Posts Tagged With: forskning

Kortisol og ME og kronisk tretthetssyndrom

Oppdatering: Og her kom det jaggu meg en forskningsartikkel: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306453013002540

Unstimulated cortisol secretory activity in everyday life and its relationship with fatigue and chronic fatigue syndrome: A systematic review and subset meta-analysis
Daniel J.H. Powella, Christina Liossia, Rona Moss-Morrisa, Wolff Schlotza. Det viktigste funnet deres er egentlig: «Results should be considered with caution due to heterogeneity in one meta-analysis and the small number of studies.»  – men en del av forsøksobjektene hadde lavere kortisol om morgenen. 

Dette innlegget er mest for meg selv, for å rydde opp i tankene om kortisol.

Jeg har lavt kortisol, men innenfor normalområdet. Veldig lavt kortisol har faktisk nokså lignende symptomer som ME. Kan det være at at ME og binyrebarksvikt er en og det samme? Kan verdiene for hva som er normalt være satt for lavt? Jeg lurte på om jeg skulle skrive et innlegg om hvordan normalnivåer blir fastsatt, men orker ikke det nå.

Jeg skrev ut 55 sider med forskningsabstract, 93 resyméer, som fra stikkordene «cortisol cfs». Det ble mye surr, fordi endel prosjekter tydelig ikke hadde helt klart for seg hva som er ME og hva som er noe annet. For eksempel skal jo en med ME nettopp ikke være deprimert, men noen av forskningsprosjektene hadde også deprimerte deltagere (som skilte seg ut). Og noen av forskningsprosjektene virket veldig anstrengende, så de kan umulig ha tatt med forsøkspersoner som var veldig syke.

Her er noen sitater fra en oppsummeringsartikkel, oversatt av meg. Hypothalamic-Pituitary-Adrenal Axis Function in Chronic Fatigue Syndrome, Filip Van Den Eede, Greta Moorkens, Boudewijn Van Houdenhove, Paul Cosyns, Stephan J. Claes :

Fra http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/Hpa/van.den.eede.etal07.pdf

» Studier på grunnleggende plasma kortisol (enkeltmålinger eller seriemålinger), fri kortisol i spytt og fri kortisol i urin har blit gjennomgått grundig av Parker et al. og Cleare. I sum fant de at omtrent halvparten av undersøkelsene fant grunnlag for å si at det er lavere kortisolverdier i kronisk tretthetssyndrom. (…)

Som en konsekvens, kan det tenkes at kronisk tretthetspasienter som har opplevd stress tidlig i livet er en undergruppe med en annerledes nevroendokrin (?) funksjon.  Kronisk tretthetspasienter som ikke har opplevd stress tidlig i livet viste betydelig lavere kortisolrespons enn kronisk tretthetspasienter som hadde opp stress tidlig og enn kontrollpersonene i en test hvor lav dose DEX og CFR ble kombinert. [Van Den Eede et al., upubliserte data]. «

OK her er hvertfall en viss inndeling, hvor altså folk med samme symptomer har ulik kortisolrespons ettersom hva de har opplevd tidligere i livet. I kriteriene for ME som brukes nå på Ullevål MEsenter står det overhodet ingenting om kortisol eller binyrer eller HPAaksen. Så jeg tenker at det nå kanskje er enighet om at det er to forskjellige tilstander: ME, som har lavt nivå av NKceller og Tceller og annet tull med immunforsvaret, kanskje også med energiproduksjonen i cellene, og en annen tilstand med lavt kortisol. Men selvsagt kan en og samme person godt ha begge problemene. Noen som vet om det stemmer? MEkriteriene er forøvrig kun symptomer og ingen prøveresultat, men det jobbes jo med å finne en prøve vi alle gir utslag på.

http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf     ME-kriteriene

Det er en sykdom som heter binyrebarksvikt, eller addisons, hvor folk virkelig får problemer med binyrene. Jeg tror ikke jeg er helt der ennå, heldigvis. Her er noe fra en nettside om det: «Ved kraftige infeksjoner og andre ekstraordinære stressituasjoner (store skader, kirurgiske operasjoner, ekstrem fysisk aktivitet) kan kroppens behov for kortisol være flere ganger økt, med behov for ekstra tilførsel. » Fra http://www.addison.no/web/index.php?page=addison

Betyr det da at dersom jeg har levd med en infeksjon i kroppen lenge, har jeg også trengt ekstra mye kortisol og kanskje har delvis binyrebarksvikt oppstått?

Uansett, nå har jeg det, og må finne noe som hjelper. Jeg har tatt Cortef før og fikk blødninger i tannkjøttet da jeg satt og så på TV. Vil ikke ta det igjen. Må finne på noe annet.

Oppdatering: Jeg har fått disse linkene fra en annen med ME:

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/hormoner/fysiologi/  En lettlest introduksjon til temaet, men de mener heller ikke det gjør noe videre om du har for lite kortisol. «Det er sjelden». Kanskje fordi det mest har vært undersøkt menn? Her står det også at allergi, infeksjoner og kortisol hører sammen.
Og her er de norske referanseverdiene. De ringer legen din (antar det er krise) om du ligger under 50 nmol/l http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/kortisol/

Og dette er et tilskudd jeg tar:  http://thorne.com/Products/Endocrine-Support/Adrenal_Support/prd~B105.jsp Men jeg vil ikke si at det er bedre enn andre tilskudd på markedet, for det vet jeg ikke noe om. Det inneholder hvertfall ikke oppkvikkende lakris eller lignende, som det virker som om jeg ikke tåler.

Bildet er fra jannikanker http://www.flickr.com/photos/jannik/

Reklamer
Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , , , | 6 kommentarer

Hvorfor har ikke all forskning på ME noe med meg å gjøre?

Man kan ikke ta en test for å bestemme om noen har ME. Man kan bare utelukke andre sykdommer med lignende symptomer, og så telle symptomer og alvorlighetsgrad. Hovedkriteriet for ME er ikke tretthet og søvnighet, tvert imot har mange problemer med å sove. Hovedkriteriet er å være fysisk sliten og å ikke tåle anstrengelse, men likevel være ved godt mot. Alvorlighetsgraden kan variere fra sengeliggende og bli matet med sonde til å klare deltidsjobb med hvilepauser. Nettopp det at det ikke hjelper å trene, at man ikke kan trene seg opp, er veldig viktig. Nederst er en link til kriteriene som Ullevål MEsenter bruker i dag for å diagnostisere noen med ME. De er en videreutvikling av det som blir kalt Kanadakriteriene. Sitat fra kriteriene:

«Myalgisk encefalomyelitt er en ervervet nevrologisk sykdom med komplekse, globale  funksjonsforstyrrelser. Patologisk regulering av nevrologiske, immunologiske og endokrine systemer, sammen med svekket cellulær energimetabolisme og ionetransport, er fremtredende trekk.»

Det har vært mye krangel om hva ME egentlig er og hvem som passer inn i under diagnosen. Problemet er at når det blir veldig vide diagnosekriterier blir det vanskelig å forske på sykdommen, fordi mange som kanskje har helt andre problemer kommer med i forskningsprosjektet. Derfor må man alltid sjekke hvilke kriterier som har blitt brukt for å velge ut pasientene når man leser forskning. Som om det ikke er vanskelig nok å lese forskning fra før!

Det er jo også nokså viktig å definere hva «fatigue» er og hvor syk du må være for ha «fatigue». Og hvor lenge du må ha vært syk.

Lysbilder fra foredrag av Baumgarten fra Ullevål MEsenter om forskjellene i kriteriene: http://www.rme.nu/sites/rme.nu/files/MECFS_SenterStockholm-okt09_0.pdf

Baumgarten:

Lysbilde 5

De kanadiske kriteriene selekterer pasienter med
 Mindre psykiatrisk komorbiditet
 Mer uttalt fysisk funskjonsnedsettelse
 Mer utmattelse/svakhet
 Mer nevropsykiatriske og nevrologiske symptomer
 Jason et al (2004)

Lysbilde 6

Sammenligning av kriterier
 I Fukuda-kriteriene inngår ingen autonome eller nevroendokrine symptomer
 Det kreves kun at 4 av totalt 8
tilleggssymptomer er tilstede uten at
disse grupperes
 Pasienter med depresjon kan passe inn i CDCkriteriene fordi de ofte har: ikke forfriskende søvn, konsentrasjonsvansker, hodepine, muskel
eller leddsmerter

 Lysbilde 7 Sammenligning av kriterier
Nice Guidelines

 Krever kun ett tilleggskriterum

 Fraråder blodprøver som kan forklare utmattelse hos en del pasienter, disse prøvene kan vise seg å være patologisk, selv med normal Hb og  MCV/MCH
 Fraråder serologiske prøver
 Fører til en betydelig overdiagnostisering, spesielt blant personer med psykiske lidelser
 Kan føre til at annen alvorlig sykdom overses

Lysbilde 8

ME/CFS – Differensialdiagnose

 Hvordan skille mellom ME/CFS (G93.3), depresjon/nevrasteni (F48)/somatisering
 En pasient med ME er vanligvis:
 Unormalt optimistisk i forhold til egen prognose/yteevne. IKKE redusert tiltakslyst
 Unormalt lite deprimert, funksjonssvikten tatt i betraktning
 En deprimert pasient føler seg bedre hvis han presser seg til fysisk trening, en med ME verre
 Pasienter med utbrenthet/nevrasteni blir vanligvis bedre når de får kontroll over livsistuasjon eller arbeidssituasjon
 Pasienter med somatisering er ikke like lett å berolige som ME-pasienter

Og dette forstår kanskje de fleste ikke så mye av, men det er altså det som er vanlig å finne som er annerledes når man tar seg bryet med å teste:

Autonom dysregulering
 Inflammatoriske forandringer
 Oppregulerte cytokiner
 Immunologiske forandringer
 Nedsatt cytotksisitet av NK-celler og andre cytotoksiske T-celler
 Nedsatt cerebral perfusjon
 Mitokondriedysfunksjon

Baumgarten mener at det er overdiagnostisering i dag: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/overlege-mener-me-er-overdiagnostisert/
HER er de kriteriene som skal gjelde for å få diagnosen ME i Norge i dag: http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf

Fukudakriteriene: http://www.iacfsme.org/Portals/0/pdf/kingquestionnaire.scoring.pdf

Nice Guidelines fra 2007 side 14 er det symptomoversikt http://www.nice.org.uk/nicemedia/live/11824/36193/36193.pdf    Fra England

Viktig forskningsreferanse som oppsummerer funn og fører videre til mange andre spennende artikler: Nancy Klimas og Anne O´Brien Koneru: Chronic fatigue syndrome: Inflammation, immune function, and neuroendocrine interactions http://www.springerlink.com/content/1535x16058474m11/ 

Bildet er fra ukebladet Hjemmet med Anette Gilje fra filmen «Få meg frisk», nå ansatt i ME-foreningen

Categories: helse | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.