Posts Tagged With: integrering

Forskjellen på innvandrere og innfødte

Innvandrere skiller seg helt klart fra de innfødte. De skiller seg fra de innfødte på tre måter:

1. Mimikk og talemåter

Hvert land har sin måte å oppføre seg på. Det er mimikken og tonefallet som gjør om vi oppfatter den vi snakker med som hyggelige eller sure. Vi forventer oss en viss type mimikk og oppførsel. Noe som blir sett på som aggressiv oppførsel i et land er helt normalt i et annet land. Det er fordi folk fra vårt eget land har samme mimikk som oss at vi føler oss hjemmekjent når vi prater med dem. Vi forstår alt de sier til oss uten at det er nødvendig med mange forklaringer. Vi kan bare komme med en heving av øyebrynet som en kommentar, og den andre forstår hva vi mener.

Innfødte i Norge blir ofte sett på som kalde mennesker. Selvsagt er hjertene våre like. Grunnen er at i mange land står de nærmere hverandre når de prater sammen, de smiler mer og tar mer på hverandre enn vi gjør i Norge. Kanskje været har hatt noe å si for hvordan vi har utviklet oppførselen vår? Mange i Norge ser på småprat og mange høflighetsfraser som falsk smiger. Da virker vi jo sure når du kommer fra et land der det tvert imot blir sett på som uhøflig å ikke gå gjennom en mengde høflighetsfraser hver gang du snakker med en fremmed. Til gjengjeld er det god kutyme i Norge å takke for alt mulig, noe som er uhøflig i andre land. «Er det nok bare å mumle et lite takk, liksom, du skylder meg jo en tjeneste nå» er én begrunnelse for at det er uhøflig å takke. Jeg lurer litt på om både vær og antall mennesker i nabolaget og stabilitet i nærområdet også spiller inn? Et sted hvor folk har kjent hverandre i generasjoner er det jo mindre viktig kanskje med mange høflighetsfraser? Vi vet hvor vi har hverandre, liksom? Til og med bevegelser kan bety forskjellig fra land til land. I noen land blir menn med knekk på håndleddet sett på som homo, i andre land er det helt vanlig. Eller sminke: En vanlig norsk jente vil kanskje bli sett på som ustelt i et land der det er vanlig å sminke seg mye. Det er til og med forskning som viser at bestevennene våre ofte er genetisk likere oss enn naboene våre. Vi velger altså delvis bestevenner ut fra genetikk. Det kan også være en grunn til at noen fra samme land som deg føles mer som familie enn en fra et fremmed land.

Dette kan virke som ingenting, noe som ikke betyr noe særlig, men det er dette som gjør at folk lettere henvender seg til en fra samme stamme. Det er dette som gjør at en innvandrer ofte blir ignorert i en sosial sammenheng i lunchen på jobben, og omvendt: At en norsk som er den eneste på sin arbeidsplass plutselig vil føle seg ensom på jobben. Det er dette som gjør at vi beskylder hverandre for rasisme. Uten kunnskap om at dette kan være et problem vil innvandrere fortsette å henge med folk fra samme land og vi vil aldri få noen ekte integrering å snakke om. Manglende kunnskap om dette går mest utover innvandrere, fordi de vil ha vanskeligheter med å skaffe seg innfødte venner og derved ikke få kontakter som kan gi mer kunnskap om samfunnet og en bedre betalt jobb. Med kunnskap om mimikkproblemene og det at sangen har rett, meget er forskjellig, men det er utenpå, vil både innvandrere og innfødte anstrenge seg litt mer for å bli kjent og kunne le av misforståelser uten å tro at det ligger mer bak. Uten at den liberale eliten tar dette alvorlig, vil de innfødte som jobber sammen med innvandrere og plutselig føler seg ensomme på jobben bli mer og mer fremmedfiendtlige. Bildet: Når finner venter på bussen

finsk avstand

2. Identitet

En innvandrer har naturligvis ikke samme identitet som en innfødt. Når du kommer til et land som voksen vil du beholde identiteten fra barndommen. Slik en som er oppvokst i Bergen sjelden vil kalle seg Tromsøværing, selv etter femten år i Tromsø. I utgangspunktet gjør det jo ingenting. Men det påvirker to ting: Hvem vi heier på. Hvilke andre mennesker vi støtter. Stemmer vi på Solberg bare fordi hun er bergenser? Er vi av den typen personlighet som gjerne stiller opp for andre i samfunnet, vil vi da gidde å gjøre noe for noen vi ikke identifiserer oss med? Dersom vi overhodet ikke identifeserer oss med innfødte, vil vi da melde oss inn i en forening der det er flest innfødte? Selv om vi har samme interesser (sykdom, religion, fagforening?) Vil vi stille opp for fotballaget til barna selv om de barna som ikke er våre er fra «ut-gruppen»? Dersom det blir mange i et område som ikke identifiserer seg med nabolaget og nabolagets historie, blir det vanskelig å drive nabolaget videre. Noen må ta ansvar og sørge for at borettslaget reparerer døra, politikerne gir penger til parkvakten, det ikke henger for mange narkomane utenfor døra osv. De innfødte på sin side identifiserer seg naturligvis mest med andre innfødte, kanskje bare med folk fra sin klasse eller landsby, men det kan gjøre at de kun ansetter folk fra sin «kaste» i bra jobber.

For å få innfødte til å identifisere seg også med innvandrere må innvandrere anstrenge seg for å bli kjent med innfødte. Det er innvandrere som har mest å tjene på det. Det andre er at vi faktisk blir påvirket av hvilken identitet vi har og andres fordommer om den identiteten. Et eksempel som er forsket på er svarte skolebarn i USA som har fått idéen om at svarte ikke kan boklig lærdom og derfor gjør det dårligere på skolen enn de ellers ville gjort – fordi de tenker at å lese lekser er en «hvit» greie. I Norge kan det være å tro at de innfødte er på en spesiell måte, og siden man så er en ikke-innfødt må jo en selv være motsatt. Derfor er det ganske viktig å vite at det ikke har blitt oppdaget store personlighetsforskjeller mellom folkegrupper eller raser eller kulturer, og å vite at identitet kan påvirke oss både den ene og den andre veien.

3. Situasjonen å være innvandrer

Å være innvandrer er i seg selv en påkjenning. Først er det spennende og morsomt og du har håp om å bli rik. Så finner du ut at det er vanskelig å få drømmejobben, de innfødte tar alle de bra jobbene, du savner venner og familie i startlandet og føler deg som en kløne. Språket er rart og det er enda rarere hvordan folk oppfører seg. Du blir deprimert. Det er økt skilsmisserate hos par som er blandet innvandrer + innfødt. Jeg lurer på om det som foregår er slik: Du har det vanskelig. Det som gjør det vanskelig er at du er i et nytt land. Du kan ikke forstå de innfødte. Du møter sure innfødte eller innfødte som ikke følger høflighetsreglene fra ditt hjemland eller innfødte som overser deg og bare prater med andre innfødte. Du begynner å assosiere de innfødte med noe negativt. Din ektefelle er innfødt og du begynner å assosiere hen også med noe negativt. Og du begynner å føle deg enda mer som en innvandrer.

Dersom du da ikke vet at denne depresjonen er noe som nesten alle må igjennom, at den kan overkommes, at det å tro at alle innfødte er på en spesiell måte er falske fordommer, dersom du henger med andre fra ditt land i samme situasjon og bare prater masse negativt om det landet du bor i, dersom du føler at du ikke hadde noe valg men var nødt til å flytte til dette forferdelige landet, ja,

da kan følelsen av å ikke være en del av landet feste seg.

————————————————-

Internalisert rasisme = å ta til seg andres fordommer og forsøke å etterleve dem http://en.wikipedia.org/wiki/Internalized_racism http://en.wikipedia.org/wiki/Misattribution_of_arousal  Det er mulig at dersom du gjør noe spennende på en første treff slik at du får et adrenalinrush, vil sannsynligheten for at du blir forelska i den personen øke. Hjernen vår forveksler kroppens reaksjon på ytre omstendigheter (som en berg- og dalbane) med reaksjonen på personen vi treffer.

Advertisements
Categories: oss mennesker i mellom | Stikkord: , , , | 6 kommentarer

Skaut meg her og hijab meg der

Takk og lov ser det ut til at hijabdebatten for det meste har rent ut i sanda, men den kommer nok tilbake. Så for å være klar for neste runde, skriver jeg dette.

Først litt historie:

Farmor, født i 1901: Da hun var tenåring vasket hun en gang håret og satte seg i solveggen med utslått hår. De bodde i havgapet, et sted hvor ingen kom forbi sånn rent tilfeldig. Unntatt hennes bror, som skjelte henne ut for å vise håret slik, rent skamløst! Det skulle være oppbundet.

Mormor, født 1907: Da hun var tenåring klippet hun håret nokså kort. Hennes bror ville ikke sitte ved bordet sammen med henne da de skulle spise. Hun så jo ut som en prostituert!

Vi har visst alltid så mange meninger om kvinners klær og hår, det skal være slik eller sånn. Og hvorfor skal vi absolutt kalle det hijab? Hva med ordet skaut?

Her er noen mennesker jeg kjenner og deres forhold til skaut. Omtrent halvparten har høyskoleutdannelse, den andre halvparten fem års skolegang eller mindre.

N: Bruker skaut og langt skjørt. Er veldig religiøs. Lar døtrene bruke bukser, men krangler med dem om skaut. Har problemer med at at de har sett bilder av moren i ungdommen uten skaut.
 
T: Bruker ikke skaut, men to av døtrene bruker skaut, den ene også langt skjørt. Sier: Du må vente lenge på den dagen jeg bruker skaut, jeg er bare ikke vant til det.
 
G: Bruker skaut. Datter ville ligne på mor og begynte med skaut, selv om mor syntes hun var for liten. Er skilt, men har en kjæreste – samme slags forhold som norske, skilte damer har. 
 
S: Sier: «Vi fra landsbyen er ikke så religiøse», selv om hun helst vil at datteren skal bruke skaut slik hun selv gjør. Datteren nekter. 
 
Y: Er nå nøye med å bruke skaut og kle seg riktig, i motsetning til før. Årsaken til endringen er at mannen hennes har vært utro, og hun vil derfor vise seg som en uplettet og perfekt kvinne. 
 
M: Ifølge andre var hun «diskodame» før hun ble born-again-muslim. Har ett barn fra utenfor ekteskap og ett i ekteskapet. Bruker heldekkende drakt, abaya, men dekker ikke ansiktet eller hender. Eldste datter bruker verdens minste skaut, så vidt større enn hårbånd.
 
F og A: Eneggede tvillinger. En bruker skaut og en ikke. Veldig praktisk, så kan man se forskjell.
 
F: Aktiv i klassen med å presse de andre jentene til å bruke skaut. Far sier ingen av jentene hun er sammen med i fritiden bruker skaut.
 
G: Troende, men ikke opptatt av skaut. Men bruker det for å få mer frihet og kunne gå mer rundt uten å bli baktalt.
 
T: Da sønn døde for mange år siden fikk far religiøs raptus og skaffet burka. T sa: Men alle vet allerede hvordan jeg ser ut. T gikk med udekket hode før hun tok på skaut ganske nylig, kanskje pga «alle» gjør det nå.
 
U: Har lyst til å ta av seg skautet fordi hun mener så mange hykler med det. Hun mener de egentlig ikke er religiøse, bare bruker det for å vise seg, og at det da blir nærmest blasfemisk å bruke skaut.
 
 
 
Mitt inntrykk: Skautet sier: «Jeg er dydig, jeg er stor pike, jeg er bedre enn deg. Fordi jeg har på meg det kan jeg gå hvor jeg vil.»
 
Bilde
Jackie Kennedy med skaut.
 
Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | Legg igjen en kommentar

Hva sier du til en norsk rasist

Oppdatering: Et par flere forslag til samtaletema nederst.

Det fins naturligvis ikke rasister i Norge lenger. Det fins bare folk som er opptatt av å bevare norsk kultur. For å kunne bevare norsk kultur, må altså alle disse svartingene holde seg unna, men det har ingenting med rasisme å gjøre, som vi vet.

Det er visstnok slik at dersom du anstrenger deg for å overbevise en annen person om ditt standpunkt, vil du selv bli enda sikrere på at det du mener er Sannheten. Det er derfor Jehovas Vitner og andre alltid sender ut de nyinnmeldte på dørbanking. Det skaper også en sterk følelse av «vi og dem».

Derfor er det ikke noe lurt å begynne å argumentere mot en rasist (eller en som du mener er rasist). Det lureste er å prøve å finne ut hva dere har felles. Dersom han ser at du ikke er så verst likevel, kan det jo tenkes at noen av meningene dine er ganske greie også? Istedenfor full konfrontasjon med begge sider ned i hver sine skyttergraver, er det bedre å strekke ut en hånd og snakke om noe helt annet. Kanskje du kan få ham på gli. Det er viktigere enn å kverulere, er det ikke?

Når du altså treffer en som er opptatt av å bevare norsk kultur, kan du begynne å diskutere norsk kultur med ham. Han burde vite litt om hvertfall noe av dette:

Her er hva visa handler om:  http://visearkivaren.blogspot.no/2012/11/liti-kjersti.html

og her er det forklart hva villarkorn er: http://bios.cappelendamm.no/c683779/artikkel/vis.html?tid=349089

Men folk sang jo mange slags sanger før også, for eksempel revolusjonære sanger: http://www.youtube.com/watch?v=At8IEKKQdb4

og når de ble lei av det sang de skjemteviser

Draumkvedet

Det står ganske mye om draumkvedet i wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Draumkvedet

Er ikke fyren interessert i tradisjonell musikk, kan du kanskje diskutere hvorvidt Valhallategneseriene gjenskaper historiene om gudene rett. http://www.petermadsen.info/pages/tegnestuen/tegnestuen.html

Vil du vite mer om vikingtiden, vil jeg gjerne anbefale bøkene til Gro Steinsland, for eksempel Mytene som skapte Norge, Den hellige kongen eller en veldig morsom bok: Sagaens kvinner av Vera Henriksen. Så kan du balansere med å lese om menn: http://www.aftenposten.no/kultur/article868865.ece#.UipXMhzN75w Hvordan vikingene egentlig var. Yngvar Ustvedt.

og selvfølgelig må du lese en av de mange biografiene om kong Sverre, http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=103268, en veldig interessant mann.

Vil du heller gå direkte til de gamle skriftene, de som inspirerte selveste Hemingway, kan du f eks lese om Egil Skallagrimsson og hans dikt, noen av dem her på svensk: http://tidningenkulturen.se/artiklar/litteratur/essaeer-om-litteratur/3745-egil-skallagrimssons-obotliga-sorg-blev-dikt

Kanskje det fantes skjoldmøyer? http://no.vikingkings.com/PortalDefault.aspx?portalID=115&activeTabID=743&parentActiveTabID=734

Her er litt om døden: http://www.arild-hauge.com/grav.htm

Kanskje vi hadde slaveri i Norge ganske lenge: http://arkeologi.blogspot.no/2009/08/trell-og-frihals.html

Hvis han mener at det mest interessante er hvordan vi ble selvstendige, og dessuten mener at en viktig grunn til å holde muslimene ute av landet er pga kvinnens stilling, har han forhåpentligvis lest Camilla Collets «engasjerte essay«

Altså: Hvis du møter en norsk rasist, synes jeg du skal prøve å snakke litt med ham om noe av det jeg har omtalt her. Dersom han ikke vet noe om noe av dette, må du nesten spørre ham om hvilken del av norsk kultur han er opptatt av å bevare, når han selv vet så lite? Kanskje han blir interessert i å lære seg litt om norsk kultur, kanskje han etterhvert blir mer opptatt av det enn å baksnakke fremmedfolk?

Varg Vikernes kan sikkert masse om norsk historie uten at det har hjulpet. Men han har allerede gjort flere svært alvorlige ting. Dersom han ombestemmer seg om den norske rases overlegenhet (franske damer er visst tross alt bra nok), da har jo det han har gjort vært helt feil og han blir nødt til å angre. Vi kan jo spørre Tom Venster om hva som gjør mest vondt: Å angre eller fortsette på samme vei.

Jeg tror på det beste i folk. Gi den norske rasisten en mulighet til å lære seg noe om verden.

Oppdatering: Nå har nettopp klimarapporten og FNs befolkningsrapport blitt lagt fram. Her er noen fler temaer du kan snakke med en norsk rasist om. Hvordan unngå innvandring? Forhindre at de har lyst til å reise fra det landet de bor i.

Andre ting du kan snakke med rasisten om er:

Det er riktignok for sent å reversere klimaendringene, men vi bør hvertfall forsøke å gjøre at virkningene blir så små som mulige. Klimaendringene kommer til å gjøre landene rundt Middelhavet ubeboelige fordi de blir for varme og tørre. Dvs alle kommer til å flytte hit – fra Marokko, Libya, Spania…
Miljøarbeid er i det hele tatt viktig, og det vi selv gjør er like viktig som det andre gjør. Vi kan ikke forvente av andre det vi ikke er villige til å gjøre selv. Er det riktig å si «Ja, vi har allerede spist så mye kake, så vi kan ikke bare slutte å spise kake, men dere som er vant med å bare spise dårlig og lite mat får helst ikke utvikle dere slik at dere spiser like mye som oss.
Bytt ut mat med miljøødeleggende forbruk, så ser du hvorfor Norge er nødt til å legge om stilen. Internasjonale avtaler er ikke nok. Noen må begynne. Vi kan ikke bare fortsette å spy eksos mens vi venter på at noen andre skal kutte ned.

Det er lite vi kan gjøre med krigen i Syria eller diktaturet i Eritrea, men en ting vi kan gjøre er å forsøke å hindre at Norge produserer og selger våpen. Er du medlem av en fredsorganisasjon?

Verdens befolkning har nær tredoblet seg i løpet av de årene David Attenborough har jobbet med TV. Nå er det så mange unge mennesker i verden at uansett om alle nå bare får ett barn hver, vil verdens befolkning likevel øke en stund til. Nigeria kommer kanskje til å ta igjen Kina i folketall. Argumentet om at det gjør ikke noe, det er vi rike som bruker alle ressursene, er bare delvis riktig: Alle fattige, stort sett, ønsker å bli like rike som oss.
Vi kan arbeide for ettbarnsfamilier i Norge og for at norske u-hjelpsorgansiasjoner samt den katolske kirke og muslimske hjelpeorganisasjoner setter overbefolkning på dagsordenen. Vi kan arbeide for at norske journalister og politikere tar problemet alvorlig og slutter å snakke o eldrebølgen som en krise. Den egentlige krisa er alle barna på jorda. Med teknologi kan vi fint ta vare på våre eldre (vi har teknologi til alt annet, noe som frigjør hender til å passe dem), men når det blir matmangel vil også de eldre lide.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kampen-mot-overbefolkning—kan-den-lykkes-6307946.html#.Uk1tthzN75w
http://www.bt.no/meninger/Vi-er-altfor-mange-2673290.html#.Uk1uMBzN75y

 

Om den mer uskyldige typen rasisme: ren uvitenhet: http://www.information.dk/447723

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Identitet eller kulturforskjell

Som sagt mener jeg at dette med kulturforskjeller er sterkt overdrevet. Det jeg mener om setningen «vi må forstå at det er deres kultur» kan du lese her. Faktisk ser det for meg ut som om nesten alt som blir kalt for uoverkommelige kulturforskjeller egentlig er overgrep. Og disse overgrepene skjer mye sjeldnere i innvandrerfamilier enn det Frp vil at vi skal tro. Alle andre forskjeller mellom mennesker er stort sett ikke noe stort problem, med mindre man er en veldig lite smidig person. De to store forskjellene mellom etniske grupper vil jeg si er mikrokultur, og hvordan vi tolker verden. Mikrokultur er hvilken måte vi hilser eller sier nei på. Er det frekt å se ned når du snakker med en som er eldre enn deg eller er det frekt å se dem i øya? Fler eksempler nederst i innlegget. kvinneklær4

Forskjellen mellom folk fra forskjellige land i hvordan vi tolker verden er nesten like stor som forskjellen mellom hvordan høyrefolk og folk fra rødt tolker verden. Enten er det rikfolka som er skurker, eller det er de som jukser med trygdeutbetalingene. Enten er alt urettferdig mot svartinger eller muslimer, eller alt er urettferdig mot hardtarbeidende hvitinger.

Hvem folk identifiserer seg med er det som skaper problemer. En roman som handler bittelitt om det er Brick Lane av Monica Ali.

Arrangerte ekteskap

Jeg mener at arrangerte ekteskap gjør et samfunn mer lukka og mer splitta. Det har jeg skrevet om her. På den annen side er det svært få mennesker jeg kommer til å gifte meg med, så egentlig bryr det meg ikke noe særlig hvem du gifter deg med og hvordan du treffer ham eller henne. Mange ungdommer har problemer med å finne sin utkårede. Det kan faktisk være ganske stressende. Så om foreldrene hjelper til synes jeg vel egentlig ikke at det er så ille. Det som naturligvis er ille,  er om foreldrene presser barna sine til å gifte seg med en de selv ikke ønsker. Men det er altså et overgrep.

Omskjæring

Jeg kjenner faktisk ingen somaliere som er for omskjæring av jenter. Ikke at jeg kjenner alle somaliere i Norge. Nei, jeg tror ikke de lyver og later som. De jeg kjenner er nemlig nokså frittalende når vi er uenige om ting og tang. Derimot kjenner jeg mange som er for omskjæring av gutter. Helt ærlig mener jeg at det også er et overgrep. Men jeg ser at halve verden er uenig med meg. Og jeg ser at det blir vanskelig å forby det, fordi som driver med det har en veldig sterkt offeridentitet hvor storsamfunnet forbyr eller vanskeliggjør alt som er viktig for dem og deres kulturutøvelse eller religion.

Mat

Jeg er jo innmari allergisk mot masse greier. Jeg opplever egentlig at jeg ofte får mindre respekt for å spise annerledes enn det f eks en muslim gjør. Selv om jeg kommer til å bli rent faktisk syk, mens en muslim kommer ikke til helvete dersom han ikke vet at han spiser svinekjøtt. Jeg kommer naturligvis til helvete uansett, ettersom jeg hverken er døpt eller omskåret. Den tid, den sorg.
Jeg vet jo mange familier hvor familiemedlemmene spiser forskjellig mat. Med litt smidighet er ikke det noe problem.

Kvinnens stilling

Dum som jeg er utdannet jeg meg til ingeniør. Det er utrolig hvor truet menn føler seg når kvinner gjør det bra. Det er utrolig hvor mange subtile måter menn bruker for å holde kvinner på sin plass. Menn liker det ikke en gang når kjæresten deres har suksess, visstnok. Jeg får mark av norske menns selvgodhet når de snakker om hvor utrolig likestilte vi er i Norge sammenlignet med en del andre land. Det er rett og slett hyklerisk.

Ja, vi har hatt en kvinnelig statsminister. På samme måte som i f eks Bangladesh, Pakistan eller India har hun egentlig vært kvotert fram, og hun kom fra en familie høyt oppe i politikken. Erna Solberg blir kanskje vår neste kvinnelige statsminister, da blir hun den første som har vunnet i valg. Hun er på en måte kvotert fram hun også, siden vi har nominasjonskomitéer i partiene. Nå som vi har vist hvor feministiske vi er, kan vi slappe av litt og gjøre som vi pleier. Derfor har vi ikke en eneste kronprinsesse i partiene: Kristin- Audun/Heikki, Valgerd- Knut Arne, Erna – Torbjørn, Liv Signe – Ola, Trine – Hans/Abid/Olaf, Siv – en-eller-annen-mann …. kvinneklær6

Homofili

Det samme gjelder homofili. Det er ikke måte på hvor stor omtanke «hold Norge rent»-folka plutselig har fått for homofile, nå som de har funnet ut at toleranse for homofili er noe «vi» har.
Hvor aksepteret det er med homofili går litt opp og ned. I svært mange land i verden har det egentlig vært ganske akseptert, så lenge de ikke skilter med det offentlig. Imidlertid har det nå de siste årene for det første kommet en religiøs vekkelse, både i muslimske og kristne afrikanske land, og det har kommet en slags idé om at homofili er noe syndig folk har lært fra «Vesten». Så i Uganda må du nå i fengsel dersom du ikke forteller politiet om din nabos homofile aktiviteter.

Den underlegnes forsøk på å markere seg

Jeg klarer ikke finne igjen denne historien, det er ikke en gang sikkert at det er en sann historie: I Afghanistan var det noen doer som ble bygd av en hjelpeorgagnisasjon. Dessverre ble doene bygd slik at folk ble sittende og bæsje i retning av Mekka. Dermed måtte alle doene rives og bygges igjen.

Jeg tolker dette som identitet heller enn kultur. De færreste mennesker gidder å dille så innmari mye med sånt noe. Men her har vi en situasjon hvor rikfolk utenfra kommer og skal bestemme, og garantert de har blitt rike fordi de har stjålet fra oss, hva har de her å gjøre? Nå skal vi bare si fra til dem, la oss ydmyke dem til en forandring. La oss gjøre alt vanskelig for dem.

Det oppstår og dør igjen forskjellige klubber i Oslo som først og fremst har afrikanske gjester og spiller afrikansk musikk. Ofte blir hvite menn stoppet i døra. Som en slags hevn mot at afrikanske menn ikke får komme inn på norske klubber. Som om det er de samme hvite mennene som jobber som dørvakt/eier klubber som de som gjerne vil danse på en afrikansk klubb? Likevel synes mange afrikanere det er helt logisk. Nå skal «vi» ta igjen mot «dem», liksom.

Et annet eksempel er Moland og French i Kongo. Jeg kjenner godt igjen det Tomm Kristensen skriver om hvordan kongoleserne føler seg urettferdig behandlet, nå er det sannelig på tide at noen hvite blir straffet, hvite har det alltid så lett osv. Helt uavhengig egentlig om akkurat Moland og French var skyldige eller ikke. Klart det er fælt for dem i fengselet. Men det er jo også fælt i fengselet for for kongolesiske kriminelle eller kongolesere som er uskyldig dømt. Så mange kongolesere i Norge vil mene det er hyklerisk å bry seg så mye om noen norske i et grusomt fengsel, når vi ikke bryr oss noe videre om kongolesere i et grusomt fengsel. Og hvor mye bryr vi oss om en svensk journalist med eritreiske aner som sitter i et eritreisk fengsel?

(Jeg tar ikke stilling til om Moland og French er uskyldig dømt eller ikke).kvinneklær5

Så vi har det igjen: Bryr vi oss mer om noen som ligner oss? Og svaret er selvsagt: Ja, det gjør, vi helt automatisk. Og det gjør alle  mennesker, uansett hvordan de ser ut. I en undersøkelse fra USA viste de at når man photoshopper ansiktet til mindre kjente politikere slik at ansiktene lignet mer på forsøkepersonen selv, ble forsøkspersonene mer positivt innstilte. F eks mer buskete øyebryn, for det hadde forsøkspersonen osv.

Det er et noen undersøkelser som viser at de som har minst fordommer og minst tendens til å se på en annen etnisk gruppe som en gruppe heller enn enkeltindivider, er folk som har «datet» andre. (Amerikansk undersøkelse igjen, men har naturligvis rota bort linken) Enda en grunn til å være mot arrangert ekteskap. Men vi kan vel også anta at de som var mest positive i utgangspunktet også har større sannsynlighet for å faktisk bli kjæreste med noen «andre».

Identititet

Disse eksemplene viser naturligvis bare at folk fra andre steder i verden kan være like ulogiske som etnisk norske. Det er teit å spørre en muslim om han støtter Osama Bin Laden. Nesten ingen synes det er greit å drepe masse tilfeldige mennesker. Spør du om noe så dumt vil han bare bli fornærma og grave seg lenger ned i den muslimske skyttergraven. Spør du derimot om hvilken musikk han liker, hvilke bøker han leser, hvilke parti han stemmer på, hva han synes om pappaperm? vil dere kanskje finne ut at dere har ting til felles. Selv om dere liker ulik musikk, kanskje han til og med synes det er syndig med musikk, vil samtalen bli en helt annen enn når den begynner ut fra en fornærmelig idé om at alle muslimer er terrorister.

Det tar litt tid å overkomme fordommer og se mennesket. Det er fort gjort å tolke alt mulig som om den andre får alt og du selv får ingenting.

Igjen har jeg fått høre om ungdommer som sier «heldigvis er jeg ikke norsk, assa». Uten i det hele tatt at de reflekterer over hvordan de kan vokse opp i Norge uten å bli norske eller at det er rasistisk å tro at alle norske har en viss egenskap.

Et kuriøst eksempel er hvordan det er helt greit å være stolt når noen fra din etniske gruppe gjør noe storartet, men hvis du spør en norsk-pakistaner om han er kompis med Arfan Bhatti blir alt helt feil. Vi skal se på folk som individer! vil han si da. Jeg har ikke noe med skurker å gjøre! Men han er sikkert stolt over at Hadja Tajik er kulturminister. Som om Hadja Tajiks opphøyelse til kulturminister har mer med ham å gjøre enn Arfan Bhattis skurkestreker. Hadja Tajik virker på meg som et supermenneske, Arfan Bhatti som en nokså forvirra ung mann: Jeg er glad for at det etterhvert kommer såpass forskjellige innvandrere opp i media nettopp slik at vi kanskje, kanskje etterhvert ser på dem også som individer. Og det gjelder også hvordan pakistanere ser på somaliske innvandrere osv.

————————————————————————————————————————–

Man kan være venner selv om man er ulike: http://fredrik.cafe.se/den-omsesidiga-berikningen/

Litt om mikrokultur:

http://savannahbokhandel.no/blogartikler/nar-ingen-snakker-spraket/ Somaliere snakker i imperativ! Gi meg te!

http://smagalsomalier.wordpress.com/2013/01/04/kulturkollisjoner-pa-mikroniva-delelige-eller-udelelige-regninger/

http://smagalsomalier.wordpress.com/2013/02/06/kulturkollisjoner-fra-kommentarfeltet/

om å dele på regningen

http://smagalsomalier.wordpress.com/2011/12/03/kulturkollisjoner-pa-mikroniva-munnvold/

Hvis du søker på ordet «mikronivå» i den bloggen kommer det fler innlegg om denne type misforståelser. Og jeg vil igjen anbefale boka Reidun Aambø (red): Typisk norsk å være uhøflig? Innvandrere har ordet 

Jeg skal lete opp litt flere blogger om kulturmisforståelser på mikronivå etterhvert. Her er en liste over norske som bloger fra det store utland: http://utenlandsbloggere.blogspot.no/

Her er en fin video med de vanligste håndbevegelsene i italia, for å unngå misforståelser: http://www.youtube.com/watch?v=yMp31nTSzLg&list=HL1363195591&feature=mh_lolz

Omtale på dansk av boka Brick Lane av Monica Ali. Jeg likte boka godt, men er enig i innvendingene til leserne på amazon som ikke likte den. http://www.bogrummet.dk/ind.asp?visanm=679

Noe av det morsomste i boka er når faren vekselsvis dekker til døtrene og vekselsvis tar det av igjen ettersom om han skal bevise at han ikke lar seg diktere av henholdsvis engelske rasister eller bangladeshiske bønder. Identiteten som bangladeshisk intellektuell er vanskelig å vise fram.

En personlig historie: På Sri Lanka følger folk mange forskjellige religioner. En tamil jeg kjenner (av hindu-bakgrunn, men han er hardbarka ateist) fortalte om en bekjent av muslimsk bakgrunn: «Han sier han er først muslim, så tamil!» Min bekjente var veldig fortørna over det.

Man kan lure på om det viktigste for zoroastrikerne var å vise avstand til hinduene. Alle reglene deres er motsatt av hinduregler: http://no.wikipedia.org/wiki/Zoroastrisme  Bare to hovedguder, ikke besudle rent vann med avføring eller tiss, ikke besudle den rene ilden med døde mennesker, det var ikke lov å faste, all mat kunne spises osv http://www.faithandfood.com/Zoroastrianism.php Alt bare skriker: Jeg er ikke hindu!!

De som fortsatt er det er ganske tøffe: Muslimene mener at den viktigste guden deres er den samme som den muslimske djevelen. http://en.wikipedia.org/wiki/Yazidi#Muslim_antipathy 

http://videnskab.dk/kort-nyt/maend-foler-sig-truet-nar-kaeresten-har-succes

En kurdisk mann ble dømt til å gå med kvinneklær som straff, for en offentlig ydmykelse. Da tok masse menn på seg kvinneklær og sa «Det er ingen skam å være kvinne». Feministiske kurdiske menn!  https://www.facebook.com/KurdMenForEquality

Homofile i Uganda http://en.wikipedia.org/wiki/Uganda_Anti-Homosexuality_Bill

Diskusjon av hvem som kan bruke ordet nigger og hva det betyr http://www.tolerance.org/blog/exploring-power-n-word?newsletter=TT053111

Kronikk av Kristensen om Moland og French i Kongo http://www.nrk.no/ytring/guttene-som-krenket-kongo-1.11190514

Dawit Isaak har sittet i fengsel en stund. http://no.wikipedia.org/wiki/Dawit_Isaak

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Med innvandrerbarn i klassen – del III

Dette innlegget handler om de innvandrerforeldrene som er forstokka og konservative, som synes Norge er skummelt og norske damer er horer. Heldigvis kan de fleste «omvendes» og kan lære seg at også i Norge er det mange forskjellige slags mennesker, og en del av oss er faktisk ganske hyggelige. Det norske er ikke så skummelt som de tror, men de må presses litt for å tørre å bli kjent. Her finner du del I og del II av innleggene om skolen.

Barnas skuespill

Ikke alle foreldre gidder å komme for å se på barna, selv om barna har øvet lenge. Si fra på konferansetime at barna blir lei seg når foreldrene ikke kommer for å se på, og at du forventer at de ønsker det beste for barna sine. Det er lettere å få foreldrene til å komme når de kjenner andre foreldre.

Matpakker

Ikke alle foreldre greier å lage sunne matpakker til barna hver dag. Jeg ønsker meg virkelig en helsesøster som kan være på bare én skole, istedenfor å løpe som en strikk mellom 600 barn på to skoler. Noen av innvandrerne i Norge kan så lite om ernæring at de tror cola er bra for barna (det trodde i og for seg også min fetter, eller hvertfall at det var greit med cola hver dag). Tenk om helsesøster kunne hatt tid til å lære foreldrene om ernæring, kanskje allerede når barna er små og hjernen skal bygges opp!

vikingleirskole-104

Overnatting og leirskole

Endel innvandrerforeldre tror at norske er veldig syndige og Paradise Hotel er overalt. Forklar dem hvilke problemer de som deltar i Paradise Hotel får med å skaffe seg jobb, til og med jenter som innrømmer at de ser på det på TV kan risikere å ikke bli ansatt.

Si fra at «jentene sover her og guttene her». «Vi sover med pysj». La en av foreldrene være med – alt virker mye tryggere når de vet at en muslim er med. Du må også berolige dem om hva slags mat de skal spise. Forklar dem også hvor mye barna går glipp av om de ikke får lov til å dra på leirskole.

Svømming og dusjing i gymmen

Dette med å være nakne foran andre av samme kjønn er uvanlig i mange kulturer. Forklar for foreldrene at mange i Norge ser på deres skikk med å aldri vise seg naken som at de er veldig opptatt av sex. At det å være naken foran andre av samme kjønn ikke har noe med sex å gjøre, og at hvis man blir vant til det får man også et mer normalt forhold til kroppen sin (forhåpentligvis).

Fortell hvor mange som drukner hvert år. Si at jentebarna faktisk ikke er kjønnsmodne ennå. Forøvrig går det an å akseptere for eksempel at foreldrene viser kvittering på gjennomgått svømmekurs et annet sted.

Det er heller ikke slik at gutter og jenter aldri har blitt delt i gymmen eller svømminga i Norge. Da jeg var liten, var vi delt på ungdomsskolen, og jeg husker det som deilig å slippe de bøllete, aggressive gutten i gymmen. Se an klassene.

På grunn av fotografering og internett er det mange steder i Norge i dag det er vanskelig å få tenåringene til å dusje etter gym. Kanskje kontrollere sekken deres om de har med seg mobilen inn i gymmen?

Det er noen år det er ekstra pinlig å vise seg naken. Det er naturligvis et spørsmål om hva vi skal tvinge dem til, og om de blir raskt vant til å være nakne sammen med noen av samme kjønn også om de aldri viser seg nakne for noen i tenåra. I endel muslimske land er det helt vanlig med det vi kaller «tyrkisk bad», hamam. De som kommer fra fattig familie er kanskje ikke vant med det. Forklar foreldrene at gutter og jenter dusjer for seg og læreren går ikke inn i garderoben til motsatt kjønn.hamam-andonis-katanos

På skolen vår dusjet ikke tenåringene, og satt og stinket svette hele dagen. Nå går de fleste på samme ungdomsskole: Og der blir de presset til å dusje. Det gikk visst greit likevel, da de bare måtte.

Forøvrig prøvde vi foreldre å få skolen til å legge gymtimen for de minste i første time så de kunne løpe av seg energien før de måtte sitte stille, mens sjuende-klassingene kunne ha gym i siste time og så gå rett hjem og dusje. Vet ikke hvorfor rektor aldri gadd å gjøre det.

Julefester og besøk i kirken

Det er lov til å reservere seg mot kirkebesøk og juleavslutninger med religiøst tilsnitt. Mange gjør det, men jeg personlig synes det er synd. Blir ungene virkelig kristne av å overvære en gudstjeneste før jul? Jeg synes dessuten at salmene er vakre. Uansett: På vår skole var det jo nesten bare muslimer, men skolen besøkte likevel kirken før jul. Det var litt forskjellig hvor mange som ble med, som regel et mindretall. Siden det var så få kristne, var det på ingen måte noen alminnelig gudstjeneste, presten bare fortalte om juleevangeliet. Muslimer tror jo også på Jesus, bare ikke at han var Guds sønn.

Især for endel humanetikere oppvokst i et veldig kristent hjem er det viktig at barna ikke skal gå i kirken, men de går jo glipp av kunnskap om hvordan Norge har vært og tildels fortsatt er, selv om færre og færre går til gudstjeneste i den norske statskirken.

Ofte er det obligatorisk oppmøte når barna skal besøke en moske og et tempel for å se og lære, men så kan de få fri når de skal i kirken? Det er vel ikke helt det samme med julebesøk og bli-kjent-besøk, det kommer vel litt an på den lokale presten også. Jeg foreslår at dette også tas opp på foreldremøte, og at dere inviterer foreldrene til å bli med. Si at det ikke er en vanlig gudstjeneste, men at barna må lære litt om kristendommen. Si at foreldrene er velkomne til å være med for å se hvordan det er. (Dette forutsetter naturligvis at det faktisk ikke er en vanlig gudstjeneste).

Fortell foreldrene om det vi vet om vikingenes jul, om gavenes historie, om det å sette ut grøt til nissen osv. Når de blir mer kjent med jul som en mørketidsfest blir de kanskje mer positive til feiringen.

sølvguttene drammens tidende

Bursdager

Endel norske er voldsomt opptatt av bursdager. I mange land er det ikke vanlig å feire bursdag. Personlig kan jeg godt forstå den tankegangen om at det å feire seg selv er litt kvalmt egentlig. Det blir også veldig mange bursdager hvis alle i klassen skal invitere alle hele tiden, og det er masse konflikter om disse bursdagene, om den ene som ikke ble invitert, om gavene som foreldrene ikke har råd til, alt godteriet, gavene barna skal ha med hjem igjen osv.

For at innvandrerbarna skal komme i bursdagen er det lurt å skrive i invitasjonen hva de skal spise – ikke pølse. Inviter foreldrene også, eller sørg hvertfall for at foreldrene blir kjent på forhånd slik at de føler seg tryggere.

Vi hadde problemer med at barna tok med kake på skolen. Det ble veldig mye kake. Tjuefem barn blir kake tjuefem dager i året, i tillegg til jul, id, påske, lucia, halloween osv. Foreldrene tok det opp på foreldremøte og etter avstemning ble det bestemt at det ikke skulle være lov  – til stor lettelse for mange mødre. Det hadde blitt et krav fra barna det var vanskelig å si nei til for den enkelte mor.

————————————————————————————————————————
Og her er samlet en del nyttige råd for å være en god lærer: http://videnskab.dk/kultur-samfund/sadan-undgar-du-folkeskolens-faldgruber 
Og denne linken var også i forrige innlegg, men jeg synes det er en så viktig artikkel at jeg legger den ut her også: http://morgenbladet.no/samfunn/2013/skole_pa_hjernen
Oppdatering: Og til sist: en perker som klager over sine underklasseforeldre i Danmark. Det fins innvandrere som stiller opp for sine barn og gjør alt for dem, og det fins andre typer mennesker også http://politiken.dk/debat/ECE2095547/digter-jeg-er-fucking-vred-paa-mine-foraeldres-generation/
intervjuer med folk i oppvekstområdet til Yahya Hassan: http://www.information.dk/475076 hvor bl a en kvinne sier om alle forbudene hun opplevde i barndommen i Danmark: «men det var jo, fordi mine forældre ikke vidste, hvad det var,«
En lærer som mener at kurs for foreldre er det eneste som hjelper mot det Yahya Hassan snakker om: http://politiken.dk/indland/ECE2097351/ekspert-flygtningeforaeldre-skal-uddannes-til-at-tage-ansvar/
Uregelmessig søvnpåvirker adferd negativt http://www.sciencedaily.com/releases/2013/10/131014093859.htm
Bildet av sølvguttene er fra Drammens tidende: http://dt.no/nyheter/adventsguide-1.5852064
Og de som padler kommer fra http://www.vikingleirskole.no/galleri.htm
Og det er et bilde av en hamam i Tyrkia
Categories: oss mennesker i mellom | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Med innvandrerbarn i klassen – del II

Jeg har også skrevet om innvandrerbarn i klassen her og del tre er her. Endel av dette jeg skriver her er sikkert godt kjent av de fleste lærere, men vi opplevde dessverre på vår skole at lærerne ikke hadde tenkt på mye av dette.

Kulturforståelse og aksept av andres idéer

Det ser ut til at noen mennesker tror at alle norske er enige om alt. Slik er det naturligvis ikke. I all samhandling mellom mennesker foregår det hele tiden en slags stille forhandling: – Skal jeg avbryte ham nå? – Skal jeg si fra om at jeg er uenig? – Kjeder jeg ham med denne lange historien?

Når vi vet at noe er veldig viktig for den vi snakker med er det ikke alltid at vi sier fra om at vi er uenige. Og det er mange måter å løse forskjellighet på, for eksempel blant oss som har et barn som spiser glutenfritt og kanskje også uten melk, er det noen som rett og slett baker kakene og tar med på besøk så det er nok til alle, andre tar med bare til seg selv, men de fleste av oss har akseptert at folk ikke klarer å bake glutenfritt og er redde for uhell, så vi forventer oss nesten aldri at den vi besøker skal kunne servere oss kake. Hvor går grensa for hva du kan forvente av andre? Det er ikke alltid så enkelt. Sammen med andre vil vi som regel både gi og ta litt. SANYO DIGITAL CAMERA

Noen mennesker er så redde for å virke rasistiske at de aksepterer hva som helst, andre er så opptatt av «det norske» at de nærmest krever at alle andre skal like samme musikk som dem og ha samme hobbyer som dem (gå på tur i skogen). Noen ganger er ting så viktige for andre at det er vanskelig å kreve av dem at de skal endre seg, andre ganger kan de godt jenke seg litt.

Som lærer for en klasse med innvandrerbarn (eller Jehovas vitner barn eller andre minoriteter): Tenk deg om litt før du krever noe/lar være å kreve noe, og diskuter det med foreldrene. Si helt ærlig at det er vanskelig for deg å bestemme deg for hva du skal kreve og hvordan skolen skal gjøre det. Be dem om å hjelpe til med å finne en løsning. Jeg har også skrevet om når vi skal si fra om ting her.

Hvordan er innvandrere i virkeligheten?

Når folk diskuterer innvandring ender det ofte opp med at de diskuterer hvordan innvandrere er, og så er de uenige. Derfor sendte jeg som sagt endel argumenter mot innvandring til noen i FrP, men det ser ikke ut til å ha hjulpet. (De er dessuten for arbeidsinnvandring, som merkelig nok ikke kan ødelegge norsk kultur.)  Jeg vet ikke om forskjellen i hvordan etnisk norske tenker om innvandrere bare bunner i ulik ideologi som de har fra før, eller om det også avspeiler ulik erfaring.

Når folk forteller om sin dårlige erfaring med innvandrere, mens du selv bare har positive erfaringer: Husk at folk er forskjellige, også innvandrere, og det kan godt tenkes at den du snakker med faktisk virkelig har møtt sure og lite imøtekommende innvandrere. Å gå rundt og tro at alle innvandrere er hyggeligere enn norskinger, mer imøtekommende enn norskinger, høfligere enn norskinger osv er jo egentlig rasistisk. Selvsagt fins det like mange sure innvandrere som det fins sure og forstokka nordmenn.

Vi klarer ikke bli kjent med alle. Er du f eks en forelder med barn i skolen vil du kanskje bli kjent med omtrent 5 foreldrepar. Dersom resten av klassen faktisk ikke vil ha noe med deg å gjøre fordi du er norsk vil du egentlig ikke legge merke til det. Dersom du har et par innvandrervenner vil de sannsynligvis være personer som er åpne for å bli kjent med norskinger. Det betyr jo ikke at alle andre innvandrere er sånn som dine venner.

Jeg tror det er best for barna når de har mulighet til å gå ut og bli kjent med andre i samfunnet, også norske. Jeg liker ikke at det vokser opp barn i Norge som ikke kjenner noe til etnisk norske og derfor tror alt mulig rart om oss. De må, som etnisk norske også må, lære seg at om du utenfra ser ut til å tilhøre en viss gruppe betyr ikke det at du derfor deler alle de karakteristika som andre tror at den gruppen har. Se mennesket, ikke kulturen!

Livssituasjonen til innvandrerne

Mange innvandrere kommer til Norge som unge voksne, med små barn, eller de har nettopp kommet når de får barn. De kjenner ikke Norge så godt, de har ingen jobb eller en dårlig betalt jobb, og de bor dårlig og trangt – men likevel kanskje bedre enn i sitt startland. Ofte kommer mannen først, slik at mor kjenner Norge enda dårligere enn ham. De færreste har besteforeldre i Norge og de er ikke vant til å skaffe seg hjelp fra andre enn familien.

Mange har slekt i startlandet som forventer at de skal sende masse penger hjem. De har sett på amerikanske sitcoms og tror at alle i Vesten bor i kjempestore villaer og har tre biler hver. De har kanskje en idé om at mor er best for barna, og tenker ikke over at i hjemlandet vil det ofte være en bestefar eller en onkel i nærheten som gir barna litt annen input. Endel fattigfolk har en så sterk drøm om et stort hus i landsbyen at de jobber livet av seg for å få det til, selv om det går kraftig utover barna og de egentlig aldri kommer til å bruke huset.

Mangel på besteforeldre, dårlig råd og lite kjennskap til Norge er selvfølgelig et savn for barna og kan skape motsetninger med majoritetsbefokningen når de vokser opp. Det har å gjøre med identitetsfølelse. Å føle seg som en del av samfunnet.

Leksehjelp og skoleflinkhet blant innvandrere

Vi forsøker å kutte ned på arbeidstiden til voksne, samtidig som vi øker arbeidstiden til barna. Og alt skal visst være offentlig. Foreldrene, som er de voksne som er mest interessert i sine egne barn, skal ikke ha hovedansvaret. Jeg mener at leksehjelp er helt feil vei å gå. Istedenfor tror jeg det er lurere å lage lekser som foreldrene ikke trenger å hjelpe til med.

Noen ting må pugges, for eksempel gangetabellen. Det er også en verdi i seg selv å øve på å sitte arbeide lenge med en oppgave. Men disse oppgavene bør ikke være av en slik karakter at barna trenger hjelp hele tiden. Noen skoler eksperimenterer nå med en slags «motsatt» undervisning: I lekse må barna se på en video av læreren som forklarer pensum. På skolen jobber de med oppgavene som kjemieksperimenthører til. En ekstra fordel med dette er at foreldrene også kan lære seg det som barna lærer, og fortelle barna det de vet om samme tema. Og naturligvis at foreldre som er dårlige i norsk får norsktrening. Videoen kan jo ses på omigjen og omigjen. Den kan sikkert legges ut på skolens egen hjemmeside slik at bare de med passord kan se den, om læreren synes det er flaut.

Vi ser på alle statistikker at barn av høyt utdannede gjør det bra på skolen. Jeg kjenner mange med høy utdannelse, og ingen av dem er veldig ivrige med leksehjelp til barna. Det de derimot gjør er å ta med barna på tur, når de ser noe spennende forklarer de hva det er, de leser høyt for barna og slår av TV´n.

Allerede når barna er tre år er det stor forskjell i hvor stort ordforråd barna har. Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre for våre framtidige barn er å lage masse kurs for foreldrene: Obligatorisk barneoppdragelseskurs også for fedrene, barselgrupper som foregår på helsestasjonen med helsesøster slik at innvandrerkvinner også møter opp, og kurs mot skilsmisser. Når barna begynner på skolen er det litt seint å begynne lære norsk eller å få et stort ordforråd. Det er naturligvis slett ikke umulig, men det er mer effektivt at foreldrene lærer opp barna fra en tidlig alder.

Det er nokså mye rar forskning på dette. For eksempel har det vist seg at innvandrere med lav utdannelse har barn som klarer seg mye bedre enn etnisk norske/innfødte amerikanere med lav utdannelse. Dette er å sammenligne epler og pærer. Folk som er oppvokst i et krigsområde har kanskje ikke hatt noen mulighet til å gå på skole, men det betyr ikke at de ikke er friske, ressurssterke, smarte folk. Faktisk er det for det meste bare ganske ressurssterke som klarer å komme seg hit. De som er oppvokst her uten å klare å ta gymnas har derimot som regel et eller annet problem, ADHD for eksempel, og det er jo delvis arvelig og delvis kan man tenke seg at foreldre med rotete liv også har vanskelig for å gi sunn mat til barna sine og få dem i seng i tide.

Det har også vært undersøkt om det hjelper med gratis halvtids barnehage. Selvsagt kan barn som har gått litegrann i barnehage litt flere ord på norsk enn et barn som bare har vært hjemme med mor som bare snakker arabisk. Men det har ikke vært sammenlignet med «arabisk mor som forstår hvordan hun skal lære barna norsk og viktigheten av å lære barna norsk før barnet begynner på skolen». Dette kan foreldrene lære på foreldrekurse når barna er små.

Jeg har skrevet forslag til morsomme lekser her.

Si det til foreldrene!

Jeg opplevde at lærerne på mitt barns skole for det første ikke egentlig så det vi som foreldre så, for det andre at lærerne trodde på det der «Det er deres kultur» og dessuten at lærerne ikke våget å si fra om ting. Heller ikke om ting som f eks mobbing. Det går an å si fra til foreldrene. Si dette:

– Forventer du at barnet ditt skal bli lege, må det ha toppkarakterer, og du må hjelpe til. Den beste måten å huske ting på er å oppleve det og snakke om det mens du opplever det. Skolen er ikke nok, dere må sørge for at barna lærer mer. Er du dårlig til å lese høyt, kan du istedenfor låne en lydbok på biblioteket og høre på den sammen med barnet ditt, du kan se på Newton og Schrodingers katt, og ta dem på tur i skogen og fortelle dem om alt du kan om trær og planter, bygge en hytte med dem, … Det viktige er at dere gjør mye forskjellig sammen og prater mye sammen om alt mulig.

– Synes du det er slitsomt å gjøre mange ting med barna, kan du jo bytte på med andre foreldre.

– Vil du at barna dine skal få en god jobb som voksne, vit at mange jobber, kanskje så mange som 60%, blir gitt gjennom kjente. Ved at de kjenner mange øker sannsynligheten for å få en god jobb. Det er ofte ansatte anbefaler bekjente til sjefen.

– Barnet ditt har mange gramatikkfeil og lite ordforråd på norsk. For at barnet ditt skal lære bedre norsk må du….

Og når foreldrene klager over at de har mange barn og det er mye arbeid:

– Du har selv valgt å få så mange barn, nå må du leve med det valget. Kanskje du også kan slutte å si til andre: «Skal du ikke prøve å få en til?» (Det er et stort press om å få mange barn i enkelte innvandrermiljøer.)

Disiplin på skolen

Endel innvandrere forstår ikke norsk type disiplin. Selv om barna våger å si imot foreldre og lærere eller å tulle med lærerne, har også vi norskinger en grense de ikke kan trå over. Grensen er bare litt forskjøvet. Barna kan si fra om at de er uenige, men ikke mase for mye. Barna kan si at de ikke vil noe, men ikke bruke frekke ord eller kalle læreren stygge ting. I enkelte land, som f eks England, hvor grensene er strengere enn her, er det vanlig at elevene blir går bananas og knuser alt når læreren går inn i et annet rom. Slik er det ikke i Norge: Elevene er kanskje mer åpne om uenighet, men til gjengjeld venter de seg samme respekt fra læreren tilbake. Læreren sier heller ikke frekke og stygge ting til elevene, og de fleste reglene på skolen er ganske fornuftige. Med mange dusteregler ender elevene opp med å ikke ta reglene alvorlig. Forklar reglene på skolen for foreldrene og si til dem at det er en grense også for oss, og den er veldig klar.

Be foreldrene om å samarbeide og vise respekt for læreren og også om Norge, og ikke snakke stygt om Norge så barna hører det. Barna tar det mer alvorlig enn foreldrene tror og det er lettere å huske negative karakteristikker enn positive. På skolen mitt barn gikk var det et skjellsord å si «Du er norsk». Det er ikke noe ålreight.

Foreldremøter

Det viktigste med foreldremøter er ikke at foreldrene skal få høre om den nye «stasjonsundervisningen» eller det nye administrative systemet. Hverken norske eller innvandrerforeldre har noen særlig forutsetning for å forstå hva det betyr. Det viktigste er at foreldrene skal bli kjent med lærerne og ikke minst: Hverandre.

Nå foreldrene kjenner hverandre trenger de ikke ringe til deg for alt mulig, de kan spørre hverandre, de kan bytte barnevakt, de kan ordne opp i barnas konflikter uten å involvere læreren.

Vår skole var en såkalt «Olweus-skole», og i heftet til Olweus står det at «alle elementene i mobbeprogrammet må gjennomføres for at det skal virke». Men skolen gadd ikke arrangere vennegrupper. Vi norske foreldre ba om det i FAU, men en av innvandrerne sa «Det får du ikke folk til å bli med på». Så det var jo egentlig ikke noen Olweus-skole. 06135739_piknik2

Fordi jeg pressa meg på alle, så og si stakk foten i dørsprekken og nekta å gå, ble jeg kjent med ganske mange foreldre. Noen ganger ble jeg bedt om å sitte barnevakt eller gjøre andre ting for folk jeg selv syntes at jeg nesten ikke kjente. De kjente meg best.

Jeg foreslår å ha masse introforeldremøter i begynnelsen av skoletiden, for førsteklassingene, hvor dere inviterer fire foreldrepar. Gjerne foreldre av barn som leker sammen, eventuelt noen som bor i nærheten av hverandre, eventuelt tilfeldig. De enslige mødrene er det likevel lurt å invitere for seg, tror jeg. På disse møtene forteller du om leggetid og påvirkning av skolegang, matpakke, hvordan de kan hjelpe med leksene, og spør dem masse om hva de selv synes og tenker, og passer på at de også prater mye, slik at de blir kjent med hverandre og føler seg trygge på hverandre. Sørg for at de gir hverandre telefonnummer og be dem om å treffes igjen. Si det er bra for barna når foreldrene kjenner hverandre, slik at de kan besøke hverandre. Pass på at du får dem til å spørre hverandre om ting som «Mitt barn spiser ikke pølse, vil du gi dem pølse? Heller ikke kyllingpølse» osv. Det krever nok en god del mas av deg å få dem til å treffe hverandre første gang, kanskje du må være flere ganger, men jeg tror du vil få mye igjen for det.

Barna bør være med på disse små foreldremøtene. Og hvis du også klarer å få med fedrene er det kjempefint.

Språk

Du synes kanskje at det er romantisk at barna kan flere språk, men det du kanskje ikke vet, er at ordforrådet på begge språk ofte er litt lavt. Det krever tid å lære seg et språk og alt ordforrådet, og det er norsk de kommer til å få bruk for mest i Norge.

Det er et problem for de barna som ikke snakker det språket om du tillater morsmål på skolen. Det hindrer samhandling. De skal bo i Norge og det er lurt å snakke norsk uten aksent og med godt ordforråd. Det er ikke noe genetisk som tilsier at de ikke kan lære norsk uten aksent eller at det er best å bare snakke foreldrenes språk. Det blir vanskeligere for deg å opprettholde disiplin om du ikke vet hva de sier til hverandre.

Det blir lett til at det danner seg gjenger ut fra språk og at de bruker «sitt hemmelige språk» som et maktmiddel overfor andre barn.

Jeg opplevde bl a at jeg var den eneste foresatte som kom for å hjelpe til å knyte skøyter og barna snakka urdu hele tiden så jeg ikke forstod noe, og de oppførte seg frekt og respektløst mot meg. Læreren så det, men sa ikke fra. Og så lurer de på hvorfor de norske foreldrene tok barna ut av skolen?

Lekebehov og forstyrrelser i klassen

Noen foreldre mener at barna får dekket sitt lekebehov på skolen. Da ender naturligvis barna opp med å leke i klassen. Det forstyrrer jo alle de andre også.

Noen barn har dessuten mer behov for bevegelse enn foreldrene forstår. Det passer kanskje ikke for alle barn å gå på koranskole hver ettermiddag (faktisk tror jeg ikke det passer for noen barn. To ganger i uka burde være nok). Mange foreldre vet ikke om mulige aktiviteter i nabolaget og de klarer heller ikke følge barna til aktiviteter hver uke. Diskuter med foreldrene om de kan bytte på å følge barna til fotballtrening med foreldre til venner av barna. Forklar at foreldrene må se på barna når de er på fritidsaktiviteten ellers kommer de til å slutte, og så plutselig blir de voksne uten egentlig å kunne så mye. Dette er det akademikerforeldrene gjør: Maser på barn i naturbarna at de skal fullføre når de har begynt på en aktivitet. Men barn er naturligvis forskjellige, og de må finne fram til passe mange aktiviteter og aktiviteter som passer til det enkelte barn. For mange er det kanskje best at foreldrene går tur med barna, at de får lov til å besøke en venn hvor de kan herje litt i bakgården, at borettslaget går sammen om å kjøpe en trampoline.

Fritidsaktiviteter er det største problemet for de etnisk norske barna som går i en innvandrerdominert klasse. De norske foreldrene forventer at barna vil få venner i klassen de kan besøke om ettermiddagen. Hvis alle de andre barna går på koranskole og tamilsk leksehjelp alle dager i uka (eventuelt ikke får lov til å gå noen steder) vil jo de norske bli ensomme. Ta opp dette på foreldremøte. Snakk om lekebehov og viktigheten av å lære å kjenne samfunnet. Si rett ut at de norske på skolen kommer til å ta barna sine ut om de ikke får venner i klassen de kan treffe på ettermiddagen. Si klart fra at det er alles ansvar (alle kommer til å tenke at det ikke gjelder deres barn). Si det direkte når du har de små foreldremøtene. Hvis du har flere svært urolige barn i klassen, med lignende problemadferd, kan du jo be disse foreldrene sammen. Så blir det mindre flaut for dem.

Sengetid og urolige barn

I noen land mener folk at voksentida blir så slitsom, så de får ha så mye frihet de vil når de er små. Det er også interessant å lese boka til Ronny Ambjörnsson om forskjellen på arbeiderfamilier og de mer kondisjonerte og ulike oppdragelsesmetoder. Denne forskjellen gjenkjenner jeg når jeg ser hvordan endel innvandrere oppdrar barna sine. Men skal barna lykkes på skolen må de ikke være bæltrøtte. Det er ikke sikkert at foreldrene vet hvor trøtte barna er. Hvis barnet er urolig på skolen, eller motsatt, veldig passiv, ville sengetid være det første jeg spurte foreldrene om, deretter om barnet får frokost og hvor mye godteri det spiser. Vi lever ikke i jordbrukssamfunn uten avtaler etter klokka: Her i Norge går alt etter klokka og de må bare venne seg til å leve et moderne liv. Barna klarer jo ikke konsentrere seg om de er veldig trøtte.

Det gjelder også mandager. Si også fra om at det ikke er bra for barna deres å være oppe seint, selv om det er helg, for det er vanskelig å snu døgnet på plass igjen på mandag.

Manglende voksenkontakt

Dessverre er det endel barn som ikke får nok voksenkontakt. Noen ganger er det vanskelig å gjøre noe med annet enn ved å skaffe barnet en støttekontakt eller andre typer betalt hjelp, men ganske ofte har rett og slett foreldrene ikke tenkt på hvor stort behov barnet har for å snakke med foreldrene. Hvis barnet er klengete på deg, snakk med foreldrene om behov for voksenkontakt når du har foreldremøte.baltus

Fars rolle

Som sagt: Ikke alle har tenkt på at det er ikke nok å bare være far, far må aktivt delta og bli kjent med barna. Dette tar tid. Barnas oppvekst går fort. Foreldrenes drøm er kanskje å eie en mercedes, men barnas drøm er å være mer sammen med far. Forklar foreldrene forskjellen på deres egen oppvekst i en landsby med masse slektninger i nærheten, hvor det alltid var en voksen å snakke med, og med mor alene i en leilighet og far ute for å jobbe. Si direkte til fraværende fedre at hva de gjør er viktig for barna, og at barna lengter etter dem.

Sannsynligvis er god kontakt med pappa viktig for at jentene ikke skal få tidlig kjæreste. De vet de har allerede en mann som elsker dem, de har ikke dårlig tid.  http://www.deseretnews.com/article/865565047/Dads-advice-very-influential-in-teenagers-sexual-activity.html?pg=all

Sannsynligvis gir godt forhold til far at jentene blir bedre i realfag. http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/236860

———————————————————————–

http://www1.cyfernet.org/prog/teen/94-youthfut11.html   Mother’s communication with sons and daughters was associated with later intercourse in one study, but son’s discussion with father was linked to early sexual activity, suggesting that fathers may be encouraging their sons to be sexually active (Brooks-Gunn & Furstenberg, 1989; Dryfoos, 1990). A study by Moore, Peterson & Furstenberg (1986) provides some insight into what might be going on. In families where parent-daughter communication was high and parents had traditional values, teenage daughters were less likely to be sexually active compared to families where parent-teen communication was good but parents had more liberal values. This suggests that whether or not parent-child communication inhibits sexual activity by teens is dependent on what gets communicated.

We measure neighborhood monitoring by asking teens questions like, «If you were to do something wrong and a neighbor or other adult in your community were to see you, would they tell your parents?» This graph shows that teens who report low neighborhood monitoring are about twice as likely to be sexually active than those who report high neighborhood monitoring. This is a pretty impressive effect when you consider that neighborhood monitoring is a fairly distal factor when compared to factors within the individual or family.

KAREN: COMMUNITY DISORGANIZATION – In the future, we plan to look at other community factors that may jeopardize youth. It is our guess that sexual activity may be partially related to the mobility rates and the degree of community disorganization. By community disorganization, we mean when neighbors don’t know each other, parents don’t talk to each other, and few community norms or standards exist regarding curfews, drinking, and age of first dating. This community disorganization, which can occur in middle and upper-middle class neighborhoods as well, may be a risk factor for sexual activity.

—————————————————————
Eksempel på tilpasning til foreldre som synes noe var veldig viktig: Barn fra Jehovas vitne fikk aldri delta i skoleavslutningen fordi foreldrene så på nisseluee som hedensk.  Etter å ha tatt det opp på foreldremøte ble de enige om å arrangere «vinteravslutning» uten julepynt. Men det tok litt tid før den sanne historien kom i avisene. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-juleavslutning-i-Drammen-6719652.html  Her er den sanne historien: http://dt.no/nyheter/nisselue-forbudet-skulle-skane-etnisk-norske-barn-1.6666697
Stimulering av barn: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/352817 Begynn tidlig. Hva foreldrene gjør er viktigere enn hvem de er.
Maten barna spiser er kjempeviktig. http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278642
Ble ikke ansatt fordi hun pleide å se på Paradise Hotel på TV. http://www.dinside.no/840497/desiree-23-gikk-glipp-av-drommejobben
Norsk skole som klassedelt skole. Passer best til foreldre med høy utdannelse: http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Pedagogikk/–Skolen-er-tilpasset-elitens-barn
Bildet av kjemieksperimentet er fra www.dogurehberi.com 
Piknikbildet er fra mebk12.meb.gov.tr og fra www.baglar.bel.tr 
Bildet av barna som klatrer er fra http://ut.no/artikkel/1.6881451
 
Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Flerkulturelle ekteskap og skilsmisser

Helt ærlig mener jeg at alt dette med «Vi må forstå at det er deres kultur» er bare piss. Ingen setning har ødelagt mer for innvandrere enn den setningen der. Hva betyr den egentlig?

For det første betyr den setningen at vi er veldig ulike. Kommer du fra et annet land enn meg er det bare med nød og neppe vi kan forstå hverandre. Så forskjellige er vi at vi trenger hjelp til å forstå hverandre!

For det andre betyr den at «de» er en enhetlig gruppe og enige i alt.

For det tredje betyr den setningen at det bare er «vi» som må ta hensyn til «dem». «De» trenger naturligvis ikke ta hensyn til «oss», for «de» er jo ute av stand til det, så primitive som «de» er.

For det fjerde betyr den setningen: «JEG er en åpen og tolerant person, snill og god, som dessverre er nødt til å påpeke at DU ikke er like snill som meg. Jeg må til og med forklare deg hvordan du skal oppføre deg når du snakker med andre mennesker. Mora di har nok ikke gjort bra nok arbeid der, nei.»

Jeg sier igjen som Lord Vetinary: «I Ankh-Morpork har vi alltid en utstrakt hånd til dvergene, naturligvis i en lett nedovervendt retning.»

Jeg foreslår å bytte ut setningen til «Vi må alle være høflige mot hverandre». Alminnelig høflighet holder lenge, og det er universelt! Jeg forventer at du ikke tror at du sitter og snakker med en kultur, men at du snakker med et ekte menneske  og forsøker å forstå akkurat det mennesket som sitter der ovenfor deg og hva akkurat han eller hun er opptatt av akkurat nå.

woods-family

Flerkulturelle ekteskap

Men det stemmer jo at fler blandingsekteskap går fyken enn ekteskap mellom to fra samme land. Noen skylder på kjønnsrollene: At norske kvinner naturligvis er dårlige til å holde på menn, fordi de gidder ikke gjøre husarbeid, men forventer at mennene skal gjøre alt. Noen skylder på proforma-ekteskap: At mange av disse ekteskapene uansett bare er juks, med formål kun at den utenlandske ektefellen skal få oppholdstillatelse.

Vel, det vet jeg ingenting om, og som alt annet folk lyver om er det jo fryktelig vanskelig å finne ut sannheten. Her er hvertfall noen tips dersom du har tenkt til å gifte deg med en skummel person fra det store utland.

Idéen om et land

En gang var jeg på en fest der snakket med et kjærestepar hvor han var norsk og hun var au-pair fra Filippinene. De hadde vært sammen i et halvt års tid. Jeg spurte hva hun hadde planer om, og hun hadde lyst til å studere ferdig og ta Master-grad, og snakket om hva slags jobb hun kunne få her med den utdannelsen. Der kommer han inn:  – Men jeg trodde du ville være husmor og hjemme med barna!

Hun: – Men jeg trodde du ville ønske deg en utearbeidende kone!

Det er jo sant: I Norge jobber de fleste kvinnene. De fleste norske menn er nok relativt fornøyde med det, de får jo litt høyere levestandard og litt mindre press på seg. Den norske mannen som ønsker seg en hjemmeværende kone ser kanskje til Asia for å finne seg en slik? Mens den asiatiske kvinnen som ønsker å jobbe ute ser til Norge for å skaffe seg en mann som liker det? Da blir jo kombinasjonen ikke så vellykket.

Det kan ta litt lenger tid å finne ut hva en utenlandsk person mener og drømmer om. Det er lurt å bruke litt tid på diskutere, slik at dere klarer å se forbi myten om landet og se mennesket.

Hvor skal dere bo?

Det er naturligvis alltid vanskelig. Hun får en kjempebra jobb et sted han ikke har sjangs til å få noe å gjøre, ingen venner, ingenting. Skal de flytte eller bli boende? Med svigerforeldre og familie i to land blir det enda vanskeligere. Dersom utlendingen har tenkt til å flytte til Norge for å bo sammen med deg, vit at det er ikke så lett å flytte til et nytt land. Det er en stor fordel dersom han eller hun allerede har vært gjennom en migrasjon til et annet land og vet hva som venter. Det gir en stor maktubalanse i ekteskapet, der den ene er kjent i landet og den andre totalt kløne.

Det venter også en tøff periode for den herboende, som må finne seg i at den importerte går gjennom forskjellige faser: Avhengighet, sur fordi han/hun er avhengig, baktaler Norge ved enhver anledning, lengter hjem, får ikke jobben han/hun ønsker seg, finner ikke venner annet enn fra samme startland…

Jeg kjente en gang en god del mennesker fra Sør-Amerika. Nesten alle skilte seg etter en stund i Norge. Det er rett og slett vanskelig å være immigrant, i et ekteskap er det ulikt hvordan man fikser situasjonen, og alle ekstra problemer tærer på ekteskapet. Typisk eksempel på én-kulturelle ekteskap som likevel fikk problemer.

Når det gjelder det at pakistanere i Norge ikke skiller seg: De har et utrolig sterkt press om å holde sammen, og mange forventer på ingen måte å oppleve kjærlighet i ekteskapet. Ellers vet jeg om flere som i praksis er skilt, hvor mannen har nye kone i Pakistan og reiser dit stadig vekk.

Dersom du har tenkt til å flytte til utlandet: Vit at det er ikke sikkert det er så lett. Det kan skje ting som gjør at ektefellen din vil flytte hjem. Er du klar for det? Kan du klare deg i det landet?

Dersom du flytter til utlandet, husk at det går ganske fort å miste alle trygderettigheter i Norge. Kjekt å ha et sikkerhetsnett.

Støtte fra familie

Når livet butter imot, og før eller siden vil livet bli litt krøkkete, er det kjekt å ha familie og venner som kan støtte deg. Den importerte har ikke det. Han/hun har bare deg. Det er ingen svigermor der som legger merke til at ekteskapet skranter og som kan komme med råd, hjelpe til litt med å avlaste litt husarbeid osv.

Noen har til og med familie som aktivt motarbeider ekteskapet.

Kjenn familien før du gifter deg

Det er ikke alltid praktisk mulig, men det er en stor fordel å kjenne svigers før du gifter deg. Er de veldig negative til deg? Hva forventer de av deg? Forventer de at du skal sende dem masse penger, at du skal gå med samme type klær som de gjør, at du skal besøke dem i absolutt alle ferier, at diverse slektninger skal komme og bo hos deg og du må varte dem opp hele tiden?

Kanskje de tror på masse myter om folk i vesten, myter som slett ikke passer på deg. Mange vil være redde for skilsmisse, og det har de jo god grunn til. Kanskje du kan berolige dem ved at dere f eks går på samboerkurs før dere gifter dere? Den katolske kirken i Norge har obligatorisk kurs for alle som skal gifte seg i kirken. Det er ganske lurt.

Bli så godt kjent med dem at du kan sende barna alene til svigermor på ferie uten å vøre redd.

Kulturforskjeller

Jeg må visst skrive om kulturforskjeller likevel. Ingen jeg kjenner har hatt «kulturforskjeller» som noen stor sak i ekteskapet, det er faktisk bare én ting jeg kan tenke meg: For eller mot omskjæring av gutter?

Jeg har tenkt til å skrive et innlegg om å finne sin første kjæreste, men har tenkt å fylle på med masse forskning, så det tar litt tid.

De vanskelige tingene i et ekteskap er som regel forhold til økonomi, hvor ryddig man skal ha det hjemme, om den ene er en somler mens den andre alltid kommer i tide, hvor mye dere skal satse på jobb framfor barna, hvor dere skal bo, hvordan dere takler uenighet og konflikter … men det som faktisk er virkelig vanskelig er som sagt når livet butter i mot, du får kanskje ikke den støtten av ektefellen du hadde forventet eller det blir ventet av deg at du skal gi mer enn du klarer, alltid være sterk.

Ta opp kontroversielle ting FØR der gifter dere, mens dere fortsatt er forelsket.blandingsbarn

Sende penger hjem

Kanskje din tilkommende kommer fra et fattig land og har en familie i konstante kriser. Fetter skal opereres og tantes hus ble knust i jordskjelv. Er det greit for deg at dere må sende penger, eller er det viktigere med fin bil? Ulikt forhold til økonomi er en veldig viktig skilsmissegrunn, uansett bakgrunn. Finn ut av det før dere tar opp lån sammen.

Barneoppdragelse

Som regel er det kvinnene som har hovedansvaret for barna og mennene mener at de «må tåle litt». Det er nok biologisk. Det enkleste for kvinner er å bare gå ut fra at de vil komme til å ha hovedansvaret og ta all interesse fra mannen som en positiv overraskelse. Men samtidig: Hvis du er en kvinne gift med en utlending, ikke tro på ham når han sier at «i mitt land er det bare kvinnene som passer barn».

I steinalderen og jordbruksalder, helt til den industrielle revolusjon, levde naturligvis menneskene sammen i store familiegrupper, hvor far, onkel og bestefar stort sett var i nærheten. Selv i dag, i mange jordbrukssamfunn lever folk slik. Selv om mor kanskje har hovedansvaret for stell og pleie, forteller bestefar historier, far snakker med barna mens han reparerer gjerdet, tuller med barna mens de luker sammen, osv osv. Det er ikke normalt at far stikker ut og går på kafé dagen land, og det er ikke normalt å ha så lite kontakt med slektninger som vi har og at så mye av ansvaret for barna faller på foreldrene og kun på dem.

Men som mor må du sannsynligvis legge til rette for at far skal være sammen med barna, finne på ting de kan gjøre sammen som er koselig. Sånn er det bare. Uansett hvilken kultur mannen din kommer fra.

Når det verste skjer

Mange er redde for kidnapping av barna ved en eventuell skilsmisse.

Vet du hvor familien til ektefellen din bor i utlandet, slik at ved en eventuell konflikt om barna kan du klare å finne igjen barna dine?

————————————————————-

Rapport om innvandrere og deres alder og sivilstand: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200401/rapp_200401.pdf Side 41 står det om ekteskap mellom innvandrer og nordmann. Rapporten er fra 2004, så siden det har vært veldig mye arbeidsinnvandring de siste årene er den allerede for gammel. Men det er klart: Blir det arbeidsløshet her også, stikker nok de sist ankomne først.

Og dette er jo beroligende for Frp:

«Av gifte kvinner fra ikke-vestlige land er 28 prosent gift med norske menn uten innvandringsbakgrunn. 64 prosent hadde landbakgrunn fra samme verdensregion, og 5 prosent av mennene hadde uoppgitt landbakgrunn. Det er langt flere ikke-vestlige kvinner som er gift med norske menn, enn det er ikke-vestlige menn som er gift med norske kvinner.» fra side 44 i rapporten.

Og her er det om skilsmisser: fra side 88

«7.2. Blandingsekteskap går oftere i oppløsning For norske menn gift med utenlandske kvinner er skilsmisseandelene gjennomgående noe høyere for norsk menn gift med norske kvinner (tabell 7.3). For ekteskap med kort varighet er skilsmisseraten bare 0,3 prosentpoeng høyere enn i ekteskap der begge ektefellene har Norge som landbakgrunn. For ekteskap som har vart i 3 – 5 år er skilsmissen 1 prosentpoeng høyere enn for to norske (3,6 prosent). I ekteskap som har vart i 6 år eller mer der mannen er norsk og kvinnen har utenlandsk bakgrunn er skilsmisseandelen 2,1, mot 1,4 prosent for ekteskap der begge er norske. Norske kvinners blandingsekteskap mer ustabile enn norske menns Skilsmisseprosentene for norske kvinner i ekteskap med utenlandske menn er imidlertid langt høyere enn for ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner. Skilsmisseprosenten er omtrent dobbelt så høy i norske kvinners blandingsekteskap, som i ekteskap der begge partene er norske. Det gjelder uavhengig av ekteskapets varighet. Ved varighet på 0-3 år er skilsmisseandelen 1,7 prosent, og ved varighet på 3-5 år er andelen 6,7 prosent. Ved lenger varighet er andelen 2,7 prosent.»

Her er en rapport til fra 2004, denne gang kun om etnisk norske menn gift med utenlandske kvinner: http://www.fafo.no/pub/rapp/747/747.pdf

Og det ser ut til at året disse to rapportene ble skrevet også var året det var flest skilsmisser. Kan det være noen sammeneheng? hehe

Det er hvertfall altfor mange skilsmisser i Norge. Det er ikke bra. Veldig dyrt for samfunnet og rart at ikke mer gjøres for å forhindre det. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-5/5/2/5.html?id=549547

Oppdatering: I Danmark har det at annen generasjons innvandrere skiller eg oftere enn både dansker og første generasjon blitt katl en suksess. http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE2088925/den-danske-integrationsindustri-er-dybt-pervers/

Vi kan se hvor mislykket raseblanding ofte blir av bildet av de små barna nederst fra http://www.nemopan.com/community_issue/2173062/page/136

Og bildet av den øverste personen er også et eksempel på mislykket raseblanding, fra http://www.aolnews.com/2010/03/03/what-would-tiger-woods-father-do/ Foreldrene er de mest populære rasene : Afrikansk-ættet mann og thailandsk kvinne. Det ville virkelig vært trist om verden fikk flere slike.

Eksempel på situasjon hvor setningen «Det er vår kultur» har ødelagt for folk:. http://www.information.dk/467500

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , , , , , , | 1 kommentar

For lærere. Med innvandrerbarn i klassen – del 1.

Dette innlegget har også blitt litt redigert og publisert på bloggen lærerrådet.

Del II og del III av innlegget.

Nederst kommer praktiske tips. Først litt synsing:

Jeg mener at alle lærere med innvandrerbakgrunn fluksens burde søke jobb på skoler hvor flertallet av elevene er overklassebarn. Da vil vår framtidige generasjon av arbeidsgivere bli vant til at også innvandrere kan være autoritetspersoner, at også innvandrere er unike mennesker og at de har kunnskap om mange forskjellige ting, akkurat som innfødte.

Det der med at innvandrerlærere skal jobbe på skoler med mange innvandrerbarn for å være et forbilde for barna, mener jeg er tull. I nærmiljøet har allerede barna flere forbilder som er innvandrere: Foreldrene sine og deres venner. I offentligheten har vi etterhvert noen forbilder, og flere kommer nok. Det innvandrerbarna trenger er tvert imot å bli kjent med etnisk norske og å møte etnisk norske autoritetspersoner som respekterer foreldrene deres og interesserer seg for barna som mennesker. Og enda bedre: Hvis disse lærerene kan litt om deres bakgrunn og viser i undervisningen at også deres bakgrunn har noe interessant ved seg!

Å bruke innvandrerbarnas bakgrunn i undervisningen

Av en eller annen grunn er vi gjerne stolte over å komme fra samme land som en eller annen tilfeldig person som har gjort noe som har blitt lagt merke til andre steder i verden. Som om det var jeg selv som gjorde det. Det kalles gjerne «å være stolt av sin kulturelle tilhørighet» og blir sett på som veldig viktig for innvandrere. Uansett, vi er slik alle sammen, vi låner litt stolthet fra Northug og Bjørgens idrettsmeritter, samme hvor late vi selv er. Med littegrann kunnskap om andre land kan etnisk norske lærere gi også innvandrerbarn noe å skryte av. Når også foreldrenes bakgrunn blir skrytt av i klassen er det kanskje lettere for barna å kunne glede seg over norske suksesser og føle seg som deltager i den norske vinterolympiadegledesrusen?

vårt lille land tv2

Spør foreldrene

Det første du gjør som lærer er naturligvis å spørre foreldrene om de kan låne deg en bok deres startlands historie. Du trenger sikkert ikke lese hele, bare plukke opp noen berømte menn (det er dessverre nesten alltid menn), store oppfinnelser eller annet som passer i årets undervisning. Å nevne det i noen bisetninger er sikkert nok. Om foreldrene ikke har noen slik bok, kan de sikkert skaffe en fra andre som kommer fra samme land. Eller kanskje du greier å få kjøpt en på budsjettet til skolens bibliotek?

I tillegg kan du naturligvis bruke barnas kunnskap om andre språk, andre ordtak og annet klima i undervisningen. Snakk om f eks tørre, varme klima sammenlignet med fuktige og varme og vis forskjellig klesstil.

Mange foreldre kan sikkert bidra med mer i undervisningen. Spør dem når du har foreldremøte: Kan du komme og fortelle en historie i kosetimen? Historien må ikke være religiøs eller politisk – det kan lett bli konflikter mellom foreldrene av slikt. Kan du stille opp som ekstralærer i et eller annet fag? Kan du være med på tur så vi har en voksen til? Forklar hva en turforelder skal gjøre før du spør. Kan du lære oss en sang? En klappelek? En lek til bruk i gymmen?

Småbarna liker godt når foreldrene stiller opp, tenåringene dør av skam. Så det er nok ikke så egnet på ungdomsskolen. Hehe.

Å få foreldrene til å bli kjent med hverandre

Alt går enklere hvis foreldrene kjenner hverandre. Hvis du får innvandrerforeldrene til å bli kjent med hverandre kan de f eks ordne opp i endel konflikter mellom barna selv, de kan ringe hverandre og spørre om det var i dag det var tur istedenfor å alltid ringe deg, osv.

Forslag: Lag vennegrupper med bare noen få foreldre, still opp selv første gang de treffes.

Arranger «bli kjent»-foreldremøte med bare fire foreldrepar, hvor du er nøye med å introdusere dem for hverandre, spørre dem hva de synes om forskjellige ting, f eks barneoppdragelse, få dem til å snakke med hverandre. Arranger det gjerne med foreldrene til de barna som ofte leker sammen. La gjerne andre søsken få være med på dette foreldremøte. Du kan gjøre dette helt i begynnelsen av skoleåret og bruke anledningen til å diskutere hva de forventer seg av skolen og hva du forventer deg av dem. Pass på at de gir hverandre telefonnummer. Hvis du har flere enslige mødre i klassen kan du sørge for at de treffes på samme møte og foreslå at de passer barn for hverandre.

caritaslop2012_1

Mislykka og vellykka fester med foreldrene

Da jeg hadde barn på skolen arrangerte jeg en drøss med fester sammen med de andre foreldrene, for å bli bedre kjent. Jeg gjorde mange feil i begynnelsen. Her er det jeg lærte:

Fest med somalisk kultur. Poenget var at somalierne skulle vise fram sin kultur til de andre. Resultatet var at bare somalierne, de tre norske, og to pakistanske mødre kom. Vi hadde det fint, og pakistanerne var overrasket over hvor likt noen ting var, men det var jo bare to av dem.

Id-fest på skolen. På foreldremøte var alle enige om å arrangere fest på skolen etter ramadan, omtrent en uke etter id. Men da var alle så lei av å feste at nesten ingen kom, ikke en gang en av de som var med på å arrangere.

De norske kan alt: Det er en tendens til at innvandrerne tror at de norske foreldrene vet alt om skolen, skjønner akkurat når det er best at alle setter seg ned for å spise, at innvandrerforeldrene forventer at de norske skal hilse først osv. Si helt klart fra at slik er det ikke. Norske foreldre er like sjenerte i møte med nye mennesker som de selv er. Og når de har sitt første barn har de bare litt større peiling på hva som foregår på skolen i norge enn det en innvandreforelder har. Det er lenge siden foreldrene gikk på skolen, og som barn oppfattet de skolen annerledes enn det en voksen gjør.

Program: Det blir mest vellykka med et program. Samarbeid med læreren slik at barna lager et lite show.

Bli kjent metode:  Som sagt, at foreldrene blir kjent med hverandre mener jeg er det viktigste med foreldremøtene, men sørgelig undervurdert av lærerne. Dette er morsomt: Skriv f eks femten ordtak på et ark, med langt mellomrom mellom de midterste ordene. Klipp ut alle ordtakene og klipp dem også på midten. Gi et halvt ordtak til hver voksen og fortell dem at de skal finne den andre halvparten, og da er de et lag. Forutsetter naturligvis at alle kan lese og snakker litt norsk. Hvis du har noen analfabeter kan du løse det ved at ikke alle går én og én, men noen går flere sammen, eller bare at du på en eller måte uten at det merkes, forteller analfabeten hva det står på hennes lapp, slik at hun bare kan si det til de hun møter. Det går an å skjule, selv om det er krevende, men hun er sikkert vant til det.

Intervju: Barna kan forberede endel spørsmål som foreldrene som er på lag så intervjuer hverandre om. F eks: Hvor lenge får barna dine lov til å være oppe om kvelden? Slik blir foreldrene klar over hva de andre foreldrene synes om endel ting, og føler seg kanskje litt tryggere på dem.

Obligatorisk oppmøte: For at foreldrene skulle komme, ringte vi hjem til alle og sa det var obligatorisk oppmøte. Arrangementsgruppa bestod alltid av en fra hvert språk, slik at de kunne ringe til de som snakket samme språk, og så ringte jeg til de som snakket OK norsk.

Barnevakt: Pass på at disse festene ikke blir til gratis barnevakt for mor. Når dere lager invitasjonslapper, skriv på «Jeg heter…. i klasse …. og jeg kommer sammen med en voksen som heter …..» slik at det er helt klart at de voksen må komme.

Pappakvelder: En av pappaene i en av de andre klassene arrangerte pappakvelder med barna. Det var visst stas. Da er det lurt med typisk pappaprogram: Snekring, ballspill, biljard, … vafler kanskje…

vahl dagbladet

Grammatikk

Grammatikk med innvandrerbarn krever minst forkunnskaper av læreren. Skriv en setning på norsk. Få et barn som også kan et annet språk til å si setningen på sitt språk og skriv det på tavla med vanlige latinske bokstaver, sånn omtrent. Få barnet til å oversette setningene ord for ord. Se hvordan grammatikken skiller seg fra den norske setningen. Plutselig ble det nyttig å lære seg grammatikk.

Hvis du har litt mer kunnskap fra før, kan du snakke litt om forskjellige språkfamilier, at samisk er nærmere i slekt med japansk, mens hindi og urdu er i slekt med norsk, osv. Fortell at ingen vet om noen andre språk som er i slekt med baskisk. Det er spennende! Fortell om språk som er i ferd med å dø.

Klokka

Klokkas inndeling i 24, 60 og 60 kommer fra Babylons gamle religioner. Hvis du har noen elever fra Irak eller området rundt, er det en fin anledning til å gjøre dem stolte.

Tallet femti

Fra boka Tallenes historie  har jeg lært at tallet femti på tyrkisk har det samme ordet som ordet for hånd. Det er på grunn av tellemåten de brukte i gamle dager.

Selv sånne helt vanlige opplysninger, litt morsomt, men ikke egentlig noen prestasjon, kan hjelpe barna til å bli hele mennesker i klassekameratenes øyne.

Å lære å skrive

Få en forelder til å skrive barnas navn med et annet skriftspråk. Alle barna får sin lapp med sitt navn. Det er morsomt med andre typer bokstaver. Også i Afrika fins det egne skriftspråk, hvis noen skulle lure. Det fins fortsatt endel gamle tekster som ikke har blitt kodet ordentlig. Mange barn liker mysterier.

Litteratur

«I de døde språks selskap» av Ola Wikander http://www.forskning.no/artikler/2009/september/228436

Tallenes historie  av Georges Ifrah http://home.online.no/~dsaether/person/figures/tallene_innledning.htm

Bildene er fra http://www.dagbladet.no/2010/05/28/kultur/debatt/debattinnlegg/innvandring/integrering/11901955/

og St Sunniva skoles nettside

Categories: oss mennesker i mellom | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Innvandring og innvandrere

Det ser ut til at denne valgkampen kanskje igjen vil handle endel om innvandrere. Siv Jensen ble intervjuet om stemmerettsjubileet for kvinner og klarer å presse inn på slutten noe om innvandring og kjønnslemlestelse. Som om alle innvandrere driver med det. Og SV er opptatt av asylbarnas sak.

Jeg ser at folk til stadighet forveksler det å debattere innvandring med det å debattere innvandrere. For å slippe å høre så mye dritt om innvandreres personlighet tenkte jeg å skrive opp noen argumenter mot innvandring som er uavhengige av hvem som kommer.

Definisjonen av ordet «innvandrer» er «et menneske som har flyttet hit fra et eller annet land». Det er ikke «teit analfabet med rare klær». Alle slags mennesker flytter, fra all verdens land. I utgangspunktet er altså innvandrere mer ulike seg imellom enn det nordmenn er. Det er derfor ikke så lurt å generalisere over hvordan de er.

Innvandring og oss

Uansett hvem som kommer vil det påvirke oss. Selv om alle er håpløse dustemikler med rare klær vil bare det at det er første gang vi snakker med en som er så annerledes enn de vi har møtt før  gjøre at vi må anstrenge oss litt mer. Bare disse små tingene her vil forandre oss littegrann, til å bli litt mer åpne, litt skjerpa. Vi skjønner at den måten vi oppfører oss på ikke er den eneste mulige måten. Vi får et litt større spillerom.

Og så er jo saken den at innvandrere ikke er totale idioter alle sammen. Så da lærer vi faktisk enda mer!

Innvandring og økonomi

Innvandrere påvirker naturligvis økonomien i det landet de flytter til og det landet de flytter fra, om det er mange nok.

De fleste som flytter til et annet land gjør det for på en eller annen måte å få et bedre liv. De fleste steinrike mennesker flytter til lav-skatteland, dersom de flytter. De som flytter til Norge håper på en bedre lønn enn de hadde i hjemlandet, og finner seg ofte i dårligere forhold enn de innfødte ville funnet seg i. Det vil også bli større konkurranse om jobbene. På sikt kan det derfor skje at endel lønninger går ned. I Norge har de økonomiske forskjellene økt de siste tjue åra. Det kunne naturligvis ha skjedd uansett.

Innvandring og flytting

Både innvandring fra andre land og mye flytting til og fra andre steder i landet gjør at vi kjenner færre i lokalsamfunnet. Vi kjenner ikke foreldrene til barna på skolen og kan ikke ringe dem om at det er et problem eller om de kan hente minsten for oss i dag. Vi blir mer usikre.

Lokal forankring

Det tar litt tid før en innvandrer/innflytter føler samme tilknytning til stedet de bor. Oftest vil de innvandrerne som er aktive politisk være mest opptatt av sin egen gruppe: Andre innvandrere eller startlandets problemer. Delvis fordi mange har flyttet hit fra steder med store problemer, men også fordi det er begrenset hvor mange forskjellige ting man kan være opptatt av. Lokalmiljøene kan derfor få færre aktivister og færre som jobber med ting som å påvirke plan- og bygningkontoret, å bevare den lokale parken, å arrangere gatefest osv. Dette gjelder især for de som ikke planlegger å bo særlig lenge på det nye stedet. Det har jeg skrevet om her.

us_ark

Korrupsjon

En av fordelene ved å bo i et lite land er at mange kjenner hverandre. Vi kjenner også folk i det øverste sjiktet av samfunnet. Når vi får hjelp av en håndverker vet vi at vi kanskje kjenner fetteren hans. Når vi betaler skatt vet vi at det går til trygd til noen vi kjenner. Når samfunnet blir større, mer splittet og halvparten av oss har like stor tilknytning til et annet land som til Norge, vil terskelen for å snyte på skatten eller annen type korrupsjon  bli lavere. Det blir lavere sannsynlighet for at mora vår vil kjenne mora til håndverkeren, og mindre sosialt pinlig for ham å jobbe svart samtidig som han mottar trygd. Du kjenner ikke noen av å sladre til.

Innvandrerens lojalitet

Etterhvert vil en innvandrer føle samme lojalitet som en innfødt til stedet de bor, men de har også sterk tilknytning til startlandet. De har dessuten flyttet minst én gang før. Terskelen for å flytte til et nytt land /sted når det oppstår problemer er lavere hos en innvandrer enn hos den innfødte. Det kan vi f eks se i Irland, som nå er kjemisk renset for polske innvandrere, og først nå begynner også de irske ungdommene å flytte.

USA er dynamisk på grunn av innvandring

Det kan godt tenkes at det er sant. USA er ikke akkurat mitt drømmeland, da. Uansett: Det var sjelden mer enn 10 % av én generasjon som som var født i et annet land.

Asylinstitusjonen

Selv asylinstitusjonen fins det humanitære argumenter mot, men dette er argumenter som er mer «på sikt». Når det er en mulighet til å flykte vil mange velge det framfor å bli og forandre sitt eget land til det bedre. Men det er en helt rå argumentasjon som krever veldig mye av folk. Kan vi virkelig kreve av Nord-Koreanere at de bare skal bli der og jobbe politisk? F eks.

Å bevare den norske kultur

Det viktige er vel at vi forsøker å gjøre Norge til et godt land å bo i for alle. Skal vi bevare den norske kulturen er det især viktig at innvandrere blir kjent med nordmenn og lærer seg vår måte å oppføre oss på, og at de oppdrar barna sine på en måte som ligner mer på vår måte å oppdra barna. Her er forslag til bedre integrering.

Sjelden mer enn 10 % av befolkningen som ikke var født i landet – selv i USA: http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_United_States#Immigration

Myter om innvandring http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10935927

Innvandringens historie i Norge fra Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Innvandrere_i_Norge

http://www.hegnar.no/okonomi/article733079.ece Fler mennesker betyr større utgifter til helsevesenet.

http://paulchaffey.blogspot.no/2013/06/om-kunne-telle-til-2100.html Forskjellige måter å telle økonomien i innvandring

Tegningen kommer fra http://www.icsd.k12.ny.us/legacy/acs/library/ushistory/laborwebquest/

Categories: Uncategorized | Stikkord: , , , | 1 kommentar

Diskusjon og bokanmeldelse: Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland. Meningers mot mellom to kulturer. Ført i pennen av Liv Hilde Boe. Utgitt 2012

En liten anmeldelse først:

Boka handler om Muhammed Anwar Soofis liv og tanker. Han er omtrent på alder med Aslam Ahsan, hvis bok jeg har omtalt her. Det er veldig interessant å se på de to bøkene sammen og sammenligne deres liv og meninger. Aslam Ahsan er oppvokst på landet, i en høy kaste, mens Soofi er oppvokst i en by, i en pottemakerkaste. Så han kommer ikke fra en «skitten» kaste, men likevel er han en «kammi», dvs en lavere kaste. Selv om han har høy utdannelse er han altså ikke helt bra nok etter mange jordeieres mening. Boka er fin. Han har et mer skrått blikk på Pakistan, og er opptatt av sitt startland. Han forteller helt ærlig om ting han gjort som han ikke er så sikker lenger på at var lurt. Fordi han også ble diskriminert i Pakistan, har han et litt annet syn på diskriminering enn høy-kastepakistanerne, som ikke alltid helt legger merke til hva som skjer med folk fra lav kaste i deres startland, tror jeg.

Om rasisme

side 246: «I en tidlig fase var jeg imponert over det norske synet på rasisme og diskriminering, selv om jeg ikke alltid var enig i tolkningen av hva Bokhandleren_Gronlandsom kunne karakteriseres som diskriminering. Jeg husker jeg sa at når en nordmann trenger en arbeider, vil han først prioritere en nordmann som han kjenner og kan stole på. Hvis han ikke finner en, kommer vi i betraktning. Det er ikke diskriminering, det er slik alle gjør det. Diskriminering er etter min mening når jeg klarer meg i en stilling, men blir skjøvet bort til fordel for en annen, som er mindre kvalifisert. Diskriminering er vanskelig å oppdage, for man er aldri klar over hvilke tanker som ligger bak. Derfor burde vi ikke gå inn på diskrimineringsdiskusjonen.

Jeg mente at vi burde være villige til å ta jobber som var dårligere enn dem vi var kvalifisert for, og det burde gjelde for alle minoriteter. Jeg syntes vi burde være fornøyd med det vi fikk i første omgang. Folk skulle lære seg å være tålmodige og gå inn i systemet uten å klage og uten å lage problemer, men utvikle seg innenfor de rammene som var åpnet for dem. Jeg mener likevel at pakistanere ble utnyttet på fabrikker og andre arbeidsplasser de første årene. Sjefene ville at vi skulle jobbe, og vi jobbet når ingen andre ville jobbe. Mange hadde et umenneskelig arbeidspress. Men da arbeidsmarkedet ble strammere, ble det prioritert og da var det vanskelig for innvandrerne å få jobb

Kvotering og nepotisme

Nå synes sikkert mange at jeg er en apologet, som unnskylder «mine egnes» rasisme, mens jeg klager over «andres» rasisme.

Jeg er imidlertid ikke enig med Soofi. Jeg er enig i beskrivelsen og i at «det er naturlig», men jeg mener det absolutt bør settes inn tiltak mot en slik ansettelsespolitikk, både i det private og det offentlige. Ikke forbud, men kunnskap om seg selv hos de som ansetter. Kunnskap om nepotisme, kunnskap om hva variasjon på arbeidsplassen kan tilføre.

En gang hadde jeg et vikariat som sekretær i byråkratiet. Det var mange jurister der. En dag var det en som skulle slutte. Han hadde møtt en kamerat fra skolen som jobbet i justisdepartementet og det var en ledig jobb der med høyere status og lønn. Riktignok var søknadsfristen utløpt for en stund siden, men siden de var kamerater…

Jeg sa til ham at det var urettferdig. «Er det ikke bedre at en han kjenner som han vet er flink får jobben enn en tilfeldig fyr?» Kanskje han har lært hva nepotisme betyr nå. La oss håpe det, i tilfelle han fortsatt har en jobb hvor han kan påvirke Norge. Kommer alle i justisdepartementet fra hans nabolag?

I Norge har vi nå en lov slik at nå også noen kvinner har blitt styregrossister. Denne loven ble innført for at ikke menn bare skulle ansette kompiser og kopier av seg selv. Det ser imidlertid ikke ut til at det har begynt å bli ansatt så mange med annen bakgrunn, foreløpig er det mest kvinner som ligner ganske mye på styre-mennene. Men de er nå uansett litt annerledes bare i kraft av sitt kjønn, som jo gir andre hormoner, andre mennesker å identifisere seg med, andre opplevelser.

Avisene i Norge maser stadig om hvor viktige de er for samfunnet og hvordan de er en motmakt til politikere, domstol og næringsliv. Imidlertid har de fleste journalistene ganske priviligert bakgrunn, og jo høyere status jobben deres har, jo mer priviligert bakgrunn har de, og jo mer sannsynlig er det at også foreldrene deres var journalister. Det merkes ofte på artikler i de større avisene at journalisten f eks ikke kjenner noe særlig til arbeidsforhold som renholdsbetjent eller hjelpepleier. Sannsynligvis er det få i avisene som i det hele tatt har venner i slike jobber. Da blir det ingen som stopper dem når de intervjuer en sosiologiprofessor som sier det skal bli status å ha en jobb hvor du ikke er på nett. Tror han virkelig at internett er en viktig del av en hjemmehjelps jobbhverdag?

Avisene har nå oppfattet at de må ha minst én eller to journalister med innvandrerbakgrunn, helst pakistansk. Men de har ennå ikke forstått mangfold handler om mye mer enn den ene: Det handler også om hvilke venner journalistene tilsammen har, alder, kjønn, og ikke minst klasse, oppvekstområde og utdannelse. Nå har endelig journalistene begynt å forstå at de må ha litt vitenskapsjournalisme, hvem som helst kan ikke skrive om det. Men fortsatt ser jeg en fullstendig mangel på oppfølgingsspørsmål når forskere blir intervjuet og ofte nokså overdrevne overskrifter. Det er heller sjelden vi finner en kritisk gjennomgang av hvordan store institusjoner i Norge fungerer.

Sosial dumping og diskriminering

Soofi skriver i sitatet over at han synes at innvandrere skal finne seg i litt dårligere betingelser. Det har i praksis skjedd. Slik har vi i dag i noen jobber nærmest fått et delt jobbmarked: Noen jobber er for innvandrere, især nyankomne, og andre jobber er for etnisk norske.

Dette skillet er kanskje litt av forklaringen på økte klasseskiller i Norge i dag sammenlignet med for 20 år siden?

Blir vi vant til at alle som jobber med ditt eller datt ser akkurat sånn ut, blir det enda vanskeligere for en som ser annerledes ut å få seg en slik jobb.

Da Pakistan ble selvstendig

Soofi skriver om hvordan hinduene i nabohuset ble nødt til å flykte. (Det er litt rart at han er så sikker på at ingen muslimer gjorde noe galt. Har hansoofi70år virkelig oversikt over hva hver og en muslim gjorde? De var jo ganske mange millioner også dengang.)

Før de flyktet ble han noen ganger løftet opp til vinduet slik at hinduene kunne klappe litt på ham, som da var liten og søt. De besøkte aldri hverandre, og å gifte seg med hverandre var nok helt utelukket. I hans familie giftet de seg innenfor kasten, helst også med noen i fjern slekt, men også med slekt så nær som en fetter. Slik at selv om de bodde ved siden av hverandre var det nokså begrenset hvor mye kontakt de hadde. Det var en klar «dem og oss» selv for ham som var et barn. I andre boligområder var det mer delt.

Jeg tror at slike kaster og grupperinger innad i et land kan oppstå hvor som helst og når som helst. Verst er det hvis religionen underbygger skillene. Jeg håper og ønsker at det er mulig å unngå det med en bevisst politikk fra oven. Jeg tror at for at flest mulig i landet skal ha det bra, må slike skiller oppheves og det må oppmuntres til at menneskene skal blande seg på alle måter. For å unngå opptøyer som i Stockholm nå eller kriger som på Balkan må slike skiller alltid søkes å viskes ut. Jeg har skrevet endel forslag til praktisk politikk i Norge i dag for å viske ut slike skiller mellom innvandrere og etnisk norske her.

Giftermål mellom folk fra ulike grupper

Som mange fra Pakistan synes han den norske seksualmoralen er forkastelig, og sex før ekteskapet er syndig. Han synes at skilsmisseprosenten er altfor høy i Norge og tror at dette er noe som vil skje fordi vi har kjærlighetsekteskap istedenfor arrangerte ekteskap. Han mener like barn leker best, og mener at  de som er «like» med hans egne barn er andre fra samme kaste/fjern slekt selv om de er oppvokst i Pakistan. Riktignok har jo hans barn også gått på skole i Pakistan, men samtidig mener han at Norge er deres land (også da de kunne dårlig norsk). Han sier også at etter deres skikk skal kvinnen flytte til mannen, men hans datters mann har likevel flyttet hit. Her er det noen ulogiskheter som jeg har hørt fra mange andre pakistanere.

Jeg er litt i tvil om statistikken som forteller om antall skilsmisser i arrangerte ekteskap. Soofi kan f eks fortelle fra sitt eget familieliv om farmor nr to, farfarens annen kone, som i praksis tvang farmor nr én til å flytte ut.

Jeg er overbevist om at kjærlighetsekteskap er det riktige ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Kanskje jeg skriver et innlegg om biologiske forhold som gjør at kvinner bør velge mann for å få friske barn. Når alle du treffer er en mulig partner og du vet at du er nødt til å finne deg en partner innen noen få år: Da vil du treffe masse mennesker i håp om å finne den rette. Du må anstrenge deg for å være tiltrekkende. Du må være nysgjerrig på alle slags mennesker og lære deg å tolke hvordan de er. Du må være mer åpen. Du må bli kjent med flere av motsatt kjønn.

Det vil rett og slett bli et litt mer åpent samfunn hvor litt flere mennesker kjenner folk fra ulike områder.

Deretter er det jo ingenting i veien for å bli kjent med familien hans før du binder deg til masten. Det beste er jo absolutt om svigers kommer overens og om dere har sammenfallende syn på vanskelige saker.

Ghettoer i Norge?

Kapitteloverskrift: «Vi var uforberedt på Norge, men Norge var enda mer uforberedt på oss»

Side 252: «For å unngå å lage gettoer må man ha en strategi«
Han synes ikke Norge har noen videre god strategi. Han er heller ikke så fornøyd med innvandrerne som er representert i de ulike partiene. Han mener at når en innvandrer bytter parti er det bare for karrierens skyld og at mange ikke har noen planer eller visjoner, bare maktkåthet.
Jeg håper de ikke er så ille som han beskriver dem.

For tiden er det masse artikler i avisene om området Tøyen/Grønland, så jeg håper på en liten satsing der. Kanskje fjerne noen institusjoner for narkomane? Kanskje få til en litt bedre rusbehandling, i praksis en dyr nedprioritering. Jeg har skrevet om min drøm for et behandlingssenter her.

Groruddalsatsingen har visstnok vært nokså vellykket, men det trengs sikkert mer. En ting jeg håper på er at et eller annet departement eller annen institusjon hvor det kreves høy utdannelse blir lagt til Holmlia eller Romsås. Først da vil også folk med høy utdannelse faktisk bo der og vi kan kanskje få et ekte blandet nabolag.

Jeg håper også på boligskatt som går kun på boligens størrelse, slik at det kanskje blir frigjort flere store boliger hvor det bor få personer.

——————————–

Journalister i de landsdekkende avisene har priviligert bakgrunn og foreldre som er også er journalister. http://www.uib.no/infomedia/nyheter/2013/04/presses-ut-av-pressen

Boka er også omtalt her:  http://www.utrop.no/a/23962

Bildet av Soofi da han var 70 år fra http://14augustkomiteen.no/?p=1758

Categories: bokanmeldelse | Stikkord: , | 1 kommentar

Blogg på WordPress.com.