Finn din diett

Dette er bare et forslag til hvordan du kan gå fram for å finne ut hva akkurat du bør spise for helsa, selve arbeidet må du nok dessverre gjøre sjøl. Er jeg ekspert? Nei. Vil jeg våge å si til deg hva som er rett for deg? Nei.

Det jeg er helt sikker på er at jeg selv har eksperimentert i årevis og at jeg ville ha vært død i dag om jeg ikke hadde funnet ut av en god del ting. Og jeg er helt sikker på at du er forskjellig fra meg. Og jeg er helt sikker på at jeg må ta vitamintilskudd selv om jeg teoretisk sett får i meg nok. Håper du kan klare deg uten.

Brått kutt eller fjerne én og én ting

Du må nesten velge selv:

* Ta bort først de tingene du mistror mest og ellers spise som du pleier,

* eller kutte masse greier med det samme, spise veldig strengt, og så introdusere mat litt etter litt.

Dersom du mistenker mange matvarer er nok det enkleste å bruke strategi nr to.

En slags grunndiett er ofte grønne grønnsaker, gjerne kål, og lammekjøtt. Frokost middag lunch. Men til og med dette kan noen reagere på!

Du bør ikke spise sånn veldig strengt veldig lenge, som oftest er det nok med én uke før du begynner å introdusere mat igjen.

Ernæringsveileder

Det er svindyrt å gå til ernæringsveileder. Det er dessuten mange nå som jobber som kostholdsveileder, men egentlig ikke har noen særlig utdannelse innen det. Noen har bare endel fikse idéer, litt kunnskap om hva som hjalp dem selv, men de kan kanskje ikke nok til å f eks regne ut om du får mangel på et eller annet vitamin med den dietten du legger opp til.

Mitt forslag er at du først finner ut av en del ting selv, og deretter går til en veileder og spør om det du spiser nå er sunt i lengden. Pass på at den veilederen du går til virkelig har peiling, helst fem års utdannelse fra universitetet. Noen uker på en rar diett gjør ikke noe særlig, men ett år kan bli alvorlig.

Dagbok

Skriv dagbok over hva du spiser og hvilke symptomer du har. Husk at noen symptomer kan komme ganske raskt, andre kan komme i løpet av et døgn (oksalat f eks), andre igjen kan bygge seg opp over tid. Det kan også skje at du gjør andre ting som motvirker problemer: Jeg tåler f eks mer oksalat når jeg tar litt ekstra magnesium eller kalsium.

Du må teste samme type mat flere ganger for å være sikker. For meg tok det ett år før jeg virkelig merket at gluten og melk var ute av kroppen, men andre matproblemer går mye fortere. Hvis du får en negativ reaksjon bør du undersøke nøye om det virkelig er oksalatdumping eller abstinenser fra melk f eks, for det kan jo også tenkes at det er en alvorlig vitaminmangel eller noe annet som må behandles.

Symptom

Når vi skal finne ut hva folk feiler må vi jo begynne med symptomene, men husk at det slett ikke behøver å være noen likhet i årsak mellom to mennesker med samme symptomer. Røde prikker kan komme av vannkopper, myggstikk eller kviser. Det gjelder å ikke dømme for raskt.

Vitenskap

Tusenvis av medisiner har ennå ikke blitt oppdaget. At leger ikke vet noe om diett betyr ikke at det ikke virker. Det betyr bare at det ikke har blitt undersøkt ordentlig ennå, og det er naturligvis fordi det er så komplisert. Hver matrett kan ha tusenvis av stoffer som du kan reagere på. Ren sjokolade inneholder ganske mye oksalat, det er også litt oppkvikkende og det påvirker humøret og inneholder mye magnesium (men det er nok sannsynligvis bundet til oksalatet). Hvilken av disse stoffene som påvirker deg mest kommer an på din kropp, som er helt unik.

Herxheimers reaksjon

Herxheimer reaksjon betyr at bakterier eller sopp som dør slipper ut giftstoffer som vi så reagerer på, dvs at det er en reaksjon som tyder på bedring. Det virker på meg som om de er kraftig overvurdert hvor ofte og hvor mange som får en slik reaksjon, men det er klart at det kan skje. Dr Reichelt mener også at du kan få abstinenser når du slutter med gluten og melk, og Dr Susan Owens mener at når du slutter med oksalat kan oksalat bundet i kroppen løsne og gi en midlertidig negativ reaksjon (dumping). Så flere ting kan gjøre deg dårlig i begynnelsen selv om du er på riktig vei.

Det som gjør det vanskelig er jo at det like gjerne kan være en reaksjon på den nye maten du spiser, eller det kan til og med være vitaminmangel eller noe helt ubeslektet, som at du tilfeldigvis ble smittet av noe akkurat da du begynte på dietten.

Hva du skal se etter

Du har sikkert allerede noen mistanker til mat du tror du ikke tåler. Her er en kjapp liste over stoffer i maten mange reagerer på og måter å reagere.

Mikrofloraen. Du kan ha hatt uflaks og ha blitt født med litt dårlig mikroflora, eller kanskje antibiotika har tatt kverken på noen basilusker du helst skulle hatt? Vi er født sterile, men plukker opp mors bakterieflora på vei ut, og så plukker vi opp bakteriefloraen i morsmelka, og naturligvis fra omgivelsene. Det er kanskje tusen ulike arter inni oss. Det ser ut som om folk som lever mer tradisjonelt har større artsrikdom. Sankere og jegere som lever i Tanzania som kaller seg Hadza har ikke melkesyrebakterier. Det er ikke sikkert det å ta litt probiotika er tingen for deg heller. Bakteriefloraen blir påvirket av hva vi spiser, både direkte ved at vi får i oss bakterier, men mest indirekte ved at visse bakteriarter liker bedre den maten vi spiser og derfor trives bedre. Mikrofloraen blir dessuten påvirket av hormonene våre, og det ser ut til at våre egne gener påvirker hvilke bakterier som klarer å feste seg i tarmveggen. På den annen side påvirker bakteriene hormonene våre og de kan slå gener på og av. Forskning på dette er bare i sin barndom, det er veldig mye ingen vet noe om.

Mikrofloraen produserer visse vitaminer for oss, den kan spise opp alt jernet vi får i oss slik at vi får jernmangel, den kan bruke opp magnesiumet vi spiser, den kan bryte ned oksalat for oss, den kan gi oss forstoppelse eller diarré. Mikrofloraen lager enzymer som hjelper oss å fordøye maten. Til og med overvekt og psykiske sykdommer har blitt knyttet til mikroflora.

SCD diett og senere GAPS ble utviklet nettopp for folk med dårlig mikroflora. Les mer her på min egen blogg. Mange med autisme spiser disse diettene, men også folk med smerter, oppblåst mage…

SCD og GAPs er for folk som ikke tåler fiber og derfor må alt kokes i stykker. De kan spise monosakkerider. Hvis du har blodsukkerstigning eller betennelser kan det likevel være feil for deg med sukkeret i GAPs og SCD. Jeg har skrevet om det her.

Det er også en diett som kalles FODMAP som handler om å kunne spise visse typer karbohydrater og unngå andre. Her er et fint blogginnlegg om det på norsk. Bloggen har også andre fine innlegg om mat og helse.

Sopp er jo en del av mikrofloraen. Det kan gi alle mulige slags mageproblemer, f eks forstoppelse, det kan gi tåkehue og eksem og mye annet. Særlig tåkehuevarianten er ikke forsket noe videre på. Dersom du tar soppmidler, vit at soppmidler kverker også andre ting du kanskje gjerne vil beholde, slik som f eks bakterier som bryter ned oksalat. Du kan forsøke å tygge masse tyggegummi rett etter en rett med mye nitrat. Tygginga gir masse enzymer som bryter ned maten, så det hjelper mot forstoppelse uansett. Nitrat finner du mest av i grønnsaker som er overgjødsla og i dill. Du merker det med en gang, på en dag eller mindre, om det hjelper, og det er ikke farlig og du får ikke herxheimers reaksjon. Du vil dessuten bli kvitt dobbelthaka og hengekjakene med all tygginga 🙂 Må tygge ganske mye. Dette har jeg lært av Biomedclinic, som har funnet det ut ved å lese masse forskning og sette det sammen som et puslespill.

Gammel mat. Har du litt svak mage, dårlig mikroflora, lite magesyre… Kanskje du ikke tåler mat som nærmer seg utløpstiden. Hvis du har problemer med f eks kylling, sjekk om du kan spise det når det er helt ferskt. Disse datoene slakteren setter er alt for seine for meg. Har du problemer med gammel mat kan det enten være mikroorganismene du ikke tåler (bare noen få forråtnelsesbakterier kan være for mye) eller det kan være histaminer, som utvikler seg i mat som får stå litt. Symptomene på forråtnelsesbakterieproblemer er kvalme, løs mage, vondt i magen. Om histaminer lenger ned.

                  Tips: Dersom du vil spise fersk kylling kan du passe på å gå i butikken den dagen de får leveranse. Så kan du legge kyllingkjøttet i melkesyrebakterier i kjøleskapet, f eks surkålsaft. Da utvikler ikke forråtnelsesbakteriene seg så fort. Hvis du ikke tåler histaminer kan du også ha problem med surkål.

Gluten og melk. Utrolig mange sykdommer kan bli verre med gluten og melk. Dessverre er det også en god del dårlig forskning, hvor pasientene har spist glutenfritt i for kort tid slik at det ikke faktisk går fram om pasienten blir hjulpet eller ikke. Det er mange oversikter på nett: Norsk proteinintoleranseforening. Eksempler er: psykiske og mentale sykdommer, dysleksi, dårlig konsentrasjon, depresjon osv osv, smerter,…

Skal du begynne på glutenfri diett er det lurt å bli testet for cøliaki først, for da kan du få grunnstønad = en viss sum hver måned. Visstnok har folk med cøliaki så store utgifter til mat, stakkars. Det er imidlertid en mengde andre måter å reagere på gluten, til og med en måte som er helt lokal. Dr Arnold Berstad førte gluten inn i tarmen på folk og så kikket han på det lille området der de fikk det, og der ble det betent. Inni tarmen. Ingenting på blodprøver og slikt. Det er én måte. Den testen blir bare brukt i forskning fordi den er veldig ressurskrevende. Urinpeptidtesten som norsk proteinintoleranseforening reklamerer for er veldig usikker, men det er uansett en helt annen type reaksjon. Vi håper på mer forskning!

De fem store. Gluten, melk, egg, soya og mais. Av en eller annen grunn er det mange som ikke tåler disse, især de som får psykisk eller mental reaksjon.

Histaminintoleranse Denne danske foreningen lister opp en utrolig mengde symptomer, og veldig ulike symptomer: Fra smerter og rød hud, eksem og hodepine, alle mulige mageproblemer… Røkt og salt fisk, rødvin og vellagret ost er vel de mest kjente synderne, men det er mange fler. På nettsiden deres er det også en oversikt over endel andre matvareintoleranser.  Her er også en fin side på engelsk som går gjennom symptomer : http://healthypixels.com/?p=1044

Salisylater. Feingolddietten ble funnet opp av Dr Feingold i USA og er ikke særlgi mye forsket på. Han mente at noen barn får ADHD-symptomer av å spise visse tilsetningsstoffer eller mat med salisylater. Det er mindre omtalt enn man skulle tro. Noe av det er forsket på siden og har kommet inn i helseautoriteters råd. Siden det oftest ikke står hvilke tilsetningsstoffer som er i hvilke godter har jeg bare unngått alt, stort sett. Må visst henvise til mitt eget innlegg.

Purinsyre. Urinsyregikt. Da må du unngå noe som heter purinsyre. Norske leger kan hvertfall litt om det, kanskje fordi det ofte gjelder eldre menn?

Allergi.  Vanlige allergier har de fleste litt peil på. Husk at du kan være allergisk mot masse rart, f eks svinekjøtt.

Arakidonsyre er visstnok noe som folk med noen sorter reumatisme bør være forsiktige med. Her er to artikler om Bechterevs og leddgikt.

 

Oksalat. Det er aktuelt å unngå oksalatrike matvarer dersom du har smerte, vondt i nakken, magetrøbbel, hyppig vannlating, nyrestein, autisme, asperger, … Igjen henviser jeg til mine egne innlegg her og en liste over mat med oksalat her.

 

Så nå kan du bare sette i gang og eksperimentere! 

——————————————————————————————–

 

Nå skal Pfeizer begynne et stort forskningsprosjekt for å finne medisiner fra mikroflora hos friske. Om et par år kan vi kanskje slippe dietten? Men jeg antar de vil finne bakterier man må ta konstant – en engangsaffære er det jo ikke mye penger i. http://www.nature.com/news/microbiome-therapy-gains-market-traction-1.15210

Jegere og sankere i Tanzania som ikke har bifidobacterium i tarmen. Mennene har andre bakterier enn kvinnene. De spiser jo ikke helt likt. http://news.sciencemag.org/biology/2014/04/not-everyone-needs-probiotics-suggests-study-hunter-gatherer-guts

Det er ikke sikkert at lavkarbo egentlig er tingen, men veldig lavglykemisk kan være bra for noen (for meg)  http://humanfoodproject.com/sorry-low-carbers-your-microbiome-is-just-not-that-into-you/

En fin blogg om mat og helse: http://www.friskogfunksjonell.no/

Om fodmap : http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet

http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Helseplager/Muskler-ledd-og-skjelett/Urinsyregikt-podagra/

Skeptikerne er på glid når det gjelder diett for helsa. Jeg må bare si: At det går an å være så opptatt av at de selv tenker vitenskapelig utenå ta innover seg at det selvsagt fins masse behandlinger som ikke er oppfunnet eller forsket på ennå! Dvs at diett kan virke selv om ingen autoritet i hvit frakk har stemplet godkjent. At maten påvirker oss er ikke mot naturlovene. Hvis du tror det kan du jo f eks drikke en flaske vodka på styrten og se hva som skjer. 🙂 http://forum.skepsis.no/index.php?topic=2054.0

Kombucha

Jeg har begynt å lage kombucha. Masse folk driver med forskjellige typer gjæring nå, jeg er ikke lenger alene om det, så jeg fikk en startkultur av en fyr som bor rett i nærheten av meg. Det var hyggelig!

Jeg har drukket det i så kort tid foreløpig at jeg ikke egentlig kan si at det er derfor jeg fler meg ekstra pigg. Kan like gjerne tilfeldig. Eller den nye søvnmaskinen min.

Kombucha er veldig enkelt å lage, mye mindre arbeid enn melkesyregjæra grønnsaker, men inneholder nesten ikke melkesyrebakterier. Det er ikke sikkert at du trenger melkesyrebakterier for å føle deg bedre, kanskje kombucha er akkurat tingen for deg?

Bildet er fra den franske bloggen http://www.cfaitmaison.com/kombucha/kombucha-ferment.html

Hva er kombucha?

Kombucha er gjæra te. Du må ha en startkultur som du får av noen andre – moren. Startkulturen er en biofilm, dvs en slags geleklump som består av forskjellige bakterier og gjærtyper og cellulose. Denne putter du oppi et stort glass med søt te og lar det gjære. Da vil teen etterhvert bli sur, og øverst i teen kommer det et nytt lag med biofilm (datteren, eller scoby). Så kan du drikke teen. Du bør vente til den blir sur, du kan også ettergjære. Du kan bruke andre tesorter, men bakterieblandingen må visstnok ha litt tein i hver femte omgang, minst.

Balansen i mengde av den ene bakterien framfor den andre vil variere med hvilke næringstoffer du gir dem (vannkvalitet, tetype, sukkertype) og temperatur, og det vil dessuten variere over tid, dvs hvor lenge du lar det stå og gjære. Hvis du setter det i kjøleskapet en stund vil de fleste bakteriene og gjærsortene sove eller hvertfall leve langsommere, men hvis du tar det i fryseren vil sannsynligvis noen sorter dø. De vil også dø hvis du tar dem oppi for varmt vann. Ifølge Len Porzio liker de best en temperatur på rundt 23 til 27 grader Celsius.

I spansk wikipedia står det at det kan være farlig å drikke den før den den har blitt sur. Når den nye datteren har begynt å vokse er det lettere å se om det har kommet feil mikroorganismer inn i blandingen.

Det er lurt å kjøpe pH-papir eller lakmustestpapir på apoteket. De har to sorter, den minst nøyaktige koster under hundre, den nøyaktige koster 600 tror jeg det var. De har slutta med den billige på apotek 1, så jeg vet ikke hvor du får det nå.

Feilsøking: Denne artikkelen av Len Porzio på engelsk er veldig bra for feilsøking.

Er det farlig?

Ja og nei.

Hvis du har fått en bra startkultur, sjekker for mugg og pH-verdi, er det lite sannsynlig at noe skjer. Hvis det lukter råttent eller det kommer mugg på må du hive alt og skaffe en ny startkultur. Det er stort sett enkelt å oppdage. Oppbevar en startkultur i kjøleskapet for sikkerhets skyld.

Hvis jeg var gravid ville jeg ikke ha begynt med kombuchakultur, men dersom jeg allerede hadde drukket kombucha en stund ville jeg ikke være redd for å fortsette om jeg ble gravid. Hvis jeg var gravid og ønsket å prøve ville jeg prøvd kjøpekombucha, som er nøyere kontrollert enn hjemmelaget.

Og følg naturligvis vanlig folkevett. Ikke drikk masse sterk eddik for eksempel. Smaker det uspiselig er det uspiselig. Alt med måte.

Og det fins mennesker som er allergiske mot noen av stoffene som bakteriene eller gjærsoppen skiller ut. Hvis du ikke tåler én kombucha, kan det tenkes at du tåler kombucha laget på en annen mor, eller at du tåler kombucha som har stått lenger og blitt helt sur.

Jeg tåler ikke sukker og koffein (tein)

Poenget med å mate bakteriekulturen med sukker er at de spiser sukkeret og du spiser det bakteriene utskiller. Hvis du lar det stå lenge vil altså sukkeret bli oppspist. Det samme gjelder koffeinet.

Oppskrift

Som ved melkesyregjæring av grønnsaker er renslighet, tid og temperatur viktigere enn nøyaktig å måle opp mengde sukker og te. Denne oppskriften er bare omtrentlig. Og når den er ferdig kan du jo blande den med alt mulig, farris eller smaker eller du kan varme den og lage gløgg.

Bruk et stort norgesglass eller lignende. Ikke en flaske som er smal øverst, ettersom biofilmen dannes i vannflaten, så det er best at denne har en viss størrelse.

Startkultur (moren)

tre dl ferdig, sur kombucha

1 liter te, grønn eller svart eller en blanding

4 spiseskjeer sukker

La teen kjølne. Ikke varmere enn 35 grader Celsius for at ikke bakteriene skal dø, ifølge Len Porzio.  Bland i sukkeret (eller i omvendt rekkefølge). Legg moren oppi. Dekk glasset med et klede. Vent en uke eller to.

Glasset skal ikke stå i direkte sollys og heller ikke tett opptil planter, siden det kan komme muggsporer fra jorda.

Lyd påvirker dem sannsynligvis ikke, men hvis du rister på glasset eller rører i det vil det komme vann på oversiden av datteren (biofilmen på toppen av vannflata), og den vil også bli til en «mor», og du får ikke én tjukk geleklump på toppen, men mange små tynne lag. Forøvrig har det ikke noe å si. Noen lager en slags kontinuerlig kombucha hvor de tapper nederst og fyller på øverst daglig.

Du kan vaske glasset med eddik. Det er viktig at alt er rent, men hygienen når du lager melkesyregjæring er litt annerledes enn på et sykehus. Du skal tenke: «Best mulig for akkurat de bakteriene jeg vil ha.» Vannet i Oslo nå er bedre enn før, og det fungerte fint for kombucha uten at jeg kokte det i tjue minutter først som jeg har gjort for å lage surkål. Kjenn ditt lokale vannverk. Det brukes for det meste ikke mye klor i norsk vann, men det brukes mer i perioder som når det regner og er fare for forurensning i ledningsnettet. Folk er i det hele tatt for hysterisk opptatt av klor, det er i England det brukes mye klor, ikke her. Det er også viktig at ledningsnettet er tett, slik at ikke annet vann kommer inn vannledningen.

Grunnen til å blande inn endel ferdig kombucha er for å få blandingen raskt sur, slik at bakterier vi ikke vil ha ikke kan vokse der. Istedenfor en gammel kombucha kan du blande inn litt eddik eller litt brennevin. Ikke vin eller øl – da får du inn andre bakterier.

Du kan skylle skobyen og fjerne rusk mellom hver gang du bruker den, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Da kvitter du deg med gjærsopptråder og opprettholder omtrent samme forhold mellom bakterier og sopp som du begynte med. Du kan imidlertid også risikiere å skylle ut for mye gjær. Alt er en balanse! Du trenger ikke vaske glasset mellom hver gang.

Om mikroorganismene

Sannsynligvis har du bare noen få av disse mikroorganismene i din startkultur.  Mengdeforholdet og akkurat hvilke bakterier vil variere over tid og med startkulturen. Informasjonen her har jeg fra engelsk wikipedia, fra microbewiki og fra Tea, Kombucha, and health: a review av C. Dufresne, E. Farnworth, utgitt av Elsevier, fra Roussin’s «Analyses of Kombucha Ferments» og fra Doms kefirside. Selv ulike stammer av samme bakterier kan ha veldig forskjellige egenskaper, så dette kan ikke være annet enn en grov gjennomgang. Det er dessuten mye diskusjon om det har noen hensikt å la klassifiseringen av bakterier følge samme system som klassifiseringen av pattedyr og blomster.

Det er veldig lite melkesyrebakterier i kombucha.

Det som altså skjer er at først vil gjærsoppen omdanne sukkeret (disakkarider) til glukose, fruktose (monosakkerider) og alkohol, så vil acetobacter omdanne glukosen til glaukonsyre, og over tid vil hvilke mikroorganismer som det er flest av og som formerer seg mest variere.

Acetobacter xylinum  Dette er den bakterien som først og fremst lager skobyen. Skobyen er dannet av cellulose. Acetobacter er den familien av bakterier som danner eddik. De liker å bo i væske med omtrent 7 % alkohol, så de formerer seg nok mest når det allerede har blitt dannet endel alkohol i kombuchaen. Dessuten har det vært funnet andre acetobacter, som A. pasteurianus,  Acetobacter aceti og Acetobacter Ketogenum.

Brettanomyces bruxellensis  En gjærsopp oppdaget på Carlsberg bryggeri, vanlig å bruke i øl fra Brüssel. Den er også på noen druer, og blir i noen viner sett på som uønsket. Det lager altså alkohol fra sukkeret i teen din. Tipper jeg har den i min kultur, for den smaker litt sånn bittert øl. Jeg liker det, datteren min ikke.

Saccharomyces cerevisae  er det gjæret vi bruker mest av til baking og ølbrygging. Dersom du er allergisk mot ølgjær kan du gjøre forskjellige ting for å holde mengden ølgjær nede, men du kan nok ikke unngå det helt. Len Porzio skriver om det i artikkelen sin: Bruk omtrent 1/7 glukose og 6/7 sukker, pass på at temperaturen er mellom 18 og 24 grader, skyll bort gjærtråder, lag kombuchaen med svak te. La det gjære lenge så det blir skikkelig surt. Sil bort rusket. 

Candida stellata  En gjærsopp som er i slekt med den mer kjente Candida albicans. Om candida-allergi faktisk fins eller ikke er omdiskutert blant leger. Jeg vet ikke om noen av de som selv mener at de har candida-overvekst eller candida-allergi kanskje egentlig har overvekst av noe helt annet? Det er viktig med en balanse i mikroorganismene våre, også de «snille» er «slemme» om det er for mange av dem. Om du ikke tåler Candida albicans betyr det ikke nødvendigvis at du heller ikke tåler Candida stellata. Følg rådene jeg har skrevet under ølgjær – Saccharomyces – slik at du får minst mulig gjær i blandingen.

Schizosaccharomyces pombe Står også omtalt her.  Gjær som brukes mye i øllaging blant urfolk over hele verden.  Er visst kjekk å bruke i laboratorier så den er mye studert.

Torulaspora_delbrueckii Det står i wikipedia at dette er en typisk gjærsopp som fins i kombucha, men det er ikke klart hvilken gjærsopp det egentlig er.

Zygosaccharomyces_bailii    Denne gjærsoppen liker best fruktose. Den lager mye alkohol og mye karbondioksyd, så den gjør at drikken din blir veldig sprudlene.

Saccharomycodes ludwigii er også funnet. Det har vært brukt i produksjon av øl uten alkohol. Saccharomycodes apiculatus, en annen i samme familie.

Bacterium gluconicum, B. lambicus og B. custersii som også brukes i ølbrygging.

Kloeckera apiculata er i følge italiensk wikipedia vanlig på druer, men er uønsket i vinproduksjon fordi gjærsoppen danner for mye eddik og omkommer når det er mer enn 4 % alkohol. Men det gjør jo ingenting i kombuchaproduksjon. Slektninger av denne er vanlig i sjokoladeproduksjon.

Det var omtalt en kombuchakultur som dessuten hadde tannråtebakterier i seg. Noen hadde vel tatt en bit av skobyen en gang, og så likte disse bakteriene seg der. Det skal ikke så mye til.

Forsøk

Len Porzio mener at datteren blir tjukkere med grønn te enn med svart te, men andre mener at svart er best. Svart te er oksidert, dvs bundet seg til oksygen, slik at du kan få mer sprut om du bruker svart te. Jeg har ikke holdt på så lenge, som dere ser, jeg får fylle på med mer etterhvert.

Kort gjæringstid. Jeg drakk et glass kombucha som bare hadde gjæra omtrent fire dager. Det hadde fått en fin og tjukk datter på toppen, men det var jo ikke blitt videre surt. Og jeg fikk virkelig ikke sove. Så koffeinet hadde ikke blitt spist ennå? Om nedbryting av lignende stoffer som kaffein (purin-alkaloider).

Kjøpekombucha. Den var veldig søt, det smakte som om det var mye alkohol, og jeg fikk ikke sove. Tar de den veldig tidlig? Da er det jo ikke såå sunt å drikke det? Men den smakte godt. Nå ser jeg på nettsiden deres  at den dessuten er pasteurisert, slik at de gode bakteriene er drept. Uansett er det sannsynligvis slik at stoffer bakteriene produserer er like viktige for oss som selve bakteriene, som ofte dør på vei ned. Til gjengjeld fikk jeg en flaske med en flott kork. Det ser ut som om korken har en laget svakhet på toppen slik at dersom det blir overtrykk i flaska vil den ikke eksplodere, men det vil bli et lite hull øverst. Så nå fikk jeg svaret på hvorfor den ikke er oppbevart i kjøleskap: 1. Pasteurisert. 2. Sikkerhetskork.

Karela (bitter agurk). Jeg kjøpte tørket karela til å lage te. Kombuchaen ble ikke noe særlig sur, selv om det ble en fin datter på toppen. Jeg tipper karela inneholder stoffer som er bakteriedrepende?

———————————————

Oppdatering: Kombucha smaker jo godt, men ren kombucha er ikke det helt store for meg. Enten er det for søtt og da blir jeg dårlig av alt sukkeret, eller det er surt og jeg får vondt i magen. Jeg kommer nok til å drikke litt ren kombucha innimellom likevel. Mitt nye prosjekt er å prøve å juice grønnsaker, eller hvertfall mose dem, og blande med kombucha og drikke dagen etter. Da blir de akkurat litt gjæra. Gjæringa gjør at de blir litt lettere fordøyelige og at andre bakterier som jeg ikke vil ha i magen ikke får så lett tilgang til grønnsakene. Jeg ser på nettet at folk til og med får ungene sine til å spise grønnsaker med denne metoden, så det er verdt å prøve. Har foreløpig bare prøvd én gang og det var vellykka (salat og selleri). Kommer snart tilbake med oppskrifter og hva som slår an hos tenåringen.

——————————————————————————————————————

Fin fransk side med mange bra tips til bruk og smaksvarianter. http://www.cfaitmaison.com/kombucha/kombucha-cuisine.html

Ikke helt ny, men fin og lettlest medisinsk oversiktsartikkel om kombucha: http://www2.hcmuaf.edu.vn/data/lhquang/file/Tea1/Tea,%20Kombucha,%20and%20health.pdf

Helsefordelene som blir diskutert handler mest om hvor sunt te i seg er, ikke så mye om selve gjæringen.

Ennå en oversiktsartikkel: http://www.happyherbalist.com/analysis_of_kt_cornell.htm

Fin oversikt over hvilke sukkertyper som er bra å bruke: http://www.culturesforhealth.com/kombucha-ingredients

Konfirmasjonskaker!

Vi har nylig feiret konfirmasjon.

Siden jeg har ME, lagde jeg kakene på forhånd. Dessverre var jeg så stressa så jeg tok ikke noe bilde av kakebordet, så bildet er stjælt, men oppskriftene kom fra Glutenfrie tradisjoner fra hele verden. Der er det også en liste over «festmat», dvs mat som er litt festlig og som er enkel å lage til mange og i forveien. Dvs frityr f eks bør jo lages når man står der, så da må du ha serveringshjelp hvis du har mange gjester.

Jeg lagde kransekaker, pikekyss (med eggehvite) og crème brûlée (med eggeplomme). I tillegg kjøpte moren min noen kaker, ellers hadde jeg kanskje laget sjokoladekake med kikerter og tyttebær fra samme bok (den er veldig god). Det står i boka ganske mange forslag til forskjellige smakstilsetninger.

Fire av de som kom hadde problemer med sukker, men alle tålte litt. En tålte ikke nøtter, men det glemte jeg. Alle tålte egg.

Det er litt vanskeligere å forme kransekake uten mel. Jeg lagde to sorter: Èn med melis-sukrin med sitronskall fra økologiske sitroner. Der brukte jeg litt ekte melis for å «lime» bitene sammen. På denne tok jeg av alt skallet på mandlene, slik at den ble lys.

Den andre med litt brunt sukker og dessuten tok jeg bare av skallet på halvparten av mandlene, slik at man lett skulle kunne se forskjell. På den brukte jeg mørk sjokolade fra Lindt som lim. Selv om det står «spor av melk» på dem, vasker de så nøye at det går bra.

I pikekyssene tok jeg litt tragant for at de skulle bli stivere. I en runde tok jeg sitronsaft og palmesukker. I en annen runde tok jeg sukrin- melis igjen, men veldig lite, og en pose knuste tørkede bringebær. De ble gode, de!

Crème brûlée lagde jeg med vaniljestang som jeg kokte i kokosen og brunt sukker. Det er uten melk, men det merkes ikke på smaken. Nederst la jeg en sviske i omtrent halvparten og en tørket økologisk aprikos i den andre halvparten. Oppå la jeg knust palmesukker. Små engangs metallformer har jeg kjøpt før i en butikk for storkjøkken i Torggata, men de har det kanskje andre steder også.

Det er ganske lettvint å lage crème brûlée til mange, pikekyss også. Kransekake er jo litt mer jobb, særlig det å ta av alt skallet, men det er jo ikke nødvendig.

Alt lagde jeg flere uker på forhånd og stappa i fryseren.

Det er også liste i boka over kaker uten egg og kokos, hvilke kaker som egner seg til kunstig sukker osv. Alle oppskriftene er uten melk.

Her er et bilde fra wikipedia

Oversikt over matinnleggene mine

Kombucha – gjæra te

Konfirmasjonskaker

Hva vi spiser for helsa – oversikt over helsedietter

Finn din diett 

Oksalatinnhold-i-mat. En liste

Kraft

Et praktisk kjøkken

Mel det er lett å lage surdeig med – injera

Ekte surkål med melkesyrebakterier

Koke fort eller sakte – trykkoker eller saktekoker?

Grønne oppskrifter

Oksalatinnhold i mat

Å unngå oksalat tror jeg er det som flest mennesker i Norge i dag vil få helsemessig nytte av. Det er nesten ikke forsket på det, for det meste er det bare dannelsen av nyrestein som er kjent. Jeg har to bekjente som har blitt opererert for nyrestein og de fikk ikke vite om de må unngå oksalat eller ikke. Det kan naturligvis være at akkurat de jeg har snakket med hadde nyrestein dannet av noe annet, det kan nemlig også skje. Sykehuset kan knuse nyresteinen og finne ut hva den er dannet av.

Symptomer

Oksalat kan gi ulike symptomer, og symptomene kan forandre seg. Det er en epostgruppe på yahoo på engelsk som diskuterer lav oksalat-diett, og helt ærlig virker det som om de har helt dilla og har en tendens til å tilskrive absolutt alle problemer oksalat. Bare ett forskningsprosjekt har blitt publisert om oksalat, om autisme. Dette er de symptomene som folk omtaler i diskusjonsgrypper og slikt:

smerter

vondt i ryggen

kløe i hodebunnen

magetrøbbel

sløv i hodet

hyppig vannlating (svir, må tisse selv om blæra ikke er full)

I denne epostringen på yahoo diskuteres det også at de får noe de kaller dumping. Dvs at de mener at kroppen har lagret oksalat, og når du så begynner å spise lite oksalat kan du risikere nye symptomer når kroppen begynner å kvitte seg med oksalat, især små prikker med utslett på f eks armene.  Jeg tror kanskje det bare gjelder folk som spiste veldig mye oksalat før, f eks en såkalt helsekostdiett med sesamfrø på alt.

Det er en nokså knotete diett siden alle grønnsaker må pugges, til gjengjeld er det ikke noe problem å få et fullverdig kosthold. Hvete har veldig høyt oksalatinnhold, så der har du enda en grunn til å kutte ut hvete. Oppskriftene mine på grønt har lavt oksalatinnhold. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/06/29/gronne-oppskrifter/

Test deg selv

Du kan teste deg for oksalat i urinen, men siden det må sammenstilles med hvor mye oksalat du har spist i det siste, om du akkurat nå er inne i en fase hvor du kvitter deg med oksalat eller ikke osv er det litt vanskelig å tolke testen.

Du kan enkelt teste deg selv ved å spise masse oksalat og se om du reagerer innen et døgn omtrent. Symptomene er ikke alltid de samme. Du kan f eks  spise en mengde daddelkuler med sjokolade og kanel, du kan spise masse kassava, eller du kan drikke masse vodka. Men hvis du drikker masse vodka kan det jo tenkes at hodepinen kommer av noe annet som er i vodka. Hmmm. Det er nok best å bruke daddeltesten.

Hva kan jeg spise?

Dette er oversatt av en bekjent, for evigheter siden. Noen av bærene står ikke på den nyeste lista, så jeg vet ikke hvor hun har fått informasjonen fra. Borger heller ikke for sannhetsgehalten.

Her er nyeste lister: http://lowoxalate.info/recipes.html

Lave nivåer (spis mye av)

Asparges, avokado, brokkoli, rosenkål, blomkål, hvitkål, rødkål, agurk, endive, salat– alle typer, sopp, løk– rå og kokt, erter,

Epler, kirsebær, kokos, tranebær, grapefrukt, druer, sitron, lychee, mango, meloner, nektariner, papapya, pasjonsfrukt, aprikos, ananas, plommer, rosiner, vannkastanjer

ingen nøtter og frø

majones

alle vegetabilske oljer

maismel, ris

Kjøtt unntatt innvoller

Fisk unntatt sardiner som man må være litt forsiktig med

Skalldyr

Basilikum, dill, sennep, muskat, oregano, peppermynte, salvie, hvit pepper

Tomatketshup – bare litt

Honning, sukker, sirup, vaniljesukker

Gelatin

Eddik

Middels nivåer (spis litt av)

Artisjokk, svarte oliven, kokt gulrot, fennikel, kale (grønn bladkål), limabønner, purre,  sauerkraut, splittede bønner, tomatjuice,

Epler, aprikoser, bananer, kirsebær, tranebærjuice, sitrusskall, lime, mandarin, skrelte pærer, plommejuice, svisker, jordbær,

Linfrø, solsikkefrø, linser, mungbønner

Lever

Sardiner

Kanel, ingefær, timian, svart pepper, persille (bare litt),

Mate, nypete

Høye nivåer (unngå)

Bakte bønner, grønne bønner, hestebønner, hvite bønner

Rødbeter, rå selleri, rå gulrøtter, rå cikori, rå chili, aubergine,

Mørkegrønne blader som spinat (bruk pak choi istedenfor)

Okra (veldig mye oksalat), oliven, grønn paprika, poteter, tomat, squash, søtpotet (jeg lurer på om søtpotet med hvitt kjøtt har lavt innhold, mens rødt har høyt?)

Appelsin, vjørnebær, solbær (kjempehøyt innhold), blåbær (?), røde rosiner, stikkelsbær, fiken, druer, kiwi, rips, rabarbra (kjempehøyt), stjernefrukt, tamarillo

Mandler, hasselnøtter, peanøtter, pekannøtter, pistasjnøtter, sesamfrø, tahini

Amarant, bokhvete, havre, soya,

Sjokolade (hulk!), kaffe, svart te, grønn te

——————–

Epostdiskusjonsring http://health.groups.yahoo.com/group/Trying_Low_Oxalates/

Kraft

Som sagt er jeg veldig tilhenger av kraft. Jeg er overbevist om at det er kjempesunt, og at vi mistet noe viktig da vi gikk over til buljong.

Jeg liker ikke kokt kjøtt så godt, så jeg koker ofte kraft på bare beina, selv om det ikke blir like god kraft. Men når jeg blander den med surkål eller andre ting blir det likevel kjempegodt.

Det blir mest gelatin av bein med ledd eller brusk, slik som oksehaler eller hønseføtter. Du får kjøpt hønseføtter i vietnamesiske butikker, som er uten den ytterste skjellhuden. Du må klippe av neglene. Jeg har forsøkt å få tak i kuvom, som visstnok gir veldig mye gelatin, men har ikke klart det ennå.

I trykkokeren er det viktig å ikke koke for lenge, da blir det vond smak. I saktekoker kan du jo bare gå fra hele greia!

Når du har kokt kraft er det viktig å avkjøle raskt. Krafta er kjempedeilig for skumle bakterier. Bakteriene liker aller best en temperatur mellom 25 og 40 grader, så det er viktig at kraften er på denne temperaturen bare en kort tid. Jeg fisker ut beina og sette hele gryta i kaldt vann, og så bytter jeg ut vannet flere ganger, da blir det raskt kaldt. Så setter jeg gryta ut eller i kjøleskapet og venter til den blir såpass kald at fettet flyter opp. Noe av fettet kan være godt, men som regel ikke. Så kaster jeg fettet i matsøpla og tar kraften i plastbokser i fryseren. Jeg bruker ganske store bokser, på omtrent en halv til en liter, og så setter jeg dem bare i kjøleskapet.  Kjøleskapet mitt er veldig kaldt. Kraften tiner litt etter litt, slik at jeg bare heller av det som er tint og varmer det med en smakstilsetning. Passe mye tiner hver dag. Du kan også koke den inn så den blir kraftigere og fryse den i små isbitbokser og bruke til smakstilsetning i saus og lignende.

Jeg bruker nesten alltid surkål i krafta. Den sure smaken oppveier det vamle og tilsammen blir det kjempegodt. Sur suppe, som de sier på kinesisk og russisk. Jeg liker best kvass jeg har laget selv (surkålsaft med melkesyrebakterier). Da trenger jeg ikke blande noe mer i suppa hvis jeg ikke vil. Når jeg bruker kjøpesurkål tar jeg som regel i noen mer smakstilsetninger. Her er noen forslag:

Kok en liten, grønn mango og løk sammen med kjøttet og beina.

Kål, hvitløk og løk kokes i fårebeinskraft og serveres med en god salt fårepølse til.

Varm kraft og ta i:

kjøpesauerkraut og ajvar

kjøpesauerkraut og røkt makrell

kjøpesauerkraut og en god salt spekepølse

kjøpesauerkraut og kudzu og masse vårløk og litt hvitløk og chili

kjøpesauerkraut og salvie

kokosjogurt eller kjøpesauerkraut og fersk kokosmelk.

Du lager kokosjogurt ved å ta noen kapsler med probiotika i en boks melk og vente en dag.

Et praktisk kjøkken

Kanskje et litt kjedelig innlegg, men jeg har brukt endel tid på å finne ut hvordan akkurat mitt kjøkken bør være, ut ifra hva jeg spiser. Ekstra vanskelig ettersom jeg har eksperimentert endel med kostholdet og endret dietten flere ganger – og dermed også teknikkene for å lage mat. Jeg ser at hvor praktiske folks kjøkken er varierer veldig.

Størrelsen på kjøkkenet

Det mest praktiske er faktisk et ganske lite kjøkken, slik at du ikke trenger å gå så langt når du skal ta vann i en kjele eller skylle grønnsakene. Best er med masse benkeplass og bare en eller en og en halv meters klaring mellom, slik at du bare trenger å snu deg.

Plassering av husgeråd

Jeg er litt sær. Fordi en venninne en gang opplevde at hele skapet fullt av tunge tallerkener falt ned, har jeg de største tallerkenene nede i gryteskapet. Jeg bruker stekepanne hver dag, så den ligger alltid framme. Bak tallerkenene har jeg to jerngryter jeg bare bruker av og til. Oppå en hylle har jeg en stor gryte jeg før brukte til å koke suppe, men nå har jeg i tillegg min fine trykkoker, som står i et benkeskap uten dør. Fremst har jeg plassert ting jeg bruker ofte, bakerst det jeg bruker mer sjelden.

I overskapet har jeg plassert mindre tallerkener og skåler. De er ikke plassert slik at jeg hver gang jeg skal ha noe må løfte på det som er oppi. Det er veldig upraktisk. På en hylle er alle glassene og koppene. Da er det lett å få tak i dem. Hvis jeg hadde hatt pyntesaker på hylla ville jeg vært nødt til å vaske dem for støv og fett hele tiden.

Jeg mangler en magnetskinne til å henge kniver på. Det hadde sett ryddigere ut enn å bare ha dem på benken.

Kum

Dessverre har jeg bare én kum. Hadde vært fint med to, og en kran som er høy nok til å få store gryter under.

Utstyr

Jeg har kvitta meg med et par ting: Vaffeljern, Kenwood kjøkkenmaskin, mikrobølgeovn, idlismaker. Jeg har fortsatt takke, men den er plassert et annet sted. Jeg har en liten kjøkkenmaskin som jeg bruker en sjelden gang.  I et skap i stua har jeg former av silikon til isbiter av fruktsaft og former som jeg bruker til å bake eller lage leverpostei (ikke de samme, det setter smak på kakene). Glutenfritt bakverk har en tendens til å feste seg, derfor er silikon fint. For å få sprø skorpe steker jeg kaka den siste tiden uten form.

Jeg har et gammeldags krumkakejern som er til å bruke i en åpen ovn med ild. Jeg legger litt plast på og bruker den til å forme mexikanske tortillas av maismel.

Jeg har en fjøl til kjøtt og grønnsaker, og en som bare er til søte ting som frukt. Så slipper jeg at det smaker hvitløk av vannmelonen.

Jeg har tre siler av metall i forskjellige størrelser, den største kan legges over vasken slik at jeg enkelt kan helle ut kokevannet fra grønnsakene.

Grytene passer inni hverandre. Når noe skal fort bli kalt, kan jeg ta kaldt vann i den som er litt større og sette den litt mindre oppi.

Jeg ønsker meg en slipestein som har en slisse hvor du bare kan dra kniven. Jeg har en vanlig slipestein, en veldig god og billig brødkniv (den dyre jeg kjøpte var helt håpløs, med kaldt metallhåndtak) og mange små skarpe kniver til å skrelle grønnsaker. Jeg har gode sleiver og har kasta de som hadde plast og lett smelta eller som ikke var solide nok. Jeg har flere hullsleiver av forskjellige typer og dessuten rørepinner – spisepinner som er veldig store. De bruker jeg når jeg friterer. Jeg har en saks jeg klipper opp biff med slik at jeg kan steke den i biter. Da trenger jeg ikke vaske fjøla hver gang jeg steker biff.

Vannkoker er viktig. Skal jeg koke vann til grønnsaker og har dårlig tid tar jeg halvparten av vannet i vannkokeren.

Salatslynge av en type med en snor jeg bare drar i for at den skal snurre. Veldig glad jeg kjøpte den.

Mange store boller er kjekt å ha.

Noen mellomstore, litt lave boller som jeg bruker når jeg spiser suppe i senga. Tar suppeskåla oppi en større bolle.

Litt reklame: http://www.hegdehaugen.no/
Denne jernvarehandleren velger stort sett de tingene av best kvalitet. Virkelig god til å finne de bra varene.

Maten 

Jeg har et kjempefint kjøleskap. Bosch med veldig lavt energiforbruk og, ikke minst, det bråker nesten ikke. Mitt forrige kjøleskap dura som bare  det, ganske viktig når du har en liten leilighet. Jeg har stilt inn kjøleskapet på én grad oppe og fryserdelen på relativt varmt, -16 grader. Jeg lar ikke mat ligge lenge i fryseren, så det er ikke nødvendig med en veldig kald fryser. Men i kjøleskapet har jeg jo ofte surkål og dessuten kjøtt, så det må være kaldt. Mitt forrige kjøleskap hadde åtte graders forskjell mellom øverst og nederst. Da er det ekstra viktig å oppbevare kjøtt og surkål nederst og grønnsakene øverst.

Løk, paprika, tomater, agurk , potet og søtpotet oppbevarer jeg i en stor pen bolle på benken, med et kjøkkenhåndkle over for at det skal holdes mørkt. Hvitløk og chili oppbevarer  jeg i et lite glass på benken.

Noen sorter glutenfritt mel, som sorghum (durra) blir fortere harskt enn hvetemel.  Jeg lager av og til melmat til datteren min eller gjester. Jeg prøver å ikke ha så mange sorter på en gang slik at det ikke blir for gammelt. Jeg har melet i en skuff eller i en tett boks. Bakepulver og tragant og slik har jeg også i en egen boks.

Søppel

Nå er det gjenvinning også her. Den gamle dunken bruker jeg til restavfall, og oppå står en liten boks jeg bruker til matavfall. Den er åpen, slik at jeg kan stå rett over og skrelle skrellet rett nedi. Jeg har aldri forstått hvorfor folk setter søppelkassene inntil varmtvannsberedern, bare for å være sikker på at det skal begynne å gjære riktig fort. Jeg er ikke så fintfølende at jeg blir dårlig av å se på en søppelkasse.

Oppdatering: Glemte å skrive om benkehøyde. Jeg hadde en bestemor som var ganske kort, og kjøkkenbenken hennes var tilpasset henne. Det var fryktelig for meg å stå og jobbe ved den, jeg fikk kjempevondt i ryggen, selv da jeg var ung og sprek. Jeg tror at hvis det er flere i familien med svært ulike høyder kan det være lurt å også lage kjøkkenbenk i ulike høyder. Halve benken brukes jo til oppbevaring når vi jobber, så det burde være greit å bare flytte litt på tingene så du kan ta fjøla på din halvdel.

Bilder: Øverst er fra filmen Salmer fra kjøkkenet

Nederst kjøleskapet mitt med restene av et glass oliven, bruker vannet til å marinere ting i, agurker som ligger i kvass (surkålsaft) et døgn eller to, surkål med løk og blomkål, surkål med jordbær, surkål med gulrøtter, en gryte kraft med litt surkål i for at det skal holde seg bedre, en skål med kokte akkarringer i olivenvann.

Mel det er lett å lage surdeig med – injera

Oppskriften er fra boka Glutenfrie tradisjoner fra hele verden

Bland litt vann og salt i melet og la det stå noen dager. Rør litt hver dag. Melkesyrebakterier er dårlige til å svømme, og det hjelper dem derfor om du flytter litt på dem når de har spist den maten de har rundt seg 🙂

Når du har fått til en surdeigskultur kan du bruke den til å lage f.eks injera, uten å behøve å gjøre alle triksene (Triksene er bare hvis du vil ha dem helt perfekte og fantastiske, men det går fint uten).

Bare slums litt sammen, så går det nok bra. Det er ikke nødvendig å måle så nøye som i oppskriften. Hvis du har litt mer mel, blir de tykkere, hvis du har mindre blir de kanskje litt tynne. Men være nøye med vannkvaliteten. En del steder kan det være nødvendig å koke vannet i 20 minutter først og så avkjøle det.

Jeg bruker teff fra Bauck, bestilt fra Allergimat.no, fordi jeg ikke tåler den fra Jyttemel, men det betyr ikke at du må bruke det.

I boka står det også tips hvordan du skal lage startkultur (uten Sekowa), hvilke andre meltyper som egner seg og flere andre oppskrifter med surdeig.

http://www.sekowa.de/produkte.php

Injera

Injera er gjæra med melkesyrebakterier, lett og luftig. Endelig får vi nå kjøpt teff i Norge og kan lage ekte injera selv. Injera er fra Etiopia og Eritrea. Du må først lage startkultur, se side 80 i boken “Glutenfrie tradisjoner fra hele verden“.

Når du har ferdig startkultur er det nok å begynne å lage det omtrent en halv til én dag før.

Nok til 4 små pannekaker eller 1 porsjon.

• 1 dl startkultur-deig
• 3 dl vann
• 1 dl teff

For å kunne lettere måle riktig mengde vann, må du først lage en tett deig med startkulturen din.

Mål opp en dl av startkulturdeigen din. Kna litt. Bland dette godt med vann og mel. Rør slik at luft kommer inn i røra. Sett det et varmt sted for at det skal gjære.

Når det er ferdig gjæret: Det skal lukte litt surt og helst ha bobler på overflaten. Hvis du rører forsvinner boblene, så det er ikke lurt.

Varm en takke eller stekepanne til ganske varmt. Ha et lokk klart.Olje panna lett. Hell røra rundt i sirkler til du får en passe stor pannekake. Den skal være omtrent 2 til 3 mm tykk. Boblene kommer fram etterhvert som den stekes.

Legg lokket på med en gang, På bildet ser du hvordan pannekaka er i ferd med å bli stekt i kantene. Når hele pannekaka har skiftet farge er den ferdig. Den skal bare stekes på en side.

VARIANTER

Du kan lage injera med andre meltyper, og du kan lage det med kjøpegjær, men da får det en annen smak.

SERVERING

I Eritrea og Etiopia lages kjempestore pannekaker, og sausen legges oppå pannekakene når maten blir servert. Det krever litt øvelse, så jeg har laget fire små istedenfor. Riv av mindre biter av pannekaka med høyre hånd og bruk dette som skje.

OPPBEVARING

Pannekakene holder seg i en uke i en tett boks eller pose kjøleskapet. Kan fryses.

 

Hva vi spiser for helsa

Dette er et forsøk på en oversikt over forskjellige helsedietter. Forskjellige folk jeg kjenner følger forskjellige dietter. Ingen er enige om hva som hjelper – kanskje fordi det ikke fins én ting som kan hjelpe for alle? Og de jeg kjenner som har holdt på noen år har alle uten unntak lagd sin egen diettvariant,  inspirert av den «offisielle» versjonen.

Sukker

Det eneste alle er enige om at er at vanlig sukker ikke er bra. Men hva folk spiser istedenfor varierer sterkt. Selv erstatter jeg det ikke med noe som helst, men unngår alt søtt, og synes vel egentlig at en god del «sukkerfritt» på markedet høres ut som løgn. Å bytte ut sukker fra beter med fruktose fra frukt er ikke så veldig mye bedre, selv om det kan være bra for humørsvingninger. Det er bl a tøft for leveren å bryte ned og gir høyere sannsynlighet for insulinresistens – forløperen til sukkersyke. Andre, især folk som skal slanke seg, drikker masse sukkerfri brus. Spørs om det er noe sunt. Men det er veldig vanskelig å slutte med søtsmaken. Det gir oss nok en liten rus. Mus som får sukker er nesten like avhengige av sukkeret som de blir av kokain, og hjernen deres forandrer seg på lignende vis. Jeg selv er også totalt avhengig og er nødt til å være fullstendig «avholds» for å klare å holde meg unna. Èn liten smak og det er kjørt! Men skjer det noe stressende eller vanskelig er det naturligvis ekstra vanskelig, siden sukkeret virker litt beroligende på kort sikt. Det hjelper meg å trene mot min sukkeravhengighet. Konsentrert eplesaft er fruktose.

Stevia er en erstatning mange bruker. Det øker ikke blodsukkeret. Folk sier at indianerne har spist dette i uminnelige tider derfor kan det ikke være farlig. Til det vil jeg bare si: Ja, men de spiste det bare litt av og til, ikke hver dag hele dagen. Vi vet ikke hvor bra det er å spise mye. Også mange grønne blader kan gi oss problemer. Bare sånn for balansens skyld sier jeg det, altså. Steviaplanten er lov å selge, og du kan ha en i kjøkkenvinduet og bruke til å søte teen med.

Bildet er fra http://www.yummydietfood.com/2009/02/what-is-stevia.html

Gluten og melk

Et fellestrekk mange av diettene har er at de er forsiktige med gluten og melk. Også andre ting i hvete enn gluten kan være problematisk. Grunnen er nok at det er store proteiner som er litt vanskelig å bryte ned. Dersom du lurer på om noen har forsket på sammenhengen mellom akkurat din sykdom og gluten og melk, foreslår jeg at du søker litt i pubmed. Her er pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Søk i f eks databasen for journaler (pubmed), og bruk følgende søkeord: Ditt symptomord/diagnoseord + ett ord til: enten millk, casein (fra melk), lactoglobulin (fra melk), wheat, gluten (fra hvete), eller gliadin. Sannsynligheten er stor for at du finner noe, især hvis du har et litt vagt problem som det er vanskelig å finne årsaken til.

Grønnsaker

Mange av diettene legger stor vekt på å spise mye grønnsaker. Kanskje det er derfor folk blir bedre?

Blodtypedietten

Jeg kjenner ingen som har greid å følge opp sin blodtypediett, men har hørt mange snakke om det og forsøke. Folk som forsker på dette sier jo det er tull, men de sier jo også at mye av det jeg selv merker på kroppen at virker er tull. Flere av blodtypene skal jo ha gluenfri diett, og siden glutenfri diett hjelper for mye rart, kan jo det være grunnen? Selv har jeg vanskelig for å tro at menneskeheten kan deles inn i så få grupper som blodtypene. Mye annet kan gå feil, som oksalatbakteriene, diabetes, reumatisme osv.

pHdietten

Jeg kjenner en som ble frisk nok til at hun begynte å jobbe igjen etter å ha vært syk i flere år. Hun spiser ikke gluten og melk, og følger pH-dietten. Men for meg passer ikke hennes diett i det hele tatt. Visstnok er det lite vitenskapelig belegg for at teorien bak pH-dietten er riktig, men rådene de gir er kanskje lure for mange likevel? Disse dråpene som selges er en nokså billig ingrediens som selges dyrt. Vær alltid skeptisk til leger som sier at du må kjøpe akkurat deres tilskudd.

Ketogen diett / Lavkarbo

Ketogen diett, eller Atkins, er en ekstrem form for lavkarbo. Jeg kjenner familier som nesten gir dette til barnet sitt, barn med en viss form for epilepsi. Ketogen diett er tøft for nyrene og ikke å anbefale å spise det over lengre tid om du ikke må.

Det folk kaller lavkarbo er veldig forskjellig. Grønnsaker er jo egentlig karbohydrater, men de har stort sett polysakkarider. Det vi kaller sukker og stivelse er disakkarider og det som skal unngås i en lavkarbodiett. Mange spiser enorme mengder egg og fløte,  begge deler mat som mange er allergiske mot. Igjen: Vær litt skeptisk til matguruer som sier at du skal spise akkurat sånn, selv om det er en person med ernæringsutdannelse. Om du ikke blir bedre på en lavkarbodiett, er det ikke sikkert at det derfor er bra for deg å pøse på med sukker og stivelse igjen. Kanskje det er måten du har lagt opp dietten din på som er feil. F eks diabetes har sammenheng med mikroorganismene i magen og magnesiummangel. Grønne grønnsaker er bra for både magnesiumopptak og for å få bedre mikroflora. Melk derimot kan være et problem for diabetikere.

Raw food

Jeg kjenner ingen som har klart å følge opp en raw food diett over lengre tid, men mange som spiser litt mer rå mat enn før, eller gjerne vil spise en slik diett. At folk ikke greier å følge opp dietten betyr for meg at den kanskje ikke var så lur til å begynne med. Det er nok veldig mange syke mennesker som har en litt ødelagt tarm, og da kan det være vanskelig å fordøye all denne rå maten. Det er veldig lenge siden menneskene begynte å bruke ild. Det virker litt rart på meg at det skal være sunt å spise så enorme mengder avokado og tørket tomat. Er all denne tørkede frukten og alle nøttene virkelig bra for oss? Jeg tror fortsatt fast på at en variert diett er sunt.

Steinaldermat

Steinalderen var jo en lang periode, og folk bodde jo over hele verden og spiste dermed ganske forskjellig ettersom de naturlige forutsetningene der de bodde. Nå som vi har fått bedre analysemetoder har det kommet mer informasjon om hva folk faktisk spiste. De fleste spiste nok mer variert enn i dag. Det er ikke mange arter av grønnsaker og planter og dyr som vi får i butikken. Vi spiser heller ikke insekter eller slanger lenger, og blomster brukes lite. Korn er det mye arbeid med, og så lenge folk kunne finne røtter som ga masse mat med minimalt med arbeid, hvorfor streve med korn? Frukten de spiste var mye surere enn den frukten vi har dyrket fram nå. Sannsynligvis begynte menneskene å fiske ganske tidlig, og de plukket masse skjell. Sesongvariasjon var viktig naturligvis, ikke som i dag hvor vi får det samme i butikkene hele året, selv om kvaliteten varierer. En teori er at menneskeapene utviklet seg til å bli likere oss i en vanskelig periode, da de måtte spise det løvene hadde lagt igjen. Menneskeapene kunne bruke steiner som redskap og knuse beina på sebraskjelettet som lå igjen for å komme fram til margen og hjernen som var inni.

Melkeprodukter var nok helt fraværende. Noen har fikse ideer om at de ikke skal spise mat fra Amerika fordi forfedrene våre ikke kommer derfra. Men det kan jo være andre grunner til å reagere på potet, mais, tomat, peanøtter og bønner. I Norge spiste forfedrene våre veldig mye blåskjell.

Selv de siste femti år har menneskehetens diett snevret seg inn og blitt mindre variert enn før.

Steinaldermat er egentlig innebygd i ganske mange dietter, men de fleste som er syke trenger noe enda strengere.

Bildet er av en modell av et neandertalbarn. fra http://lesitedelhistoire.blogspot.no/2010/12/2010-lannee-de-neandertal.html

GAPS/ SCD diett

Dette er dietter for veldig syke folk. Veldig knotete. Jeg kjenner flere som spiser dette, men alle spiser en strengere versjon enn den som er beskrevet, uten melk og uten all frukten og honningen. Teorien er at alle polysakkarider, inkludert disakkarider, er vanskelig å ta opp i tarmen, og at det er bedre å spise mye monosakkarider.  Grunnen er at bakteriefloraen er feil og kan sultes ut litt ved å unngå mat som kommer helt ned i tarmen.  Teorien er også at tarmen skal bli leget etter en kort stund slik at du skal kunne spise vanlig igjen. Ingen jeg kjenner har oppnådd det, men så er det også de som er veldig syke i utgangspunktet som begynner på disse diettene. Til gjengjeld har flere fulgt dietten sin slavisk i årevis, fordi de føler seg mye bedre på den. Gaps bruker masse kraft, noe jeg som sagt har stor tro på. SCD (Specific carbohydrate diet) koker maten kjempelenge for at den skal være lettere å fordøye.

Folk blir veldig lett «Er det tillatt ifølge guruen?» (dvs ifølge dietten) og nokså hysteriske med helt små ting, samtidig som de lett mister av syne de store trekkene. Istedenfor å henge seg opp i om kapslene de tar inneholder litt stivelse tenker jeg at de burde spise mer variert, mer ekte surkål, mindre honning og frukt osv. Husk at tomat og paprika også er frukt.

Lavt oksalat

Dette er vel den dietten som er minst kjent i Norge, men kanskje den dietten med størst potensiale for å kunne hjelpe mange. De jeg kjenner som spiser lav oksalat, følger gjerne en annen diett tilpasset til lav oksalat-mat. Det mest kjente symptomet er nyrestein. Hvis du har blitt operert for nyrestein kan du be sykehuset om å finne ut hva den er skapt av. Hvis den er skapt av oksalatkrystaller bør du unngå å oksalat i framtiden. I tarmen har vi oksalobakter, eller bakterier som bryter ned oksalat. Hos noen av oss har vi for få av disse bakteriene og oksalat samler seg. Det er en yahoo-liste om oksalat drevet av Susan Costen Owens. Folk her har en tendens til å overdrive litt synes jeg: De mener at så og si alt som skjer dem har med oksalat å gjøre. De vanligste symptomene de forteller om at blir borte er: Smerter, kløe i hodebunnen, flyr på do hele tida, sløv i hodet. Hvis du tidlgiere har spist en typisk helsekostdiett med f eks mye sesamfrø eller annet som inneholder mye oksalat, kan det være at når du begynner på en diett med lavt oksalat vil du oppleve det de kaller «dumping» – at kroppen kvitter seg med oksalat lagret litt her og der. Det kommer snart på markedet probiotika spesielt rettet mot oksalat, inntil videre kan VSL3 brukes. Den må kjøpes på resept i Norge og er rådyr.

Å huske hvilke grønnsaker som inneholder mye oksalat er et styr, og man kan ikke unngå det helt, men må passe på at hver dag kommer innenfor en lav grense som man selv må finne ut. Du kan hvertfall ta denne veldig gode testen: Spis masse daddelkuler med sjokolade og kanel. Hvis du så etter et halvt døgn omtrent, får noen av symptomene nevnt over kan du anta at det kanskje kommer av oksalatet i daddelkulene (Eller det er tilfeldig, naturligvis). Så må du rett og slett eksperimentere deg fram, knote med eventuelle «dumpinger» og se om du finner ut av det. Litt jobb, men det er verdt det.

Faktisk er dette med oksalat og nyrestein velkjent, men det ser ikke ut til at legene husker på å fortelle det til folk. Det forundrer meg også at legene vet om at det kan gi nyrestein, men så ikke tror på at det kan gi et mindre problem, f eks små krystaller som irriterer urinveiene. Er det slik at vi enten tåler oksalat helt fint og har ingen problemer, eller at vi danner kjempestore steiner i nyrene, mens det er helt umulig at det fins mellomtilstander, et midtimellom-problem?

Solbær har mye oksalat. Bildet er fra wikipedia, ved Aconcagua.

Betennelsesdempende diett

Kan ikke si jeg vet mye om det, men har oppfattet at det igjen gjelder det vanlige: Å unngå sukker og stivelse og spise mye grønt. I tillegg er det visse stoffer som skal virke betennelsesdempende, f eks gurkemeie. Du får kjøpt fersk gurkemeie i vietnamesiske butikker.

Bildet forestiller fersk gurkemeie og er fra http://bestjamaica.com/turmeric.html

Feingolddietten

Feingolddietten er oppkalt etter en mann ved navn Feingold, og blir fulgt av noen med ADHDsymptomer. Noen mennesker har vanskelig for å bryte ned salisylater. Noen tar helt enkelt enzymer når de spiser mat med mye salisylater, andre unngår vise matvarer. De jeg kjenner som følger Feingold spiser heller ikke gluten eller melk. Fortsatt holder Feingoldstiftelsen godt på hemmelighetene sine, og du må nesten kjøpe en bok om det for å finne ut av det, ettersom det er litt lite informasjon  på nettet. Her er likevel en liten liste over mulige syndere:

Visse kunstige fargestoff, bl a tartrazin, endel konserveringsmidler, MSG, sodium benzoat, nitritter og sulfitter. Det kan ofte være like greit å bare unngå alt med tilsetningsstoffer, ettersom merkingen ofte er litt dårlig.

Kunstig sukker som aspartam, sucralose osv. Stevia og vanlig sukker er «tillatt» på dietten.

Salicylater fins naturlig i: tomatsaus, ketsjup, frukt juice, mandler, epler, aprikoser, avokado, bær, brokkoli, kirsebær, sitrusfrukt, kaffe, agurk, druer, kiwi, nektariner, olivenolje, fersken, paprika, ananas, plommer, svisker, rosiner, jordbær, te og tomater. Det er forskjellig hvor mye de ulike inneholder, og personen kan kanskje fint tåle inntil en viss dose, gjerne mer som voksen.

Linker

Sukker

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2673878/?tool=pubmed Fruktose øker insulinresistens

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226610 Sopp og maur

http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/293383 Avhengig av sukker

http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1188195858.9/ Mus foretrekker sukker framfor kokain

http://www.ajcn.org/content/86/4/895.full Fruktose kan gi bl a hjertesykdom

http://www.medpagetoday.com/Gastroenterology/GeneralHepatology/19825 Fruktose kan gi fettlever (som hos alkoholikere)

Gluten og melk

http://npif.no/index.php?name=Forskning  Diverse forskning

http://24022.vgb.no/ Blogg som omtaler forskning

http://gluten-celiaki.blogspot.no/ Svensk blogg om gluten og melk

http://www.ingentaconnect.com/content/apl/sgas/2006/00000041/00000004/art00007  Gluten kan gi lekk tarm

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21176030  Mulig sammenheng mellom manisk depressiv og melkeprotein

Grønnsaker

Blodtypedietten

http://tidsskriftet.no/article/551331 Kritisk artikkel om blodtypedietten fra legeforeningens tidsskrift

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=453 Om blodtypedietten på et diskusjonsforum

pHdietten

http://en.wikipedia.org/wiki/Alkaline_diet Oversikt over pHdietter

http://phbalansertkosthold.no/ Norsk kokebok om pH dietten

http://www.forskning.no/blog/biofilm/318311 Kritisk artikkel om andre ideer til han som fant på pHdietten.

http://perpelle.wordpress.com/2010/11/27/blodanalyse-en-personlig-erfaring/  Her er et flott blogginnlegg av lege Pernille Nylehn om da hun testet blodet sitt.
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9314 Nå er Young arrestert for kvakksalveri.

Ketogen diett/lavkarbo

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3390239/ Lavkarbo bedre for fett i blodårene

http://forum.lavkarbo.no/ Norsk forum for lavkarbo

Raw food 

http://www.raw-food.no/ En som holder kurs i raw food i Norge

Steinaldermat

http://en.wikipedia.org/wiki/Paleolithic_diet

http://paleodiet.com/

http://www.forskning.no/artikler/2010/august/259016 Om planter i norsk natur og sunn mat

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329664 Spiselige norske insekter

http://videnskab.dk/krop-sundhed/er-stenaldermad-overhovedet-sundt En kritisk artikkel om steinaldermat

GAPS / SCD

http://www.gapsdiet.com/

http://www.breakingtheviciouscycle.info/ 

Lavt oksalat

http://www.lowoxalate.info/ Hjemmeside og diskusjonsgruppe om oksalat drevet av pasienter

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21911305 Oxalat kan være problem for autisme

http://www.vsl3.com/ Probiotika som hjelper mot oksalat

http://www.oxthera.com/  Probiotika som er spesielt rettet mot oksalat

Betennelsesdempende diett

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273326  Gurkemeie

Feingold

http://www.feingold.org/research.php Forskning på dietter og diverse problemer

http://www.livestrong.com/article/306097-foods-to-avoid-on-the-feingold-diet/ Liste over mat man må være forsiktig med om man ikke kan bryte ned salisylater

Ekte surkål

Jeg spiser mye surkål. Ekte surkål. Egentlig ikke alltid så mye kål. Og ikke så surt som kjøpesurkål. Surkål med eddik og sukker er bare en dårlig kopi av melkesyregjæra surkål. Kan ikke si jeg liker den ekte surkålen som selges i butikken, men den jeg lager selv er god. Kanskje fordi jeg ikke lar den gjære like lenge? Og fordi jeg har andre grønnsaker i den også? Den i butikken er OK når den brukes i små mengder blanda i maten.

Vikingene drakk visstnok mye kvass, surkålsaft. Vet ikke hvorfor det ble borte i Norge? Det spises fortsatt i Øst-Europa, Kina, Vietnam… I andre land gjæres annen mat med melkesyrebakterier. Nederst er link til Doms sider hvor han har samle masse informasjon om forskjellig gjæra mat. Men jeg spiser altså mest surkål, men jeg bruker det ikke i like avanserte retter som i Nord-Kina og Russland:

Fra http://www.hg023.com/html/52-5/5445.html  

Melboller fylt med surkål og kjøttdeig

Surkål stekt med svinekjøtt og vårløk, med risvin og soyasaus

Kålsuppe av kjøttkraft, kjøtt, løk, vin, sesamolje og ingefær

Karpe stekt med med surkål, ville salamandere og kylling (Fisk fylt med surkål er vanlig i Russland)

Lapskaus med tofu og surkål

Blodpølse med surkål og beinkraft

Surkål stekt med pepper, hakket vårløk og MSG

Jeg er litt lat og lager så enkel mat som mulig. Fordelen med surkål er, rent bortsett fra smaken og at det holder meg frisk, at jeg kan lage masse en dag og siden trenger jeg ikke jobbe noe videre. Jeg pleier å steke det ved siden av kjøtt eller fisk, blande det med andre stekte grønnsaker, bruke det som dressing i salat eller ha det i suppe. Agurk som har ligget et døgn i kvass blir veldig gode. Opprinnelsen til agurksalaten som vi lager til stekt makrell. Bland finhakket surkål med majones eller riskrem og du får coleslaw.

Og slik lages det:

* Det viktige er hygiene: Jeg vasker alt utstyr med eddik, lar vannet renne lenge før jeg bruker det, og bruker noen ganger maske.

* Det må bli surt raskt ellers begynner andre bakterier å formere seg. Gjør én av disse: * Bruk mye salt for å hindre andre bakterier, * mos kålen godt og sørg for at bakteriene på kålen får gode vekstvilkår, * bruk startkultur eller * bruk litt eddik for en sur start. Man må uansett ha i endel salt.

* Når det gjærer bør det ikke være i kontakt med oksygen. Da kan det vokse opp mugg som er kreftfremkallende. Pass på at det  står vann over grønnsakene.

* Temperaturen avgjør tildels hvor lenge den skal stå og gjære.

* Det danner seg karbondioksyd som er litt tyngre enn vann og beskytter mot mugg. Derfor er det lurt å la krukka stå i fred slik at du ikke forstyrrer den tung gassen.

Jeg gjør det på én måte, men alle andre jeg kjenner som lager det bruker andre måter. Bare du følger prinsippene over blir det stort sett bra. Jeg spiser mye suppe og vil ha mye kvass, derfor passer denne måten bra til meg. Kål er lettere å få til å gjære enn andre grønnsaker, derfor er det kjekt med mye kål. I bildet fra kjøleskapet mitt ser dere forskjellige typer surkål. Du kan bruke hvilke som helst glasskrukker og som vekt kan du bruke et glass med vann som du setter oppå kålbladene. Ikke bruk plast eller metall.

Ta de ytterste bladene av kålen. De skal brukes som lokk. Kål trenger ikke skylles.

Skjær grønnsakene i ønsket størrelse og ha dem lagvis i krukka. Legg de store bladene over som lokk. Legg over en vekt. Ikke bruk en tilfeldig stein, den kan ha giftig mineraler i seg. Du kan kjøpe en vekt, eller bruke et mindre glass fylt med vann f eks.

Bland salt og startkultur i vannet. Hvis vannet er for varmt dreper du startkulturen din. Jeg bruker Vita Biosa som startkultur, men det er mange andre sorter. I Makedonia selges egne startkulturer spesielt for hjemmelaget surkål.

Hell startkulturen over grønnsakene. Unngå at grønnsakene flyter opp.

Sett krukka mørkt (eller legg over et klede) og la det stå noen dager i romtemperatur. Hos meg er det som regel passe med fire-fem dager. Når krukka slutter å lage pluppelyder er det på tide å flytte den. Hvis du har mulighet kan du sette den et sted hvor det er 8 grader Celsius for fortsatt gjæring, litt saktere, eller den går rett i munnen 🙂 Oppbevares i kjelleren, hvis du har en jordkjeller med 4 plussgrader, eller i kjøleskapet. Holder seg i flere år.

Oppskrifter

Omtrent to kålhoder med nykål, to løk, en boks jordbær, fem pepperoni 

Omtrent to blomkålhoder, forvellede brekkbønner, to løk, gulrot

Ett kålhode, neper, løk, grønn paprika

To kålhoder, løk, tre små grønne mango av pakistansk type

Ett kålhode med lilla kål, blomkål, løk

Grønne tomater du stikker hull på, løk

Sylteagurk, med litt te eller noe for at de skal holde seg sprø, løk, i Estland bruker de visst pepperrot, det må jeg prøve (Fra Sofie Oksanen)

– osv. Det blir nesten alltid godt. Spisskål eller den store kålen fra tyrkiske butikker trenger kortere gjæringstid og blir god. Lettere å tygge.

Det jeg har hatt mindre hell med:

Ananas, melon i kål: Frukten ble for sur. For mye frukt i forhold til kål: Da blir det jo alkohol, og ganske vond alkohol. Grønne blader: Må tørkes først, gjerne soltørkes, ellers råtner de bare. Men du kan lage surkål og så ta de grønne bladene rett i surkålsaft. Da holder f eks koriander seg bedre, men likevel bare noen uker. Svarte neper blir lett dårlig, men når jeg har vært nøye med å vaske dem i eddik har det gått bra. Tørket sopp har jeg hatt uflaks med, er nok lurt å passe på at det er ganske surt til å begynne med.

Doms side: http://users.sa.chariot.net.au/~dna/index.html

Spesielle gjærkrukker (ikke nødvendig) http://www.hjemmeproduktion.dk/shop/gaerkrukker-15c1.html