Posts Tagged With: IBS

Bakteriell transplantasjon – hvorfor overlever ikke de nye basiluskene?

Før du leser dette innlegget: Jeg er ganske trøtt for tida – våkner fem ganger hver natt – så det er nokså sannsynlig at jeg har misforstått noe. Ikke ta noe av dette for god fisk og hvertfall ikke henvis til meg som noen slag autoritet.

Jeg har nevnt bakteriell transplantasjon før. Jeg kalte det implantasjon. Det er det jo også.

Bakteriell transplantasjon er altså å ta bakterier fra en person og plassere dem i tarmen på en annen person. (Bæsj). karolinska sjukhus i Sverige har en bakteriekultur de har brukt i tjue år omtrent. Fordelen ved denne er at den nesten helt sikkert ikke inneholder noen overraskelser. Dersom du får en fersk transplantasjon fra en i familien kan det jo tenkes at denne personen har et virus i tarmen som ingen visste om fordi hens tarmflora holder det i sjakk, men dette viruset kan blomstre opp hos deg. Bakdelen ved en kultur er naturligvis at den sannsynligvis ikke er fullverdig, siden det er mange bakterier som ikke kan overleve dyrkningen, selv ikke en så profesjonelt utført dyrkning som de gjør på karolinska.

Det har skjedd dødsfall i forbindelse med implantasjon av fersk kultur, bare hos et par personer som hadde Crohns. Crohns er kjennetegnet ved store sår og hull i tarmen. For folk med normal tarm har det ikke skjedd noe farlig. Det største problemet er at behandlingen har fungert bra en stund, men så har bakteriefloraen ikke festet seg. Etter en stund er det tilbake til det samme magetrøbbelet for de som har fått en slik implantasjon.

De utfører nå bakteriell implantasjon på Volvat i samarbeid med forsker Arnold Berstad. Det er altså ikke en behandling de gir til hvem som helst, men forhåpentligvis lærer de snart mer og vil kunne tilby den til fler eller eventuelt en annen behandling som er like bra.

XMRV

Dette innlegget er spekulasjon. Vitenskap er slik: Først spekulere på noe, så se om det stemmer – eller tilfeldig oppdage noe og så se om det samme skjer igjen. Dersom andre forskere får samme resultat er det mer sannsynlig at hypotesen stemmer. Hele tiden prøves og feiles det. Det at Mikovitsj trodde at hun hadde funnet et virus som årsak til ME var helt ordinær vitenskapelig prosedyre og noe som skjer hver dag. Virus er veldig små og vanskelige å oppdage. Det er lett å ta feil. Det gjelder nesten alle typer forsøk. Disse hypotesene jeg har omtalt nedenfor bygger på bare ett eller to små prosjekter. Dvs det kan godt ha vært noe forskerne overså som gjør at konklusjonen deres er helt på trynet.

Her er noen spekulasjoner over hvorfor bakteriene ikke klarer å bosette seg i den nye tarmen:

Genetikk som gir rare matrester

Barn med autisme og magetrøbbel ble sammeligna med barn som bare hadde magetrøbbel. Gener som kodet for karbohydratnedbrytende enzymer samt gener for enterocyttransport funka ikke ordentlig hos de med autisme. Dvs maten ble ikke fordøyd ordentlig og næringsstoffene ble heller ikke transportert dit de skulle alle sammen. Dette gjorde at matrestene som ble igjen i tarmen var litt annerledes enn hos andre. Forskjellige typer bakterier foretrekker forskjellig type mat. Hypotesen til Lipkin og co er altså at visse genfeil gjør at miljøet i tarmen passer bedre for andre bakterietyper enn det som er vanlig   – og de fant også en annen sammensetning av bakterietyper. (1) Og dette kan være en grunn til at noen blir bedre med diett.

bushmen_plant

Virus

Noen har funnet et virus som nesten helt sikkert fins i omtrent halvparten av alle mager. (2) Og ingen har visst om det før! Der kan dere se hvor vanskelig det er å oppdage virus. Jeg tenker at når vi ikke visste om et så vanlig virus fins det garantert massevis av uoppdagede virus. Og det vi ikke vet er om vi har et virus som bare lever i tarmen og skaper trøbbel for noen av oss. Så når vi får inn en ny bakteriekoloni overtar den styringa en stund, men etterhvert blir kanskje de nye bakteriene også infisert av viruset?

Hvilke virus vi har i tarmen blir delvis påvirket av hva vi spiser. Så dette kan også være en grunn til at diett virker.

Ikke sur nok mage

Jeg har klippet fra en artikkel om bakteriell transplantasjon her. Berstad og co framsetter et forslag (3) om at vi får i oss veldig lite av bl a tryptofan i forhold til tidligere tider. Han forklarer hvorfor – noe jeg egentlig ikke skjønner så mye av – og legger fram en hypotese om at en del av tarmen ikke blir sur nok fordi vi spiser mer karbohydrater og mindre kål enn før. (Veldig veldig forenkla).

Hvite blodlegemer

Ikke bare påvirker bakteriefloraen våre hvite blodlegemer, men det skjer også det motsatte. Forskning på ME viser at våre hvite blodlegemer er annerledes enn andres. kan det tenkes at det er de hvite blodlegemene som nå ødelegger den mer normale floraen vi får med en implantasjon? Jeg har oversatt en artikkel om det her. Og nederst på denne siden ser du en artikkel til hvor noen viser at det kan bare ta noen timer fra vanlige e. coli blir til mye skumlere typer e. coli dersom de er i tett kontakt med en spesiell type hvite blodlegemer. (4) Dersom de hvite blodlegemene våre er helt snåle vil de kanskje etter en stund endre mikrofloraen tilbake til «håpløs»?

 Sykdom som gir bakteriene annen metabolisme

Når en person er syk kan visst bakteriene som bor hos hen rett og slett få en annen metabolisme enn før. (5) Dvs de begynner å spise noe annet enn før og sender vel også ut andre signaler osv. Dette kan bli en ny, stabil tilstand. Etter en stund blir kanskje de nye bakteriene som er implantert også «smittet» av denne «syke» metabolismen?

Flere ting på en gang

Og det kan naturligvis godt tenkes at flere av disse tingene skjer hos samme person samtidig. Eller at hver person har sin egen helt unike måte å ødelegge for de nye bakteriene på.

Så hva skal jeg gjøre?

Dette er jo enda mere spekulativt enn resten av innlegget. Jeg tenker at det må være lurt å spise mye kål og grønnsaker også etter implantasjonen. Samt å gjøre det en kan for å rette opp de hvite blodlegemene. Så vidt jeg kan forstå virker flere av medisinene som brukes mot ME på nettopp de hvite blodlegemene, men hvilken av dem som er lure å ta i dette tilfellet vet jeg ikke: LDN, Rituximab, Gammnorm, Imunovir, 4ME

Brent L. Williams, Mady Hornig, Timothy Buie, Margaret L. Bauman, Myunghee Cho Paik, Ivan Wick, Ashlee Bennett, Omar Jabado, David L. Hirschberg, W. Ian Lipkin (vår helt)

2  http://www.sciencedaily.com/releases/2014/07/140724094214.htm

Odds are, there’s a virus living inside your gut that has gone undetected by scientists for decades. A new study has found that more than half the world’s population is host to a newly described virus, named crAssphage, which infects one of the most common gut bacterial species, Bacteroides. This bacterium thought to be connected with obesity, diabetes and other gut-related diseases.

Bas E. Dutilh, Noriko Cassman, Katelyn McNair, Savannah E. Sanchez, Genivaldo G. Z. Silva, Lance Boling, Jeremy J. Barr, Daan R. Speth, Victor Seguritan, Ramy K. Aziz, Ben Felts, Elizabeth A. Dinsdale, John L. Mokili, Robert A. Edwards. A highly abundant bacteriophage discovered in the unknown sequences of human faecal metagenomesNature Communications, 2014; 5 DOI: 10.1038/ncomms5498

http://gastroenterologen.no/2014/06/tryptofan-essensiell-ogsa-i-ibs-patogenesen/

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?
av Arnold Berstad, Jan Raa og Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

http://www.sciencedaily.com/releases/2013/12/131212185831.htm

From friend to foe: How benign bacteria evolve into virulent pathogens

 
Bacteria can evolve rapidly to adapt to environmental change. When the «environment» is the immune response of an infected host, this evolution can turn harmless bacteria into life-threatening pathogens. A new study provides insight into how this happens.
Miskinyte M, Sousa A, Ramiro RS, de Sousa JAM, Kotlinowski J, Caramalho I, Magalhães S, Soares MP and Gordo I. The Genetic Basis of Escherichia coli Pathoadaptation to Macrophages. PLoS Pathog, 9(12): e1003802 DOI: 10.1371/journal.ppat.1003802
 
http://www.sciencedaily.com/releases/2014/08/140812163810.htm
P. Jorth, K. H. Turner, P. Gumus, N. Nizam, N. Buduneli, M. Whiteley.Metatranscriptomics of the Human Oral Microbiome during Health and DiseasemBio, 2014; 5 (2): e01012-14 DOI: 10.1128/mBio.01012-14
 
Og bildet er fra http://humanfoodproject.com/  karbohydrater med mye mer fiber enn vårt hvite brød
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , | 2 kommentarer

Tryptofan og magetrøbbel

 

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?

klippet fra en artikkel av Arnold Berstad, Jan Raa og Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

 
Jeg har kopiert her deler av artikkelen og uthevet i blått det jeg syntes var mest interessant. Det burde holde å lese bare det blå hvis du er sliten i hodet. Nederst min fortolkning som er enda kortere. 
 
————————————-

Det meste av kroppens serotonin (95%) finnes i tarmen, spesielt proksimalt i tynntarmen. Interessant nok har studier vist at pasienter med IBS har både lav konsentrasjon av serotonin (10) og lite antall serotonin-holdige nevroendokrine (enterokromafine) celler i tynntarmslimhinnen (11). De lave serotoninverdiene i tarmveggen kan være årsak til svekket tynntarmsmotorikk (12). Serotonin brytes ned til 5-hydroksyindol eddiksyre (5-HIAA), som utskilles i i urin. Hos pasienter med IBS er urinutskillelsen lav, forenlig med lav produkson av serotonin (13). I blod derimot, er nivået av serotonin høyt, kanskje på grunn av svekket inaktivering ved opptak til enterocytter, nevroner og blodplater. Flere studier har vist at denne transportfunksjonen (reopptaket) av serotonin (SERT) er svekket ved IBS og at reduseret SERT kan være et resultat av immunaktivering, spesielt økt produksjon av INFγ (interferon gamma) (14;15).

 

Immunaktivering som medfører økt produksjon av INFγ vil i sin tur resultere i økt IDO-aktivitet (1). Stimulert IDO-oksidasjon av tryptofan har vist seg å være av stor betydning for så vidt forskjellige sykdommer som hjerteinfarkt, Alzheimers sykdom og psykisk utviklingshemming (6;16;17), og tryptofan inngår for eksempel i enkelte behandlingskombinasjoner ved kognitiv svikt hos eldre (18). Aktivering av kynureninveien virker immunmodulerende og er av stor betydning for utvikling av allergiske og autoimmune sykdommer (19;20). Både lokal tryptofanmangel og systemiske metabolitter fra kynureninveien regnes som viktige aktører i dette samspillet. For eksempel mener man at lokal tryptofanmangel i og omkring infiserte celler i tarmslimhinnen begrenser bakterievekst (21).

Intestinal malabsorpsjon kan også være medvirkende. Pasienter med IBS og kronisk fatigue har ofte tegn til lavgradig malabsorbsjon med mangel på jern, vitamin B12, folinsyre og D-vitamin, og vi har tidligere vist at om lag 30 % av IBS-pasientene har malabsorpsjon av fett (22). Ledochowski og medarbeidere viste allerede i 2001 at for høyt nivå av fruktose i tarm kan redusere tilgjengeligheten av tryptofan som substrat for biosyntese av serotonin, og at serotoninmangel og depresjon kan være assosiert med malabsorbsjon av fruktose (23).

 Mikrobiell IDO-aktivering?

 

Høy kynurenin/tryptofan-ratio er resultat av høy aktivitet i kynureninveien, og dette er kanskje det nærmeste man kommer en biomarkør for IBS (24;25). Men denne ratioen er også høy ved en rekke andre inflammatoriske tilstander og kreftformer der INFγ er økt, enten lokalt eller systemisk (26). Lav tryptofan og høy kynurenin/tryptofan-ratio er derfor ikke spesifikt for IBS, men en høy ratio kan tyde på en tilgrunnliggende lavgradig inflammasjonsprosess. Denne immunaktiveringen med påfølgende høy IDO-aktivitet kan ha en mikrobiell årsak. Brottveit og medarbeidere har nylig beskrevet INFγ-økning i duodenalbiopsier etter inntak av glutenholdig brød hos glutensensitive pasienter uten cøliaki (27). Mekanismene for og konsekvensene av denne INFγ-økningen er ikke klarlagt. Gluten er kun delvis fordøyelig for humane enzymer, og forblir halvfordøyd og uabsorbert i tynntarmen. Ufordøyde glutenpeptider kan være direkte toksiske (28), antimikrobielle og immunmodulerende (29). INFγ-aktivering er en viktig del av det medfødte immunsystemet og kan utløses av mikrober(30;31). Straks de ufordøyde glutenpeptidene kommer til colon, blir de mat for tykktarmens bakterier (32), og spørsmålet er om det er denne glutenstimulerte tarmfloraen som lager IBS-lignende symptomer hos glutensensitive pasienter uten cøliaki. Vår hypotese er at INFγ-aktivering og derav følgende IDO-oksidasjon av tryptofan er en patogenetisk mekanisme ved IBS og at det initiale stimulus kan være mikrobielt.

(…)  Svikt i dette forsvarssystemet kan blant annet gi autoimmunitet og allergi (34). 

(…)Melkesyrebakterier (L reuteri i tarmen og L acidophilus i vagina) spiser tryptofan som energikilde og produserer indol-3-aldehyd (IAld), en AhR-ligand som aktiverer ILC og frigjør IL-22 som stimulerer produksjon av antimikrobielle peptider, reduserer vekst av Candida albicans, men øker veksten av melkesyrebakterier. Hvis de har valget, spiser bakterier sukker heller enn aminosyrer – og uten tryptofan i «kosten», produserer de ikke IAld – følgen blir mindre laktobasiller og mer Candida (34), som er typisk ved IBS.Det er også nylig vist at kynurenin aktiverer mastceller via AhR (36) og at AhR er oppregulert ved allergisk rhinitt (37) og kan hemmes med en annen (ikke-toksisk) tryptofanmetabolitt (forkortet ITE) (38). Slike metabolitter er svært interessante med tanke på utvikling av nye behandlingsmuligheter ved allergi. Det finnes imidlertid en rekke AhR-ligander som er mye lettere tilgjengelige og kanskje like interessante: Kålplanter inneholder for eksempel tryptofanholdige substanser (glukosinolater) som magesyren omdanner til potente AhR-ligander som medvirker til gunstig mikrobemiljø i magesekken (39). Et aktuelt spørsmål er derfor: Hvor mye og hvordan påvirkes dette reguleringssystemet av vårt daglige kosthold?

Terapeutiske muligheter ved IBS

 

Hvis IBS og assosierte helseplager som fibromyalgi og fatigue er en IDO-stimulert konsekvens av en unormal tarmflora, kunne man tenke seg at problemene kan behandles med antibiotika. Interessant nok ser vi av og til forbausende resultater av antibiotika, men vår erfaring er dessverre at pasientene etterpå blir verre enn noen gang. Vi mistenker at de skyldige mikrobene er fakultativt anaerobe og at de er slimproduserende og kanskje «gjemmer seg» i en biofilm av slim (40). Lipopolysakkarid (LPS) fra gramnegative bak

(….) Hvis verten ikke har det riktige redokspotensialet i cøkum, kan det kanskje være nok til at ny flora ikke vil etablere seg – uten at vi først gjør noe med vertens redoksmiljø. Dette er en hittil uløst utfordring.
 ———————————————————
 
De lurer altså på hvilken rolle dietten FØR folk blir sjuke spiller ved kronisk magetrøbbbel. For mye karbohydrater og for lite kål (tryptofan) kan gi IBS. Antibiotika har gjort folk friskere en stund, men så enda dårligere enn før. De har gitt en transplantasjon av en bakteriekultur til endel pasienter, men de nye bakteriene har ikke klart å slå rot og forsvinner etter en stund. Det de lurer på om er om innholdet i det kammeret i magen som gjærer (cøkum)  ikke er surt nok.
 
 Altså er det sannsynligvis bra for oss av flere årsaker å spise gurkemeie, grønn te, rødvin, kakao og ikke minst kål.
 
————————————————–
Her er en gjennomgang av noen av de vanskelige ordene i artikkelen.
Så vidt jeg vet betyr aromatisk at stoffets molekylstruktur er i en spesiell type ring. Enzymatisk oksidering må betyr at oksygen eller frie radikaler fra oxygen knytter seg til molekylet og endrer det og kanskje også frigjør energi? (Forbrenning – hvorfor vi spiser – som jeg nettopp har lært ! haha litt seint. Flaut.) Essensiell betyr at det må til – funker ikke uten.

Hadde ikke Meirleir en teori om peroksid og ME? Peroksid er et molekyl som inneholder to oksygenatomer med én enkel binding som tilsammen mangler /kvitter seg med to elektroner (dvs frie radikaler). Den vanligste typen er hydrogenperoksid dvs omvendt av vann (to oksygenatomer og ett hydrogenatom) men det fins også peroksider med karbon, dvs organiske peroksider. De er ustabile og blir fort oppløst og mange av dem virker som blekemiddel f eks. 

 http://sml.snl.no/autonome_nervesystem Det enteriske nervesystemet er nervesystemet i tarmveggen. Masse nerver!

http://sv.wikipedia.org/wiki/Parakrin_signalering  Signalisere direkte til celler og påvirke dem.

Peptider betyr en kort bit av et protein. Gluten er et slags protein og alle enzymer er proteiner osv. De tror altså at det er en mulighet for at det er på grunn av mikrofloraen at noen ikke tåler gluten selv om de ikke har cøliaki.

og her er en interessant side jeg kom over mens jeg prøvde å finne ut hva aryl mottaker er: http://evolution.berkeley.edu/evolibrary/news/110301_pcbresistantcod
 Aryl hydroarbonreseptor-proteiner finnes ifølge den sida inne i cytoplasmaen i cellene og frakter ditt og datt inn i cellekjernen.  Det er altså et protein som er en reseptor. Og fylogenese betyr artsutvikling. 
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , | 1 kommentar

Meg, meg selv og oss

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Jeg har oversatt en artikkel fra the Economist, fordi jeg syntes den var så fin. Aug 18th 2012 | from the print edition

—————

Å se på menneskene som økosystemer som inneholder mange samarbeidende og konkurrerende arter kan forandre medisinen.

Hva er en mann? Eller en kvinne? Det biologiske svaret virker selvsagt. Et menneske er et individ som har vokst fra et befruktet egg som inneholdt gener fra både far og mor. Et økende antall biologer mener imidlertid at denne definisjonen ikke er fullstendig. De ser folk som ikke bare individer, men også som økosystemer. Som de ser det, er det som vokser fra det befruktede  egget bare en av komponentene i systemet. Resten av systemet består av billioner av bakterier, hver av dem også et individ, som vi finner i et menneskes tarm, munn, hodebunnen, huden og alle kriker og kroker og hull som hører til kroppens overflate.

Et sunt voksent menneske er bolig for rundt 100 billioner bakterier bare i tarmen. Det er ti ganger så mange bakterieceller som mennesket har av celler som er oppstått av spermien og egget fra foreldrene. Disse krypene er dessuten veldig mye forskjellig. Egg og sæd gir omtrent 23 000 forskjellige gener. Mikrobiomet, som kroppens inneboende bakterier er samlet kjent som, blir antatt å ha omtrent 3 millioner gener. Riktignok er mange av disse genene bare en variasjon over samme tema, men like mange er ikke det, og selv det antallet som ligner duplikater legger til en god del til kroppens blanding av gener.

Og det er virkelig et system, for evolusjonen har skapt oss slik at vert og kryp har felles interesser. I bytte for råmateriale og ly vil mikrobene som bor i og på mennesker fø og beskytte verten sin, og slik er de en integrert del av den vertens velbefinnende. Ingen av sidene ønsker hverandre noe vondt. I dårlige tider kan imidlertid denne felles interessen bryte sammen. Da kan mikrobiomet oppføre seg slik at det gir sykdom hos verten.

At bakterier kan være årsak til sykdom er ingen ny åpenbaring. Men sykdommene vi snakker om er andre enn de vi vanligvis mener. Ofte er det ikke akutte infeksjoner av den typen vår moderne medisin har vært så god til å behandle (og som har farget legers syn på på bakterier på måter som har gjort at legevitenskapen har vært trege til å anerkjenne relevansen til folk mikrobielle økosystem.) Vi snakker om de kroniske sykdommene som nå, ihvertfall i den rike delen av verden, i fokus for legevitenskapen. For fra overvekt og diabetes til hjertesykdommer, astma og multippel sklerose, til nevrologiske tilstander som f eks autisme: Det virker som om mikrobiomet spiller en helt avgjørende rolle.

Et kryps liv

En måte å tenke på mikrobiomet er som et ekstra menneskelig organ, om enn et ganske rart et. Det veier omtrent like mye som mange andre organer (omtrent en kilo). Og selv om det ikke er en separat struktur på den måten et hjerte eller en lever er separat, behøver ikke et organ å ha en fasong for å være virkelig. Immunsystemet for eksempel, består av celler spredt rundt overalt i kroppen, men det har likevel egenskapene til et organ, nemlig det at det er et organisert system av celler.

Mikrobiomet er også organisert. Biologi gjenkjenner omtrent 100 store bakteriegrupper, kjent som phyla, som hver har sitt eget repertoar med biokjemiske evner. Menneskelige mikrobiomer er dominert av bare fire av disse phyla: Actinobakteriene, Bacteroidene, Firmicutes og Proteobakterier. Helt klart er det å bo inni et menneske en spesialisert tilværelse som bare passer for visse typer kryp.

Spesialiserte, men ikke monotone. Akkurat som økosystemer slik som skoger, gressmarker og korallrev er forskjellige fra sted til sted, slik er det også med mikriobiomer. Mikrobiomene til barn i Malawi og på landet i Venezuela, for eksempel, inneholder fler riboflavin-produserende (vitamin B 2) enn Nord-Amerikanske. De er dessuten bedre til å få ut næring fra morsmelka fordi de danner massevis av et enzym kjent som glycoside hydrolase. Dette enzymet forandrer karbohydrater vi kjenner som glycaner, som det er masse av i melk, til brukbare sukkertyper.

Den detaljen er viktig. Glycaner er ufordøyelige av hvilke som helst enzym som de 23.000 menneskelige genene kan kode. Bare bakterienes enzymer kan gjøre jobben. Likevel har naturlig utvalg stappa melk full av glycaner – et fint eksempel på sam-evolusjon.

Denne tidlige ernæringmessige rollen er dessuten mangedoblet i løpet av livet. Som glycanene i melk, er det mange karbohydrater som ville vært ufordøyelige dersom vårt fordøyelsessystem bare hadde hatt de enzymene det selv kan danne. Det mye større genomet til mikribiomet har tilsvarende større evner, og komplekse karbohydrater er ikke no´problem. De blir skånselløst tygget istykker og restene blir spyttet ut som små fettsyremolekyler, især maursyre, eddiksyre og smørsyre, som alle kan komme seg gjennom tarmveggen og inn i blodomløpet – hvor de blir matet inn i biokjemiske systemer som enten gir fra seg energi fra dem (10 til 15 % av energien brukt av en alminnelig voksen blir skapt slik) eller de blir lagt til hvile som fett.

Fett-venner

Denne ernæringsmessige rollen peker på en måte et ute-av-balanse mikrobiom kan påvirke verten: det en kropp nærer seg på kan også gi underernæring eller overernæring. En av de første analysene av en slik effekt var Jeffrey Gordons arbeid på bakterier og overvekt. I 2006 publiserte han et studium som så på blandingen av bakterier i tarmen til tjukke og tynne amerikanere. Han jobber på Washington University School of Medicine, St Louis, Missouri. Han oppdaget at tjukke folk hadde fler Firmicutes og færre Bacteroider enn tynne folk. Og hvis det å følge en diett gjorde en person tynn, da forandret bakteriefloraen seg tilsvarende hos den ny-slanke.

Eksperimenter på mus antyder at dette ikke bare er et spørsmål om bakteriene tilpasser seg endrede omgivelser. De hjelper faktisk til i slankeprosessen ved å undertrykke produksjonen av et hormon som hjelper til å lagre fett, og et enzym som gjør at fett ikke blir brukt som energi. Dette kan hjelpe til å forklare en ellers merkelig observasjon som er gjort innen jordbruk: Å gi kuer antibiotika gjør dem tjukkere, selv om kyr behandlet slik legger på seg både muskler og fett.

Etter å ha vist at tarmbakterier er involvert i overvekt, lurte dr Gordon  på om det motsatte også stemte. På et møte i fjor fortalte han at en undersøkelse fra Malawi viste at så var tilfelle. Å ha feil type bakterier kan gi underernæring.

For å finne ut av dett så han og laget hans på 317 tvillingpar, noen eneggede og noen toeggede. 43 % av disse tvillingparene var begge to velernærte. 7 % av tvillingene var begge underernært. Men halvparten av tvillingparene var med en velernært og en underernært tvilling.

Som i tilfellene med overvektige og slanke vestlige personer, hadde de velernærte og undererærte tvillingene ulike mikrobiomer. Krypene i de unerernærte barna manglet både evnen til å danne vitaminer og evnen til å fordøye komplekse karbohydrater. Og da dr Gordon flyttet noen av mikrobiomene inn i mus som inntil da hadde hatt steril tarm, skapte disse bakteriene samme resultat hos musene slik at musene ble som menneskene de hadde fått bakterier fra: Underernærte eller velnærte. Det kan altså se ut som om mikroflora kan gi feilernæring selv hos noen som egentlig får i seg nok og sunn nok mat.

Hvis dette stemmer ( og menneskestudiene for å bevise det har ikke blitt gjort ennå) er det veldig spesielt. Naturligvis kommer underernæring ofte av for dårlig kosthold. Men når det gjaldt disse tvillingene kan vi anta at kostholdet deres er likt, og derfor, når det gjelder de ulike tvillingparene, at de egentlig får nok mat. Det kan med andre ord muligens hjelpe ganske mye feilernæring ved å endre på den feilerernærtes tarmbakterier.

Enda mer overraskende enn mikrobiomets påvirkning på ernæringssykdommer, er den mulige påvirkningen på hjertesykdommer, diabetes, multippel sklerose og mange andre sykdommer. Sammenhengen er funnet både ved å eksperimentere på mus og ved å se på mennesker. Jeremy Nicholsen fra Imperial College, London så på menneskene. Dr Nicholsen studerer sammenhengen mellom metabolske stoffer og sykdommer, har vist at mengde maursyre i noens urin er motsatt dennes blodtrykk – og høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjertesykdom. Det ser ut som om sammenhengen er den effekten maursyre har på nyrene: Det virker som et signalmolekyl som forandrer saltmengden som blir gjenopptatt inn i kroppen fra blod plasma hvis skjebne det er å bli urin. Fordi den viktigste kilden til formic acid er tarmbakteriene, tror dr Nicholsen at blandingen av bakterier der er en faktor i hjertesyksom.

Stanley Hazen fra Cleveland Clinic i Ohio har funnet en annen måte mikrobiomet kan påvirke hjertet. Han og hans kollegaer jobbet med mus som var spesialavlet for å ha tendens til harde blodårer. De fant ut at å kverke mikrobiomet i disse musa med antibiotika reduserte atherosclerose – men hvorfor er det ikke noen som riktig vet.

Sammenhengen med diabetes ble lagt merke til i veldig tjukke folk som hadde valgt å gjennomføre noe som kalles Roux-en-Y, som lager en kortslutning i tynntarmen og slik reduserer mengden mat kroppen kan absorbere. Slike folk har nesten alltid diabetes. Roux-en-Y er en effektiv behandling for overvekt. Roux-en-Y er utrolig som behandling for diabetes. I 80 % av tilfellene forsvinner problemet innen få dager. Eksperimenter gjort på mus av dr Nicholson og hans kolleger viser at Roux-en-Y gjør at sammensetningen av tarmmikrobiomet endrer seg. Dr Nicholsen tror at dette forklarer hvorfor diabetes brått forsvinner.

Denne typen diabetes kalles type 2. Det kommer enten av cellenes ufølsomhet for insulin, et hormon som regulerer blodsukkernivået. Insulinfølsomhet er en del av et komplekst og ikke særlig godt forstått nett av molekylære signaler. Dr Nicholson mistenker, men han kan ikke bevise det, at visse sentrale deler av dette signalnettet blir regulert av mikrobiomet på en lignende måte som formic acid regulerer høyt blodtrykk. Kortslutningen i tynntarmen forstyrrer mikrobiomet og signalene blir som før, og diabetes forsvinner.

Signalfeil

I tillegg til hjertesykdom og type 2 diabetes, tror dr Nicholsen at flere autoimmune sykdommer involverer mikrobiomet. Ved autoimmune sykdommer angriper kroppens immunsystem friske celler. Mange immunsystemceller lever i tarmveggen, hvor de har den lite misunnelsesverdige oppgaven å skille vennlige bakterier fra fientlige. De gjør så ved å gjenkjenne visse molekyler (for det meste proteiner eller karbohydrater) på bakterienes overflate.  Av og til vil en likhet mellom en mistenkelig bakteriell markør og en markør fra mennekets celle gjøre at immunsystemet angriper den celletypen også. Som andre sammenhenger i denne artikkelen er det ikke klart om dette bare er uflaks eller andre omstendigheter hvor noen typer kryp har andre interesser enn resten av økosystemet.

Autoimmune sykdommer som dr Nicholson knytter til mikrobiomet er bl.a diabetes type I (som ikke kommer av insulinresistens, men av en autoimmun ødeleggelse av insulinlagende celler), astma, eksem og multippel sklerose. Igjen: Detaljene er foreløpig skjult for oss, men i hvert tilfelle ser det ut til at en eller annen del av mikrobiomet forvirrer immunsystemet på en måte som er dårlig for resten av kroppscellene.

Når det gjelder multippel sklerose, ble det i fjor publisert et studium av Kersting Berer og hennes kolleget ved Max Planck Institute for Immunobiology and Epigenetics i Freiburg, Tyskland. Museforsøk viste dem at tarmbakterier virkelig er involvert i å skape den reaksjonen som gjør at kroppens immunsystem går mot visse nerveceller og skreller av isolasjonen til nervecellene på akkurat den måten som gir multippel sklerose.

Disse og andre eksempler av mikrobiomet som gjør noe helt feil gjør at vi spør oss: Dersom tarmbakterier kan gjøre deg syk, kan det å bytte dem ut gjøre deg frisk? Jogurtprodusentene har sagt dette høyt i mange år: «Top op your good bacteria!» er det en annonse som sier. Det impliserer at en dose med passende arter er som en helsedrikk.

Et spørsmål om kultur

Kliniske forsøk har virkelig vist at probiotika (en blanding av bakterier som f eks blir funnet i jogurt) minsker symptomene til folk med irritabel tarm syndrom. De har ofte litt unormalt tarmmikrobiom. Om de kan gi et skifte hos andre mennesker er ikke kjent. En artikkel publisert i fjor av dr Gordons gruppe rapporterte at i friske eneggede tvillinger blir mikrobiomet ikke påvirket av jogurt; da en tvilling ble bedt om å spise jogurt jevnlig i noen måneder mens tvillingen ikke gjorde det, ble det ikke sett noen endring i mikrobiomet.

Jogurt har begrensninger i hvilke bakterier som kan dyrkes. En annen metode kan imidlertid flytte et helt bakterielt økosystem fra en tarm til en annen. Dette er transplanteringen av en liten mengde bæsj. Mark Mellow fra Baptist Medical Centre i Oklahoma City bruker slik transplantasjon for å behandle infeksjoner med Clostridium difficile, et kryp som gir alvorlig diarre og andre symptomer, især hos pasienter som allerede er på sykehus.

Ifølge America’s Centres for Disease Control and Prevention, dreper C.difficile 14.000 mennesker bare i Amerika hvert år. Grunnen er at mange av stammene er restistente mot vanlig antibiotika. Det krever at vi bruker tung skyts: Medisiner som vancomycin og metronidazole. Disse dreper også mesteparten av resten av pasientens mikrobiom. Hvis de gjør dette og noen av C. difficile overlever, kan infeksjonern gjenoppstå enda sterkere.

Dr Mellow har funnet ut at å behandle pasientene med et klystér som inneholder bæsj fra en frisk person ofte hjelper. De nye krypene formerer seg raskt og overtar den nederste delen av tarmen, og skyver C. difficile vekk. I fjor annonserte han og hans kolleger at de hadde utført dette på 77 pasienter i fem sykehus, med en suksess på 91 %. Dessuten, da de siste 7 personene fikk en runde til med behandling, ble seks til friske. Selv om bakteriell transplantasjon mot C. difficile fortsatt må gjennomgå et formelt forsøk, med en ordentlig kontrollgruppe, ser det lovende (og billig) ut som et svar på en alvorlig trusel.

Men kanskje det mest spesielle er det som påstås om sammenhengen mellom mikrobiomet og hjernen. Det har vært kjent lenge at folk med autisme vanligvis også har magetrøbbel, og disse problemene er ofte knyttet til unormalt mikrobiom. Især har tarmene deres ofte mange typer Clostridia. Dette kan være en viktig årsak til autismeproblemet.

Et velfungerende mikrobiome er ikke et mikrobiom uten interne konflikter – det er konkurranse i alle økosystemer, selv de som er stabile og produktive. Clostridia kverker deres konkurrenter med kjemikalier som kalles fenoler (carbolic acid, den første antiseptiske, er en slik). Men fenoler er giftige også for menneskeceller og de må derfor bli nøytralisert. Dette blir gjort ved å knytte sulfat til dem. Så hvis du har for mange Clostridia som produserer for mye fenol, bruker du lett for mye av kroppens sulfatlagere. Og svovel trengs til mye annet, inkludert hjernens utvikling. Hvis et uvanlig mikrobiom gjør at tarmen trenger ekstra svovel, da kan det tenkes at hjernen betaler prisen ved å utvikle seg unormalt.

Hvorvidt dette virkelig er en årsak til autisme er fortsatt ikke bevist. Men det er interessant at mange autistiske mennesker har en genetisk defekt som påvirker svovelmetabolismen. Clostridia i tarmen i tillegg kan kanskje være det som skyver dem over kanten.

Mikrobiomet er mye lettere å studere nå takket være ny DNAsekvens-teknologi (som lar deg skille mellom forskjellige kryp uten å være nødt til  å dyrke dem i petriskåler). Nå har det blitt trendy å studere det. Det i seg selv bringer visse risiki. Det er mulig at lang tids ignorering av mikrobene i oss blir erstattet med overdreven respekt, og at noe av den medisinske viktigheten som nå blir lagt til mikrobiomet kan vise seg malplassert. Om alle disse sykommene har med mikrobiomet å gjøre eller ikke, er det ingen tvil om at mikrobiomet før folk, passer på at metabolismen tikker riktig og har hvertfall noen, og kanskje mange, måter å skade oss på. Og det kan gjøre en ting til: Det kan koble generasjonene sammen på måter vi aldri kunne tenkt oss.

Slekt skal følge slekters gang

Mange av de medisinske tilstandene mikrobiomet kanskje er involvert i er underlige. Det virker som om de er arvelige, men ingen kan finne genene det dreier seg om. Kanskje dette er fordi det er spredt over flere forskjellige gener. Men det kan også tenkes at noen – kansje ganske mange – av de genene ikke er å finne i det menneskelige genom i det hele tatt.

Selv om arveligheten er mindre til å stole på en arveligheten gjennom genene i egg og sæd, kan også mikrobiom bli arvet. Mange småkryp blir plukket direkte opp fra mora når barnet blir født. Andre kommer ganske raskt etterpå fra omgivelsene. Det er derfor mulig at enkelte sykdommer som vi tror er genetiske egentlig kommer fra bakterienes gener.

Dette er mer enn bare en intellektuell interesse. Kjent genetiske sykdommer er ofte vanskelige å behandle og aldri mulig å bli kvitt. Det beste vi kan håpe på er en medisin for resten av livet. Men mikrobiomet er medisinsk tilgjengelig og kan manipuleres på en måte de menneskelige genene ikke kan. Det kan bli endret, både med antibiotika og med transplantasjon. Dersom mikrobiomet viser seg å være så viktig som nåværende forskning hinter om, da venter det oss en helt ny vei til behandling.

Oversatt fra 

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Alle bildene er også fra the Economist 
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.