Posts Tagged With: grønnsaker

Knallblå eller blasse øyne?

Dette er stort sett spekulasjon. Vitaminer påvirker naturligvis hvordan vi ser ut. Hunden blir fin og blank i pelsen når den har spist sunt og er frisk, og det gjelder jo også oss mennesker.

Jeg lurer på om mikrobiomet vårt påvirker hvor blasse øya våre er? 

Jeg har sett at i perioder jeg har spist helt feil har jeg fått veldig blasse øyne. Jeg har sett ut som en gammel dame. Når jeg så har spist mer grønt har øya mine sett bedre ut. Men når jeg spiser masse surkål eller probiotika blir øya mine knallblå med en ganske mørk farge. Flott farge.

Dere som har et ganske bra utgangspunkt, med en OK blanding av bakterier i tarmen, hvis dere spiser mye grønt vil dere mate de «gode» bakteriene. Men for meg, som har et veldig dårlig utgangspunkt, er det kanskje ikke nok. For å få en balanse i mikrobiomet mitt ligner på en frisk persons mikrobiom må jeg fylle på med melkesyrebakterier.

Tror jeg, altså. Hvis du har blasse øyne er det verdt å prøve? Det er hvertfall ikke farlig å spise grønnsaker:-)

Øyefarge kan utrolig nok påvirke hvor godt du ser. Men siden disse menneskene i forskningen under hadde «lys blå» iris og ikke mørkeblå, hadde de kanskje en vitaminmangel?

Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 2012 Apr 12. Iris color and visual functions. Nischler C, Michael R, Wintersteller C, Marvan P, van Rijn LJ, Coppens JE, van den Berg TJ, Emesz M, Grabner G.

Bildet forestiller Paul Newman, som var kjent for å ha knallblå øyne. Han var også kjent for å spise mye salat.

Advertisements
Categories: skjønnhet | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Magnesiummangel del 1: Å få i seg magnesium

Magnesium er det fjerde vanligste mineralet i kroppen vår. Det er kjempeviktig i massevis av prosesser. Noe av den forskningen jeg henviser til har jeg funnet ved hjelp av denne siden om magnesium: http://www.mgwater.com/

Denne er en bra oversikt. Dessverre har jeg ikke lest den i fulltekst, men i resyméet står det: «Selv om magnesium er den serum elektrolytten det er minst av, er det veldig viktig for meatoblismen av Ca, K, P, Zn, Cu, Fe, Na, Pb, Cd, HCl,acetylcholine, and nitric oxide (NO), for mange enzymer, for intracellulær homeostase og aktivering av tiamin (et Bvitamin) og derfor veldig viktig for mange funksjoner i kroppen. Dessverre er magnesiumopptak og utslipp avhengig av en lang rekke variabler, og hvis bare én ting går galt kan en få magnesiummangel med mange forskjellige slags symptomer.  For å kunne oppta magnesium er det nødvendig med mye Mg, Se (selen), parathyroid hormon (PTH) og vitaminene B6 og D. Dessuten blir magnesiumopptak hindret av for mye fett. På den annen side blir magnesiumnivåer senket av for mye alkohol, salt, fosforsyre (brus) og kaffe, ved å svette mye, ved intens, langvarig stress, ved kraftig menstruasjon og vaginale væsker, av vanndrivende og endel andre medisiner og ved visse parasitter (pinworms, hva nå det er). Den veldig lille sannsynligheten at alle variablene som påvirker magnesiumnivå vil oppføre seg ordentlig, gir høy sannsynlighet for en gradvis økende magnesiummangel. Det er svært synd at mangel på et såpass billig, ufarlig, næringsstoff gir sykdommer som gir lidelse og store utgifter over hele verden.  Spekteret av problemer tilknyttet magnesiummangel er utrolig stort: hypertension (hjertesykdomer, nyre – og lever-skader osv), peroxynite skade (migrener, multippel sklerose, glaucoma, alzheimers, osv), gjentatte bakterielle infeksjoner pga lave nivåer av nitrogenoksid i hulrommene (bihulene, vagina, midtøret, lungene, halsen osv), soppinfeksjoner pga et undertrykt immunsystem, thiamin inaktivering (for lite magesyre, adferdsproblemer, osv), PMS, kalsiummangel (osteoporose, hypertension, humørsvingninger osv), høl i tenna, dårlig hørsel, diabetes type II, kramper, muskelsvakhet, impotens (mangel på NO), aggresjon (mangel  på NO), fibromas, kaliummangel (arytmi, hypertensjon, noen kreftsorter), jernoppsamling osv. Til slutt; Fordi det er så mange variabler involvert i magnesiummetabolismen har det frustrert mange forskere når de har forsøkt å evaluere effekten av magnesiumtilskudd, især når de ikke har testet ordentlig for å være sikker på at det har blitt tatt opp og at pasientens kropp ikke har kvittet seg med for mye. Alt dette gjør studiet av magnesiummangel mye vanskeligere enn studiet av de fleste andre næringsstoffer. Og i dette resymeet nevnes ikke mental konsentrasjon. I det hele tatt: Magnesium er veldig viktig. I del 3 har jeg samlet noen forskninsrapporter om det, men du finner mye mer om du leter.

Å få i seg nok magnesium

Altså: Mange mennesker har dårlig opptak av magnesiumtilskudd, eller de kvitter seg med mer magnesium enn de burde. Det er vist at bl a rotter, og også tenåringsjenter, som spiser prebiotika får bedre opptak av magnesium. (Finner ikke tenåringsjenteartikkelen, men den er nevnt her).

Disse rottene fikk inulin, eller FOS, og det ga dem både bedre magnesiumopptak og bedre kalsiumopptak. Kan mangel på inulin (fiber) være grunnen til at det er så mye benskjørhet i Norge, melkelandet? For at inulin skal «virke» må man ha en god del gode bakterier i tarmen allerede. Hvis tarmen din er overfylt av helt feil type bakterier hjelper det ikke, men hvis du tross alt har endel, kan du få de snille småttingene til å bli fler enn de slemme. Mange av symptomene nedenfor har også blitt vist å ha sammenheng med dårlig tarmflora. Så kan man jo lure: Er det bra å spise mye grønnsaker fordi klorofyll inneholder mye lettopptakelig magnesium, eller er det bra fordi da får vi rett type bakterier til å like seg nedi der? Er det bakteriene som spiser opp magnesiumen hos de som ikke får glede av magnesiumtilskudd? Hjelper det å ta probiotika samtidig med magnesiumtilskudd?  Dette tror jeg ingen vet, foreløpig. Magnesium og sesamfrø inneholder mye magnesium, men det er vanskelig for tarmen å ta opp magnesium derfra fordi det er bundet til andre stoffer. Mandler inneholder dessuten en god del oksalat. Hvis du får i deg mye oksalat kan du ta litt magnesiumtilskudd eller kalsiumtilskudd, slik at oksalatet binder seg til det og du kan tisse det ut.

Coconut Water Is an Excellent Sports Drink — For Light Exercise ScienceDaily (Aug. 20, 2012)

Kokosvann (ikke det samme som kokosmelk) inneholder nokså bra mengder av magnesium, men veldig mye kalium – også noe vi trenger.

Hvis du ikke synes det hjelper med magnesiumtilskudd og tror du trenger ekstra, selv om du er innenfor normalområdet kan det godt være du vil bli bedre av litt ekstra, kan du bade i magnesiumsulfat. Du kan kjøpe bittersalz på Felleskjøpet (ca 300,- for  25 kilo) og ta tre dl i badevannet eller som fotbad. Det er ikke sikkert det hjelper med en gang. Vær nøye med at du ikke kjøper Mangansulfat (MnS istedenfor MgS -veldig farlig). Når du drar på ferie kan du bade i varme kilder hvor det er mineralrikt vann. Du kan også dra på floating. Så vidt jeg kan se er det bare tre steder i Norge, men jeg håper det snart kommer fler.
Samme person har startet et sted du kan bade på Voss: http://www.restsenter.no/
I Bærum på Emma Hjorts sansehus: http://www.emmagjestehus.no/floating
Det er visstnok også et sted i Moss og et i Finnmark, hvis noen kan gi meg adressene blir jeg veldig glad.
Hvis du har masse penger kan du jo dra et sted hvor det er varme kilder med magnesiumsulfat i vannet.

Tilskudd eller intravenøs

Am J Health Syst Pharm. 2012 Jul 15;69(14):1212-7. Comparison of intravenous and oral magnesium replacement in hospitalized patients with cardiovascular disease. Reed BN, Zhang S, Marron JS, Montague D. Her er det noen pasienter med hjertesykdom som har blitt sammenlignet, og for dem øker magnesiumnivået mer med intravenøst magnesium enn med tilskudd. Urol Res. 2011 Apr;39(2):123-7. Epub 2010 Sep 23. Bioavailability of magnesium from different pharmaceutical formulations. Siener R, Jahnen A, Hesse A. Her er et prosjekt som prøver å finne ut hva slags tilskudd som er best. Dessverre er det nok en gang friske unge menn som er undersøkt (studenter eller fengselsfugler?) Spørsmålet er egentlig om folk som har en mage som ikke fungerer som den skal også klarer å ta opp det de trenger? Magnes Res. 2003 Sep;16(3):183-91. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Walker AF, Marakis G, Christie S, Byng M. I dette prosjektet fikk pasientene ingen økning i magnesiumverdiene sammenlignet med placebo når de tok magnesiumoksid, men magnesiumcitrat ga økning. Magnes Trace Elem. 1991-1992;10(1):11-6.Oral versus intravenous magnesium supplementation in patients withmagnesium deficiency. Gullestad L, Oystein Dolva L, Birkeland K, Falch D, Fagertun H, Kjekshus J. Department of Internal Medicine, Baerum Hospital, Stømmen, Norway. Norsk forskning! Her fant de ut at magnesiumtilskudd funka helt fint. Men igjen: Det funker ikke nødvendigvis på deg, selv om det funker flott på en med helt fin mage. Magnes Trace Elem. 1990;9(5):272-8. Bioavailability of oral magnesium supplementation in female students evaluated from elimination of magnesium in 24-hour urine. Bøhmer T, Røseth A, Holm H, Weberg-Teigen S, Wahl L. Department of Medicine B, Aker Hospital, Oslo, Norway. Mer norsk forskning! Her var det ett fett hva slags type magnesiumtilskudd de spiste, de tissa ut like mye magnesium uansett. Det var vel kanskje folk som ikke egentlig trengte magnesium? Her er en link omigjen: Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré.   Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no Det er ganske lurt å prøve å finne ut hvem som tåler magnesiumtilskudd og hvorfor?

Er det farlig?

Det er ikke farlig å ta magnesiumtilskudd om du ikke mangler det. Du kommer bare til å tisse det ut. Men det er tøft for nyrene hvis du tar veldig mye på en gang. Ta en kapsel om morgenen og en om kvelden f eks om du ønsker å ta en stor dose. Hvis du får diaré får du jo bare slutte med det og ta et bad eller fotbad istedenfor.

Diett

Som sagt: I klorofyll er det mye magnesium. For opptak av magnesium er det sannsynligvis viktig hva slags bakterier du har i tarmen. Ingen vet helt sikkert, for det er ikke forsket så mye på det ennå. Vi får andre bakterier i tarmen om vi spiser mye grønt, så det kan like gjerne være derfor det er bra for magnesiumnivået. På den annen side vil oksalat sannsynligvis binde seg til magnesium, slik at om du spiser mye oksalat og mangler oksalobakter kan du likevel få magnesiummangel. Det er det heller ikke forsket på. Du må bare prøve deg fram. Bl a mandler og spinat inneholder mye magnesium, men det er nok vanskelig for kroppen å  absorbere. Kål, salat, pak choi, paprika, purre, masse annet du kan spise.

Mer om floating

http://en.wikipedia.org/wiki/Isolation_tank http://hailthefloaters.pbworks.com/FloatResearch

Gendefekt

http://www.sciencedaily.com/releases/2011/03/110315105200.htm Enkelte kan få magnesiummangel pga en gendefekt. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/30/magnesiummangel-del-3-problemer/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/10/12/hodepinebehandling-2-magnesiummangel-kan-gi-lysoverfolsomhet-og-hodepine/

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Hva vi spiser for helsa

Dette er et forsøk på en oversikt over forskjellige helsedietter. Forskjellige folk jeg kjenner følger forskjellige dietter. Ingen er enige om hva som hjelper – kanskje fordi det ikke fins én ting som kan hjelpe for alle? Og de jeg kjenner som har holdt på noen år har alle uten unntak lagd sin egen diettvariant,  inspirert av den «offisielle» versjonen.

Sukker

Det eneste alle er enige om at er at vanlig sukker ikke er bra. Men hva folk spiser istedenfor varierer sterkt. Selv erstatter jeg det ikke med noe som helst, men unngår alt søtt, og synes vel egentlig at en god del «sukkerfritt» på markedet høres ut som løgn. Å bytte ut sukker fra beter med fruktose fra frukt er ikke så veldig mye bedre, selv om det kan være bra for humørsvingninger. Det er bl a tøft for leveren å bryte ned og gir høyere sannsynlighet for insulinresistens – forløperen til sukkersyke. Andre, især folk som skal slanke seg, drikker masse sukkerfri brus. Spørs om det er noe sunt. Men det er veldig vanskelig å slutte med søtsmaken. Det gir oss nok en liten rus. Mus som får sukker er nesten like avhengige av sukkeret som de blir av kokain, og hjernen deres forandrer seg på lignende vis. Jeg selv er også totalt avhengig og er nødt til å være fullstendig «avholds» for å klare å holde meg unna. Èn liten smak og det er kjørt! Men skjer det noe stressende eller vanskelig er det naturligvis ekstra vanskelig, siden sukkeret virker litt beroligende på kort sikt. Det hjelper meg å trene mot min sukkeravhengighet. Konsentrert eplesaft er fruktose.

Stevia er en erstatning mange bruker. Det øker ikke blodsukkeret. Folk sier at indianerne har spist dette i uminnelige tider derfor kan det ikke være farlig. Til det vil jeg bare si: Ja, men de spiste det bare litt av og til, ikke hver dag hele dagen. Vi vet ikke hvor bra det er å spise mye. Også mange grønne blader kan gi oss problemer. Bare sånn for balansens skyld sier jeg det, altså. Steviaplanten er lov å selge, og du kan ha en i kjøkkenvinduet og bruke til å søte teen med.

Bildet er fra http://www.yummydietfood.com/2009/02/what-is-stevia.html

Gluten og melk

Et fellestrekk mange av diettene har er at de er forsiktige med gluten og melk. Også andre ting i hvete enn gluten kan være problematisk. Grunnen er nok at det er store proteiner som er litt vanskelig å bryte ned. Dersom du lurer på om noen har forsket på sammenhengen mellom akkurat din sykdom og gluten og melk, foreslår jeg at du søker litt i pubmed. Her er pubmed: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Søk i f eks databasen for journaler (pubmed), og bruk følgende søkeord: Ditt symptomord/diagnoseord + ett ord til: enten millk, casein (fra melk), lactoglobulin (fra melk), wheat, gluten (fra hvete), eller gliadin. Sannsynligheten er stor for at du finner noe, især hvis du har et litt vagt problem som det er vanskelig å finne årsaken til.

Grønnsaker

Mange av diettene legger stor vekt på å spise mye grønnsaker. Kanskje det er derfor folk blir bedre?

Blodtypedietten

Jeg kjenner ingen som har greid å følge opp sin blodtypediett, men har hørt mange snakke om det og forsøke. Folk som forsker på dette sier jo det er tull, men de sier jo også at mye av det jeg selv merker på kroppen at virker er tull. Flere av blodtypene skal jo ha gluenfri diett, og siden glutenfri diett hjelper for mye rart, kan jo det være grunnen? Selv har jeg vanskelig for å tro at menneskeheten kan deles inn i så få grupper som blodtypene. Mye annet kan gå feil, som oksalatbakteriene, diabetes, reumatisme osv.

pHdietten

Jeg kjenner en som ble frisk nok til at hun begynte å jobbe igjen etter å ha vært syk i flere år. Hun spiser ikke gluten og melk, og følger pH-dietten. Men for meg passer ikke hennes diett i det hele tatt. Visstnok er det lite vitenskapelig belegg for at teorien bak pH-dietten er riktig, men rådene de gir er kanskje lure for mange likevel? Disse dråpene som selges er en nokså billig ingrediens som selges dyrt. Vær alltid skeptisk til leger som sier at du må kjøpe akkurat deres tilskudd.

Ketogen diett / Lavkarbo

Ketogen diett, eller Atkins, er en ekstrem form for lavkarbo. Jeg kjenner familier som nesten gir dette til barnet sitt, barn med en viss form for epilepsi. Ketogen diett er tøft for nyrene og ikke å anbefale å spise det over lengre tid om du ikke må.

Det folk kaller lavkarbo er veldig forskjellig. Grønnsaker er jo egentlig karbohydrater, men de har stort sett polysakkarider. Det vi kaller sukker og stivelse er disakkarider og det som skal unngås i en lavkarbodiett. Mange spiser enorme mengder egg og fløte,  begge deler mat som mange er allergiske mot. Igjen: Vær litt skeptisk til matguruer som sier at du skal spise akkurat sånn, selv om det er en person med ernæringsutdannelse. Om du ikke blir bedre på en lavkarbodiett, er det ikke sikkert at det derfor er bra for deg å pøse på med sukker og stivelse igjen. Kanskje det er måten du har lagt opp dietten din på som er feil. F eks diabetes har sammenheng med mikroorganismene i magen og magnesiummangel. Grønne grønnsaker er bra for både magnesiumopptak og for å få bedre mikroflora. Melk derimot kan være et problem for diabetikere.

Raw food

Jeg kjenner ingen som har klart å følge opp en raw food diett over lengre tid, men mange som spiser litt mer rå mat enn før, eller gjerne vil spise en slik diett. At folk ikke greier å følge opp dietten betyr for meg at den kanskje ikke var så lur til å begynne med. Det er nok veldig mange syke mennesker som har en litt ødelagt tarm, og da kan det være vanskelig å fordøye all denne rå maten. Det er veldig lenge siden menneskene begynte å bruke ild. Det virker litt rart på meg at det skal være sunt å spise så enorme mengder avokado og tørket tomat. Er all denne tørkede frukten og alle nøttene virkelig bra for oss? Jeg tror fortsatt fast på at en variert diett er sunt.

Steinaldermat

Steinalderen var jo en lang periode, og folk bodde jo over hele verden og spiste dermed ganske forskjellig ettersom de naturlige forutsetningene der de bodde. Nå som vi har fått bedre analysemetoder har det kommet mer informasjon om hva folk faktisk spiste. De fleste spiste nok mer variert enn i dag. Det er ikke mange arter av grønnsaker og planter og dyr som vi får i butikken. Vi spiser heller ikke insekter eller slanger lenger, og blomster brukes lite. Korn er det mye arbeid med, og så lenge folk kunne finne røtter som ga masse mat med minimalt med arbeid, hvorfor streve med korn? Frukten de spiste var mye surere enn den frukten vi har dyrket fram nå. Sannsynligvis begynte menneskene å fiske ganske tidlig, og de plukket masse skjell. Sesongvariasjon var viktig naturligvis, ikke som i dag hvor vi får det samme i butikkene hele året, selv om kvaliteten varierer. En teori er at menneskeapene utviklet seg til å bli likere oss i en vanskelig periode, da de måtte spise det løvene hadde lagt igjen. Menneskeapene kunne bruke steiner som redskap og knuse beina på sebraskjelettet som lå igjen for å komme fram til margen og hjernen som var inni.

Melkeprodukter var nok helt fraværende. Noen har fikse ideer om at de ikke skal spise mat fra Amerika fordi forfedrene våre ikke kommer derfra. Men det kan jo være andre grunner til å reagere på potet, mais, tomat, peanøtter og bønner. I Norge spiste forfedrene våre veldig mye blåskjell.

Selv de siste femti år har menneskehetens diett snevret seg inn og blitt mindre variert enn før.

Steinaldermat er egentlig innebygd i ganske mange dietter, men de fleste som er syke trenger noe enda strengere.

Bildet er av en modell av et neandertalbarn. fra http://lesitedelhistoire.blogspot.no/2010/12/2010-lannee-de-neandertal.html

GAPS/ SCD diett

Dette er dietter for veldig syke folk. Veldig knotete. Jeg kjenner flere som spiser dette, men alle spiser en strengere versjon enn den som er beskrevet, uten melk og uten all frukten og honningen. Teorien er at alle polysakkarider, inkludert disakkarider, er vanskelig å ta opp i tarmen, og at det er bedre å spise mye monosakkarider.  Grunnen er at bakteriefloraen er feil og kan sultes ut litt ved å unngå mat som kommer helt ned i tarmen.  Teorien er også at tarmen skal bli leget etter en kort stund slik at du skal kunne spise vanlig igjen. Ingen jeg kjenner har oppnådd det, men så er det også de som er veldig syke i utgangspunktet som begynner på disse diettene. Til gjengjeld har flere fulgt dietten sin slavisk i årevis, fordi de føler seg mye bedre på den. Gaps bruker masse kraft, noe jeg som sagt har stor tro på. SCD (Specific carbohydrate diet) koker maten kjempelenge for at den skal være lettere å fordøye.

Folk blir veldig lett «Er det tillatt ifølge guruen?» (dvs ifølge dietten) og nokså hysteriske med helt små ting, samtidig som de lett mister av syne de store trekkene. Istedenfor å henge seg opp i om kapslene de tar inneholder litt stivelse tenker jeg at de burde spise mer variert, mer ekte surkål, mindre honning og frukt osv. Husk at tomat og paprika også er frukt.

Lavt oksalat

Dette er vel den dietten som er minst kjent i Norge, men kanskje den dietten med størst potensiale for å kunne hjelpe mange. De jeg kjenner som spiser lav oksalat, følger gjerne en annen diett tilpasset til lav oksalat-mat. Det mest kjente symptomet er nyrestein. Hvis du har blitt operert for nyrestein kan du be sykehuset om å finne ut hva den er skapt av. Hvis den er skapt av oksalatkrystaller bør du unngå å oksalat i framtiden. I tarmen har vi oksalobakter, eller bakterier som bryter ned oksalat. Hos noen av oss har vi for få av disse bakteriene og oksalat samler seg. Det er en yahoo-liste om oksalat drevet av Susan Costen Owens. Folk her har en tendens til å overdrive litt synes jeg: De mener at så og si alt som skjer dem har med oksalat å gjøre. De vanligste symptomene de forteller om at blir borte er: Smerter, kløe i hodebunnen, flyr på do hele tida, sløv i hodet. Hvis du tidlgiere har spist en typisk helsekostdiett med f eks mye sesamfrø eller annet som inneholder mye oksalat, kan det være at når du begynner på en diett med lavt oksalat vil du oppleve det de kaller «dumping» – at kroppen kvitter seg med oksalat lagret litt her og der. Det kommer snart på markedet probiotika spesielt rettet mot oksalat, inntil videre kan VSL3 brukes. Den må kjøpes på resept i Norge og er rådyr.

Å huske hvilke grønnsaker som inneholder mye oksalat er et styr, og man kan ikke unngå det helt, men må passe på at hver dag kommer innenfor en lav grense som man selv må finne ut. Du kan hvertfall ta denne veldig gode testen: Spis masse daddelkuler med sjokolade og kanel. Hvis du så etter et halvt døgn omtrent, får noen av symptomene nevnt over kan du anta at det kanskje kommer av oksalatet i daddelkulene (Eller det er tilfeldig, naturligvis). Så må du rett og slett eksperimentere deg fram, knote med eventuelle «dumpinger» og se om du finner ut av det. Litt jobb, men det er verdt det.

Faktisk er dette med oksalat og nyrestein velkjent, men det ser ikke ut til at legene husker på å fortelle det til folk. Det forundrer meg også at legene vet om at det kan gi nyrestein, men så ikke tror på at det kan gi et mindre problem, f eks små krystaller som irriterer urinveiene. Er det slik at vi enten tåler oksalat helt fint og har ingen problemer, eller at vi danner kjempestore steiner i nyrene, mens det er helt umulig at det fins mellomtilstander, et midtimellom-problem?

Solbær har mye oksalat. Bildet er fra wikipedia, ved Aconcagua.

Betennelsesdempende diett

Kan ikke si jeg vet mye om det, men har oppfattet at det igjen gjelder det vanlige: Å unngå sukker og stivelse og spise mye grønt. I tillegg er det visse stoffer som skal virke betennelsesdempende, f eks gurkemeie. Du får kjøpt fersk gurkemeie i vietnamesiske butikker.

Bildet forestiller fersk gurkemeie og er fra http://bestjamaica.com/turmeric.html

Feingolddietten

Feingolddietten er oppkalt etter en mann ved navn Feingold, og blir fulgt av noen med ADHDsymptomer. Noen mennesker har vanskelig for å bryte ned salisylater. Noen tar helt enkelt enzymer når de spiser mat med mye salisylater, andre unngår vise matvarer. De jeg kjenner som følger Feingold spiser heller ikke gluten eller melk. Fortsatt holder Feingoldstiftelsen godt på hemmelighetene sine, og du må nesten kjøpe en bok om det for å finne ut av det, ettersom det er litt lite informasjon  på nettet. Her er likevel en liten liste over mulige syndere:

Visse kunstige fargestoff, bl a tartrazin, endel konserveringsmidler, MSG, sodium benzoat, nitritter og sulfitter. Det kan ofte være like greit å bare unngå alt med tilsetningsstoffer, ettersom merkingen ofte er litt dårlig.

Kunstig sukker som aspartam, sucralose osv. Stevia og vanlig sukker er «tillatt» på dietten.

Salicylater fins naturlig i: tomatsaus, ketsjup, frukt juice, mandler, epler, aprikoser, avokado, bær, brokkoli, kirsebær, sitrusfrukt, kaffe, agurk, druer, kiwi, nektariner, olivenolje, fersken, paprika, ananas, plommer, svisker, rosiner, jordbær, te og tomater. Det er forskjellig hvor mye de ulike inneholder, og personen kan kanskje fint tåle inntil en viss dose, gjerne mer som voksen.

Linker

Sukker

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2673878/?tool=pubmed Fruktose øker insulinresistens

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/226610 Sopp og maur

http://www.forskning.no/artikler/2011/juli/293383 Avhengig av sukker

http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1188195858.9/ Mus foretrekker sukker framfor kokain

http://www.ajcn.org/content/86/4/895.full Fruktose kan gi bl a hjertesykdom

http://www.medpagetoday.com/Gastroenterology/GeneralHepatology/19825 Fruktose kan gi fettlever (som hos alkoholikere)

Gluten og melk

http://npif.no/index.php?name=Forskning  Diverse forskning

http://24022.vgb.no/ Blogg som omtaler forskning

http://gluten-celiaki.blogspot.no/ Svensk blogg om gluten og melk

http://www.ingentaconnect.com/content/apl/sgas/2006/00000041/00000004/art00007  Gluten kan gi lekk tarm

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21176030  Mulig sammenheng mellom manisk depressiv og melkeprotein

Grønnsaker

Blodtypedietten

http://tidsskriftet.no/article/551331 Kritisk artikkel om blodtypedietten fra legeforeningens tidsskrift

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=453 Om blodtypedietten på et diskusjonsforum

pHdietten

http://en.wikipedia.org/wiki/Alkaline_diet Oversikt over pHdietter

http://phbalansertkosthold.no/ Norsk kokebok om pH dietten

http://www.forskning.no/blog/biofilm/318311 Kritisk artikkel om andre ideer til han som fant på pHdietten.

http://perpelle.wordpress.com/2010/11/27/blodanalyse-en-personlig-erfaring/  Her er et flott blogginnlegg av lege Pernille Nylehn om da hun testet blodet sitt.
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9314 Nå er Young arrestert for kvakksalveri.

Ketogen diett/lavkarbo

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3390239/ Lavkarbo bedre for fett i blodårene

http://forum.lavkarbo.no/ Norsk forum for lavkarbo

Raw food 

http://www.raw-food.no/ En som holder kurs i raw food i Norge

Steinaldermat

http://en.wikipedia.org/wiki/Paleolithic_diet

http://paleodiet.com/

http://www.forskning.no/artikler/2010/august/259016 Om planter i norsk natur og sunn mat

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/329664 Spiselige norske insekter

http://videnskab.dk/krop-sundhed/er-stenaldermad-overhovedet-sundt En kritisk artikkel om steinaldermat

GAPS / SCD

http://www.gapsdiet.com/

http://www.breakingtheviciouscycle.info/ 

Lavt oksalat

http://www.lowoxalate.info/ Hjemmeside og diskusjonsgruppe om oksalat drevet av pasienter

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21911305 Oxalat kan være problem for autisme

http://www.vsl3.com/ Probiotika som hjelper mot oksalat

http://www.oxthera.com/  Probiotika som er spesielt rettet mot oksalat

Betennelsesdempende diett

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/273326  Gurkemeie

Feingold

http://www.feingold.org/research.php Forskning på dietter og diverse problemer

http://www.livestrong.com/article/306097-foods-to-avoid-on-the-feingold-diet/ Liste over mat man må være forsiktig med om man ikke kan bryte ned salisylater

Categories: mat | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 8 kommentarer

Ekte surkål

Jeg spiser mye surkål. Ekte surkål. Egentlig ikke alltid så mye kål. Og ikke så surt som kjøpesurkål. Surkål med eddik og sukker er bare en dårlig kopi av melkesyregjæra surkål. Kan ikke si jeg liker den ekte surkålen som selges i butikken, men den jeg lager selv er god. Kanskje fordi jeg ikke lar den gjære like lenge? Og fordi jeg har andre grønnsaker i den også? Den i butikken er OK når den brukes i små mengder blanda i maten.

Vikingene drakk visstnok mye kvass, surkålsaft. Vet ikke hvorfor det ble borte i Norge? Det spises fortsatt i Øst-Europa, Kina, Vietnam… I andre land gjæres annen mat med melkesyrebakterier. Nederst er link til Doms sider hvor han har samle masse informasjon om forskjellig gjæra mat. Men jeg spiser altså mest surkål, men jeg bruker det ikke i like avanserte retter som i Nord-Kina og Russland:

Fra http://www.hg023.com/html/52-5/5445.html  

Melboller fylt med surkål og kjøttdeig

Surkål stekt med svinekjøtt og vårløk, med risvin og soyasaus

Kålsuppe av kjøttkraft, kjøtt, løk, vin, sesamolje og ingefær

Karpe stekt med med surkål, ville salamandere og kylling (Fisk fylt med surkål er vanlig i Russland)

Lapskaus med tofu og surkål

Blodpølse med surkål og beinkraft

Surkål stekt med pepper, hakket vårløk og MSG

Jeg er litt lat og lager så enkel mat som mulig. Fordelen med surkål er, rent bortsett fra smaken og at det holder meg frisk, at jeg kan lage masse en dag og siden trenger jeg ikke jobbe noe videre. Jeg pleier å steke det ved siden av kjøtt eller fisk, blande det med andre stekte grønnsaker, bruke det som dressing i salat eller ha det i suppe. Agurk som har ligget et døgn i kvass blir veldig gode. Opprinnelsen til agurksalaten som vi lager til stekt makrell. Bland finhakket surkål med majones eller riskrem og du får coleslaw.

Og slik lages det:

* Det viktige er hygiene: Jeg vasker alt med eddik, skyller grønnsakene med eddik og koker vannet i tjue minutter før jeg avkjøler det (eller bruker trykkoker)

* Det må bli surt raskt ellers begynner andre bakterier å formere seg. Gjør én av disse: * Bruk mye salt for å hindre andre bakterier, * mos kålen godt og sørg for at bakteriene på kålen får gode vekstvilkår, * bruk startkultur eller * bruk litt eddik for en sur start.

* Når det gjærer bør det ikke være i kontakt med oksygen. Da kan det vokse opp mugg som er kreftfremkallende. Pass på at det  står vann over grønnsakene.

* Temperaturen avgjør tildels hvor lenge den skal stå og gjære.

Jeg gjør det på én måte, men alle andre jeg kjenner som lager det bruker andre måter. Bare du følger prinsippene over blir det stort sett bra. Jeg spiser mye suppe og vil ha mye kvass, derfor passer denne måten bra til meg. Kål er lettere å få til å gjære enn andre grønnsaker, derfor er det kjekt med mye kål. I bildet fra kjøleskapet mitt ser dere forskjellige typer surkål. Du kan bruke hvilke som helst glasskrukker og som vekt kan du bruke et glass med vann som du setter oppå kålbladene. Ikke bruk plast eller metall.

Kok vann i tjue minutter og kjøl det ned.

Ta de ytterste bladene av kålen. De skal brukes som lokk. Kål trenger ikke skylles.

Skjær grønnsakene i ønsket størrelse og ha dem lagvis i krukka. Legg de store bladene over som lokk. Legg over en vekt.

Bland salt og startkultur i det lunkne/avkjølte vannet. Hvis vannet er for varmt dreper du startkulturen din. Jeg bruker Vita Biosa som startkultur, men det er mange andre sorter. I Makedonia selges egne startkulturer spesielt for hjemmelaget surkål.

Hell startkulturen over grønnsakene. Unngå at grønnsakene flyter opp.

Sett krukka mørkt (eller legg over et klede) og la det stå noen dager i romtemperatur. Hos meg er det som regel passe med fire-fem dager. Når krukka slutter å lage pluppelyder er det på tide å flytte den. Hvis du har mulighet kan du sette den et sted hvor det er 8 grader Celsius for fortsatt gjæring, litt saktere, eller den går rett i munnen 🙂 Oppbevares i kjelleren, hvis du har en jordkjeller med 4 plussgrader, eller i kjøleskapet. Holder seg i flere år.

Oppskrifter

Omtrent to kålhoder med nykål, to løk, en boks jordbær, fem pepperoni 

Omtrent to blomkålhoder, forvellede brekkbønner, to løk, gulrot

Ett kålhode, neper, løk, grønn paprika

To kålhoder, løk, tre små grønne mango av pakistansk type

Ett kålhode med lilla kål, blomkål, løk

Grønne tomater du stikker hull på, løk

Sylteagurk, med litt te eller noe for at de skal holde seg sprø, løk, i Estland bruker de visst pepperrot, det må jeg prøve (Fra Sofie Oksanen)

– osv. Det blir nesten alltid godt. Spisskål eller den store kålen fra tyrkiske butikker trenger kortere gjæringstid og blir god. Lettere å tygge.

Det jeg har hatt mindre hell med:

Ananas, melon i kål: Frukten ble for sur. For mye frukt i forhold til kål: Da blir det jo alkohol, og ganske vond alkohol. Grønne blader: Må tørkes først, gjerne soltørkes, ellers råtner de bare. Men du kan lage surkål og så ta de grønne bladene rett i surkålsaft. Da holder f eks koriander seg bedre, men likevel bare noen uker. Svarte neper blir lett dårlig, men når jeg har vært nøye med å vaske dem i eddik har det gått bra. Tørket sopp har jeg hatt uflaks med, er nok lurt å passe på at det er ganske surt til å begynne med.

Doms side: http://users.sa.chariot.net.au/~dna/index.html

Spesielle gjærkrukker (ikke nødvendig) http://www.hjemmeproduktion.dk/shop/gaerkrukker-15c1.html

Categories: mat | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Grønne oppskrifter

Jeg spiser litt snålt. Ellers blir jeg syk. Noen grønne grønnsaker passer bedre sammen enn andre. Her er noen forslag. Jeg greide ikke få til tekst ved siden av bilde, så dere får bare regne dere fram til riktig bilde. Jeg tror det er i riktig rekkefølge, hvertfall.

Jeg pleier ofte å helle andefett over. Nam nam!

Kyllinglever med forvellet savoykål, stekt purre, koriander, ferdigsaus laget av sukker, hvitløk, tørkede reker, chili, olje.

Kjøttdeig stekt med grønn purre og asparges. Torskerogn stekt med spisskål, nesten rå purreringer.

Rogn stekt med koriander, agurk, purreringer, hvitløk, dillpulver, pepperoni og blandet med litt rød salat.

Kyllinglever med sikori, løk, koriander og ferdigsaus laget av tørkede reker, chili, sukker, olje, hvitløk. Ingen tilsetningsstoffer (ca en halv teskje saus, hvorav mesteparten er nok chili).

Fenalår med gulrot og agurk, olje med salt. Vanlig agurk har soppmiddelsmak av skallet, derfor bruker jeg økologisk. Fenalår og «hjemmelaget» kokosyoughurt (fra boksemelk, med litt probiotikapulver oppi, vent noen timer)

Fritert akkar med kikertmel (calamares), salat med dressing av syltagurk med melkesyrebakterier, oliven. Salat med reker og andekjøtt, koriander. Dressing:  Hjemmelaget surkål med melkesyrebakterier med løk, kaki og spisskål

 

Blanda salat med krabbe, vårløk, finkuttet kapers, avokado.  

Reinsdyrskav, spisskål, løk, vårløk. Det er ikke nødvendig å forvelle spisskål. 

Categories: mat | Stikkord: , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.