søvn

Generelt om søvn

Dette er litt generelt om hjelpemidler for bedre søvn, og nederst er en oversikt over tidligere innlegg om søvn, samt en video hvor Kenny de Meirleir blir intervjuet om ME og søvn.

I Norge er det et stort problem med dårlig søvn. Det påvirker nok kvaliteten på arbeidet for mange. Det ser ut til at de som jobber på disse søvn1søvnsentrene ikke har noe annet å bidra med enn å sette navn på søvnsykdommer, operere ved søvn apne og snakke om «søvnhygiene»: Å bare bruke senga til søvn, gå en tur på ettermiddagen osv. Dette er ikke akkurat sterke virkemidler.

ME-pasienter har, motsatt av hva mange tror, kjempeproblemer med søvn. Veldig mange sover ikke nok eller sover for lett, slik at de ikke føler seg uthvilt. Jeg har nå lastet ned boka «Chronic fatigue syndrome. A treatment guide. 2nd edition.» av Erica F. Verrillo og der er det også endel henvisninger til forskning på søvn og ME. For det meste handler søvndelen av boka om forskning som viser f eks hva slags hjernebølger ME-syke har når de sover sammenlignet med vanlige folk, eller hva slags molekyler sendt ut av hvite blodlegemer som ME-syke har sammenlignet med vanlige folk, og naturligvis: Piller. Og boka skriver pent om homøopati. Det har jeg litt vanskelig for å svelge.

Piller

Dette skal ikke handle om piller, men jeg nevner likevel to typer: Dette er fra boka nevnt over:  I 1996 fant dr Ernir Snorrason, dr Arni Geirsson og dr Kari Stefansson ut at galantamin, en selektiv avetylcholinesterase inhibitor, fungerte ganske bra for bedre søvn for CFS/ME-syke. Jeg vet ikke om dette er i bruk i Norge.

Melatonin: Endel bruker melatonin som innsovningshjelp. I USA selges melatonin f eks i kiosker på flyplasser, mot jet lag, men her i Norge må du ha registreringsfritak for å kjøpe det på apotek. Likevel er det mange som bruker det, så mange apotek har noen bokser liggende.

Melatonin produseres av kroppen selv og mange sier det er helt ufarlig. Jeg tok det i flere år. Dessverre fikk jeg en slags reaksjon tror jeg, hvor det ble vanskeligere for meg å fordøye kaffe og annet oppkvikkende. Jeg vet ikke sikkert om det er noen sammenheng. Jeg har skrevet litt mer om melatonin her.

Men her er det om enny sort pille: http://www.cortjohnson.org/blog/2013/07/22/help-for-sleep-me-cfs-fibromyalgia-coming-suvorexant-expected-to-hit-market-this-year/

Blendingsgardiner

Det er veldig viktig at det er helt mørkt om natta for egen melatoninproduksjon. Jeg har kjøpt blendingsgardiner fra KID. Jeg har søvn2trippelvinduer, noe som gjør at det er en liten sprekk i kantene. Det kunne nok vært fiksa med svart teip i kantene før jeg innstallerte dem. Gardin til ett vindu koster omtrent like mye som det koster staten at du tar sovepiller i én måned. Litt rar prioritering synes jeg. Vi må jo selv betale for gardinene.

Juksesollyslampe

En juksesollyslampe bør brukes tidlig om morgenen slik at du våkner skikkelig. Det er et problem å bruke den for meg, fordi jeg må ta en lur på formiddagen. Hvis du er akkurat litt bedre enn meg, kan du bruke en juksesollyslampe. Det er mange forskjellige merker i handelen. Husk at lysstyrken halveres med avstanden, og det kan lønne seg for deg å kjøpe en skikkelig kraftig en som du kan ha stående på f eks kjøkkenbenken, istedenfor en som du må ha helt inntil ansiktet. Finn også ut om du ønsker deg en som gir D-vitamin, og finn ut bølgelengdene til lampa du har valgt ut. UVB stråler på 280 til 320 nm gir D-vitamin. De fleste lampeprodusentene skriver ingenting om hvilke lysspekter lampene deres sender ut, så du må kontakte produsenten selv og mase. (Kanskje de begynner å skrive det etter litt mas?)

(Forøvrig kan du se på skyggen din: Hvis skyggen fra sola er lengre enn deg selv får du ikke i deg D-vitamin fra sola)

Istedenfor en hel lampe, kan du også kjøpe ørepropper som går rett på hjernen. Visstnok bra, men jeg har ikke prøvd dem selv. Valkee ørepropper. http://www.elkjop.no/product/hjem-og-pleie/helse/NPT1100B/valkee-orepropper-med-lysteknologi-npt1100b

Orange briller

Det er utvikla noen slags briller, søvnbriller, som gjør at det lyset som hindrer deg i å danne melatonin ikke når øynene dine, slik at du kan se på TV eller dataen sent om kvelden. Her er noen som selger det i Norge:

http://www.luhmacare.no/index.php?main_page=index&cPath=226_271

http://norsklysterapi.no/index.php?main_page=product_info&cPath=271&products_id=520

http://rehabshop.no/index.php?main_page=index&cPath=226_271&zenid=64a28035acf5fff29be0b467a3389e0e

Nevrofeedback/biofeedback

Dette er en behandling som dulter bølgelengdene i hjernen din i riktig retning. Det er dessverre ikke så mange som jobber med det i Norge i dag. Det er lurest å gå til en psykolog som kan det, en med mye erfaring. Du kan også leie utstyr og gjøre det hjemme, eller kjøpe utstyr, men det er lurt å ha en avtale med en proff som veileder deg innimellom. En som har lang erfaring er Øystein Larsen i Sandefjord. Her er bloggen hans (ikke oppdatert på lenge, men adressa til Sandefjord skulle være riktig) http://www.biofeedback.no/index.html

Det billigste du kan kjøpe er en alphastimulator som er utviklet for barn med ADHD, men det virker også på meg, som har for langsomme hjernebølger istedenfor for raske. Teorien er at kvikkere hjernebølger om dagen påvirker hele døgnets syklus. http://www.alpha-stim.com/

Oversikt over innlegg sortert etter type søvnproblem

Alle disse søvnproblemene kan ha helt andre årsaker, så ikke se deg blind på det jeg skriver her.

Føler seg stressa om kvelden. Tankene kverner. Mangel på 5HTP? (ingen innlegg) Tåler ikke krydder? Lever, pepper,sovepiller og søvn

Uro i kroppen: Mulig  magnesiummangel? 1. Å få i seg magnesium 2. Piller  osv som kan gi magnesiummangel 3. Symptomer og diagnoser som har sammenheng med magnesiummangel

Må opp og tisse om natta. Kan ikke bryte ned oksalat? NB! Må du tisse ofte, kan det være diabetes. 1. Diverse dietter. 2. Liste over mat med oksalat.

Er sulten om natta. Blodsukkerregulering med lavglykemsk mat? 1.  Diverse dietter 2. Se oppskrifter under kategori «mat».

Våkner om natta, er trøtt, men får ikke sove igjen: Lavt kortisol? 1. Hvordan øke kortisolnivået  2. Kortisol og ME/CFS 3. Magnesium og kortisol. Oppsummering.

Narkolepsi: 1. Narkolepsi og diett, 2:  Narkolepsi og LDN

Oppdatering:

I denne videoen snakker Kenny de Meirleir om ME og søvn. Han forteller om forskning som viser at interleukin 6 og interleukin 10, to typer cytokiner som blir produsert av hvite blodlegemer, påvirker søvnen. At mange sover mye i begynnelsen av sykdommen, men deretter sover de svært dårlig. Han forklarer at ME-pasienter har deltabølger av lavere kraft som dessuten er blandet med alfabølger, og at diverse hormoner er på bærtur. Hans tilbud til disse er gammeldagse epilepsimedisiner som, dersom du har epilepsi, må tas fire ganger i døgnet. Disse tas bare om kvelden og gir en litt bedre søvn, men fortsatt vil ikke søvnen gjøre pasientene uthvilt. Det er mest aktuelt for de som har snudd døgnet, for å få døgnrytmen riktig igjen.

fashioncntral

Artikkel om ulike typer søvn hos forskjellige folk med kronisk utmattelse: http://bmjopen.bmj.com/content/3/6/e002999.full

Bildene er reklamebilder, eller det er fra http://www.fashioncentral.pk/living-lifestyle/parenting/story-832-moms-shoulder-best-place-to-sleep-for-kids/#.UXe7DBzN75w og fra pktube.onepakistan.com.pk

Advertisements
Categories: Oversikt over søvn, søvn | Stikkord: | 7 kommentarer

Lever, pepper, sovepiller og søvn

Jeg har ombestemt meg. Planen var å skrive dette om søvn sammen med en eller annen annen person, men jeg finner ingen som er interessert. Jeg selv vet jo hva jeg skal gjøre for å få sove sånn noenlunde, og hele prosjektet er derfor egentlig for andre. Men nå har jeg vært såpass dårlig den siste måneden at jeg tror jeg vil konsentrere meg om meg selv istedenfor, så jeg kommer til å skrive noen bloggposter som mer direkte gjelder ME. Men fordi jeg har tross alt har samlet en god del forskning som kanskje er interessant for noen, kommer jeg til å legge det ut, men med få kommentarer og uten å forsøke å finne ut av hullene. Dvs det kommer flere innlegg om søvn, men de kommer ikke til å være spesielt gjennomarbeidede. Dette innlegget er heller ikke helt ferdig. Dere får gjette dere fram til resten 🙂

Jeg begynte på dette om pepper og søvn fordi jeg selv ikke får sove dersom jeg spiser pepper. Annet som påvirker søvnen på omtrent samme måte for meg er kaffe, te, sjokolade, mate, roiboste, oregano, ingefær, sitrongress og lakris. Det jeg antar er at jeg ikke klarer å bryte det ned slik at disse oppkvikkende stoffene blir værende i kroppen. Men det er altså bare en teori. Den forskningen jeg fant på pepper handler stort sett om det motsatte: At det gjør at sovemidler virker sterkere. Så dere får selv finne ut: Er det lurt for deg å spise pepper eller ikke?

Chili har ikke den samme virkningen på meg.

Litt om enzymer og leveren

Et enzym er et stoff eller et molekyl som kan forandre et annet stoff/molekyl. F eks kan enzymet binde seg til to andre molekyler, og så slipper dem igjen, og da er de begge litt annerledes. Kanskje enzymet fjerner et elektron eller fjerner et helt atom fra molekylet.

En av leverens funksjoner er nettopp å danne masse enzymer som hjelper oss til å bryte ned maten og giftstoffer vi får i oss. Leverens arbeid deler vi inn i to faser. En lege har testet meg og sa at jeg har for rask fase I og for langsom fase II. Kanskje det er derfor jeg har problemer med disse stoffene?

fra http://www.docstoc.com/docs/1604031/Microsomal-enzymes  :

«Mikrosomal enzymer er enzymer som bryter ned medisiner og lignende og er først og fremst på den glatte overflaten endoplasmisk reticulum på leveren. De er oxidaser med diverse funksjoner samt cytochrome P-450. Disse enzymene kan bare bryte ned stoffer som er løselige i fett. Dvs at de kan bryte ned amfetamin, men ikke visse naturlige aminer som tyramin eller nor-epinephrine. Disse blir brutt ned først og fremst av monoamin oxidase og catechol-o-methyl transferase.

Mikrosomal enzymer jobber først og fremst med leverens fase I oksidering og reduksjon. Det er et unikt mikrosomal enzymsystem som utfører bare en syntetisk fase II reaksjon, dvs glukoronisk syre conjugation. »

Sovemidler og pepper

Det ser ut til å være forsket en god del på pepper og sovemidler. Pepperekstrakt gjør at et barbiturat som kalles Nembutal holder seg lenger i kroppen, slik at rottene som får pepper sover lenger  – motsatt av meg når jeg får i meg pepper 🙂

Indian J Exp Biol. 1990 May;28(5):486-7. Effect of piperine on pentobarbitone induced hypnosis in rats.Mujumdar AM, Dhuley JN, Deshmukh VK, Raman PH, Thorat SL, Naik SR.

Sitat: «Piperine (1-peperoyl piperidine), et alkaloid utvunnet fra Piper nigrum Linn (vanlig svart pepper), gjorde at rottene som tok pentobarbitone sov lenger, med best effekt etter 30 minutter. Pentobarbitone nivåer i hjernen og i blodet var høyere hos dyr som hadde fått piperine. (…) Det er mulig at piperine hindrer leverens mikrosomale enzymsystm og slik gjør at pentobarbitone virker lenger.»

Sitat: «Alle tre krydderne (gurkemeie, chiliekstrakt, pepperekstrakt) stimulerte aktiviteten til aryl hydroxylase.
 The results suggested that whereas the 3 spice principles have considerable similarity in structure, piperine is exceptional in its influence on the liver drug-metabolizing enzyme system. The study also indicated that a combination of curcumin and capsaicin does not produce any significant additive effect on the liver drug-metabolizing enzyme system.

Pepper

Det under er fra http://stud.epsilon.slu.se/791/2/larsson_j_100128.pdf Eksamensarbeid av Jennie Larsson om hester.

«Alkaloider 

Alkaloider är basiska ämnen som innehåller en eller flera kväveatomer. De är antingen i en vätske- eller kristallin form och är vanligen både färg- och luktlösa. Ett verksamt ämne från denna grupp är vanligen den mest farmakologiskt aktiva beståndsdelen i en växt (Poppenga 2001). Alla alkaloider är toxiska i en för hög dos. De flesta högre utvecklade växter och en del svampar innehåller alkaloider. Dessa produceras oftast som ett försvar och högst koncentration av ämnet finns därför vanligen i växtdelar som främst utsätts för angrepp, exempelvis blad och frukter. Vanligen tillverkar en växt flera olika alkaloider, vilka samverkar som ett försvar (Star•• et al. 1996).

Den mest omtalade växten som producerar alkaloid är opievallmon (Papaver somniferum) som producerar mer än sex medicinskt verksamma alkaloider. Två av dessa är morfin och kodein, som bland annat används för deras smärtlindrande effekt. Exempel på andra väl kända alkaloider är nikotin, morfin, koffein, atropin och kokain (Star•• et al. 1996). »

Piperine fra pepper er også et alkaloid. Så det var jo interessant at det har visse likheter med morfin og koffein. Morfin virker vel ikke akkurat oppkvikkende, så det er nok noen forskjeller også 🙂

Lever, galle og bakterieflora

Jeg må igjen si at jeg bare gjetter. Kanskje det er noe helt annet som skjer med pepperet som gjør at jeg ikke får sove? Men dette er hva det står i boka «Magen. Bakterier, buller och brak» av bl a Tore Midtvedt:
«När kroppen vill göra sig av med mer elller mindre oönskade ämnen sker detta via levern til gallan, så att de därefter kan passerra t med avföringen. För att det ska vara möjligt kan dessa ämnen göras vattenlösliga, genom att särskilda molekyler hängs på. Dessa hindrar också att ämnen tas upp igen via tarmen.
Men i tarmen möter oönskade ämnen våra naturliga tarmbakterier som kan koppla bort den påhängda molekylen och, vips tas ämnet upp i tarmen. Det ämne som kroppen lagt ner så mycken möda på att eliminiera förs ny idare till blodet. Levern gör nu  nya försök att eliminera det oönskade ämnet, med samma resultat till följd. Detta tarm-leverkretslopp kallas det enteropatiska kretsloppet. Så kan ett ämne «studsa» mellan levern och bakterierna i tarmen.»
————————————-
Transposon mutagenesis of Mycobacterium smegmatis mc2155 enabled the isolation of a mutant strain (called LGM1) altered in the regulation of piperidine and pyrrolidine utilization. The complete nucleotide sequence of the gene inactivated in mutant LGM1 was determined from the wild-type strain. This gene (pipR) encoded a member of the GntR family of bacterial regulatory proteins. An insertion element (IS1096), previously described for M. smegmatis, was detected downstream of the gene pipR. Three additional open reading frames were found downstream of IS1096. The first open reading frame (pipA) appeared to encode a protein identified as a cytochrome P450 enzyme. This gene is the first member of a new family, CYP151. By a gene replacement experiment, it was demonstrated that the cytochrome P450 pipA gene is required for piperidine and pyrrolidine utilization in M. smegmatis mc2155. Genes homologous to pipA were detected by hybridization in several, previously isolated, morpholine-degrading mycobacterial strains. A gene encoding a putative [3Fe-4S] ferredoxin (orf1) and a truncated gene encoding a putative glutamine synthetase (orf2′) were found downstream of pipA.
Drug Metab Dispos. 2006 Mar;34(3):471-6. Epub 2005 Nov 4.

Characterization of human cytochrome p450 enzymes involved in the metabolism of the piperidine-type phenothiazine neuroleptic thioridazine.

Abstract

The aim of the present study was to identify human cytochrome P450 enzymes (P450s) involved in mono-2-, di-2-, and 5-sulfoxidation, and N-demethylation of the piperidine-type phenothiazine neuroleptic thioridazine in the human liver. The experiments were performed in vitro using cDNA-expressed human P450s (Supersomes 1A2, 2A6, 2B6, 2C9, 2C19, 2D6, 2E1, and 3A4), liver microsomes from different donors, and P450-selective inhibitors. The results indicate that CYP1A2 and CYP3A4 are the main enzymes responsible for 5-sulfoxidation and N-demethylation (34-52%), whereas CYP2D6 is the basic enzyme that catalyzes mono-2- and di-2-sulfoxidation of thioridazine in human liver (49 and 64%, respectively). Besides CYP2D6, CYP3A4 contributes to a noticeable degree to thioridazine mono-2-sulfoxidation (22%). Therefore, the sulforidazine/mesoridazine ratio may be an additional and more specific marker than the mesoridazine/thioridazine ratio for assessing the activity of CYP2D6. In contrast to promazine and perazine, CYP2C19 insignificantly contributes to the N-demethylation of thioridazine. Considering serious side-effects of thioridazine and its 5-sulfoxide (cardiotoxicity), as well as strong dopaminergic D2 and noradrenergic alpha1 receptor-blocking properties of mono-2- and di-2-sulfoxides, the obtained results are of pharmacological and clinical importance, in particular, in a combined therapy. Knowledge of the catalysis of thioridazine metabolism helps to choose optimum conditions (a proper coadministered drug and dosage) to avoid undesirable drug interactions. http://dmd.aspetjournals.org/content/34/3/471.long

Categories: søvn | Legg igjen en kommentar

Narkolepsi

Det er endel ting jeg lurer på som det bare ikke fins forskning på. Jeg har søkt til og med på kinesisk og russisk og japansk og fransk og spansk (google translate 🙂 for å finne ut om det er noen sammenheng mellom intoleranse, allergi, kumelkallergi eller lignende og narkolepsi eller hypersomni. Jeg finner en mengde nettsider med personlige fortellinger av typen «Jeg ble mye bedre da jeg kuttet ut melk og gluten» eller «dette må jeg spise for å holde meg våken om dagen», men bare noen få forskningsreferanser om diett og narkolepsi, og de handler om lavglykemisk diett.

Derimot fins det forskning som viser at folk med hypersomni eller narkolepsi har forhøyet IgG – et tegn på allergier. Dvs: Mange leger mener at matintoleranse bare er innbildning. Du må nesten finne ut av det selv og stole på deg selv.

Det er to diagnoser som ligner: Hypersomni er folk som gjerne sovner på dagtid selv om de har sovet godt om natta. Narkolepsi sovner plutselig og dessuten mister de brått all kraft i musklene. De to diagnosene har endel likheter, men det er også noen forskjeller som kan måles i blodprøver o.l.

Autoimmun sykdom

Mange, deriblant den japanske forskeren Hiroshi Honda har foreslått at narkolepsi kan være en autoimmun sykdom. Det passer jo inn i det at så mange har fått det etter svineinfluensavaksine. Forhåpentligvis jobber han nå for å finne ut av det.

Neurophysiol Clin. 1993 Jan;23(1):15-22. Autoimmune hypothesis in narcolepsy. Carlander B, Eliaou JF, Billiard M.

Lavglykemisk diett for narkolepsi

Neurology. 2004 Jun 22;62(12):2300-2. Diet therapy for narcolepsy. Husain AM, Yancy WS Jr, Carwile ST, Miller PP, Westman EC.

Sitat: «Effekten av en lavkarbo og fullstendig ketogen diett på søvnighet og andre narkolepsisymptomer ble studert. Ni pasienter med narkolepsi ble bedt om å følge Atkins diett og symptomene deres ble beregnet ved å bruke Narcolepsy Symptom Status Questionnaire (NSSQ). Totalskåren ble lavere med 18% fra 161.9 til 133.5 (p = 0.0019) i løpet av 8 uker. Pasienter med narkolepsi opplevde en moderat forbedring i søvnighet om dagen på en lavkarbodiett.»
Adv Med Sci. 2007;52 Suppl 1:207-11.
Narcolepsy, metabolic syndrome and obstructive sleep apnea syndrome as the causes of hypersomnia in children. Report of three cases.
Wasilewska J, Jarocka-Cyrta E, Kaczmarski M.

Sitat: «Vi diskuterer kliniske aspekter hos 3 pasienter med hypersomni (sover for mye) diagnostisert i vårt søvnlaboratorium. Alle tre pasientene, både overvektige og normalvektige, viste seg å ha unormal oral glukosetoleransetest. (OGTT) og unormale insulinnivå i plasma. Den yngste gutten ble helt frisk av å legge om til mer lavglykemisk diett og ble også kvitt irritabilitet.»

Ann Nutr Metab. 2011 Oct;58(4):320-34. Epub 2011 Oct 7. Low-carbohydrate diets: a matter of love or hate.
Frigolet ME, Ramos Barragán VE, Tamez González M.

Sitat:
«Lavkarbodiett har blitt veldig populært blant folk. Disse diettene har blitt brukt for å slanke seg og for å mildne diverse abnormaliteter slik som diabetes, nonalkoholisk fettlever, polycystisk ovary syndrom, narkolepsi, epilepsi og annet. Rapporter antyder at vektnedgang og glykemisk kontroll kan oppnås ved å følge en lavkarbodiett. Imidlertid blir disse fordelene oppnådd i korte perioder når man spiser lavkarbo. Om det er trygt å følge lavkarbodiett over lengre tid, har ikke blitt fastslått. Målet med denne gjennomgangen er derfor å definere hva lavkarbo er og å forklare den kliniske effekten på kort og lang sikt, dens påvirkning på metabolismen og helseautoritetenes mening. Til slutt er det forklart hvilke huller vi har i kunnskapen om dette som hindrer oss i å oppnå enighet om denne dietten.»

Genetisk i slekt med cøliaki

Sleep. 2009 Nov;32(11):1491-7. Body mass index-independent metabolic alterations in narcolepsy with cataplexy. 
Poli F, Plazzi G, Di Dalmazi G, Ribichini D, Vicennati V, Pizza F, Mignot E, Montagna P, Pasquali R, Pagotto U.

Det ble sammenlignet pasienter med narkolepsi med og uten katapleksi. (Katapleksi er når også musklene blir plutselig svake.)
Det ble målt kroppsmasseindeks (BMI), omkrets i livet med tomografi, blodtrykk og daglig kaloriinntak. Kronotyper ble beregnet fra et spørreskjema. (Kronotyper betyr hvilken tid på dagen et menneske er mest aktiv). Diverse andre avanserte tester ble foretatt.
Det viste seg at pasienter med narkolepsi som også hadde kataplexi var alle sammen HLA DQB1*0602 positive. (Dette genet er assosiert med diabetes, cøliaki, narkolepsi og multippel sklerose. All fire sykdommer hvor mange blir bedre ved diett. http://en.wikipedia.org/wiki/HLA-DQB1 )

De hadde dessuten ganske lavt nivå av oreksin-A. (Proteinet oreksin-A regulerer søvn og apetitt.) De hadde høyere BMI og var tjukkere om livet og hadde høyere av det dårlige kolesterolet og høyere insulinresistens sammenlignet med pasientene som «bare» hadde narkolepsi eller hypersomni uten å sove lenge. De med vanlig narkolepsi hadde over 300 pg/mL oreksin-A, mens de med katapleksi hadde under 110.

Selv om de spiste mindre, hadde de fleste av katapleksipasientene dårligere metabolske målinger.

Konklusjonen er at uavhengig av hvor tjukke de var hadde de med katapleksi dårligere metabolske nivåer. Det antyder at oreksin-A har noe med denne typen narkolepsi å gjøre. Det er veldig viktig å sjekke disse pasientene for insulinresistens osv.

Sleep. 2007 Oct;30(10):1267-73. Eating disorder and metabolism in narcoleptic patients.
Chabas D, Foulon C, Gonzalez J, Nasr M, Lyon-Caen O, Willer JC, Derenne JP, Arnulf I.

Sitat: «7 pasienter med katapleksi og genet HLA DQB1*0602 og mistenkt hypokretinmangel (oreksin-A-mangel) og 6 pasienter med «atypisk» narkolepsi, dvs uten det genet eller uten katapleksi, og 9 friske kontrollpersoner ble testet.
Det ble målt BMI, inntak av mat og hormonnivå i plasma. De som hadde narkolepsi, uansett type narkolepsi, hadde en tendens til å være overvektige og å ha lavere metabolisme enn kontrollpersonene. Bare pasienter med typisk narkolepsi hadde en tendens til å spise mindre enn de friske personene. Narkoleptiske pasienter som var overvektige spiste bare halvparten så mye som andre. Glukose i plasma, kortisol, tyroid og sexhormonnivåer var likte mellom gruppene. Narkoleptiske pasienter hadde en høyere skår på EAT-40 og oftere tendens til bulimi enn kontrollpersonene (uavhengig av depresjon), noe som antyder et mildt spiseproblem.

Måten narkoleptikerne spiser på kan være en strategi for å unngå soving på dagtid.»

Svineinfluensa

Narcolepsy and H1N1 infection. Samuel Pleasure, MD, Neurology
Sitat: «Det har de siste årene blitt klart at narkolepsi-kataplexi for det meste sannsynligvis er en slags autoimmun sykdom med autoimmune angrep som gir tap av hypokretin-/oreksin-produserende nevroner i hjernen. Dette er ikke til fulle bevist, men det er tydelige indisier.

(…) Antydning til sammenheng med H1N1-vaksine (svineinfluensavaksine) fikk en gruppe nevrologer til å analysere forekomsten av narkolepsi i Kina og en mulig sammenheng med H1N1-infeksjon eller -vaksine (Han et al., Annals of Neurology, Sept, 2011 issue).

I denne studien fant de at nye narkolepsitilfeller i Kina var sesongbetont og fulgte influensasesongen, og det ble ekstra mange etter svineinfluensaepidemien i 2009.  De fant ingen klar sammenheng med vaksinen, selv om andre studier har identifisert en mulig sammenheng med hvertfall én av influensavaksinene som inneholder H1N1-antigener.»

Sleep. 2009 Aug;32(8):979-83. Elevated anti-streptococcal antibodies in patients with recent narcolepsy onset. Aran A, Lin L, Nevsimalova S, Plazzi G, Hong SC, Weiner K, Zeitzer J, Mignot E.  Her fant de at mange som nettopp hadde fått narkolepsi hadde høyt antall antistoffer mot streptokokker. Det er kanskje lurt å være litt forsiktig med ufarlig influensa og luftveisinfeksjon?

Antistoffer og blod-hjernebarrieren

PLoS One. 2010 Mar 5;5(3):e9555. IgG abnormality in narcolepsy and idiopathic hypersomnia. Tanaka S, Honda M. Det ble funnet forskjellig mengde av ulike antistoffer ettersom hvilken type narkolepsi folk hadde, men begge typer hadde unormalt antall.

Det er mulig at blod-hjerne-barrieren er litt ødelagt hos narkolepsipasienter

Acta Neurol Scand. 1990 Mar;81(3):253-4. CSF immune variables in patients with narcolepsy. Fredrikson S, Carlander B, Billiard M, Link H.

Oppsummering

Det har vist seg utrolig vanskelig å finne forskning på matintoleranser og narkolepsi, selv om det er side opp og side ned av vanlige folk som har blitt bedre på diett. Den eneste referansen jeg finner er denne: Sleep Med. 2011 Aug;12(7):730-1. Epub 2011 Jul 14.
Narcolepsy-cataplexy induced by a cow milk oral immunotherapy protocol? Peraita-Adrados R, López-Esteban P, García-Peñas JJ, Vicario JL, Escudero C, Santamaría J, Casamitjana R, Gutierrez-Solana LG.
– men jeg må betale for å lese det, og det er bare et brev til redaksjonen, ikke et ordentlig forskningsprosjekt.

Lignende gentype gir økt sannsynlighet for multippel sklerose, diabetes, cøliaki og narkolepsi.

Mange med diabetes eller multippel sklerose holder seg i bedre form ved hjelp av diett.

Lavkarbodiett hjelper for noen. Noen som har narkolepsi blir tykke selv om de spiser mindre enn andre. På nettsidene hvor folk forteller sin historie er det ofte melk og gluten de unngår.

Diettråd fra fransk side: http://www.je-dors-trop.com/traitements.asp#conseils :

«Begrens søtsaker og måltider ved lunsjtid. Spis protein om morgenen og til middag, og karbohydrater på kvelden.

Unngå alkohol.»

Det kan hjelpe å ta en liten planlagt lur for å unngå å plutselig falle i søvn.

Mulig tilskudd mot narkolepsi: orexin-A http://en.wikipedia.org/wiki/Orexin-A (ikke i produksjon foreløpig)

Min historie

Jeg har ikke narkolepsi, men blir veldig trøtt av og til. Jeg reager av og til på mat, av og til aner jeg ikke hvorfor. Når jeg reagerer på mat skjer det slik: Først får jeg veldig veldig lyst på en eller annen matsort, f eks gulrot. Jeg bare må ha det! Er kjempefysen. Så spiser jeg masse av det, og blir litt trøtt av og til. Så endelig en dag forstår jeg at det er gulrota som gjør det, fordi jeg sovner/blir trøtt rett etter å ha spist det. Så må jeg unngå gulrøtter en stund, men neste gang reagerer jeg på noe annet. Noen matsorter, f eks peanøtter, er oftere syndere. Det er ikke så ille nå som jeg ikke spiser gluten og melk og dessuten en veldig lavglykemisk diett. Jeg er like trøtt om kvelden som vanlig -den søvnen er liksom litt annerledes enn vanlig søvn. Jeg får ofte etekick etter en søvnkule – godtesyk.

Jeg kjenner to personer som sier de sovner av paprika.

Så kanskje du skal eksperimentere litt med maten?

Categories: søvn | Stikkord: , , , , , , | 7 kommentarer

Magnesiummangel del 3: Problemer

Symptomer og diagnoser som har sammenheng med magnesiummangel

For det meste vet ikke forskerne om symptomene/problemene kommer av magnesiummangel, om magnesiummangel oppstår på grunn av problemet eller om både problemet og magnesiummangelen ofte skjer samtidig, men det har en ukjent årsak. Dvs selv om du skulle finne ut at du har magnesiummangel er det ikke sikkert at du vil bli frisk av å rette opp mangelen, men du vil hvertfall ikke bli verre, og forhåpentligvis bli kvitt noen symptomer. Du kan til og med ha et av disse problemene uten å ha magnesiummangel i det hele tatt.

Likevel, som dere ser er magnesiummangel vanlig ved en lang rekke helseproblemer. Jeg har bare med et tilfeldig lite utvalg, egentlig de første artiklene jeg støtte på. Søk mer i medisinske artikler hvis du ikke tror det er viktig! Jeg orker ikke lete opp fler artikler, dere skjønner kanskje tegninga bare av å kikke gjennom disse.

For å søke i en side kan du med de fleste nettleser bruke Ctrl + F eller eple +F. Slik finner du lettere akkurat ditt symptom.

Hjernen

Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no. Ikke akkurat mye forsking på det, men verdt å prøve. Hjelper meg, hertfall 🙂

Magnesium er sannsynligvis veldig viktig for utvikling av hjernen hos barn og for hukommelse hos voksne. I dette prosjektet fikk rotter (ja, jeg vet det, mennesker er ikke rotter, men likevel… ) en spesiell type magnesiumtilskudd og de ble mye smartere. Dessverre mener disse forskerne at vanlig magnesiumtilskudd ikke virker noe særlig på hjernen. Inntil den nye typen magnesiumtilskudd blir kommersielt tilgjengelig anbefaler disse forskerne oss å spise mengder med grønne grønnsaker.  Naturlig magnesiumtilskudd 🙂

Psykiatri

Neuropsychobiology. 1994;30(2-3):73-8. Plasma magnesium levels in a population of psychiatric patients: correlations with symptoms. Kirov GK, Birch NJ, Steadman P, Ramsey RG.  

Psykiatriske pasienter med enten svært høye eller svært lave nivåer av magnesium i plasma var mer forstyrret enn andre pasienter. Hele en tredjedel av pasientene hadde nivåer som var høyere eller lavere enn det som regnes som normalområde.

Biol Psychiatry. 1985 Feb;20(2):163-71. Cerebrospinal fluid magnesium and calcium related to amine metabolites, diagnosis, and suicide attempts. Banki CM, Vojnik M, Papp Z, Balla KZ, Arató M.

I denne studien var det især kvinnene som hadde forsøkt å begå selvmord (men overlevd) som hadde lavt nivå av magnesium.

Am J Clin Nutr. 1981 Nov;34(11):2364-6. Serum and red cell magnesium levels in patients with premenstrual tension. Abraham GE, Lubran MM.

Noen få kvinner ble målt. De som hadde størst grad av PMS – premenstruell spenning – hadde lave nivåer av magnesium.

Aust J Prim Health. 2012;18(2):172-6. Nutrition status of primary care patients with depression and anxiety. Forsyth AK, Williams PG, Deane FP.

Lite av bl a magnesium i kosthold til deprimerte i Australia. Også i USA ble de som spiste minst magnesium deprimerte, det gjaldt også for noen andre næringsstoffer:

J Affect Disord. 2012 Mar 5. Nutrient intakes and the common mental disorders in women. Jacka FN, Maes M, Pasco JA, Williams LJ, Berk M.

Og i denne studien fant de at folk som spiste sunt var friskere mentalt:

Can J Psychiatry. 2012 Feb;57(2):85-92. Nutrient intakes are correlated with overall psychiatric functioning in adults with mood disorders. Davison KM, Kaplan BJ.

Men i Spania fant de at magnesium i kostholdet ikke påvirket depresjon:

J Nutr. 2012 Jun;142(6):1053-9. Epub 2012 Apr 18. Magnesium intake is not related to depression risk in Spanish university graduates. Derom ML, Martínez-González MA, Sayón-Orea Mdel C, Bes-Rastrollo M, Beunza JJ, Sánchez-Villegas A.

Og i Sverige fant en forsker at å bade i magnesiumsulfat bare ti ganger (floating) hjalp mot depresjon: Anette Kjellgren

Så hva skal vi si om depresjon? Kanskje de deprimerte har dårlig opptak av magnesium? Eller kanskje det er forskjellige typer depresjon?

ADHD 

Rastløse ben/urolig søvn/Ekboms sykdom

Sleep. 1998 Aug 1;21(5):501-5. Magnesium therapy for periodic leg movements-related insomnia and restless legs syndrome: an open pilot study. Hornyak M, Voderholzer U, Hohagen F, Berger M, Riemann D. Magnesiumtilskudd hjalp bra for folk som var urolige i søvne eller hadde en mild form for rastløse ben.

Blodtrykk

Magnesium Lowers Blood Pressure, Study Suggests ScienceDaily (Mar. 13, 2012)

Det er mulig at magnesiumtilskudd kan normalisere for høyt blodtrykk.

Gravide

Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2008 Nov;141(1):23-6. Epub 2008 Sep 3. Does oral magnesium substitution relieve pregnancy-induced leg cramps? Nygaard IH, Valbø A, Pethick SV, Bøhmer T.

Gravide fikk forskjellige typer magnesiumtabletter mot krampe i beina (ikke det samme som rastløse ben). Det eneste som skjedde var at de tisset ut mer magnesium enn de som fikk juksepiller. Norkse forskere 🙂 Men de prøvde dessverre ikke med fotbad i magnesiumsulfat.

J Clin Sleep Med. 2006 Apr 15;2(2):187-8. Intravenous magnesium sulfate may relieve restless legs syndrome in pregnancy. Bartell S, Zallek S. En gravid dame med svært rastløse ben fikk intravenøs magnesiumsulfat pga et annet problem. Da ble kroppen rolig.

Acta Obstet Gynecol Scand. 2002 Sep;81(9):825-30. Effect of magnesium sulfate, isradipine, and ritodrine on contractions of myometrium: pregnant human and rat. Kantas E, Cetin A, Kaya T, Cetin M. Magnesiumsulfat hjelper bra på for tidlige kynnere.

http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090120195421.htm Det er  mulig at injeksjoner med magnesiumsulfat hos den gravide moren kan gi minsket risiko for cerebral parese hos fosteret. De vet imidlertid ikke hvordan eller hvorfor det ser ut til å virke, og injeksjon av magnesiumsulfat kan gi diverse ubehag. Hvis du er gravid kan du bade litt i magnesiumsulfat istedenfor 🙂

Utholdenhet

Metabolism. 1987 Aug;36(8):788-93. Dietary magnesium intake influences exercise capacity and hematologic parameters in rats. Keen CL, Lowney P, Gershwin ME, Hurley LS, Stern JS.

Rotter med diett med lite magnesium var mye mindre utholdende enn de som fikk mye magnesium i maten.

Hjertet

Epidemiology. 1999 Jan;10(1):31-6. Magnesium and calcium in drinking water and death from acute myocardial infarction in women. Rubenowitz E, Axelsson G, Rylander R.

Magnesium- og kalsiumnivå i vannet i noen svenske kommuner ble målt, og sammenlignet med dødelighet for kvinner av henholdsvis kreft eller hjertesykdom. Det var fler hjertesyke i de kommunene der magnesiumnivået var lavt.

Smerte

Migrene

Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R.

Det er mulig at det hjelper mot migrene – å ta forebyggende. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré. Mer om det lenger ned.

Pancreatitis http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22847284

Diabetes

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1235-42. [Recent Progress in Magnesium Research. Shortage and metabolic disturbance of magnesium in diabetic patients and significance of magnesium replacement therapy]. Munekage E, Takezaki Y, Hanazaki K.

Oversatt: «Det er rapportert at mangel på magnesium i dietten øker hyppigheten av diabetes. Dessuten hjelper det for insulinresistens og glykemisk kontroll (kontroll av blodsukkeret) med «magnesium-erstatningsterapi» (magnesiumkapsler eller intravenøst eller bad). Lave nivåer av magnesium i blodårene øker forstyrrelsene av selvfosfolyserin av insulinreseptorene og gjør insulinresistens verre. Siden magnesium er nært knyttet til evolusjon og utvikling av metabolisk syndrom inkludert diabetes mellitus osv, er magnesium forventet som en mulig effektiv ingrediens i tablettbehandling i framtiden.»

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1217-26. [Recent Progress in Magnesium Research. Abnormalities of magnesium (Mg) metabolism and therapeutic significance of Mg administration in patients with metabolic syndrome, type 2 diabetes, heart failure and chronic hemodialysis]. Kikuchi K, Tanaka H, Gima M, Kashiwagi Y, Shida H, Kawamura Y, Hasebe N.

Oversatt: » Magnesium (Mg), en av de grunnleggene mineralene som er en kofaktor for omtrent 300 forskjellige slags enzymer og er en naturlig kalsium (Ca)-blokkererm spiller en viktig rolle i kardiovaskulærem nevrologiske og metabolske funksjoner i fysiske og sykdomsfremmende tilstander. Unormal magnesiummetabolisme  kan komme av en mangel på magnesium pga lavt magnesium i kosten eller økt magnesiumutskillelse gjennom urinen. Dette gjelder især for følgende problemer: metabolsk syndrom, diabetes type 2, kronisk hjerteproblem, og hemodialysepasienter med diabetes. »

Lever

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1181-7. [Recent Progress in Magnesium Research. Magnesium and liver]. Matsui T.

Eksperimenter med magnesiummangel blir antatt å gi milde betennelser og oksidativt stress i diverse typer vev. Det er ikke klart om magnesiummangel i seg gir leversykdom. Imidlertid blir magnesiummangel sett som noe som gir økt fare for fettlever av den typen som ikke kommer av alkoholmisbruk (NAFDL) fordi magnesiummangel er tilknyttet til diabetes type 2 som er vanlig ved NAFDL.

Hjelper sannsynligvis ikke mot:

Angst

Research Identifies the Herbal Supplements That Are Effective in Treating Anxiety ScienceDaily (Oct. 7, 2010)

 Magnesiumtilskudd er kanskje ikke til hjelp ved angst.

Her er innlegg nr 1 i serien om magnesium: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/09/01/magnesiummangel-del-1-a-fa-i-seg-magnesium/

Her er innlegg nr 2 i serien om magnesium: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/

Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , | 4 kommentarer

Lavt kortisol: Søvn og behandling

Igjen: Et innlegg fullt av spørsmål heller enn svar, og jeg vet ikke hvem som skal kunne svare. Kanskje ingen egentlig vet det? Behandlingstipsene kommer nederst i innlegget.

I boka «Eventyret om hormoner og vitamner» av Heinz Graupner, oversatt fra tysk i 1942, står det  at svake binyrer, eller lavt kortisol, kan gi svett og varm oppvåkning midt på natta i en drøm. Et adrenalinrush som er så kraftig at det vekker deg. Jeg finner ikke noe forskning på det på internett. Er det en gammel sannhet som har blitt glemt eller noe som legene innbilte seg?

Hormoner og søvn

Det er en ganske komplisert sammenheng mellom de forskjellige hormonene våre. Her er et forsøk på å forstå:
Kortisol og adrenalin er hormoner som vekker oss og gjør oss aktive, og de produseres i binyrene. Melatonin produseres av ECcellene i tarmen, og også i konglekjertelen. Melatonin fra tarmen brukes i tarmen, til mange forskjellige ting. Konglekjertelen produserer bare melatonin når det blir mørkt, og det slippes ut i blodbanen, ikke i tarmen. Det er dette melatoninet som skal få oss til å sovne.
Tidlig morgen skal vi ha høyere kortisol enn om kvelden.
Mange med IBS (magetrøbbel) sier de sover dårlig. Det er mulig at kortisol og noradrenalin er annerledes om natta enn hos friske personer, enten lavere eller høyere, ettersom om de har forstoppelse eller løs mage. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2982.2009.01351.x/abstract
 

Diett ved lavt kortisol

Det ser ut til å være en sammenheng mellom fordøyelse av stivelse og kortisolnivået hos mus, samt lavt vitamin B5nivå.
Kan vi få bedre fungerende binyrer ved å spise mindre sukker og stivelse og mer av de langsomme karbohydratene? (Grønne grønnsaker, bønner, helkorn som ikke er oppmalt…) . Kanskje til og med den type diett jeg spiser, med bare grønt og proteiner, ikke noe hverken frukt eller enkel stivelse? (Grovkarbo heller enn lavkarbo, de grønne grønnsakene inneholder jo masse karbohydrater)
Dr Neidert mener at folk med svake binyrer skal starte dagen med suppe.  Selv innbiller jeg meg at gelatin hjelper, og blander til og med masse gelatin i teen. Men jeg klarer ikke finne noe faktisk forskning på dette naturligvis, all forskning er enten på piller eller på kompliserte små molekyler. Å spise kraft og ta gelatin i teen er hvertfall ikke farlig, så hvorfor ikke prøve? Om ikke annet får du i deg mer næringsstoffer.
Noen står opp om natta for å spise. Det kan også ha med leverens glukoselagre å gjøre, og har ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng med lavt kortisol. Men det kan hjelpe med en diett uten stivelse og sukker – som for så mye annet.
Det er også en sammenheng mellom allergier og lavt kortisol. Det vil sannsynligvis bli verre om du ikke bryr deg om allergiene dine.

Livsstil

Kortisol øker ved stress, og for å la binyrene få hvile bør man unngå stress, både fysisk og psykisk. Dvs også unngå f eks influensa. Haha det er lett! Uansett, det har kommet noe forskning nå som viser at ved endel infeksjonssykdommer kan det hjelpe å ta probiotika. Du må ta ganske mye for at det skal være noen vits i. http://www.chr-hansen.com/news-media/singlenews/new-study-probiotics-may-help-you-fight-off-the-flu.html
Ellers er det viktig å få nok søvn, unngå å komme i situasjoner hvor du ikke har oversikt, spise jevnlig osv – vanlige råd. Mange sover visstnok best om morgenen, kl 7 til 9. Hvis du har problemer med det og begynner jobben tidlig, kan du kanskje få til en egen avtale med sjefen  – forhåpentligvis i en periode til det går over?

Tilskudd

Også Heinz Graupner nevner vitamin B5. Det selges egne vitaminblandinger beregnet på folk med svake binyrer. Noen av dem inneholder også stoffer som er oppkvikkende. Disse bør unngås over lengre tid, fordi du visstnok kan slite ut binyrene ytterligere. Her er en liste, på ingen måte utfyllende:  Kaffe, te, roibooste, mate (te fra Argentina), lakris, rosenrot, pepper, sitrongress,…
Mennesker med IBS (magetrøbbel) produserer mindre melatonin, og det kan hjelpe med tilskudd av melatonin for magetrøbbelet – og også for søvn. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21128901 her
Det er en god del forskning på lever og melatonin: at det hjelper å ta melatonin dersom du har diverse leverproblemer. Likevel er leverproblemer listet som en av  grunnene til å ikke ta melatonin, og jeg kjenner to personer som etter å ha tatt melatonin en stund ikke lenger kunne fordøye kaffe. Polsk melatonin-merke: http://www.lekam.pl/doc/melatonina Lett å lese med Google translate 🙂
Vitamin B5 fins i alt mulig, det er ikke «påvist mangel», men jeg må si at jeg selv merker forskjell når jeg tar det. http://www.nettdoktor.no/ernaering/vitaminer/artikler/pantotensyre.php

To nettsider om binyrer

Noen av de tipsene jeg har gjennomgått her er fra disse to nettsidene:
Det er en amerikansk og en tysk lege som ser ut til å jobbe nesten bare med folk med lavt kortisol/svake binyrer, og de har satt opp disse nettsidene som reklame for seg selv. Jeg ville tatt endel av rådene de gir med en klype salt. Faktisk tar jeg alle råd med en klype salt! Vær alltid forsiktig, især med det jeg skriver 🙂
Begge legene Wilson og Neidert skriver om diverse tilskudd som skal være bra for lavt kortisol. Jeg kjenner ikke til disse og vil derfor ikke skrive om dem. Legg merke til at de ikke er enige i hvilke tilskudd som er bra. Dr Wilson tjener sikkert bra å selge sine tilskudd. At de er bedre enn andre tilskudd har jeg vanskelig for å tro, men det er jo andre tips på nettsiden hans.
Selv har jeg tatt Cortef i en periode, men begynte å blø i tannkjøttet mens jeg satt stille. Det er ikke noe for meg.  Jeg begynner alltid med det som ikke er farlig – som f eks å koke kraft, spise gelatin, sove lenge og unngå stress.

En veldig kontroversiell behandling for kortisol

Noen leger har en idé om at man skal la binyrene få «hvile» ved å gi et binyreekstrakt. Andre mener at dette ikke er noe lurt, for det som skjer da er at binyrene slår seg av siden det ikke er behov for dem mer. Vær forsiktig hvis du begynner på noe slikt. Les forskning og tenk deg godt om.
Denne behandlingen beskrevet her er nærmest motsatt:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19165314 Her er beskrevet hvordan kortisol kan bindes til visse proteiner slik at det ikke er tilgjengelig for kroppen. Etter en stund slutter man med behandlingen og da vil binyrene legge seg på et høyere kortisolnivå. Det ser ikke ut til at noen har prøvd det ut i praksis ennå.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3022475/ Og dette er en liten oversikt over kronisk tretthet og hvordan lavt kortisolnivå kan oppstå. Bildet er av Ernst Vikne fra Flickr
Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kortisol og ME og kronisk tretthetssyndrom

Oppdatering: Og her kom det jaggu meg en forskningsartikkel: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306453013002540

Unstimulated cortisol secretory activity in everyday life and its relationship with fatigue and chronic fatigue syndrome: A systematic review and subset meta-analysis
Daniel J.H. Powella, Christina Liossia, Rona Moss-Morrisa, Wolff Schlotza. Det viktigste funnet deres er egentlig: «Results should be considered with caution due to heterogeneity in one meta-analysis and the small number of studies.»  – men en del av forsøksobjektene hadde lavere kortisol om morgenen. 

Dette innlegget er mest for meg selv, for å rydde opp i tankene om kortisol.

Jeg har lavt kortisol, men innenfor normalområdet. Veldig lavt kortisol har faktisk nokså lignende symptomer som ME. Kan det være at at ME og binyrebarksvikt er en og det samme? Kan verdiene for hva som er normalt være satt for lavt? Jeg lurte på om jeg skulle skrive et innlegg om hvordan normalnivåer blir fastsatt, men orker ikke det nå.

Jeg skrev ut 55 sider med forskningsabstract, 93 resyméer, som fra stikkordene «cortisol cfs». Det ble mye surr, fordi endel prosjekter tydelig ikke hadde helt klart for seg hva som er ME og hva som er noe annet. For eksempel skal jo en med ME nettopp ikke være deprimert, men noen av forskningsprosjektene hadde også deprimerte deltagere (som skilte seg ut). Og noen av forskningsprosjektene virket veldig anstrengende, så de kan umulig ha tatt med forsøkspersoner som var veldig syke.

Her er noen sitater fra en oppsummeringsartikkel, oversatt av meg. Hypothalamic-Pituitary-Adrenal Axis Function in Chronic Fatigue Syndrome, Filip Van Den Eede, Greta Moorkens, Boudewijn Van Houdenhove, Paul Cosyns, Stephan J. Claes :

Fra http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/Hpa/van.den.eede.etal07.pdf

» Studier på grunnleggende plasma kortisol (enkeltmålinger eller seriemålinger), fri kortisol i spytt og fri kortisol i urin har blit gjennomgått grundig av Parker et al. og Cleare. I sum fant de at omtrent halvparten av undersøkelsene fant grunnlag for å si at det er lavere kortisolverdier i kronisk tretthetssyndrom. (…)

Som en konsekvens, kan det tenkes at kronisk tretthetspasienter som har opplevd stress tidlig i livet er en undergruppe med en annerledes nevroendokrin (?) funksjon.  Kronisk tretthetspasienter som ikke har opplevd stress tidlig i livet viste betydelig lavere kortisolrespons enn kronisk tretthetspasienter som hadde opp stress tidlig og enn kontrollpersonene i en test hvor lav dose DEX og CFR ble kombinert. [Van Den Eede et al., upubliserte data]. «

OK her er hvertfall en viss inndeling, hvor altså folk med samme symptomer har ulik kortisolrespons ettersom hva de har opplevd tidligere i livet. I kriteriene for ME som brukes nå på Ullevål MEsenter står det overhodet ingenting om kortisol eller binyrer eller HPAaksen. Så jeg tenker at det nå kanskje er enighet om at det er to forskjellige tilstander: ME, som har lavt nivå av NKceller og Tceller og annet tull med immunforsvaret, kanskje også med energiproduksjonen i cellene, og en annen tilstand med lavt kortisol. Men selvsagt kan en og samme person godt ha begge problemene. Noen som vet om det stemmer? MEkriteriene er forøvrig kun symptomer og ingen prøveresultat, men det jobbes jo med å finne en prøve vi alle gir utslag på.

http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf     ME-kriteriene

Det er en sykdom som heter binyrebarksvikt, eller addisons, hvor folk virkelig får problemer med binyrene. Jeg tror ikke jeg er helt der ennå, heldigvis. Her er noe fra en nettside om det: «Ved kraftige infeksjoner og andre ekstraordinære stressituasjoner (store skader, kirurgiske operasjoner, ekstrem fysisk aktivitet) kan kroppens behov for kortisol være flere ganger økt, med behov for ekstra tilførsel. » Fra http://www.addison.no/web/index.php?page=addison

Betyr det da at dersom jeg har levd med en infeksjon i kroppen lenge, har jeg også trengt ekstra mye kortisol og kanskje har delvis binyrebarksvikt oppstått?

Uansett, nå har jeg det, og må finne noe som hjelper. Jeg har tatt Cortef før og fikk blødninger i tannkjøttet da jeg satt og så på TV. Vil ikke ta det igjen. Må finne på noe annet.

Oppdatering: Jeg har fått disse linkene fra en annen med ME:

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/hormoner/fysiologi/  En lettlest introduksjon til temaet, men de mener heller ikke det gjør noe videre om du har for lite kortisol. «Det er sjelden». Kanskje fordi det mest har vært undersøkt menn? Her står det også at allergi, infeksjoner og kortisol hører sammen.
Og her er de norske referanseverdiene. De ringer legen din (antar det er krise) om du ligger under 50 nmol/l http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/kortisol/

Og dette er et tilskudd jeg tar:  http://thorne.com/Products/Endocrine-Support/Adrenal_Support/prd~B105.jsp Men jeg vil ikke si at det er bedre enn andre tilskudd på markedet, for det vet jeg ikke noe om. Det inneholder hvertfall ikke oppkvikkende lakris eller lignende, som det virker som om jeg ikke tåler.

Bildet er fra jannikanker http://www.flickr.com/photos/jannik/

Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , , , | 6 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.