Posts Tagged With: surkål

Grunnkurs i mikroflora for helsa

Mange av menneskecellene er større enn bakteriene, så tror det eller ei: Vi er i en minoritet i vår egen kropp. Det er flere bakterieceller enn menneskeceller inni oss. Vi har også massevis av fastboende virus og gjærsopp, tilsammen det vi kaller mikroflora. De bor imidlertid ikke overalt inni oss; en god del steder skal helst være sterile, og noen sykdommer vi får kommer av mikroflora på avveie.

Sannsynligvis påvirker mikrofloraen både hormonene våre og humøret, de kan slå gener av og på og de påvirker kanskje hva slags mat vi har lyst på og naturligvis hvordan maten blir fordøyd og hvilke vitaminer vi får i oss. På den annen side blir mikrofloraen påvirket av hva vi spiser, humøret vårt og hvilke gener vi har.

Det ser ut til at de som er friskest blant oss har størst variasjon i mikroflora i tarmen. Det er altså ikke bare melkesyrebakterier som gjelder. Det er et komplekst samspill mellom mange forskjellige organismer, og en viss bakterietype kan ha stor betydning for oss selv om det ikke er så mange av dem. Bakteriene kan beskytte oss mot virus, men de kan også selv være smittet av virus.

Vi plukker opp bakteriene på vei ut av det som så fint heter «fødselskanalen», dvs mors vagina. Deretter plukker vi opp fra omgivelsene og ikke minst morsmelk. Etterhvert også fra maten vi spiser.

Å drepe

Alt som dreper én type organisme kan også drepe noe annet. Når vi tar antibiotika vil også andre bakterier dø. Det samme gjelder alt som dreper, også stoffer fra helsekostbutikken, f eks olivenbladekstrakt. Vi vet ikke hva som blir igjen.

På den annen side er det mange kriker og kroker i kroppen vår, og noen av de bakteriene eller soppen vi gjerne vil bli kvitt kan fint gjemme seg bort i en liten krok og formere seg igjen når vi slutter å ta det drepende stoffet.

Om du tar penicillin eller olivenbladekstrakt eller lignende er det med andre ord en fare for å bli sittende igjen med færre bakteriearter enn du startet med, mens du likevel ikke har blitt kvitt det du tok det for. Så hvis du kan unngå det er det best. Mange sykdommer går over av seg selv. Eller du kan kanskje endre diett?

mikrofloravits

Diett og mikroflora

Det har vært publisert en forskningsartikkel om tradisjonell diett blant folk i Burkina Faso. Forskerne oppdaget at hirsegrøten de spiste gjrode at de hadde massevis av melkesyrebakterier. Men de glemte å sjekke om grøten var gjæra. Selv om mange bakterier i maten dør når den kommer ned i magesyren i magesekken, vil alltid noen overleve.

Maten påvirker også mikrofloraen indirekte: Noen bakterier er mer begeistra for den typen mat enn andre bakterier, og vil trives bedre og det blir flere av dem. Bakterier formerer seg raskt og slike endringer kan gå fort. Men det tar lang tid før det blir en mer varig endring dersom selve tarmveggen din har blitt skadet. Mange bakterier bor fast på tarmveggen, og hvilke bakterier det er kan ikke testes med avføringsprøve. Du må skjære ut en bit av tarmveggen og kikke på den. Det er en stor operasjon og ikke noe som gjøres ofte.

Dersom du har fått feil type bakterier som er festet på tarmveggen må du kanskje spise annerledes i mange år, kanskje alltid. Det kan også skje dersom du har fått fastboende bakterier eller sopp i områder av tarmen der det ikke skal være noen.

Det er vanlig å si at det er sunt å spise mer fiber. Det gjelder imidlertid bare dersom du allerede har en noenlunde OK flora til å begynne med. Dersom floraen din er helt på bærtur, kan det tenkes at du med en fiberrik diett mater bakterier du ikke vil ha, som skader deg. Da er det mer aktuelt med en SCD eller GAPS diett, hvor all maten blir kokt i stykker slik at du kan fordøye den før den kommer ned til der de negative bakteriene lever. Du kan også holde deg til mat som allerede er halvspist av bakterier og full av bakterier, dvs gjæra mat, f eks morrpølse og surkål gjæra med melkesyrebakterier. Det er derfor jeg har tenkt til å prøve å spise grønnaksjuice gjæra med kombucha, ikke fordi jeg tror kombucha er vanvittig sunt. Den opprinnelige juice-dietten handla vel om å sile ut alle fibrene og bare drikke det som var igjen. Det blir jo litt dyrt.

Tarmskylling og bakteriell implantasjon

Tarmskyllling er veldig farlig. Det er også bakteriell implantasjon. Bakteriell implantasjon er å putte inn bakterier fra en annen person. Hvis tarmen din er veldig ødelagt, kan disse bakteriene komme seg ut av tarmen og inn andre steder i kroppen. Men du kan også bli frisk av en slik behandling. Det er best at det blir gjort av leger som kan mye om tarmflora og har undersøkt deg grundig.

Det er vanskelig å dyrke bakterier fra tarmen utenfor tarmen. En slik kultur vil derfor aldri fullt ut erstatte en normal bakteriekultur. Ofte blir det bare brukt bakterier fra en nær slektning istedenfor en kultur. Karonlinska i Stockholm har en bakteriekultur de har passet på i tyve år eller mer.

Bakteriene

Det er altså ikke bare melkesyrebakterier som er bra for oss. Melkesyrebakterier har forøvrig ikke noe med melk å gjøre, men heter det bare fordi de som først ble undersøkt var blitt dyrket i melk.

Ettersom hvilke gener og hvilke mikroorganismer akkurat du har, vil forskjellige typer bakterier kunne hjelpe deg. Kommersielt i handelen kan du få kjøpt f eks kapsler med e. coli, snart kommer det kapsler med oksalatspisende bakterier osv.

Bakterier fra en og samme art kan ha nokså forskjellige egenskaper ettersom hvilken stamme de kommer fra. Bakterier skaper nye generasjoner ganske raskt, og ved hver nye generasjon er det en mulighet for genetisk mutasjon. Dessuten bytter bakterier gener med omgivelsene.

Bakteriene skiller ut signalstoffer som kan påvirke deg.

Bakteriene kan være smittet av virus.

Sopp

Vi har masse forskjellige sopparter inni oss, ikke bare candida albicans. Det kjedelige er når det blir veldig mye av det. Sannsynligvis er noe sopp bra for oss. For mye og for lite er alltid galt. Hvis vi tar noe for å drepe sopp vil det nesten helt sikkert også drepe bakterier, kanskje bakterier vi trenger. Istedenfor kan du endre diett eller kjøpe gode bakterier fra en helsekostbutikk. I det siste har de de også begynt å selge det på apotek.

Kompliserte greier

Som du ser er dette kompliserte greier. Hvis noen andre har blitt friske av en eller probiotika, gi ikke opp om du ikke blir frisk av det samme. Eksperimentér forsiktig med deg selv, og ikke gi deg om du ikke finner ut av det med en gang. Den nye DNAteknologien blir nå brukt på bakterier, og det gjør det mye enklere å finne ut hvilke bakterier som er hvor. Mikroflora er den nye moten innen medisinsk forskning, så snart vet vi mye mer!

——————————————————————-

Bildet er fra http://www.vaccinationnews.org/DailyNews/May2002/Aut%2526HumGutMicroFlora.htm

Se også på det jeg har skrevet om psykiatri, om overvekt (under skjønnhet), om mat osv. Der har jeg også lagt til linker til forskning.

Reklamer
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , | 3 kommentarer

Ekte surkål

Jeg spiser mye surkål. Ekte surkål. Egentlig ikke alltid så mye kål. Og ikke så surt som kjøpesurkål. Surkål med eddik og sukker er bare en dårlig kopi av melkesyregjæra surkål. Kan ikke si jeg liker den ekte surkålen som selges i butikken, men den jeg lager selv er god. Kanskje fordi jeg ikke lar den gjære like lenge? Og fordi jeg har andre grønnsaker i den også? Den i butikken er OK når den brukes i små mengder blanda i maten.

Vikingene drakk visstnok mye kvass, surkålsaft. Vet ikke hvorfor det ble borte i Norge? Det spises fortsatt i Øst-Europa, Kina, Vietnam… I andre land gjæres annen mat med melkesyrebakterier. Nederst er link til Doms sider hvor han har samle masse informasjon om forskjellig gjæra mat. Men jeg spiser altså mest surkål, men jeg bruker det ikke i like avanserte retter som i Nord-Kina og Russland:

Fra http://www.hg023.com/html/52-5/5445.html  

Melboller fylt med surkål og kjøttdeig

Surkål stekt med svinekjøtt og vårløk, med risvin og soyasaus

Kålsuppe av kjøttkraft, kjøtt, løk, vin, sesamolje og ingefær

Karpe stekt med med surkål, ville salamandere og kylling (Fisk fylt med surkål er vanlig i Russland)

Lapskaus med tofu og surkål

Blodpølse med surkål og beinkraft

Surkål stekt med pepper, hakket vårløk og MSG

Jeg er litt lat og lager så enkel mat som mulig. Fordelen med surkål er, rent bortsett fra smaken og at det holder meg frisk, at jeg kan lage masse en dag og siden trenger jeg ikke jobbe noe videre. Jeg pleier å steke det ved siden av kjøtt eller fisk, blande det med andre stekte grønnsaker, bruke det som dressing i salat eller ha det i suppe. Agurk som har ligget et døgn i kvass blir veldig gode. Opprinnelsen til agurksalaten som vi lager til stekt makrell. Bland finhakket surkål med majones eller riskrem og du får coleslaw.

Og slik lages det:

* Det viktige er hygiene: Jeg vasker alt med eddik, skyller grønnsakene med eddik og koker vannet i tjue minutter før jeg avkjøler det (eller bruker trykkoker)

* Det må bli surt raskt ellers begynner andre bakterier å formere seg. Gjør én av disse: * Bruk mye salt for å hindre andre bakterier, * mos kålen godt og sørg for at bakteriene på kålen får gode vekstvilkår, * bruk startkultur eller * bruk litt eddik for en sur start.

* Når det gjærer bør det ikke være i kontakt med oksygen. Da kan det vokse opp mugg som er kreftfremkallende. Pass på at det  står vann over grønnsakene.

* Temperaturen avgjør tildels hvor lenge den skal stå og gjære.

Jeg gjør det på én måte, men alle andre jeg kjenner som lager det bruker andre måter. Bare du følger prinsippene over blir det stort sett bra. Jeg spiser mye suppe og vil ha mye kvass, derfor passer denne måten bra til meg. Kål er lettere å få til å gjære enn andre grønnsaker, derfor er det kjekt med mye kål. I bildet fra kjøleskapet mitt ser dere forskjellige typer surkål. Du kan bruke hvilke som helst glasskrukker og som vekt kan du bruke et glass med vann som du setter oppå kålbladene. Ikke bruk plast eller metall.

Kok vann i tjue minutter og kjøl det ned.

Ta de ytterste bladene av kålen. De skal brukes som lokk. Kål trenger ikke skylles.

Skjær grønnsakene i ønsket størrelse og ha dem lagvis i krukka. Legg de store bladene over som lokk. Legg over en vekt.

Bland salt og startkultur i det lunkne/avkjølte vannet. Hvis vannet er for varmt dreper du startkulturen din. Jeg bruker Vita Biosa som startkultur, men det er mange andre sorter. I Makedonia selges egne startkulturer spesielt for hjemmelaget surkål.

Hell startkulturen over grønnsakene. Unngå at grønnsakene flyter opp.

Sett krukka mørkt (eller legg over et klede) og la det stå noen dager i romtemperatur. Hos meg er det som regel passe med fire-fem dager. Når krukka slutter å lage pluppelyder er det på tide å flytte den. Hvis du har mulighet kan du sette den et sted hvor det er 8 grader Celsius for fortsatt gjæring, litt saktere, eller den går rett i munnen 🙂 Oppbevares i kjelleren, hvis du har en jordkjeller med 4 plussgrader, eller i kjøleskapet. Holder seg i flere år.

Oppskrifter

Omtrent to kålhoder med nykål, to løk, en boks jordbær, fem pepperoni 

Omtrent to blomkålhoder, forvellede brekkbønner, to løk, gulrot

Ett kålhode, neper, løk, grønn paprika

To kålhoder, løk, tre små grønne mango av pakistansk type

Ett kålhode med lilla kål, blomkål, løk

Grønne tomater du stikker hull på, løk

Sylteagurk, med litt te eller noe for at de skal holde seg sprø, løk, i Estland bruker de visst pepperrot, det må jeg prøve (Fra Sofie Oksanen)

– osv. Det blir nesten alltid godt. Spisskål eller den store kålen fra tyrkiske butikker trenger kortere gjæringstid og blir god. Lettere å tygge.

Det jeg har hatt mindre hell med:

Ananas, melon i kål: Frukten ble for sur. For mye frukt i forhold til kål: Da blir det jo alkohol, og ganske vond alkohol. Grønne blader: Må tørkes først, gjerne soltørkes, ellers råtner de bare. Men du kan lage surkål og så ta de grønne bladene rett i surkålsaft. Da holder f eks koriander seg bedre, men likevel bare noen uker. Svarte neper blir lett dårlig, men når jeg har vært nøye med å vaske dem i eddik har det gått bra. Tørket sopp har jeg hatt uflaks med, er nok lurt å passe på at det er ganske surt til å begynne med.

Doms side: http://users.sa.chariot.net.au/~dna/index.html

Spesielle gjærkrukker (ikke nødvendig) http://www.hjemmeproduktion.dk/shop/gaerkrukker-15c1.html

Categories: mat | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.