke at jeg tror det hjelper veldig mye å skrive dette, men folk har veldig mange rare idéer om disse menneskene.
Hva vi kaller dem
Denne lille setningen inneholder flere problemer. For det første: Hvem er «vi» og «dem»? Etniske grupper kan naturligvis defineres på forskjellige måter. Vi kan f eks definere dem som «en gruppe med visse sosiale og kulturelle regler som skiller seg fra de omkringboende, en gruppe som gifter seg kun med hverandre». Vi som er norske kan være stolte av at Fredrik Barth til en stor grad har forandret all verdens sosialanstropologers ideer om etnisitet, med sin utgivelse : Ethnic Groups and Boundaries (eller vi kan tenke at det faktisk ikke er vår egen fortjeneste at vi tilfeldigvis er født i det landet han bor i). Selv om sigøynere til en stor grad gifter seg med hverandre, slik også overklassefolk til en stor grad gifter seg med hverandre, er ikke dette en regel hugd i stein, og mange har opp gjennom århundrene giftet seg med de fastboende. Kulturen deres har naturligvis også forandret seg oppigjennom årene.
Men det blir jo helt umulig å snakke om andre mennesker uten å lage grove kategorier. Slik jeg nettopp skrev over, der jeg skrev «overklassefolk». Hvor mye må du tjene for å være «overklasse»? Er det bare inntekten som teller? Er det bare din egen inntekt som teller? Osv. Vi har uttrykket «like barn leker best», og mange tror på det. Så får de vel selv definere i hver situasjon hvilken gruppe de tilhører. «Etniske grupper og deres grenser» er et sørgelig lite omtalt tema i den antirasistiske kampen her i Norge.
«De» kom fra India for femhundre år siden, hører vi gjerne. Men forfedrene deres kom altså sannsynligvis i flere omganger, de reiste forskjellige ruter, og de er/var inndelt i ulike grupper. Noen av gruppene har giftet seg veldig mye med lokalbefolkningen, slik som de norske taterne. De har likevel tildels beholdt gjennom generasjonene visse deler av sin kultur og språk, men det er nok i ferd med å dø ut nå. Sigøynere i Europa er inndelt i forskjellige grupper som tildels snakker så forskjellige språk at de ikke kan forstå hverandre, noen snakker bare det samme språket som i landet de bor i, noen har kanskje overhodet ikke forfedre fra India, men blir likevel sett på som en slags sigøynere; de vi kaller sigøynere har delt seg i ulike kaster hvor hver kaste mener seg bedre enn de andre, og de har nesten ikke giftet seg på tvers av gruppene. «De» er med andre ord en mer variert gruppe enn vi kanskje tror.
Noen av gruppene kaller seg romá, noen kaller seg sinti, osv osv. I Norge nå har et par av de norske sigøynerne sagt at de slett ikke identifiserer seg med disse fattigfolka fra Romania, og de liker ikke å bli kalt det samme som dem, og foretrekker sigøyner. Folk fra Romania som bor i Norge og ikke identifiserer seg som sigøynere liker det ikke når tiggerne blir kalt rumenere. Men de burde kanskje være flaue over at det fins så fattige folk i landet de kommer fra?
Hans Caldaras skrver i selvbiografien sin (etter hukommelsen): «Når folk spør om jeg er svensk eller sigøyner svarer jeg at jeg er meg. Jeg er begge deler. »
Dette innlegget skal handle litt om rumenske tiggere, men mest om minoriteten, derfor kommer jeg til å kalle minoriteten sigøynere. Ordet sigøyner er ikke noe skjellsord slik som ordet eskimo, som sannsynligvis kommer av det nedsettende uttrykket «de som spiser rått kjøtt». Ordet sigøyner kommer av «fra Egypt», som selvsagt er helt feil, men ikke spesielt nedsettende. Ordenes betydning forandrer seg over tid, slik f eks ordet kåthet ikke lenger kan brukes om å være våryr, slik det kunne for bare en generasjon siden. Nå betyr det noe seksuelt og kun det.
Noen ganger kommer jeg til å skrive om fattige tiggere fra tidligere Østblokkland. Noen av disse er slett ikke sigøynere, de kan tilhøre andre minoriteter eller bare ha hatt uflaks i den rå kapitalismen som nå hersker i noen av disse landene.
Det ligger dem i blodet
Selvsagt har sigøynere samme type røde blodlegemer som vi andre. De har ikke en gang sigdcelleanemi! Det er heller ikke noe i deres DNA som 
skulle tilsi at de er notoriske tyver og kjeltringer, eventuelt at de må reise og er dyktige musikere og liker fargerike klær. Begge idéer er ødeleggende.
Noen grupper sigøynere oppfører seg aggressivt og er tjuver og kjeltringer. Noen grupper sigøynere er underdanige og nervøse. Alle som har fler enn ett barn ser at barna er født forskjellige. Og så tror vi at en hel folkegruppe har samme egenskaper og talenter?
Dette er ikke noe som ligger dem i blodet, men noe som skjer med folk som har blitt forfulgt. Det er ikke veldig mye forskning på dette, men litt, som viser at sannsynligvis blir ikke bare vi selv påvirket av det som skjer med oss, men også barna våre kan få en litt annen personlighet eller overlevelsesstrategi på grunn av det som skjedde med oss.
Mange av oss kjenner noen som har blitt mobbet på barneskolen som reagerte med å bli aggressive. Sigøynere i Europa har virkelig blitt mobbet. Og de blir fortsatt mobbet. Riktignok lenge siden jeg leste den boka, men hvis jeg husker riktig skriver Isabel Fonseca noe slikt som: «De snakket aldri om krigen eller Holocaust selv om de hadde blitt plassert i like fæle konsentrasjonsleire som jødene. Jeg fikk inntrykk av at Holocaust ikke skilte seg ut så veldig, det var så mange vanskeligheter hele tiden.»
De er rike og tjener rått på tiggingen
Som jeg allerede har sagt: Det er flere forskjellige grupper sigøynere. Selvsagt gidder ikke en som til daglig bor i et slott flytte inn under Sinsenbrua. En video av et slott i Romania er ikke noe bevis for at den dama som sitter på gata der du bor er steinrik. Det er enorme forskjeller innad i Romania, mye større forskjeller enn i Norge, og disse forskjellene forplanter seg nedover. Hele kurven for rikdom er mye brattere.
Den fattiges logikk
Det sies at i et ekteskap skal du si fem positive ting til din partner for hver negative for at ekteskapet skal vare. Tenk da på hvor mye negativt sigøynerne har opplevd i sitt liv. Det blir naturlig å bare stole på sin egen lille gruppe mennesker.
For noen grupper sigøynere er det en æressak å være ærlige. Andre følger opp omgivelsenes dårlige behandlig med å prøve å narre til seg så mye som mulig. Det er fåfengt og lite konstruktivt å spørre om hvem som begynte, det viktige må være hvordan skal vi få en slutte på det?
Terry Pratchett, i boka Making money legger disse ordene i munnen på storsvindleren sin: «People are thinking so small» når han tenker på en som narret folk med rekeprisene slik at han tjente noen få kroner mer. Det mest lukrative er selvsagt å bli direktør i Norsk Hydro, eller å kjøpe et firma med bankens penger, slik Røkke visstnok gjorde. Å stjele mobiler f eks er ikke veldig lukrativt. Du får på ingen måte den summen folk har betalt for mobilen i butikken, og det er masse styr. Kanskje vil du tjene omtrent like bra på f eks å være renholdsbetjent. Ingen av de norske kriminelle driver med det, fordi det er så innmari ulønnsomt i forhold til risikoen. Norske narkomane driver vel med innbrudd, salg av dop og prostitusjon?
Å tigge mens du later som om du har en nervesykdom og må stå og skjelve hele dagen er veldig anstrengende. Vi kan lese i kronikken til Iulian Bulai (se nederst) at han jobbet med å late som om han var en statue på Karl Johan, og noen av tiggerne ville at han skulle lære dem hvordan de skulle gjøre det.
– Når du har så lite kunnskap at du ikke forstår av deg selv hvordan du skal kle deg ut som en statue. –
Folk tar sine beslutninger ut fra hva de har lært, hva de har opplevd og hva folk rundt dem sier. Når halvparten av familien er nær analfabet eller ikke kan en eneste bokstav. Når de ikke kjenner noen andre enn tiggere eller landarbeidere. Når de ikke aner hvordan en kasse i en butikk fungerer. Når barna tjener mer enn det de spiser for, og de nesten ikke har noe å spise. Når de regner med å dø tidlig. Når de ikke stoler på noen andre enn nær familie.
Da forstår de ikke nytten av å lese en roman. Da gifter de bort barna tidlig, gjerne til en slektning. Da får de mange barn, fordi det lønner seg for dem både på kort og lang sikt, og fordi de ikke vet hvor mange som vil overleve. Da sender de barna på barnehjem noen år til de blir store nok til at de kan hjelpe til.
Ronny Ambjörnsson, med boka Mitt förnamn är Ronny forteller om forskjellen i barneoppdragelse mellom de møblerte hjem og hans arbeiderfamilie. Han kom fra en bakgrunn hvor foreldrenes autoritet skulle være nok for å adlyde, uten begrunnelse. Til gjengjeld lekte barna helt fritt ute hele dagen, uten å bli dratt med til muséer og pianospilling. Jeg har lest om hvordan dette skjer også nå i England: Barna tror at det er nok å gå på skole, at de kan bli hva de vil som voksne, og foreldrene maser ikke på leksene eller forklarer dem ukas undring. Så, når de blir tenåringer, oppdager de at det ikke var nok. De kommer ikke inn på de bra skolene. Da er det for sent. (Ingen referanse)
Den som er veldig fattig har en helt annen tidshorisont enn den som i flere generasjoner har vært nokså trygg.
De som ikke vil gi til tiggere er slemme
Dette avsnittet handler ikke om sigøynere, men hvordan vi omtaler dem. Plutselig en dag våkna jeg og bodde i Calcutta. Jeg kan ikke gå tur i 
Botanisk hage om kvelden fordi det er stengt på grunn av bæsj. Noen mennesker blir veldig opphisset av dette og kaller sigøynere for rotter og lignende. De må jo bæsje et sted. De har ikke tilgang til dusj hele tiden, da ser de skitne ut. De har ikke mange klesskift og vaskemuligheter. Da blir det å kalle dem rotter veldig veldig stygt og farlig, det blir den slags retorikk vi får før et nytt holocaust.
Men likevel: Det går an å ha et hjerte for andre, også fattige og skitne mennesker, uten at vi nødvendigvis synes det er greit at de bor i en bil ved siden av mitt hus. Det er ikke bare slemme mennesker som synes det, men mennesker som gjerne vil bo i et rent og oversiktlig nabolag. Selv om noen kaller dem rotter er ikke Norge delt i to grupper; de slemme og de snille, Norge er delt i hundrevis av grupper med forskjellig forhold til disse fattigfolka.
En dusj gir dem verdigheten tilbake
Dette er et argument jeg ikke kan forstå. Når ble det verdig å tigge?
Vi må bevare deres kultur
Her kommer alle fordommene fram – like mye som blant de som kaller sigøynere for rotter. For det første er det under 5 % av sigøynerne i Europa som er reisende. Det fins ikke noe gen som sier «du må reise». Mine oldefedre var søndagskolelærere eller prester, men ingen av oldebarna har blitt kristne. Vi tilpasser oss tiden vi lever i, vi forandrer oss med verden og lærer oss et nytt yrke. Selvsagt må også sigøynere finne på noe å leve av.
Vi kan ha tiltak for å vedlikeholde språket, musikken eller andre kulturuttrykk, men de må, som alle andre, jobbe for tilværelsen.
Skal vi ta vare på menneskene eller skal vi ta vare på en idé om en kultur?
Vi har gitt dem masse penger
Vi har ikke det. Som dere ser her skal 170 millioner gå til romfolk, og i tillegg er det 220 millioner som skal gå til frivillige organisasjoner, med vekt på minoriteter. De har et «program for barn og unge i faresonen». Husk her at Romania har omtrent 19 millioner innbyggere, dvs minst en million fattige. Ingen av disse pengene vi gir går direkte til de fattige. Alle pengene går til sosionomer, lærere, synsere av forskjellige slag.
Vi må ta valget
Vi har en stund levd i en boble hvor vi tror at ikke bare vil vår velstand i Europa vokse inn i himmelen, men vi trenger ikke betale for hvordan vi behandler andre. Norske blir ofte kalt naive, og det synes jeg er en fin egenskap. Å stole på andre gjør oss tryggere, gjør kommersielle transaksjoner raskere, gjør at vi kan ha en ekte velferdsstat. Etterkommere etter Skandinaver i USA stoler visst fortsatt mer på andre enn det andre folkeslag i samme nabolag gjør. Kan det ha med oppdragelsen å gjøre? 
Mange av oss ønsker at Norge skal være en humanitær stornasjon. Vi ønsker å redde hele verden. Vi ønsker at verden skal være et like godt sted å bo for alle som det er for oss.
Det mangler ganske mye på at det skal skje, og akkurat nå er det finanskrise i Europa hvor også folk som inntil i fjor hadde hus og jobb, nå må lete i søppelkassene etter mat. Det går selvsagt aller mest utover de aller fattigste.
Det ser ut til at Arbeiderpartiet for øyeblikket har valgt strategien: Gi litt penger og la kommunene finne ut av det.
Vi har to valg:
Enten forby tigging helt og gi masse ressurser til politiet slik at de kan sende de fattige tiggerne fra tidligere Østblokkland hjem.
Eller sette opp doer, sovesteder, dusjer, gi mat gjennom Frelsesarmeen eller andre, og la dem tigge. Det koster også masse ressurser til å vedlikeholde doer, lage mat, få folk til å sove der vi vil de skal sove osv. Gi litt dotrening til de som ikke kjenner til annet enn utedoer/skogen.
På lengre sikt
Jeg har ikke lyst til å bo i Calcutta. Jeg liker å bo i et land hvor alle som bor her har de samme rettighetene, de har noenlunde lik levestandard og like forhåpninger til livet. Jeg vet at det er fattige folk andre steder i verden, og ønsker at de også skal ha det like bra som meg.
Det er ikke slik at fattigfolk fra tidligere Østblokkland har kjempelyst til å reise til Norge for å se midnattsola og bo under en bru. De drar på grunn av rikdommen vår, på grunn av finanskrisa, på grunn av valutaforskjellene som gjør at 150 kr blir mye i deres land. Det de vil selv er omtrent det samme som andre vil: Å bo i nærheten av venner og familie, å tjene bra nok til å ikke måtte bekymre seg, å ha råd til lege og telefon og varme om vinteren.
Det er naturligvis vanskelig nå som det er så stor arbeidsløshet i Europa. Når grekere og spanjoler som er vant til å følge klokka og gjøre som sjefen sier, som kan lese og skrive, som har universitetsutdannelse; når ikke en gang de får jobb, er det fåfengt å tro at analfabeter som ikke engang vet hvordan man skal bruke en do kan få jobb. Finanskrisa har gått over til å bli en fattigdomskrise for mange i Europa, og det må selvsagt ryddes opp i. Siden jeg naturligvis ville vært en storartet diktator og forstår alt i hele verden, har jeg også skrevet om finanskrisa her.
I Spania har de hatt et ganske vellykket sigøynerprosjekt. Det de har gjort er vel å kombinere gulrot og pisk. De stiller opp og kan hjelpe med råd i andre land.
Moralske valg
Er det vårt ansvar å gi disse folka en jobb, et hus, trygd, skole? Åpenbart kan ikke alle flytte hit, men hvor mange kan flytte hit og bli integrert i Norge? Og hvordan skal vi velge ut de som får flytte hit? Skal vi plukke ut f eks syke enker uten barn og importere dem? De er kanskje for syke og fattige til å klare å reise til Norge for å tigge. Det er ikke gitt at de som kommer seg hit er de mest trengende. Èn person, tusen personer, ti tusen? Hvilke krav kan de stille til Den Norske Stat? Hvilke krav kan syrere som nå blir bombet i stykker stille til Den Norske Stat? Hvilke krav kan jeg, som tilfeldigvis er født her, stille til Den Norske Stat? Skal vi hverken la dem slippe inn (gå ut av Schengen, slik Sp vil, men vi får ikke tilbake noen nordisk passunion) og heller ikke gi noen penger i bistand som Frp vil? Skal vi forhandle rått når vi handler med folk fattigere enn oss og bare betale smuler for varene deres? Er det mitt ansvar, som en tilfeldig forbipasserende, at den damen ikke har penger til medisiner?
Vi har størst arbeidsledighet i Norge blant de senest ankomne flyktningene, somaliere uten utdannelse. Vi har egentlig ikke et arbeidsliv som passer til folk uten utdannelse.
Hjelper vi egentlig de aller fattigste i Romania når vi betaler for doer her? Det koster endel å reise hit, selv om noen smarte rumenske businessfolkhar satt opp busser. Er det egentlig den beste måten å bruke pengene på? Er det den eneste måten, fordi hvis vi ikke hadde sett dem (slik som før) ville vi ikke gitt noe som helst til et eneste sigøynerprosjekt? Blir vi mer kyniske av å bli vant til å spise på restaurant mens vi ser ut på tiggere?
I Norge
Vi har vårt helt egne sigøynerproblem med en familie med mange kriminelle. Dessverre har vi foreløpig ingen som Katarina og Rosa Taikon eller Hans Caldaras som de hadde/har i Sverige. Det bor rett og slett ikke veldig mange sigøynere her, og noe som gjør at det ikke er så mange å velge blant. De som er mer som «vanlige folk» har ikke hatt så lyst til å stå fram i media. Vi har hatt et nokså mislykket sigøynerprogram, men det nye programmet med romlos fungerer kanskje bedre. Sitat: «Det var Stortinget som opprettet særomsorgen for sigøynere i 1973. Ordningen ble avviklet i 1990. Lasse Johannessen som var sosialsjef i Oslo i samme periode, sier satsingen var feilslått.
– Politikken var fullstendig mislykket. Stortingets forutsetning var at sigøynerne både skulle integreres i det norske samfunnet og beholde sin egenart og kultur. De to forutsetningene var umulige å forene. Jeg vil påstå at de hundrevis av millioner kronene overhodet ikke ga resultater, sier Johannessen.»
Barnevernet har bl a plassert en gutt som ble mishandlet hos sin kriminelle slektning Karoli: http://www.osloby.no/nyheter/-Det-var-den-beste-losningen-6543761.html#.UY0dcRzN75w I Norge gifter barna seg fortsatt tidlig, og ofte med fettere: http://www.tv2.no/nyheter/karoli-benekter-tvangsekteskap-304628.html Jeg vet ikke om norske sigøynerbarn har blitt født misdannet på grunn av det, men det er jo en mulig fare. Til tross for at både Arbeiderpartiet og Frp har forbud mot søskenbarnekteskap på programmet, og de to partiene naturligvis har flertall i Stortinget i dag, har det ikke blitt tatt opp. Vet ikke helt hva som er vitsen med disse landsmøtene og programmene så lenge ledelsen ikke følger opp vedtakene. Jeg vet ikke hvorfor husene deres har blitt ramponert.
Det ser for meg ut som om det offentlige ikke har vært i stand til å stille et eneste fornuftig krav. «Jentene føder ofte sitt første barn mens de selv er barn under den seksuelle lavalder, uten at helsepersonell reagerer. […] Det kan nevnes at flere Rom fra foreldregenerasjonen de siste årene har søkt om billighetserstatning for mangelfull skolegang, mens de selv ikke sender sine barn på skole.» Sitat fra http://seifnorge.files.wordpress.com/2012/09/en-plass-i-samfunnet-2005-06.pdf
Det vil jo alltid være en vanskelig balansegang mellom hva man kan kreve av en annen person og hva man skal gi til gjengjeld, til og med i et ekteskap eller i forholdet mellom barn og foreldre. Her ser det ut til at troen på at «deres kultur» er så fantastisk viktig og bevaringsverdig har totalt ødelagt gangsynet på de som representerer offentligheten i barnevernet og helsesøstre. Eller kanskje de er redde for å bli kalt rasister? Eller at de rett og slett ikke orker å si nei fordi det betyr masse mas?
Når noen har ødelagt ett hus, skal vi da si: «OK da må du flytte på landet hvor det er billigere» eller skal vi gi dem et nytt, dyrt hus? Lignende dilemmaer har vi overfor rusmisbrukere, fengselsfugler, muslimer som ikke vil la jentene være med på noe, rikfolk som ikke vil betale skatt… Det er ikke alltid så enkle valg, og det er ikke alltid den enkleste utveien er noe særlig lur på lang sikt.
—————————————————————————————————
Fra norsk wikipedia om etnisitet og om Fredrik Barth.
Rumener bosatt i Norge skriver om romfolk: http://www.nrk.no/ytring/tiggerparadiset-1.11017048
De beste bøkene om sigøynere:
Isabel Fonseca: Begrav med stående. Her er boka nevnt så vidt: http://prevodilackiportal.org/norveski-tezi/?author=87
Hans Caldaras: I betraktarans ögon
Solomia Karoli: Sigøynerkongens datter
og Tore Jarl Bielenburg har nylig utgitt en bok som jeg ennå ikke har fått lest, men den er sikkert nyttig. Romá, sigøynere – i går, i dag, i morgen
—————————
Musekonemishandlere får aggressive barn: http://medicalxpress.com/news/2012-05-biological-roots-domestic-violence.html
Fattigfolk under Sinsenbrua: http://www.osloby.no/nyheter/Et-steinhardt-liv-7177296.html#.UYy3zxzN75w
Det kostet rundt 10.000 – 20.000 kr dagen å ha doer i Vaterlandsparken. http://www.nettavisen.no/nyheter/article3449168.ece
Om ansvarsfordeling og misforståelser: http://www.minervanett.no/ingen-endelig-losning-pa-romproblemet/
Innskrenkning av åpningstidene i Botanisk Hage på grunn av avføring. http://www.nhm.uio.no/om/aktuelle-saker/2013/innskrenking-av-apningstidene.html
De rikeste i Romania på Forbes liste: http://economie.hotnews.ro/stiri-media_publicitate-6244489-top-forbes-500-miliardari-dinu-patriciu-ramane-cel-mai-bogat-roman-ioan-niculae-depaseste-ion-tiriac.htm
Pilotprosjekt for borgerlønn i Namibia: http://www.bignam.org/BIG_pilot.html
Penger Norge gir til Romania. Som dere ser er det 170 millioner som går til «prosjekter for å bedre romfolkets kår», dvs til å lønne sosialarbeidere og slikt: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/norge_romania.html?id=675882
I Vårt Land om pengene vi gir til Romania: http://www.vl.no/samfunn/fattige-far-en-brokdel-av-eos-midlene/
Om Tyskland og hjemløse fra EU-land: http://www.vl.no/samfunn/syv-millioner-pa-vandring-i-europa/
http://www.vl.no/samfunn/politikerne-uten-tiltak-for-de-aller-fattigste/
Økonomisk vekst gir ikke nødvendigvis mindre fattigdom: http://www.vl.no/verden/okonomisk-vekst-oker-forskjellene-mellom-fattig-og-rik/
Mer om Romania: http://www.vl.no/verden/ungdom-flykter-fra-fattigdom-i-ost-europa/ «I Romania er mindre enn 5 millioner av landets 19 millioner innbyggere i dag i lønnet arbeid. Resten av befolkningen består i stor grad av barn, folk som jobber svart, og pensjonister ..»
Fundacion secretariado gitano http://www.gitanos.org/centro_documentacion/publicaciones/fichas/98181.html.es
Mislykket sigøynersatsing i Norge. http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d13604.htm og http://seifnorge.files.wordpress.com/2012/09/en-plass-i-samfunnet-2005-06.pdf
Ny satsing på romlos i Oslo: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10060133
Det er verdt å lese om Romania i Wikipedia:»For å tvinge opp fødselstallene forbød Ceaușescu i 1966 abort for kvinner under førti, om de hadde mindre enn fire barn. I 1986 ble denne aldersgrensen hevet til førtifem år. I 1984 ble minimum giftealder for kvinner satt ned til femten år. For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle kvinner i fruktbar alder. Abort kunne bare innvilges i nærvær av en representant for partiet. Følgelig steg barnedødeligheten slik at en fødsel etter 1985 først registreres når barnet har overlevd de første fire ukene. Da Ceaucescu ble styrtet, var dødsraten for nyfødte 25 pr. 1 000, og det fantes bortimot 100 000 barn etterlatt på institusjoner. Frem mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i Constanțas østlige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn.[4] Gjennomsnittlig levetid for rumenske menn var i 2008 bare 66 år, lavere enn i 1989, og ti år lavere enn EU-gjennomsnittet, som er 76 år for menn.» https://no.wikipedia.org/wiki/Romania
Her har Cristin Klemet skrevet om tigging og etikk: http://clemet.blogg.no/1369171903_romfolk_ansvar_og_eti.html
Dessverre er endel av innlegget bare gjentagelse av fordommer, men likevel verdt å lese.
Debattinnlegg om «nødarbeid» og sosial dumping: http://www.nrk.no/ytring/hvorfor-ikke-gi-romfolk-arbeid_-1.11050994
En til fra Civita, som mener at man må ta fra dem barna. Litt vel voldsom reaksjon? http://www.vl.no/samfunn/rom-for-sa-mangt/
Serie i svenske Dagens Nyheter om tigging i Stockholm: http://www.dn.se/Stories/stories-sthlm/dn-granskar-tiggarna-i-stockholm
Nå har også Aftenposten oppdaget at pengene Norge gir til Romania ikke når fram til de fattigste. Her er fra Bergens Tidende: http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Norske-millioner-til-romfolk-ubrukt-2910678.html
Og nå har omsider noen startet en mer fornuftig organisasjon enn «folk er folk». Den nye heter «Romfolk» og er startet av Nicolae Stoica. https://sites.google.com/site/romfolknorge/
Og her er bare et lite personlig intervju med noen som fødte på Sognsvann. Som dere ser av artikkelen kan de ikke gå i visse områder av Oslo, fordi der er det andre grupper av sigøyenere som har valgt som «sitt» område. http://www.dagen.no/2013/08/03/samfunn/politiet/sile_constantine/spedbarn/155163
Organisasjon for Roma http://romediafoundation.wordpress.com/
Dette handler ikke om sigøynere, men om tatere og registeret som svensk politi opprettet og om mobbing: http://changfrick.blogspot.no/2013/09/polisen-gor-inget-fel.html
Den beste artikkelen jeg har lest hittil om temaet: http://www.information.dk/475932
Kommunismen fejlede, men for romaer er kapitalismen værre
http://www.information.dk/476674
Roma-hetzen er velfærdssystemernes overlevelseskamp
enn å en artikkel fra information: http://www.information.dk/bogforbog/479992 ’Romaer har aldrig været nomader’
———————–
Bildet øverst er den opprinnelige sigøynerpike, malt av Frans Hals i 1628, rappet fra wikimedia commons. Sigøynerpike av Charles Roka, fra Haugar Vestfold kunstmuseum. Sigøynerpike malt av Raimundo de Madrazo y Garreta. Så kommer Django Reinhardt, en kjent gitarist. Clarisa di Salvo (vet ikke om hun har sigøynerslekt eller ikke) som danser flamenco.
Støtt dr Lipkins forskning! http://www.microbediscovery.org/ 