Hva vi jobber med

Jeg lurer litt på hva vi egentlig lever av. Sånn bortsett fra oljen altså.

Nesten alle klær blir laget i land hvor folk finner seg i utrolig dårlige vilkår, som i Bangladesh. Selv de som faktisk blir laget i Europa, blir gjerne laget av illegale kinesiske innvandrere som bor femten mann på ett rom i Italia.

Gullsmedarbeid i Norge er bare reparasjoner, alt som blir laget nytt blir laget i Thailand og andre billigere land.

Urmakere er jo en utdødd rase. De nye klokkene kan jo ikke repareres heller. Og de fleste klarer seg vel med mobilen. Det var til sist hele én person i Oslo som kunne reparere de gamle veggklokkene som før hang overalt i bybildet (min nabo). Da han ble syk, ble de bare hengende der. Nå er de fleste tatt ned. Den i Møllergata skal visst få ny innmat av en helt annen type. Hvis det ikke hadde vært for eksplosjonen ville vel den også ha blitt tatt ned da den gikk i stykker, noe som jo skjer før eller senere.

Den siste film- og fotobutikken på Grønland ble vel nedlagt for omtrent 7 år siden. Nå har også veldig mange fotografer i avisene blitt oppsagt. Journalister kan fotografere selv.

Journalister lager også lay-out selv. Mange journalister har også blitt oppsagt. Istedenfor er det folk som bare oversetter artikler fra utenlandske aviser, som regel engelsk. Det er visst bare folk med engelsk som morsmål som har noe interessant å meddele.

Trykkeriene er jo helautomatisert nå. Det er ikke nødvendig med så mange som som sitter og peller små blybokstaver og setter på plass. Ikke nok med det: Svært mange bøker trykkes dessuten i Polen eller Litauen. Og nå går jo mange over til nettbrett. Allerede har papirindustrien i Norge blitt sentralisert og nedlagt. Det påvirker også skogsarbeidet. Kanskje vi får opp prosenten i Norge med urskog? Så det er vel både litt bra og litt dårlig?

Ikke så mange leser papiraviser lenger. Så vi har ikke så mange avisbud.

Nylig la den siste videoutleiekjeden ned. Alle laster jo bare ned fra nettet. Det samme gjelder musikk. De selger bare CD`er før jul, når folk vil ha en fysisk greie å pakke inn. Og så har vi noen få antikvariater som selger nye og gamle vinylplater for spesielt interesserte.

I noen butikker må kunden selv skanne inn varene. Så der sparer de rundt fem ansatte!

Vi sender ikke så mange brev lenger, så postbudene har det heller ikke så travelt lenger. Nei, det ble feil. Jeg mener: De har det mer travelt enn før, fordi så mange har blitt oppsagt. De som jobbet i posten før og har blitt uføretrygdet har det ikke så travelt lenger.

Solcelleproduksjonen hos REC ble til slutt nedlagt.

På landet kan kuene selv gå inn og bli melket. De bare stiller seg opp i riktig bås når de har lyst og melkemaskinen fester seg selv til jurene. Bonden trenger bare reparere maskinen og vaske og følge litt med.

Det er jo endel administrasjon, da. Alle enkeltmannsbedrifter må f eks også skrive en rapport om tilstanden for likestilling i bedriften. Visstnok tar det to dager med skjemautfylling hver gang en helsekostbutikk skal ta inn varer fra en ny grossist.

Vi bygger jo massevis av hus i dette landet. Men det ser ut som om det er mest utlendinger som driver med det.

Og så er det mange flere som reiser med fly, så vi har vel fler piloter og flyverter nå enn før.

Og mange fler kaféer og restauranter. En hel drøss.

Men kaféer og butikker er jo ikke akkurat produksjon.

Sannelig om jeg vet hva folk driver med?

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/yrkeaku

Her står det forklart hvordan SSB tenker. Inndelingen i yrkeskategoriene er ikke helt enkel, og det kan være litt vanskelig å si hva som er produksjon og hva som er salg.

Grafen har jeg rappa fra Bjarne Kristoffersen, politiker fra SV. Det er hans tekst også.

Bildet over er fra Morgenbladet. Urmakere kan visst jobbe med å lage kirurgiske instrumenter. Det er jo bra.

http://morgenbladet.no/samfunn/2010/tidens_grunnleggende_bestanddeler#.UagxLBzN75w

Her er det Paul Chauffey har skrevet om sysselsetting: http://paulchaffey.blogspot.no/2013/05/sysselsetting-i-ulike-nringer.html#.UanNZhzN75x

 

Finanskrisa

– kommer snart flere undringer, men vil bare skrive om noe annet først –

Skattesystemet!

Det får meg virkelig i harnisk. Blir du også opphisset av skattesystemet? De fleste som blir det, mener at de betaler for mye skatt, og at de selv skal bestemme om de vil betale for veier og skoler og sykehus, eller de er sikre på at byråkratiet kan minskes. Jeg derimot, lever jo av andres skatter, håper at skatten kan bli brukt på litt mer forskning på min sykdom slik at jeg en dag kan forsørge meg selv, og ergrer meg over arbeidsløsheten i Europa. http://www.vl.no/verden/koen-av-unge-ledige-vokser/

I hele Europa har vi det samme skattesystemet: Arbeidsgiveravgift og skatt på lønninger. Vi synes det er kjempelurt at kinesere lager alt vi bruker. Vi konkurrerer med land hvor staten så og si ikke gir noen service, hvor det nesten ikke er skatt å snakke om. Og så tror vi at vi ikke kommer til å få arbeidsledighet i Europa?

Det jeg tenker er:

Fortsette den tryggheten vi har med statlig «forsikring» i tilfelle noe går galt.

En utfasing til ingen personskatt og ingen arbeidsgiveravgift, slik at det ikke blir så dyrt å ansette folk.

Høy moms på varer. Moms som ikke er avhengig av pris (f eks 25 % på alle varer), men som er fastsatt på grunnlag av type ting. Slik at en genser på 100 kr vil bli f eks 600 kr med moms, mens en genser til 1000 kr da vil koste 1500 kr. I dag, med 20 % moms vil prisene være henholdsvis 120 kr og 1200 kr – dvs det er mye dyrere å kjøpe kvalitet som varer pga momssystemet.

Høy eiendomsskatt. Hva skal vi med alle disse husene overalt? Skatt som kun går på areal. Hvis det skal være dyrere skatt ettersom område man bor i vlir det hvertfall umulig for fattigfolk å bo på Frogner, og enda større forskjeller i bostedsadresse.

Høy skatt på drivstoff og strøm, slik at det ikke lønner seg å sende fisken til Kina for å bli filetert og så tilbake hit. Utrolig sløsing.

Og så ønsker jeg at alle land, inkludert Romania, skal gi en minstelønn til innbyggerne. http://www.bignam.org/BIG_pilot.html

Mange ting er med på å bestemme hvor mye penger en familie sitter igjen med: Fagforening og minstelønn naturligvis, antall barn, studielån, barnehagepris/aktvitetsskolepris, aktiviteter etter skolen, boligpris, transport, utgifter til medisiner… Alt dette kan justeres på forskjellig vis, og en hel del av det som virkelig koster er jo på mange måter avhengig av politikken som føres.

Det er f eks veldig dyrt å bo i Oslo fordi det ikke har blitt bygd så mye og fordi alle visstnok vil bo her. Men det handler kanskje mest om at arbeidsplassene er her? http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.8279053 Hvver tredje vil egentlig ikke bo i Oslo. Noe er galt her.

Siden det nå er amerikansk valgkamp tenkte jeg det kunne passe med en video om en rik person som ikke betaler så mye skatt. Hvorfor amerikanere tror at det å være flink til å karre til seg mest mulig også betyr å være flink til å ta vare på fellesskapet, er mer enn jeg kan forstå.