Posts Tagged With: sukkersyke

Meg, meg selv og oss

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Jeg har oversatt en artikkel fra the Economist, fordi jeg syntes den var så fin. Aug 18th 2012 | from the print edition

—————

Å se på menneskene som økosystemer som inneholder mange samarbeidende og konkurrerende arter kan forandre medisinen.

Hva er en mann? Eller en kvinne? Det biologiske svaret virker selvsagt. Et menneske er et individ som har vokst fra et befruktet egg som inneholdt gener fra både far og mor. Et økende antall biologer mener imidlertid at denne definisjonen ikke er fullstendig. De ser folk som ikke bare individer, men også som økosystemer. Som de ser det, er det som vokser fra det befruktede  egget bare en av komponentene i systemet. Resten av systemet består av billioner av bakterier, hver av dem også et individ, som vi finner i et menneskes tarm, munn, hodebunnen, huden og alle kriker og kroker og hull som hører til kroppens overflate.

Et sunt voksent menneske er bolig for rundt 100 billioner bakterier bare i tarmen. Det er ti ganger så mange bakterieceller som mennesket har av celler som er oppstått av spermien og egget fra foreldrene. Disse krypene er dessuten veldig mye forskjellig. Egg og sæd gir omtrent 23 000 forskjellige gener. Mikrobiomet, som kroppens inneboende bakterier er samlet kjent som, blir antatt å ha omtrent 3 millioner gener. Riktignok er mange av disse genene bare en variasjon over samme tema, men like mange er ikke det, og selv det antallet som ligner duplikater legger til en god del til kroppens blanding av gener.

Og det er virkelig et system, for evolusjonen har skapt oss slik at vert og kryp har felles interesser. I bytte for råmateriale og ly vil mikrobene som bor i og på mennesker fø og beskytte verten sin, og slik er de en integrert del av den vertens velbefinnende. Ingen av sidene ønsker hverandre noe vondt. I dårlige tider kan imidlertid denne felles interessen bryte sammen. Da kan mikrobiomet oppføre seg slik at det gir sykdom hos verten.

At bakterier kan være årsak til sykdom er ingen ny åpenbaring. Men sykdommene vi snakker om er andre enn de vi vanligvis mener. Ofte er det ikke akutte infeksjoner av den typen vår moderne medisin har vært så god til å behandle (og som har farget legers syn på på bakterier på måter som har gjort at legevitenskapen har vært trege til å anerkjenne relevansen til folk mikrobielle økosystem.) Vi snakker om de kroniske sykdommene som nå, ihvertfall i den rike delen av verden, i fokus for legevitenskapen. For fra overvekt og diabetes til hjertesykdommer, astma og multippel sklerose, til nevrologiske tilstander som f eks autisme: Det virker som om mikrobiomet spiller en helt avgjørende rolle.

Et kryps liv

En måte å tenke på mikrobiomet er som et ekstra menneskelig organ, om enn et ganske rart et. Det veier omtrent like mye som mange andre organer (omtrent en kilo). Og selv om det ikke er en separat struktur på den måten et hjerte eller en lever er separat, behøver ikke et organ å ha en fasong for å være virkelig. Immunsystemet for eksempel, består av celler spredt rundt overalt i kroppen, men det har likevel egenskapene til et organ, nemlig det at det er et organisert system av celler.

Mikrobiomet er også organisert. Biologi gjenkjenner omtrent 100 store bakteriegrupper, kjent som phyla, som hver har sitt eget repertoar med biokjemiske evner. Menneskelige mikrobiomer er dominert av bare fire av disse phyla: Actinobakteriene, Bacteroidene, Firmicutes og Proteobakterier. Helt klart er det å bo inni et menneske en spesialisert tilværelse som bare passer for visse typer kryp.

Spesialiserte, men ikke monotone. Akkurat som økosystemer slik som skoger, gressmarker og korallrev er forskjellige fra sted til sted, slik er det også med mikriobiomer. Mikrobiomene til barn i Malawi og på landet i Venezuela, for eksempel, inneholder fler riboflavin-produserende (vitamin B 2) enn Nord-Amerikanske. De er dessuten bedre til å få ut næring fra morsmelka fordi de danner massevis av et enzym kjent som glycoside hydrolase. Dette enzymet forandrer karbohydrater vi kjenner som glycaner, som det er masse av i melk, til brukbare sukkertyper.

Den detaljen er viktig. Glycaner er ufordøyelige av hvilke som helst enzym som de 23.000 menneskelige genene kan kode. Bare bakterienes enzymer kan gjøre jobben. Likevel har naturlig utvalg stappa melk full av glycaner – et fint eksempel på sam-evolusjon.

Denne tidlige ernæringmessige rollen er dessuten mangedoblet i løpet av livet. Som glycanene i melk, er det mange karbohydrater som ville vært ufordøyelige dersom vårt fordøyelsessystem bare hadde hatt de enzymene det selv kan danne. Det mye større genomet til mikribiomet har tilsvarende større evner, og komplekse karbohydrater er ikke no´problem. De blir skånselløst tygget istykker og restene blir spyttet ut som små fettsyremolekyler, især maursyre, eddiksyre og smørsyre, som alle kan komme seg gjennom tarmveggen og inn i blodomløpet – hvor de blir matet inn i biokjemiske systemer som enten gir fra seg energi fra dem (10 til 15 % av energien brukt av en alminnelig voksen blir skapt slik) eller de blir lagt til hvile som fett.

Fett-venner

Denne ernæringsmessige rollen peker på en måte et ute-av-balanse mikrobiom kan påvirke verten: det en kropp nærer seg på kan også gi underernæring eller overernæring. En av de første analysene av en slik effekt var Jeffrey Gordons arbeid på bakterier og overvekt. I 2006 publiserte han et studium som så på blandingen av bakterier i tarmen til tjukke og tynne amerikanere. Han jobber på Washington University School of Medicine, St Louis, Missouri. Han oppdaget at tjukke folk hadde fler Firmicutes og færre Bacteroider enn tynne folk. Og hvis det å følge en diett gjorde en person tynn, da forandret bakteriefloraen seg tilsvarende hos den ny-slanke.

Eksperimenter på mus antyder at dette ikke bare er et spørsmål om bakteriene tilpasser seg endrede omgivelser. De hjelper faktisk til i slankeprosessen ved å undertrykke produksjonen av et hormon som hjelper til å lagre fett, og et enzym som gjør at fett ikke blir brukt som energi. Dette kan hjelpe til å forklare en ellers merkelig observasjon som er gjort innen jordbruk: Å gi kuer antibiotika gjør dem tjukkere, selv om kyr behandlet slik legger på seg både muskler og fett.

Etter å ha vist at tarmbakterier er involvert i overvekt, lurte dr Gordon  på om det motsatte også stemte. På et møte i fjor fortalte han at en undersøkelse fra Malawi viste at så var tilfelle. Å ha feil type bakterier kan gi underernæring.

For å finne ut av dett så han og laget hans på 317 tvillingpar, noen eneggede og noen toeggede. 43 % av disse tvillingparene var begge to velernærte. 7 % av tvillingene var begge underernært. Men halvparten av tvillingparene var med en velernært og en underernært tvilling.

Som i tilfellene med overvektige og slanke vestlige personer, hadde de velernærte og undererærte tvillingene ulike mikrobiomer. Krypene i de unerernærte barna manglet både evnen til å danne vitaminer og evnen til å fordøye komplekse karbohydrater. Og da dr Gordon flyttet noen av mikrobiomene inn i mus som inntil da hadde hatt steril tarm, skapte disse bakteriene samme resultat hos musene slik at musene ble som menneskene de hadde fått bakterier fra: Underernærte eller velnærte. Det kan altså se ut som om mikroflora kan gi feilernæring selv hos noen som egentlig får i seg nok og sunn nok mat.

Hvis dette stemmer ( og menneskestudiene for å bevise det har ikke blitt gjort ennå) er det veldig spesielt. Naturligvis kommer underernæring ofte av for dårlig kosthold. Men når det gjaldt disse tvillingene kan vi anta at kostholdet deres er likt, og derfor, når det gjelder de ulike tvillingparene, at de egentlig får nok mat. Det kan med andre ord muligens hjelpe ganske mye feilernæring ved å endre på den feilerernærtes tarmbakterier.

Enda mer overraskende enn mikrobiomets påvirkning på ernæringssykdommer, er den mulige påvirkningen på hjertesykdommer, diabetes, multippel sklerose og mange andre sykdommer. Sammenhengen er funnet både ved å eksperimentere på mus og ved å se på mennesker. Jeremy Nicholsen fra Imperial College, London så på menneskene. Dr Nicholsen studerer sammenhengen mellom metabolske stoffer og sykdommer, har vist at mengde maursyre i noens urin er motsatt dennes blodtrykk – og høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjertesykdom. Det ser ut som om sammenhengen er den effekten maursyre har på nyrene: Det virker som et signalmolekyl som forandrer saltmengden som blir gjenopptatt inn i kroppen fra blod plasma hvis skjebne det er å bli urin. Fordi den viktigste kilden til formic acid er tarmbakteriene, tror dr Nicholsen at blandingen av bakterier der er en faktor i hjertesyksom.

Stanley Hazen fra Cleveland Clinic i Ohio har funnet en annen måte mikrobiomet kan påvirke hjertet. Han og hans kollegaer jobbet med mus som var spesialavlet for å ha tendens til harde blodårer. De fant ut at å kverke mikrobiomet i disse musa med antibiotika reduserte atherosclerose – men hvorfor er det ikke noen som riktig vet.

Sammenhengen med diabetes ble lagt merke til i veldig tjukke folk som hadde valgt å gjennomføre noe som kalles Roux-en-Y, som lager en kortslutning i tynntarmen og slik reduserer mengden mat kroppen kan absorbere. Slike folk har nesten alltid diabetes. Roux-en-Y er en effektiv behandling for overvekt. Roux-en-Y er utrolig som behandling for diabetes. I 80 % av tilfellene forsvinner problemet innen få dager. Eksperimenter gjort på mus av dr Nicholson og hans kolleger viser at Roux-en-Y gjør at sammensetningen av tarmmikrobiomet endrer seg. Dr Nicholsen tror at dette forklarer hvorfor diabetes brått forsvinner.

Denne typen diabetes kalles type 2. Det kommer enten av cellenes ufølsomhet for insulin, et hormon som regulerer blodsukkernivået. Insulinfølsomhet er en del av et komplekst og ikke særlig godt forstått nett av molekylære signaler. Dr Nicholson mistenker, men han kan ikke bevise det, at visse sentrale deler av dette signalnettet blir regulert av mikrobiomet på en lignende måte som formic acid regulerer høyt blodtrykk. Kortslutningen i tynntarmen forstyrrer mikrobiomet og signalene blir som før, og diabetes forsvinner.

Signalfeil

I tillegg til hjertesykdom og type 2 diabetes, tror dr Nicholsen at flere autoimmune sykdommer involverer mikrobiomet. Ved autoimmune sykdommer angriper kroppens immunsystem friske celler. Mange immunsystemceller lever i tarmveggen, hvor de har den lite misunnelsesverdige oppgaven å skille vennlige bakterier fra fientlige. De gjør så ved å gjenkjenne visse molekyler (for det meste proteiner eller karbohydrater) på bakterienes overflate.  Av og til vil en likhet mellom en mistenkelig bakteriell markør og en markør fra mennekets celle gjøre at immunsystemet angriper den celletypen også. Som andre sammenhenger i denne artikkelen er det ikke klart om dette bare er uflaks eller andre omstendigheter hvor noen typer kryp har andre interesser enn resten av økosystemet.

Autoimmune sykdommer som dr Nicholson knytter til mikrobiomet er bl.a diabetes type I (som ikke kommer av insulinresistens, men av en autoimmun ødeleggelse av insulinlagende celler), astma, eksem og multippel sklerose. Igjen: Detaljene er foreløpig skjult for oss, men i hvert tilfelle ser det ut til at en eller annen del av mikrobiomet forvirrer immunsystemet på en måte som er dårlig for resten av kroppscellene.

Når det gjelder multippel sklerose, ble det i fjor publisert et studium av Kersting Berer og hennes kolleget ved Max Planck Institute for Immunobiology and Epigenetics i Freiburg, Tyskland. Museforsøk viste dem at tarmbakterier virkelig er involvert i å skape den reaksjonen som gjør at kroppens immunsystem går mot visse nerveceller og skreller av isolasjonen til nervecellene på akkurat den måten som gir multippel sklerose.

Disse og andre eksempler av mikrobiomet som gjør noe helt feil gjør at vi spør oss: Dersom tarmbakterier kan gjøre deg syk, kan det å bytte dem ut gjøre deg frisk? Jogurtprodusentene har sagt dette høyt i mange år: «Top op your good bacteria!» er det en annonse som sier. Det impliserer at en dose med passende arter er som en helsedrikk.

Et spørsmål om kultur

Kliniske forsøk har virkelig vist at probiotika (en blanding av bakterier som f eks blir funnet i jogurt) minsker symptomene til folk med irritabel tarm syndrom. De har ofte litt unormalt tarmmikrobiom. Om de kan gi et skifte hos andre mennesker er ikke kjent. En artikkel publisert i fjor av dr Gordons gruppe rapporterte at i friske eneggede tvillinger blir mikrobiomet ikke påvirket av jogurt; da en tvilling ble bedt om å spise jogurt jevnlig i noen måneder mens tvillingen ikke gjorde det, ble det ikke sett noen endring i mikrobiomet.

Jogurt har begrensninger i hvilke bakterier som kan dyrkes. En annen metode kan imidlertid flytte et helt bakterielt økosystem fra en tarm til en annen. Dette er transplanteringen av en liten mengde bæsj. Mark Mellow fra Baptist Medical Centre i Oklahoma City bruker slik transplantasjon for å behandle infeksjoner med Clostridium difficile, et kryp som gir alvorlig diarre og andre symptomer, især hos pasienter som allerede er på sykehus.

Ifølge America’s Centres for Disease Control and Prevention, dreper C.difficile 14.000 mennesker bare i Amerika hvert år. Grunnen er at mange av stammene er restistente mot vanlig antibiotika. Det krever at vi bruker tung skyts: Medisiner som vancomycin og metronidazole. Disse dreper også mesteparten av resten av pasientens mikrobiom. Hvis de gjør dette og noen av C. difficile overlever, kan infeksjonern gjenoppstå enda sterkere.

Dr Mellow har funnet ut at å behandle pasientene med et klystér som inneholder bæsj fra en frisk person ofte hjelper. De nye krypene formerer seg raskt og overtar den nederste delen av tarmen, og skyver C. difficile vekk. I fjor annonserte han og hans kolleger at de hadde utført dette på 77 pasienter i fem sykehus, med en suksess på 91 %. Dessuten, da de siste 7 personene fikk en runde til med behandling, ble seks til friske. Selv om bakteriell transplantasjon mot C. difficile fortsatt må gjennomgå et formelt forsøk, med en ordentlig kontrollgruppe, ser det lovende (og billig) ut som et svar på en alvorlig trusel.

Men kanskje det mest spesielle er det som påstås om sammenhengen mellom mikrobiomet og hjernen. Det har vært kjent lenge at folk med autisme vanligvis også har magetrøbbel, og disse problemene er ofte knyttet til unormalt mikrobiom. Især har tarmene deres ofte mange typer Clostridia. Dette kan være en viktig årsak til autismeproblemet.

Et velfungerende mikrobiome er ikke et mikrobiom uten interne konflikter – det er konkurranse i alle økosystemer, selv de som er stabile og produktive. Clostridia kverker deres konkurrenter med kjemikalier som kalles fenoler (carbolic acid, den første antiseptiske, er en slik). Men fenoler er giftige også for menneskeceller og de må derfor bli nøytralisert. Dette blir gjort ved å knytte sulfat til dem. Så hvis du har for mange Clostridia som produserer for mye fenol, bruker du lett for mye av kroppens sulfatlagere. Og svovel trengs til mye annet, inkludert hjernens utvikling. Hvis et uvanlig mikrobiom gjør at tarmen trenger ekstra svovel, da kan det tenkes at hjernen betaler prisen ved å utvikle seg unormalt.

Hvorvidt dette virkelig er en årsak til autisme er fortsatt ikke bevist. Men det er interessant at mange autistiske mennesker har en genetisk defekt som påvirker svovelmetabolismen. Clostridia i tarmen i tillegg kan kanskje være det som skyver dem over kanten.

Mikrobiomet er mye lettere å studere nå takket være ny DNAsekvens-teknologi (som lar deg skille mellom forskjellige kryp uten å være nødt til  å dyrke dem i petriskåler). Nå har det blitt trendy å studere det. Det i seg selv bringer visse risiki. Det er mulig at lang tids ignorering av mikrobene i oss blir erstattet med overdreven respekt, og at noe av den medisinske viktigheten som nå blir lagt til mikrobiomet kan vise seg malplassert. Om alle disse sykommene har med mikrobiomet å gjøre eller ikke, er det ingen tvil om at mikrobiomet før folk, passer på at metabolismen tikker riktig og har hvertfall noen, og kanskje mange, måter å skade oss på. Og det kan gjøre en ting til: Det kan koble generasjonene sammen på måter vi aldri kunne tenkt oss.

Slekt skal følge slekters gang

Mange av de medisinske tilstandene mikrobiomet kanskje er involvert i er underlige. Det virker som om de er arvelige, men ingen kan finne genene det dreier seg om. Kanskje dette er fordi det er spredt over flere forskjellige gener. Men det kan også tenkes at noen – kansje ganske mange – av de genene ikke er å finne i det menneskelige genom i det hele tatt.

Selv om arveligheten er mindre til å stole på en arveligheten gjennom genene i egg og sæd, kan også mikrobiom bli arvet. Mange småkryp blir plukket direkte opp fra mora når barnet blir født. Andre kommer ganske raskt etterpå fra omgivelsene. Det er derfor mulig at enkelte sykdommer som vi tror er genetiske egentlig kommer fra bakterienes gener.

Dette er mer enn bare en intellektuell interesse. Kjent genetiske sykdommer er ofte vanskelige å behandle og aldri mulig å bli kvitt. Det beste vi kan håpe på er en medisin for resten av livet. Men mikrobiomet er medisinsk tilgjengelig og kan manipuleres på en måte de menneskelige genene ikke kan. Det kan bli endret, både med antibiotika og med transplantasjon. Dersom mikrobiomet viser seg å være så viktig som nåværende forskning hinter om, da venter det oss en helt ny vei til behandling.

Oversatt fra 

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Alle bildene er også fra the Economist 
Advertisements
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Magnesiummangel del 1: Å få i seg magnesium

Magnesium er det fjerde vanligste mineralet i kroppen vår. Det er kjempeviktig i massevis av prosesser. Noe av den forskningen jeg henviser til har jeg funnet ved hjelp av denne siden om magnesium: http://www.mgwater.com/

Denne er en bra oversikt. Dessverre har jeg ikke lest den i fulltekst, men i resyméet står det: «Selv om magnesium er den serum elektrolytten det er minst av, er det veldig viktig for meatoblismen av Ca, K, P, Zn, Cu, Fe, Na, Pb, Cd, HCl,acetylcholine, and nitric oxide (NO), for mange enzymer, for intracellulær homeostase og aktivering av tiamin (et Bvitamin) og derfor veldig viktig for mange funksjoner i kroppen. Dessverre er magnesiumopptak og utslipp avhengig av en lang rekke variabler, og hvis bare én ting går galt kan en få magnesiummangel med mange forskjellige slags symptomer.  For å kunne oppta magnesium er det nødvendig med mye Mg, Se (selen), parathyroid hormon (PTH) og vitaminene B6 og D. Dessuten blir magnesiumopptak hindret av for mye fett. På den annen side blir magnesiumnivåer senket av for mye alkohol, salt, fosforsyre (brus) og kaffe, ved å svette mye, ved intens, langvarig stress, ved kraftig menstruasjon og vaginale væsker, av vanndrivende og endel andre medisiner og ved visse parasitter (pinworms, hva nå det er). Den veldig lille sannsynligheten at alle variablene som påvirker magnesiumnivå vil oppføre seg ordentlig, gir høy sannsynlighet for en gradvis økende magnesiummangel. Det er svært synd at mangel på et såpass billig, ufarlig, næringsstoff gir sykdommer som gir lidelse og store utgifter over hele verden.  Spekteret av problemer tilknyttet magnesiummangel er utrolig stort: hypertension (hjertesykdomer, nyre – og lever-skader osv), peroxynite skade (migrener, multippel sklerose, glaucoma, alzheimers, osv), gjentatte bakterielle infeksjoner pga lave nivåer av nitrogenoksid i hulrommene (bihulene, vagina, midtøret, lungene, halsen osv), soppinfeksjoner pga et undertrykt immunsystem, thiamin inaktivering (for lite magesyre, adferdsproblemer, osv), PMS, kalsiummangel (osteoporose, hypertension, humørsvingninger osv), høl i tenna, dårlig hørsel, diabetes type II, kramper, muskelsvakhet, impotens (mangel på NO), aggresjon (mangel  på NO), fibromas, kaliummangel (arytmi, hypertensjon, noen kreftsorter), jernoppsamling osv. Til slutt; Fordi det er så mange variabler involvert i magnesiummetabolismen har det frustrert mange forskere når de har forsøkt å evaluere effekten av magnesiumtilskudd, især når de ikke har testet ordentlig for å være sikker på at det har blitt tatt opp og at pasientens kropp ikke har kvittet seg med for mye. Alt dette gjør studiet av magnesiummangel mye vanskeligere enn studiet av de fleste andre næringsstoffer. Og i dette resymeet nevnes ikke mental konsentrasjon. I det hele tatt: Magnesium er veldig viktig. I del 3 har jeg samlet noen forskninsrapporter om det, men du finner mye mer om du leter.

Å få i seg nok magnesium

Altså: Mange mennesker har dårlig opptak av magnesiumtilskudd, eller de kvitter seg med mer magnesium enn de burde. Det er vist at bl a rotter, og også tenåringsjenter, som spiser prebiotika får bedre opptak av magnesium. (Finner ikke tenåringsjenteartikkelen, men den er nevnt her).

Disse rottene fikk inulin, eller FOS, og det ga dem både bedre magnesiumopptak og bedre kalsiumopptak. Kan mangel på inulin (fiber) være grunnen til at det er så mye benskjørhet i Norge, melkelandet? For at inulin skal «virke» må man ha en god del gode bakterier i tarmen allerede. Hvis tarmen din er overfylt av helt feil type bakterier hjelper det ikke, men hvis du tross alt har endel, kan du få de snille småttingene til å bli fler enn de slemme. Mange av symptomene nedenfor har også blitt vist å ha sammenheng med dårlig tarmflora. Så kan man jo lure: Er det bra å spise mye grønnsaker fordi klorofyll inneholder mye lettopptakelig magnesium, eller er det bra fordi da får vi rett type bakterier til å like seg nedi der? Er det bakteriene som spiser opp magnesiumen hos de som ikke får glede av magnesiumtilskudd? Hjelper det å ta probiotika samtidig med magnesiumtilskudd?  Dette tror jeg ingen vet, foreløpig. Magnesium og sesamfrø inneholder mye magnesium, men det er vanskelig for tarmen å ta opp magnesium derfra fordi det er bundet til andre stoffer. Mandler inneholder dessuten en god del oksalat. Hvis du får i deg mye oksalat kan du ta litt magnesiumtilskudd eller kalsiumtilskudd, slik at oksalatet binder seg til det og du kan tisse det ut.

Coconut Water Is an Excellent Sports Drink — For Light Exercise ScienceDaily (Aug. 20, 2012)

Kokosvann (ikke det samme som kokosmelk) inneholder nokså bra mengder av magnesium, men veldig mye kalium – også noe vi trenger.

Hvis du ikke synes det hjelper med magnesiumtilskudd og tror du trenger ekstra, selv om du er innenfor normalområdet kan det godt være du vil bli bedre av litt ekstra, kan du bade i magnesiumsulfat. Du kan kjøpe bittersalz på Felleskjøpet (ca 300,- for  25 kilo) og ta tre dl i badevannet eller som fotbad. Det er ikke sikkert det hjelper med en gang. Vær nøye med at du ikke kjøper Mangansulfat (MnS istedenfor MgS -veldig farlig). Når du drar på ferie kan du bade i varme kilder hvor det er mineralrikt vann. Du kan også dra på floating. Så vidt jeg kan se er det bare tre steder i Norge, men jeg håper det snart kommer fler.
Samme person har startet et sted du kan bade på Voss: http://www.restsenter.no/
I Bærum på Emma Hjorts sansehus: http://www.emmagjestehus.no/floating
Det er visstnok også et sted i Moss og et i Finnmark, hvis noen kan gi meg adressene blir jeg veldig glad.
Hvis du har masse penger kan du jo dra et sted hvor det er varme kilder med magnesiumsulfat i vannet.

Tilskudd eller intravenøs

Am J Health Syst Pharm. 2012 Jul 15;69(14):1212-7. Comparison of intravenous and oral magnesium replacement in hospitalized patients with cardiovascular disease. Reed BN, Zhang S, Marron JS, Montague D. Her er det noen pasienter med hjertesykdom som har blitt sammenlignet, og for dem øker magnesiumnivået mer med intravenøst magnesium enn med tilskudd. Urol Res. 2011 Apr;39(2):123-7. Epub 2010 Sep 23. Bioavailability of magnesium from different pharmaceutical formulations. Siener R, Jahnen A, Hesse A. Her er et prosjekt som prøver å finne ut hva slags tilskudd som er best. Dessverre er det nok en gang friske unge menn som er undersøkt (studenter eller fengselsfugler?) Spørsmålet er egentlig om folk som har en mage som ikke fungerer som den skal også klarer å ta opp det de trenger? Magnes Res. 2003 Sep;16(3):183-91. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Walker AF, Marakis G, Christie S, Byng M. I dette prosjektet fikk pasientene ingen økning i magnesiumverdiene sammenlignet med placebo når de tok magnesiumoksid, men magnesiumcitrat ga økning. Magnes Trace Elem. 1991-1992;10(1):11-6.Oral versus intravenous magnesium supplementation in patients withmagnesium deficiency. Gullestad L, Oystein Dolva L, Birkeland K, Falch D, Fagertun H, Kjekshus J. Department of Internal Medicine, Baerum Hospital, Stømmen, Norway. Norsk forskning! Her fant de ut at magnesiumtilskudd funka helt fint. Men igjen: Det funker ikke nødvendigvis på deg, selv om det funker flott på en med helt fin mage. Magnes Trace Elem. 1990;9(5):272-8. Bioavailability of oral magnesium supplementation in female students evaluated from elimination of magnesium in 24-hour urine. Bøhmer T, Røseth A, Holm H, Weberg-Teigen S, Wahl L. Department of Medicine B, Aker Hospital, Oslo, Norway. Mer norsk forskning! Her var det ett fett hva slags type magnesiumtilskudd de spiste, de tissa ut like mye magnesium uansett. Det var vel kanskje folk som ikke egentlig trengte magnesium? Her er en link omigjen: Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré.   Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no Det er ganske lurt å prøve å finne ut hvem som tåler magnesiumtilskudd og hvorfor?

Er det farlig?

Det er ikke farlig å ta magnesiumtilskudd om du ikke mangler det. Du kommer bare til å tisse det ut. Men det er tøft for nyrene hvis du tar veldig mye på en gang. Ta en kapsel om morgenen og en om kvelden f eks om du ønsker å ta en stor dose. Hvis du får diaré får du jo bare slutte med det og ta et bad eller fotbad istedenfor.

Diett

Som sagt: I klorofyll er det mye magnesium. For opptak av magnesium er det sannsynligvis viktig hva slags bakterier du har i tarmen. Ingen vet helt sikkert, for det er ikke forsket så mye på det ennå. Vi får andre bakterier i tarmen om vi spiser mye grønt, så det kan like gjerne være derfor det er bra for magnesiumnivået. På den annen side vil oksalat sannsynligvis binde seg til magnesium, slik at om du spiser mye oksalat og mangler oksalobakter kan du likevel få magnesiummangel. Det er det heller ikke forsket på. Du må bare prøve deg fram. Bl a mandler og spinat inneholder mye magnesium, men det er nok vanskelig for kroppen å  absorbere. Kål, salat, pak choi, paprika, purre, masse annet du kan spise.

Mer om floating

http://en.wikipedia.org/wiki/Isolation_tank http://hailthefloaters.pbworks.com/FloatResearch

Gendefekt

http://www.sciencedaily.com/releases/2011/03/110315105200.htm Enkelte kan få magnesiummangel pga en gendefekt. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/30/magnesiummangel-del-3-problemer/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/10/12/hodepinebehandling-2-magnesiummangel-kan-gi-lysoverfolsomhet-og-hodepine/

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Magnesiummangel del 3: Problemer

Symptomer og diagnoser som har sammenheng med magnesiummangel

For det meste vet ikke forskerne om symptomene/problemene kommer av magnesiummangel, om magnesiummangel oppstår på grunn av problemet eller om både problemet og magnesiummangelen ofte skjer samtidig, men det har en ukjent årsak. Dvs selv om du skulle finne ut at du har magnesiummangel er det ikke sikkert at du vil bli frisk av å rette opp mangelen, men du vil hvertfall ikke bli verre, og forhåpentligvis bli kvitt noen symptomer. Du kan til og med ha et av disse problemene uten å ha magnesiummangel i det hele tatt.

Likevel, som dere ser er magnesiummangel vanlig ved en lang rekke helseproblemer. Jeg har bare med et tilfeldig lite utvalg, egentlig de første artiklene jeg støtte på. Søk mer i medisinske artikler hvis du ikke tror det er viktig! Jeg orker ikke lete opp fler artikler, dere skjønner kanskje tegninga bare av å kikke gjennom disse.

For å søke i en side kan du med de fleste nettleser bruke Ctrl + F eller eple +F. Slik finner du lettere akkurat ditt symptom.

Hjernen

Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no. Ikke akkurat mye forsking på det, men verdt å prøve. Hjelper meg, hertfall 🙂

Magnesium er sannsynligvis veldig viktig for utvikling av hjernen hos barn og for hukommelse hos voksne. I dette prosjektet fikk rotter (ja, jeg vet det, mennesker er ikke rotter, men likevel… ) en spesiell type magnesiumtilskudd og de ble mye smartere. Dessverre mener disse forskerne at vanlig magnesiumtilskudd ikke virker noe særlig på hjernen. Inntil den nye typen magnesiumtilskudd blir kommersielt tilgjengelig anbefaler disse forskerne oss å spise mengder med grønne grønnsaker.  Naturlig magnesiumtilskudd 🙂

Psykiatri

Neuropsychobiology. 1994;30(2-3):73-8. Plasma magnesium levels in a population of psychiatric patients: correlations with symptoms. Kirov GK, Birch NJ, Steadman P, Ramsey RG.  

Psykiatriske pasienter med enten svært høye eller svært lave nivåer av magnesium i plasma var mer forstyrret enn andre pasienter. Hele en tredjedel av pasientene hadde nivåer som var høyere eller lavere enn det som regnes som normalområde.

Biol Psychiatry. 1985 Feb;20(2):163-71. Cerebrospinal fluid magnesium and calcium related to amine metabolites, diagnosis, and suicide attempts. Banki CM, Vojnik M, Papp Z, Balla KZ, Arató M.

I denne studien var det især kvinnene som hadde forsøkt å begå selvmord (men overlevd) som hadde lavt nivå av magnesium.

Am J Clin Nutr. 1981 Nov;34(11):2364-6. Serum and red cell magnesium levels in patients with premenstrual tension. Abraham GE, Lubran MM.

Noen få kvinner ble målt. De som hadde størst grad av PMS – premenstruell spenning – hadde lave nivåer av magnesium.

Aust J Prim Health. 2012;18(2):172-6. Nutrition status of primary care patients with depression and anxiety. Forsyth AK, Williams PG, Deane FP.

Lite av bl a magnesium i kosthold til deprimerte i Australia. Også i USA ble de som spiste minst magnesium deprimerte, det gjaldt også for noen andre næringsstoffer:

J Affect Disord. 2012 Mar 5. Nutrient intakes and the common mental disorders in women. Jacka FN, Maes M, Pasco JA, Williams LJ, Berk M.

Og i denne studien fant de at folk som spiste sunt var friskere mentalt:

Can J Psychiatry. 2012 Feb;57(2):85-92. Nutrient intakes are correlated with overall psychiatric functioning in adults with mood disorders. Davison KM, Kaplan BJ.

Men i Spania fant de at magnesium i kostholdet ikke påvirket depresjon:

J Nutr. 2012 Jun;142(6):1053-9. Epub 2012 Apr 18. Magnesium intake is not related to depression risk in Spanish university graduates. Derom ML, Martínez-González MA, Sayón-Orea Mdel C, Bes-Rastrollo M, Beunza JJ, Sánchez-Villegas A.

Og i Sverige fant en forsker at å bade i magnesiumsulfat bare ti ganger (floating) hjalp mot depresjon: Anette Kjellgren

Så hva skal vi si om depresjon? Kanskje de deprimerte har dårlig opptak av magnesium? Eller kanskje det er forskjellige typer depresjon?

ADHD 

Rastløse ben/urolig søvn/Ekboms sykdom

Sleep. 1998 Aug 1;21(5):501-5. Magnesium therapy for periodic leg movements-related insomnia and restless legs syndrome: an open pilot study. Hornyak M, Voderholzer U, Hohagen F, Berger M, Riemann D. Magnesiumtilskudd hjalp bra for folk som var urolige i søvne eller hadde en mild form for rastløse ben.

Blodtrykk

Magnesium Lowers Blood Pressure, Study Suggests ScienceDaily (Mar. 13, 2012)

Det er mulig at magnesiumtilskudd kan normalisere for høyt blodtrykk.

Gravide

Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol. 2008 Nov;141(1):23-6. Epub 2008 Sep 3. Does oral magnesium substitution relieve pregnancy-induced leg cramps? Nygaard IH, Valbø A, Pethick SV, Bøhmer T.

Gravide fikk forskjellige typer magnesiumtabletter mot krampe i beina (ikke det samme som rastløse ben). Det eneste som skjedde var at de tisset ut mer magnesium enn de som fikk juksepiller. Norkse forskere 🙂 Men de prøvde dessverre ikke med fotbad i magnesiumsulfat.

J Clin Sleep Med. 2006 Apr 15;2(2):187-8. Intravenous magnesium sulfate may relieve restless legs syndrome in pregnancy. Bartell S, Zallek S. En gravid dame med svært rastløse ben fikk intravenøs magnesiumsulfat pga et annet problem. Da ble kroppen rolig.

Acta Obstet Gynecol Scand. 2002 Sep;81(9):825-30. Effect of magnesium sulfate, isradipine, and ritodrine on contractions of myometrium: pregnant human and rat. Kantas E, Cetin A, Kaya T, Cetin M. Magnesiumsulfat hjelper bra på for tidlige kynnere.

http://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090120195421.htm Det er  mulig at injeksjoner med magnesiumsulfat hos den gravide moren kan gi minsket risiko for cerebral parese hos fosteret. De vet imidlertid ikke hvordan eller hvorfor det ser ut til å virke, og injeksjon av magnesiumsulfat kan gi diverse ubehag. Hvis du er gravid kan du bade litt i magnesiumsulfat istedenfor 🙂

Utholdenhet

Metabolism. 1987 Aug;36(8):788-93. Dietary magnesium intake influences exercise capacity and hematologic parameters in rats. Keen CL, Lowney P, Gershwin ME, Hurley LS, Stern JS.

Rotter med diett med lite magnesium var mye mindre utholdende enn de som fikk mye magnesium i maten.

Hjertet

Epidemiology. 1999 Jan;10(1):31-6. Magnesium and calcium in drinking water and death from acute myocardial infarction in women. Rubenowitz E, Axelsson G, Rylander R.

Magnesium- og kalsiumnivå i vannet i noen svenske kommuner ble målt, og sammenlignet med dødelighet for kvinner av henholdsvis kreft eller hjertesykdom. Det var fler hjertesyke i de kommunene der magnesiumnivået var lavt.

Smerte

Migrene

Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R.

Det er mulig at det hjelper mot migrene – å ta forebyggende. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré. Mer om det lenger ned.

Pancreatitis http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22847284

Diabetes

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1235-42. [Recent Progress in Magnesium Research. Shortage and metabolic disturbance of magnesium in diabetic patients and significance of magnesium replacement therapy]. Munekage E, Takezaki Y, Hanazaki K.

Oversatt: «Det er rapportert at mangel på magnesium i dietten øker hyppigheten av diabetes. Dessuten hjelper det for insulinresistens og glykemisk kontroll (kontroll av blodsukkeret) med «magnesium-erstatningsterapi» (magnesiumkapsler eller intravenøst eller bad). Lave nivåer av magnesium i blodårene øker forstyrrelsene av selvfosfolyserin av insulinreseptorene og gjør insulinresistens verre. Siden magnesium er nært knyttet til evolusjon og utvikling av metabolisk syndrom inkludert diabetes mellitus osv, er magnesium forventet som en mulig effektiv ingrediens i tablettbehandling i framtiden.»

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1217-26. [Recent Progress in Magnesium Research. Abnormalities of magnesium (Mg) metabolism and therapeutic significance of Mg administration in patients with metabolic syndrome, type 2 diabetes, heart failure and chronic hemodialysis]. Kikuchi K, Tanaka H, Gima M, Kashiwagi Y, Shida H, Kawamura Y, Hasebe N.

Oversatt: » Magnesium (Mg), en av de grunnleggene mineralene som er en kofaktor for omtrent 300 forskjellige slags enzymer og er en naturlig kalsium (Ca)-blokkererm spiller en viktig rolle i kardiovaskulærem nevrologiske og metabolske funksjoner i fysiske og sykdomsfremmende tilstander. Unormal magnesiummetabolisme  kan komme av en mangel på magnesium pga lavt magnesium i kosten eller økt magnesiumutskillelse gjennom urinen. Dette gjelder især for følgende problemer: metabolsk syndrom, diabetes type 2, kronisk hjerteproblem, og hemodialysepasienter med diabetes. »

Lever

Clin Calcium. 2012 Aug;22(8):1181-7. [Recent Progress in Magnesium Research. Magnesium and liver]. Matsui T.

Eksperimenter med magnesiummangel blir antatt å gi milde betennelser og oksidativt stress i diverse typer vev. Det er ikke klart om magnesiummangel i seg gir leversykdom. Imidlertid blir magnesiummangel sett som noe som gir økt fare for fettlever av den typen som ikke kommer av alkoholmisbruk (NAFDL) fordi magnesiummangel er tilknyttet til diabetes type 2 som er vanlig ved NAFDL.

Hjelper sannsynligvis ikke mot:

Angst

Research Identifies the Herbal Supplements That Are Effective in Treating Anxiety ScienceDaily (Oct. 7, 2010)

 Magnesiumtilskudd er kanskje ikke til hjelp ved angst.

Her er innlegg nr 1 i serien om magnesium: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/09/01/magnesiummangel-del-1-a-fa-i-seg-magnesium/

Her er innlegg nr 2 i serien om magnesium: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/

Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , | 4 kommentarer

Blogg på WordPress.com.