Å unngå oksalat tror jeg er det som flest mennesker i Norge i dag vil få helsemessig nytte av. Det er nesten ikke forsket på det, for det meste er det bare dannelsen av nyrestein som er kjent. Jeg har to bekjente som har blitt opererert for nyrestein og de fikk ikke vite om de må unngå oksalat eller ikke. Det kan naturligvis være at akkurat de jeg har snakket med hadde nyrestein dannet av noe annet, det kan nemlig også skje. Sykehuset kan knuse nyresteinen og finne ut hva den er dannet av.

Symptomer

Oksalat kan gi ulike symptomer, og symptomene kan forandre seg. Det er en epostgruppe på yahoo på engelsk som diskuterer lav oksalat-diett, og helt ærlig virker det som om de har helt dilla og har en tendens til å tilskrive absolutt alle problemer oksalat. Bare ett forskningsprosjekt har blitt publisert om oksalat, om autisme. Dette er de symptomene som folk omtaler i diskusjonsgrypper og slikt:

smerter

vondt i ryggen

kløe i hodebunnen

magetrøbbel

sløv i hodet

hyppig vannlating (svir, må tisse selv om blæra ikke er full)

I denne epostringen på yahoo diskuteres det også at de får noe de kaller dumping. Dvs at de mener at kroppen har lagret oksalat, og når du så begynner å spise lite oksalat kan du risikere nye symptomer når kroppen begynner å kvitte seg med oksalat, især små prikker med utslett på f eks armene. Jeg tror kanskje det bare gjelder folk som spiste veldig mye oksalat før, f eks en såkalt helsekostdiett med sesamfrø på alt.

Det er en nokså knotete diett siden alle grønnsaker må pugges, til gjengjeld er det ikke noe problem å få et fullverdig kosthold. Hvete har veldig høyt oksalatinnhold, så der har du enda en grunn til å kutte ut hvete. Oppskriftene mine på grønt har lavt oksalatinnhold. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/06/29/gronne-oppskrifter/

Test deg selv

Du kan teste deg for oksalat i urinen, men siden det må sammenstilles med hvor mye oksalat du har spist i det siste, om du akkurat nå er inne i en fase hvor du kvitter deg med oksalat eller ikke osv er det litt vanskelig å tolke testen.

Du kan enkelt teste deg selv ved å spise masse oksalat og se om du reagerer innen et døgn omtrent. Symptomene er ikke alltid de samme. Du kan f eks spise en mengde daddelkuler med sjokolade og kanel, du kan spise masse kassava, eller du kan drikke masse vodka. Men hvis du drikker masse vodka kan det jo tenkes at hodepinen kommer av noe annet som er i vodka. Hmmm. Det er nok best å bruke daddeltesten.

Hva kan jeg spise?

Dette er oversatt av en bekjent, for evigheter siden. Noen av bærene står ikke på den nyeste lista, så jeg vet ikke hvor hun har fått informasjonen fra. Borger heller ikke for sannhetsgehalten.

Her er nyeste lister: http://lowoxalate.info/recipes.html

Lave nivåer (spis mye av)

Asparges, avokado, brokkoli, rosenkål, blomkål, hvitkål, rødkål, agurk, endive, salat– alle typer, sopp, løk– rå og kokt, erter,

Epler, kirsebær, kokos, tranebær, grapefrukt, druer, sitron, lychee, mango, meloner, nektariner, papapya, pasjonsfrukt, aprikos, ananas, plommer, rosiner, vannkastanjer

ingen nøtter og frø

majones

alle vegetabilske oljer

maismel, ris

Kjøtt unntatt innvoller

Fisk unntatt sardiner som man må være litt forsiktig med

Skalldyr

Basilikum, dill, sennep, muskat, oregano, peppermynte, salvie, hvit pepper

Tomatketshup – bare litt

Honning, sukker, sirup, vaniljesukker

Gelatin

Eddik

Middels nivåer (spis litt av)

Artisjokk, svarte oliven, kokt gulrot, fennikel, kale (grønn bladkål), limabønner, purre, sauerkraut, splittede bønner, tomatjuice,

Epler, aprikoser, bananer, kirsebær, tranebærjuice, sitrusskall, lime, mandarin, skrelte pærer, plommejuice, svisker, jordbær,

Linfrø, solsikkefrø, linser, mungbønner

Lever

Sardiner

Kanel, ingefær, timian, svart pepper, persille (bare litt),

Mate, nypete

Høye nivåer (unngå)

Bakte bønner, grønne bønner, hestebønner, hvite bønner

Rødbeter, rå selleri, rå gulrøtter, rå cikori, rå chili, aubergine,

Mørkegrønne blader som spinat (bruk pak choi istedenfor)

Okra (veldig mye oksalat), oliven, grønn paprika, poteter, tomat, squash, søtpotet (jeg lurer på om søtpotet med hvitt kjøtt har lavt innhold, mens rødt har høyt?)

Appelsin, vjørnebær, solbær (kjempehøyt innhold), blåbær (?), røde rosiner, stikkelsbær, fiken, druer, kiwi, rips, rabarbra (kjempehøyt), stjernefrukt, tamarillo

Mandler, hasselnøtter, peanøtter, pekannøtter, pistasjnøtter, sesamfrø, tahini

Amarant, bokhvete, havre, soya,

Sjokolade (hulk!), kaffe, svart te, grønn te

——————–

Epostdiskusjonsring http://health.groups.yahoo.com/group/Trying_Low_Oxalates/

Dette er et forsøk på en oversikt over forskjellige helsedietter. Forskjellige folk jeg kjenner følger forskjellige dietter. Ingen er enige om hva som hjelper – kanskje fordi det ikke fins én ting som kan hjelpe for alle? Og de jeg kjenner som har holdt på noen år har alle uten unntak lagd sin egen diettvariant, inspirert av den «offisielle» versjonen.

Sukker

Det eneste alle er enige om at er at vanlig sukker ikke er bra. Men hva folk spiser istedenfor varierer sterkt. Selv erstatter jeg det ikke med noe som helst, men unngår alt søtt, og synes vel egentlig at en god del «sukkerfritt» på markedet høres ut som løgn. Å bytte ut sukker fra beter med fruktose fra frukt er ikke så veldig mye bedre, selv om det kan være bra for humørsvingninger. Det er bl a tøft for leveren å bryte ned og gir høyere sannsynlighet for insulinresistens – forløperen til sukkersyke. Andre, især folk som skal slanke seg, drikker masse sukkerfri brus. Spørs om det er noe sunt. Men det er veldig vanskelig å slutte med søtsmaken. Det gir oss nok en liten rus. Mus som får sukker er nesten like avhengige av sukkeret som de blir av kokain, og hjernen deres forandrer seg på lignende vis. Jeg selv er også totalt avhengig og er nødt til å være fullstendig «avholds» for å klare å holde meg unna. Èn liten smak og det er kjørt! Men skjer det noe stressende eller vanskelig er det naturligvis ekstra vanskelig, siden sukkeret virker litt beroligende på kort sikt. Det hjelper meg å trene mot min sukkeravhengighet. Konsentrert eplesaft er fruktose.

Stevia er en erstatning mange bruker. Det øker ikke blodsukkeret. Folk sier at indianerne har spist dette i uminnelige tider derfor kan det ikke være farlig. Til det vil jeg bare si: Ja, men de spiste det bare litt av og til, ikke hver dag hele dagen. Vi vet ikke hvor bra det er å spise mye. Også mange grønne blader kan gi oss problemer. Bare sånn for balansens skyld sier jeg det, altså. Steviaplanten er lov å selge, og du kan ha en i kjøkkenvinduet og bruke til å søte teen med.

Bildet er fra http://www.yummydietfood.com/2009/02/what-is-stevia.html

Gluten og melk

Et fellestrekk mange av diettene har er at de er forsiktige med gluten og melk. Også andre ting i hvete enn gluten kan være problematisk. Grunnen er nok at det er store proteiner som er litt vanskelig å bryte ned. Dersom du lurer på om noen har forsket på sammenhengen mellom akkurat din sykdom og gluten og melk, foreslår jeg at du søker litt i pubmed. Her er pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Søk i f eks databasen for journaler (pubmed), og bruk følgende søkeord: Ditt symptomord/diagnoseord + ett ord til: enten millk, casein (fra melk), lactoglobulin (fra melk), wheat, gluten (fra hvete), eller gliadin. Sannsynligheten er stor for at du finner noe, især hvis du har et litt vagt problem som det er vanskelig å finne årsaken til.

Grønnsaker

Mange av diettene legger stor vekt på å spise mye grønnsaker. Kanskje det er derfor folk blir bedre?

Blodtypedietten

Jeg kjenner ingen som har greid å følge opp sin blodtypediett, men har hørt mange snakke om det og forsøke. Folk som forsker på dette sier jo det er tull, men de sier jo også at mye av det jeg selv merker på kroppen at virker er tull. Flere av blodtypene skal jo ha gluenfri diett, og siden glutenfri diett hjelper for mye rart, kan jo det være grunnen? Selv har jeg vanskelig for å tro at menneskeheten kan deles inn i så få grupper som blodtypene. Mye annet kan gå feil, som oksalatbakteriene, diabetes, reumatisme osv.

pHdietten

Jeg kjenner en som ble frisk nok til at hun begynte å jobbe igjen etter å ha vært syk i flere år. Hun spiser ikke gluten og melk, og følger pH-dietten. Men for meg passer ikke hennes diett i det hele tatt. Visstnok er det lite vitenskapelig belegg for at teorien bak pH-dietten er riktig, men rådene de gir er kanskje lure for mange likevel? Disse dråpene som selges er en nokså billig ingrediens som selges dyrt. Vær alltid skeptisk til leger som sier at du må kjøpe akkurat deres tilskudd.

Ketogen diett / Lavkarbo

Ketogen diett, eller Atkins, er en ekstrem form for lavkarbo. Jeg kjenner familier som nesten gir dette til barnet sitt, barn med en viss form for epilepsi. Ketogen diett er tøft for nyrene og ikke å anbefale å spise det over lengre tid om du ikke må.

Det folk kaller lavkarbo er veldig forskjellig. Grønnsaker er jo egentlig karbohydrater, men de har stort sett polysakkarider. Det vi kaller sukker og stivelse er disakkarider og det som skal unngås i en lavkarbodiett. Mange spiser enorme mengder egg og fløte, begge deler mat som mange er allergiske mot. Igjen: Vær litt skeptisk til matguruer som sier at du skal spise akkurat sånn, selv om det er en person med ernæringsutdannelse. Om du ikke blir bedre på en lavkarbodiett, er det ikke sikkert at det derfor er bra for deg å pøse på med sukker og stivelse igjen. Kanskje det er måten du har lagt opp dietten din på som er feil. F eks diabetes har sammenheng med mikroorganismene i magen og magnesiummangel. Grønne grønnsaker er bra for både magnesiumopptak og for å få bedre mikroflora. Melk derimot kan være et problem for diabetikere.

Raw food

Jeg kjenner ingen som har klart å følge opp en raw food diett over lengre tid, men mange som spiser litt mer rå mat enn før, eller gjerne vil spise en slik diett. At folk ikke greier å følge opp dietten betyr for meg at den kanskje ikke var så lur til å begynne med. Det er nok veldig mange syke mennesker som har en litt ødelagt tarm, og da kan det være vanskelig å fordøye all denne rå maten. Det er veldig lenge siden menneskene begynte å bruke ild. Det virker litt rart på meg at det skal være sunt å spise så enorme mengder avokado og tørket tomat. Er all denne tørkede frukten og alle nøttene virkelig bra for oss? Jeg tror fortsatt fast på at en variert diett er sunt.

Steinaldermat

Steinalderen var jo en lang periode, og folk bodde jo over hele verden og spiste dermed ganske forskjellig ettersom de naturlige forutsetningene der de bodde. Nå som vi har fått bedre analysemetoder har det kommet mer informasjon om hva folk faktisk spiste. De fleste spiste nok mer variert enn i dag. Det er ikke mange arter av grønnsaker og planter og dyr som vi får i butikken. Vi spiser heller ikke insekter eller slanger lenger, og blomster brukes lite. Korn er det mye arbeid med, og så lenge folk kunne finne røtter som ga masse mat med minimalt med arbeid, hvorfor streve med korn? Frukten de spiste var mye surere enn den frukten vi har dyrket fram nå. Sannsynligvis begynte menneskene å fiske ganske tidlig, og de plukket masse skjell. Sesongvariasjon var viktig naturligvis, ikke som i dag hvor vi får det samme i butikkene hele året, selv om kvaliteten varierer. En teori er at menneskeapene utviklet seg til å bli likere oss i en vanskelig periode, da de måtte spise det løvene hadde lagt igjen. Menneskeapene kunne bruke steiner som redskap og knuse beina på sebraskjelettet som lå igjen for å komme fram til margen og hjernen som var inni.

Melkeprodukter var nok helt fraværende. Noen har fikse ideer om at de ikke skal spise mat fra Amerika fordi forfedrene våre ikke kommer derfra. Men det kan jo være andre grunner til å reagere på potet, mais, tomat, peanøtter og bønner. I Norge spiste forfedrene våre veldig mye blåskjell.

Selv de siste femti år har menneskehetens diett snevret seg inn og blitt mindre variert enn før.

Steinaldermat er egentlig innebygd i ganske mange dietter, men de fleste som er syke trenger noe enda strengere.

Bildet er av en modell av et neandertalbarn. fra http://lesitedelhistoire.blogspot.no/2010/12/2010-lannee-de-neandertal.html

GAPS/ SCD diett

Dette er dietter for veldig syke folk. Veldig knotete. Jeg kjenner flere som spiser dette, men alle spiser en strengere versjon enn den som er beskrevet, uten melk og uten all frukten og honningen. Teorien er at alle polysakkarider, inkludert disakkarider, er vanskelig å ta opp i tarmen, og at det er bedre å spise mye monosakkarider. Grunnen er at bakteriefloraen er feil og kan sultes ut litt ved å unngå mat som kommer helt ned i tarmen. Teorien er også at tarmen skal bli leget etter en kort stund slik at du skal kunne spise vanlig igjen. Ingen jeg kjenner har oppnådd det, men så er det også de som er veldig syke i utgangspunktet som begynner på disse diettene. Til gjengjeld har flere fulgt dietten sin slavisk i årevis, fordi de føler seg mye bedre på den. Gaps bruker masse kraft, noe jeg som sagt har stor tro på. SCD (Specific carbohydrate diet) koker maten kjempelenge for at den skal være lettere å fordøye.

Folk blir veldig lett «Er det tillatt ifølge guruen?» (dvs ifølge dietten) og nokså hysteriske med helt små ting, samtidig som de lett mister av syne de store trekkene. Istedenfor å henge seg opp i om kapslene de tar inneholder litt stivelse tenker jeg at de burde spise mer variert, mer ekte surkål, mindre honning og frukt osv. Husk at tomat og paprika også er frukt.

Lavt oksalat

Dette er vel den dietten som er minst kjent i Norge, men kanskje den dietten med størst potensiale for å kunne hjelpe mange. De jeg kjenner som spiser lav oksalat, følger gjerne en annen diett tilpasset til lav oksalat-mat. Det mest kjente symptomet er nyrestein. Hvis du har blitt operert for nyrestein kan du be sykehuset om å finne ut hva den er skapt av. Hvis den er skapt av oksalatkrystaller bør du unngå å oksalat i framtiden. I tarmen har vi oksalobakter, eller bakterier som bryter ned oksalat. Hos noen av oss har vi for få av disse bakteriene og oksalat samler seg. Det er en yahoo-liste om oksalat drevet av Susan Costen Owens. Folk her har en tendens til å overdrive litt synes jeg: De mener at så og si alt som skjer dem har med oksalat å gjøre. De vanligste symptomene de forteller om at blir borte er: Smerter, kløe i hodebunnen, flyr på do hele tida, sløv i hodet. Hvis du tidlgiere har spist en typisk helsekostdiett med f eks mye sesamfrø eller annet som inneholder mye oksalat, kan det være at når du begynner på en diett med lavt oksalat vil du oppleve det de kaller «dumping» – at kroppen kvitter seg med oksalat lagret litt her og der. Det kommer snart på markedet probiotika spesielt rettet mot oksalat, inntil videre kan VSL3 brukes. Den må kjøpes på resept i Norge og er rådyr.

Å huske hvilke grønnsaker som inneholder mye oksalat er et styr, og man kan ikke unngå det helt, men må passe på at hver dag kommer innenfor en lav grense som man selv må finne ut. Du kan hvertfall ta denne veldig gode testen: Spis masse daddelkuler med sjokolade og kanel. Hvis du så etter et halvt døgn omtrent, får noen av symptomene nevnt over kan du anta at det kanskje kommer av oksalatet i daddelkulene (Eller det er tilfeldig, naturligvis). Så må du rett og slett eksperimentere deg fram, knote med eventuelle «dumpinger» og se om du finner ut av det. Litt jobb, men det er verdt det.

Faktisk er dette med oksalat og nyrestein velkjent, men det ser ikke ut til at legene husker på å fortelle det til folk. Det forundrer meg også at legene vet om at det kan gi nyrestein, men så ikke tror på at det kan gi et mindre problem, f eks små krystaller som irriterer urinveiene. Er det slik at vi enten tåler oksalat helt fint og har ingen problemer, eller at vi danner kjempestore steiner i nyrene, mens det er helt umulig at det fins mellomtilstander, et midtimellom-problem?

Solbær har mye oksalat. Bildet er fra wikipedia, ved Aconcagua.

Betennelsesdempende diett

Kan ikke si jeg vet mye om det, men har oppfattet at det igjen gjelder det vanlige: Å unngå sukker og stivelse og spise mye grønt. I tillegg er det visse stoffer som skal virke betennelsesdempende, f eks gurkemeie. Du får kjøpt fersk gurkemeie i vietnamesiske butikker.

Bildet forestiller fersk gurkemeie og er fra http://bestjamaica.com/turmeric.html

Feingolddietten

Feingolddietten er oppkalt etter en mann ved navn Feingold, og blir fulgt av noen med ADHDsymptomer. Noen mennesker har vanskelig for å bryte ned salisylater. Noen tar helt enkelt enzymer når de spiser mat med mye salisylater, andre unngår vise matvarer. De jeg kjenner som følger Feingold spiser heller ikke gluten eller melk. Fortsatt holder Feingoldstiftelsen godt på hemmelighetene sine, og du må nesten kjøpe en bok om det for å finne ut av det, ettersom det er litt lite informasjon på nettet. Her er likevel en liten liste over mulige syndere:

Visse kunstige fargestoff, bl a tartrazin, endel konserveringsmidler, MSG, sodium benzoat, nitritter og sulfitter. Det kan ofte være like greit å bare unngå alt med tilsetningsstoffer, ettersom merkingen ofte er litt dårlig.

Kunstig sukker som aspartam, sucralose osv. Stevia og vanlig sukker er «tillatt» på dietten.

Salicylater fins naturlig i: tomatsaus, ketsjup, frukt juice, mandler, epler, aprikoser, avokado, bær, brokkoli, kirsebær, sitrusfrukt, kaffe, agurk, druer, kiwi, nektariner, olivenolje, fersken, paprika, ananas, plommer, svisker, rosiner, jordbær, te og tomater. Det er forskjellig hvor mye de ulike inneholder, og personen kan kanskje fint tåle inntil en viss dose, gjerne mer som voksen.