Posts Tagged With: søvn

En sykehjemsdrøm

Det er over tjue år siden jeg jobba på et sykehjem, så kanskje alle disse forslagene er fullstendig bortkasta. Kanskje de allerede følger dem? Eller kanskje forslagene ikke er det minste lure?

Igjen: Fordi jeg må ligge en god del stille og ikke kan høre på radioen eller lese eller noe, så planlegger jeg ting i hodet. Når jeg er frisk nok prøver jeg å skrive det ned, men jeg har sikkert tredve innlegg i hodet som jeg ikke har orket å skrive ennå 🙂

Pilleregime

Oppdatering og rettelse: Sykehjemmene betaler medisinene selv,  men selv om legen klarer å kutte ned utgiftene til medisiner med flere hundre tusen er ikke nødvendigvis politikerne interessert. Selv om de har vunnet valget med løftet om bedre sykehjem.

Ifølge Pernille Bruusgaard er det et problem med eldre som får for mange piller, piller de kanskje trengte i en kort periode, men som så bør tas bort. Intervjuet med henne i Tidsskriftet for den norske legeforening er vel verdt å lese. En flott person!

Her er en kronikk hun har skrevet om medisinbruk: http://www.nrk.no/ytring/nar-medisinlistene-blir-for-lange-1.10945623

hallén,alf

Søvn

Så vidt jeg forstår, er det vanlig å gi sykehjemsbeboere sovepiller. Og især demente er ofte oppe om natta. Da må de ansette aktive nattevakter, det er dyrt, og gir dårlig helse for dem som må jobbe mye natt.

Jeg lurer på : Får disse folka fortsatt kaffe og pepper, og så sovepiller for å få sove? Det er kanskje litt bakvendt?

Og så tenker jeg på: Hvis vi ser på prisen av sovepillene og lønna til nattevaktene, dersom x antall sykhjemsbeboere sover bedre, vil det da lønne seg å innstallere :

-Blendingsgardiner på alle rom

– Fast juksesollyslampe som slår seg på klokka 8 om morran og vekker alle

– Søvnmaskin fra enklere liv som suser hele natta og maskerer de andre beboernes lyder, mens den også lager litt trekk i lufta. Litt usikker på den. Hvis alle er nesten døve er det vel kanskje ikke nødvendig?

– Lyset om kvelden dimmes til et spekter som ikke ødelegger melatoninproduksjonen.

– Alt styres automatisk, inkludert blendingsgardiner opp og ned, men kan overstyres på hvert enkelt rom.

Og så lurer jeg jo på om å ha det helt mørkt er litt tøft for de demente, især. Litt skumlere når du våkner på natta og ikke vet hvor du er? Eller sover folk bare videre? De må jo ha en nattbordslampe som er enkel å slå på. Og som ikke er en juksesollyslampe. Hvis de får sollys om natta vil de hvertfall ikke få sove igjen 🙂

Kos

Dette er folk som er ganske sjuke. Det at folk «bor hjemme lenger» betyr jo egentlig at de får mindre service når de så vidt kan klare seg selv  og bare kommer på hjem når de er bælsjuke. Selvsagt er det dyrere når sykepleieren må bruke en halvtime på veien mellom hver pasient. Det virker ulogisk at det er billigere at folk bor hjem, så sant ikke servicenivået er lavere.

Så hva er kos når du er veldig sjuk?

Fuglebur i hagen du kan se og høre på?

Akvarium i hovedstua til å titte på? Allergivennlig og rolig, og kan være veldig interessant.

Tapet på en av veggene med bilde av en frodig hage? Hvis folk ikke kan gå ut har de likevel noe grønt å se på. Det er vel begrensa hvor mange planter som de kan ha? Bildet under er helt umulig i et sykehjem: Umulig lampe, umulig sofa, dumme ting som er i veien på bordet, snubleteppe. Men tapetet er fint! Fra imtex.org

skog i stua

God mat

God mat må jo være det aller viktigste for å kunne kose seg, især for en som ikke kan danse Jeg var på en konferanse om storkjøkkenmat til eldre en gang, og trodde etter foredraget at det var veldig lurt. Men da jeg prata med sykepleiere i pausen viste det seg at de var så sinte at de ikke greide å si noe, de var redde for å begynne å skrike og bære seg. Den maten jeg selv har spist fra storkjøkken har vært veldig kjedelig.

Jeg foreslår at på alle fester og sammenkomster må politikerne selv spise storkjøkkenmat.

Da jeg jobbet på sykehjem var det et stort problem med forstoppelse. Noen ganger måtte de gi klystér og andre vonde ting. Er det ikke noe mat som er bedre mot forstoppelse? Hjelper det f eks å gi mye melkesyregjæra grønnsaker, grønnsaker som er halvfordøyde? At de får mye gelatin å drikke, proteiner som er lettfordøyelige? Jeg vet ikke hva slags mat de får nå?

Vekta

Det er visst fortsatt et problem å få veid gamlisene. Det er jo ikke like lett for alle å stå på en vanlig vekt. Det er viktig å veie dem for å følge med på om de blir undervektige.

Jeg lurer på om det har blitt lagd en slag koffertvekt som kan løfte hele senga?  Da må det være et solid stativ som enkelt kan trilles rundt i avdelingen, med kroker man kan feste hele senga eller en stol i. Så kan det være automatisk innstilling, man trykker bare på bildet av den stoltypen pasienten sitter i akkurat nå. Og maskinen trekker fra vekta av den stolen. Det burde holde med en nøyaktighet på en kilo opp eller ned. Om en kvinne veier 58 kilo eller 60 er ikke så viktig, men når hun kommer ned i 54, dersom normalvekta hennes er 60, er det lurt å begynne se litt på det hun får i seg eller nye sykdommer, kanskje?

Når de stikker av

Dette har jeg ikke funnet på selv, bare lest om det:

Et sykehjem for demente som hadde kodelås for å komme seg ut. Over er et skilt: Koden er årstallet vi er i nå.

Og utenfor: En falsk busstasjon. Så blir de sittende der. Men det må lages slik at andre mennesker ikke tar feil 🙂

Gluten

Her er to bittesmå studier som viser en mulig sammenheng mellom parkinsons sykdom og gluten: http://npif.no/index.php/forskning/parkinson

Eldre som får cøliaki etter fylte 60, bl a to kvinner som ble bedre av demens. 

J Clin Gastroenterol. 2008 Jan;42(1):59-61., Celiac disease diagnosed in the elderly. Lurie Y, Landau DA, Pfeffer J, Oren R.

Curr Protein Pept Sci. 2008 Feb;9(1):96-107. Structure, function and biological relevance of prolyl oligopeptidase.
Szeltner Z, Polgár L.

Så vidt jeg forstår handler dette om et  slags enzym som ødelegger for ordentlig fordøyelse av gluten, og som kan være involvert i alzheimers sykdom. Jeg forstod det ikke helt.

Structure. 2006 Nov;14(11):1667-76. Proline and glycine control protein self-organization into elastomeric or amyloid fibrils. Rauscher S, Baud S, Miao M, Keeley FW, Pomès R.

Denne er også bare indirekte om gluten og alzheimer: Det handler om proteinbiter av forskjellige slag (peptider) og hva de inneholder og om det de inneholder kan gi sykdom eller ikke.

Svensk artikkel i svenske läkartidningen om at det bør sjekkes for cøliaki hos eldre:

Bruzelius Maria, Liedholm Lars Johan, Hellblom Magnus: Celiaki kan vara förenad med allvarliga neurologiska symtom. Gliadinantikroppsanalys bör övervägas i oklara fall [summary] 2001 nr 34 sid 3538-42

Selve artikkelen er ikke på nett, men det er mange referanser til andre artikler. Du må søke selv i arkivet deres: http://ltarkiv.lakartidningen.se/

Jeg finner  28 referanser til gluten og demens i Pubmed. Ikke så kjempemye, men mer enn jeg gidder å lese akkurat nå 🙂

To ting  å tenke på: Dr Reichelt mener at enkelte personer får abstinenser når de slutter med gluten og melk. Dette kan vare i inntil et halvt år. Når du er gammel og sjuk er kanskje ikke abstinenser tingen å oppleve? Især dersom muligheten til å bli friskere uansett er nokså lav?

Det er mange andre måter å reagere på gluten enn bare cøliaki, så det eneste sikre for å vite om man tåler det eller ikke er egentlig å la vær å spise det i en lengre periode.

Blærekatarr: Antar det er nokså vanlig med blærekatarr hos bleiebrukende eldre med lavt østrogen. Hva med om et sykehjem starter en pilotundersøkelse hvor de vasker eldre av og til med Vita Biosa, kanskje bare når en urinveisinfekjson er på vei? Det tar bare fem minutter å kjenne etter om det virker. Det går vel ikke med demente, kanskje. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2014/02/26/blaerekatarr/

——————————————————————————————————————————-

Bildet øverst er fra det digitale museet og forestiller Alf Hallén. http://www.digitaltmuseum.no/things/nfb51466/NF/NFB.51466

Categories: helse | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Generelt om søvn

Dette er litt generelt om hjelpemidler for bedre søvn, og nederst er en oversikt over tidligere innlegg om søvn, samt en video hvor Kenny de Meirleir blir intervjuet om ME og søvn.

I Norge er det et stort problem med dårlig søvn. Det påvirker nok kvaliteten på arbeidet for mange. Det ser ut til at de som jobber på disse søvn1søvnsentrene ikke har noe annet å bidra med enn å sette navn på søvnsykdommer, operere ved søvn apne og snakke om «søvnhygiene»: Å bare bruke senga til søvn, gå en tur på ettermiddagen osv. Dette er ikke akkurat sterke virkemidler.

ME-pasienter har, motsatt av hva mange tror, kjempeproblemer med søvn. Veldig mange sover ikke nok eller sover for lett, slik at de ikke føler seg uthvilt. Jeg har nå lastet ned boka «Chronic fatigue syndrome. A treatment guide. 2nd edition.» av Erica F. Verrillo og der er det også endel henvisninger til forskning på søvn og ME. For det meste handler søvndelen av boka om forskning som viser f eks hva slags hjernebølger ME-syke har når de sover sammenlignet med vanlige folk, eller hva slags molekyler sendt ut av hvite blodlegemer som ME-syke har sammenlignet med vanlige folk, og naturligvis: Piller. Og boka skriver pent om homøopati. Det har jeg litt vanskelig for å svelge.

Piller

Dette skal ikke handle om piller, men jeg nevner likevel to typer: Dette er fra boka nevnt over:  I 1996 fant dr Ernir Snorrason, dr Arni Geirsson og dr Kari Stefansson ut at galantamin, en selektiv avetylcholinesterase inhibitor, fungerte ganske bra for bedre søvn for CFS/ME-syke. Jeg vet ikke om dette er i bruk i Norge.

Melatonin: Endel bruker melatonin som innsovningshjelp. I USA selges melatonin f eks i kiosker på flyplasser, mot jet lag, men her i Norge må du ha registreringsfritak for å kjøpe det på apotek. Likevel er det mange som bruker det, så mange apotek har noen bokser liggende.

Melatonin produseres av kroppen selv og mange sier det er helt ufarlig. Jeg tok det i flere år. Dessverre fikk jeg en slags reaksjon tror jeg, hvor det ble vanskeligere for meg å fordøye kaffe og annet oppkvikkende. Jeg vet ikke sikkert om det er noen sammenheng. Jeg har skrevet litt mer om melatonin her.

Men her er det om enny sort pille: http://www.cortjohnson.org/blog/2013/07/22/help-for-sleep-me-cfs-fibromyalgia-coming-suvorexant-expected-to-hit-market-this-year/

Blendingsgardiner

Det er veldig viktig at det er helt mørkt om natta for egen melatoninproduksjon. Jeg har kjøpt blendingsgardiner fra KID. Jeg har søvn2trippelvinduer, noe som gjør at det er en liten sprekk i kantene. Det kunne nok vært fiksa med svart teip i kantene før jeg innstallerte dem. Gardin til ett vindu koster omtrent like mye som det koster staten at du tar sovepiller i én måned. Litt rar prioritering synes jeg. Vi må jo selv betale for gardinene.

Juksesollyslampe

En juksesollyslampe bør brukes tidlig om morgenen slik at du våkner skikkelig. Det er et problem å bruke den for meg, fordi jeg må ta en lur på formiddagen. Hvis du er akkurat litt bedre enn meg, kan du bruke en juksesollyslampe. Det er mange forskjellige merker i handelen. Husk at lysstyrken halveres med avstanden, og det kan lønne seg for deg å kjøpe en skikkelig kraftig en som du kan ha stående på f eks kjøkkenbenken, istedenfor en som du må ha helt inntil ansiktet. Finn også ut om du ønsker deg en som gir D-vitamin, og finn ut bølgelengdene til lampa du har valgt ut. UVB stråler på 280 til 320 nm gir D-vitamin. De fleste lampeprodusentene skriver ingenting om hvilke lysspekter lampene deres sender ut, så du må kontakte produsenten selv og mase. (Kanskje de begynner å skrive det etter litt mas?)

(Forøvrig kan du se på skyggen din: Hvis skyggen fra sola er lengre enn deg selv får du ikke i deg D-vitamin fra sola)

Istedenfor en hel lampe, kan du også kjøpe ørepropper som går rett på hjernen. Visstnok bra, men jeg har ikke prøvd dem selv. Valkee ørepropper. http://www.elkjop.no/product/hjem-og-pleie/helse/NPT1100B/valkee-orepropper-med-lysteknologi-npt1100b

Orange briller

Det er utvikla noen slags briller, søvnbriller, som gjør at det lyset som hindrer deg i å danne melatonin ikke når øynene dine, slik at du kan se på TV eller dataen sent om kvelden. Her er noen som selger det i Norge:

http://www.luhmacare.no/index.php?main_page=index&cPath=226_271

http://norsklysterapi.no/index.php?main_page=product_info&cPath=271&products_id=520

http://rehabshop.no/index.php?main_page=index&cPath=226_271&zenid=64a28035acf5fff29be0b467a3389e0e

Nevrofeedback/biofeedback

Dette er en behandling som dulter bølgelengdene i hjernen din i riktig retning. Det er dessverre ikke så mange som jobber med det i Norge i dag. Det er lurest å gå til en psykolog som kan det, en med mye erfaring. Du kan også leie utstyr og gjøre det hjemme, eller kjøpe utstyr, men det er lurt å ha en avtale med en proff som veileder deg innimellom. En som har lang erfaring er Øystein Larsen i Sandefjord. Her er bloggen hans (ikke oppdatert på lenge, men adressa til Sandefjord skulle være riktig) http://www.biofeedback.no/index.html

Det billigste du kan kjøpe er en alphastimulator som er utviklet for barn med ADHD, men det virker også på meg, som har for langsomme hjernebølger istedenfor for raske. Teorien er at kvikkere hjernebølger om dagen påvirker hele døgnets syklus. http://www.alpha-stim.com/

Oversikt over innlegg sortert etter type søvnproblem

Alle disse søvnproblemene kan ha helt andre årsaker, så ikke se deg blind på det jeg skriver her.

Føler seg stressa om kvelden. Tankene kverner. Mangel på 5HTP? (ingen innlegg) Tåler ikke krydder? Lever, pepper,sovepiller og søvn

Uro i kroppen: Mulig  magnesiummangel? 1. Å få i seg magnesium 2. Piller  osv som kan gi magnesiummangel 3. Symptomer og diagnoser som har sammenheng med magnesiummangel

Må opp og tisse om natta. Kan ikke bryte ned oksalat? NB! Må du tisse ofte, kan det være diabetes. 1. Diverse dietter. 2. Liste over mat med oksalat.

Er sulten om natta. Blodsukkerregulering med lavglykemsk mat? 1.  Diverse dietter 2. Se oppskrifter under kategori «mat».

Våkner om natta, er trøtt, men får ikke sove igjen: Lavt kortisol? 1. Hvordan øke kortisolnivået  2. Kortisol og ME/CFS 3. Magnesium og kortisol. Oppsummering.

Narkolepsi: 1. Narkolepsi og diett, 2:  Narkolepsi og LDN

Oppdatering:

I denne videoen snakker Kenny de Meirleir om ME og søvn. Han forteller om forskning som viser at interleukin 6 og interleukin 10, to typer cytokiner som blir produsert av hvite blodlegemer, påvirker søvnen. At mange sover mye i begynnelsen av sykdommen, men deretter sover de svært dårlig. Han forklarer at ME-pasienter har deltabølger av lavere kraft som dessuten er blandet med alfabølger, og at diverse hormoner er på bærtur. Hans tilbud til disse er gammeldagse epilepsimedisiner som, dersom du har epilepsi, må tas fire ganger i døgnet. Disse tas bare om kvelden og gir en litt bedre søvn, men fortsatt vil ikke søvnen gjøre pasientene uthvilt. Det er mest aktuelt for de som har snudd døgnet, for å få døgnrytmen riktig igjen.

fashioncntral

Artikkel om ulike typer søvn hos forskjellige folk med kronisk utmattelse: http://bmjopen.bmj.com/content/3/6/e002999.full

Bildene er reklamebilder, eller det er fra http://www.fashioncentral.pk/living-lifestyle/parenting/story-832-moms-shoulder-best-place-to-sleep-for-kids/#.UXe7DBzN75w og fra pktube.onepakistan.com.pk

Categories: Oversikt over søvn, søvn | Stikkord: | 7 kommentarer

Narkolepsi

Det er endel ting jeg lurer på som det bare ikke fins forskning på. Jeg har søkt til og med på kinesisk og russisk og japansk og fransk og spansk (google translate 🙂 for å finne ut om det er noen sammenheng mellom intoleranse, allergi, kumelkallergi eller lignende og narkolepsi eller hypersomni. Jeg finner en mengde nettsider med personlige fortellinger av typen «Jeg ble mye bedre da jeg kuttet ut melk og gluten» eller «dette må jeg spise for å holde meg våken om dagen», men bare noen få forskningsreferanser om diett og narkolepsi, og de handler om lavglykemisk diett.

Derimot fins det forskning som viser at folk med hypersomni eller narkolepsi har forhøyet IgG – et tegn på allergier. Dvs: Mange leger mener at matintoleranse bare er innbildning. Du må nesten finne ut av det selv og stole på deg selv.

Det er to diagnoser som ligner: Hypersomni er folk som gjerne sovner på dagtid selv om de har sovet godt om natta. Narkolepsi sovner plutselig og dessuten mister de brått all kraft i musklene. De to diagnosene har endel likheter, men det er også noen forskjeller som kan måles i blodprøver o.l.

Autoimmun sykdom

Mange, deriblant den japanske forskeren Hiroshi Honda har foreslått at narkolepsi kan være en autoimmun sykdom. Det passer jo inn i det at så mange har fått det etter svineinfluensavaksine. Forhåpentligvis jobber han nå for å finne ut av det.

Neurophysiol Clin. 1993 Jan;23(1):15-22. Autoimmune hypothesis in narcolepsy. Carlander B, Eliaou JF, Billiard M.

Lavglykemisk diett for narkolepsi

Neurology. 2004 Jun 22;62(12):2300-2. Diet therapy for narcolepsy. Husain AM, Yancy WS Jr, Carwile ST, Miller PP, Westman EC.

Sitat: «Effekten av en lavkarbo og fullstendig ketogen diett på søvnighet og andre narkolepsisymptomer ble studert. Ni pasienter med narkolepsi ble bedt om å følge Atkins diett og symptomene deres ble beregnet ved å bruke Narcolepsy Symptom Status Questionnaire (NSSQ). Totalskåren ble lavere med 18% fra 161.9 til 133.5 (p = 0.0019) i løpet av 8 uker. Pasienter med narkolepsi opplevde en moderat forbedring i søvnighet om dagen på en lavkarbodiett.»
Adv Med Sci. 2007;52 Suppl 1:207-11.
Narcolepsy, metabolic syndrome and obstructive sleep apnea syndrome as the causes of hypersomnia in children. Report of three cases.
Wasilewska J, Jarocka-Cyrta E, Kaczmarski M.

Sitat: «Vi diskuterer kliniske aspekter hos 3 pasienter med hypersomni (sover for mye) diagnostisert i vårt søvnlaboratorium. Alle tre pasientene, både overvektige og normalvektige, viste seg å ha unormal oral glukosetoleransetest. (OGTT) og unormale insulinnivå i plasma. Den yngste gutten ble helt frisk av å legge om til mer lavglykemisk diett og ble også kvitt irritabilitet.»

Ann Nutr Metab. 2011 Oct;58(4):320-34. Epub 2011 Oct 7. Low-carbohydrate diets: a matter of love or hate.
Frigolet ME, Ramos Barragán VE, Tamez González M.

Sitat:
«Lavkarbodiett har blitt veldig populært blant folk. Disse diettene har blitt brukt for å slanke seg og for å mildne diverse abnormaliteter slik som diabetes, nonalkoholisk fettlever, polycystisk ovary syndrom, narkolepsi, epilepsi og annet. Rapporter antyder at vektnedgang og glykemisk kontroll kan oppnås ved å følge en lavkarbodiett. Imidlertid blir disse fordelene oppnådd i korte perioder når man spiser lavkarbo. Om det er trygt å følge lavkarbodiett over lengre tid, har ikke blitt fastslått. Målet med denne gjennomgangen er derfor å definere hva lavkarbo er og å forklare den kliniske effekten på kort og lang sikt, dens påvirkning på metabolismen og helseautoritetenes mening. Til slutt er det forklart hvilke huller vi har i kunnskapen om dette som hindrer oss i å oppnå enighet om denne dietten.»

Genetisk i slekt med cøliaki

Sleep. 2009 Nov;32(11):1491-7. Body mass index-independent metabolic alterations in narcolepsy with cataplexy. 
Poli F, Plazzi G, Di Dalmazi G, Ribichini D, Vicennati V, Pizza F, Mignot E, Montagna P, Pasquali R, Pagotto U.

Det ble sammenlignet pasienter med narkolepsi med og uten katapleksi. (Katapleksi er når også musklene blir plutselig svake.)
Det ble målt kroppsmasseindeks (BMI), omkrets i livet med tomografi, blodtrykk og daglig kaloriinntak. Kronotyper ble beregnet fra et spørreskjema. (Kronotyper betyr hvilken tid på dagen et menneske er mest aktiv). Diverse andre avanserte tester ble foretatt.
Det viste seg at pasienter med narkolepsi som også hadde kataplexi var alle sammen HLA DQB1*0602 positive. (Dette genet er assosiert med diabetes, cøliaki, narkolepsi og multippel sklerose. All fire sykdommer hvor mange blir bedre ved diett. http://en.wikipedia.org/wiki/HLA-DQB1 )

De hadde dessuten ganske lavt nivå av oreksin-A. (Proteinet oreksin-A regulerer søvn og apetitt.) De hadde høyere BMI og var tjukkere om livet og hadde høyere av det dårlige kolesterolet og høyere insulinresistens sammenlignet med pasientene som «bare» hadde narkolepsi eller hypersomni uten å sove lenge. De med vanlig narkolepsi hadde over 300 pg/mL oreksin-A, mens de med katapleksi hadde under 110.

Selv om de spiste mindre, hadde de fleste av katapleksipasientene dårligere metabolske målinger.

Konklusjonen er at uavhengig av hvor tjukke de var hadde de med katapleksi dårligere metabolske nivåer. Det antyder at oreksin-A har noe med denne typen narkolepsi å gjøre. Det er veldig viktig å sjekke disse pasientene for insulinresistens osv.

Sleep. 2007 Oct;30(10):1267-73. Eating disorder and metabolism in narcoleptic patients.
Chabas D, Foulon C, Gonzalez J, Nasr M, Lyon-Caen O, Willer JC, Derenne JP, Arnulf I.

Sitat: «7 pasienter med katapleksi og genet HLA DQB1*0602 og mistenkt hypokretinmangel (oreksin-A-mangel) og 6 pasienter med «atypisk» narkolepsi, dvs uten det genet eller uten katapleksi, og 9 friske kontrollpersoner ble testet.
Det ble målt BMI, inntak av mat og hormonnivå i plasma. De som hadde narkolepsi, uansett type narkolepsi, hadde en tendens til å være overvektige og å ha lavere metabolisme enn kontrollpersonene. Bare pasienter med typisk narkolepsi hadde en tendens til å spise mindre enn de friske personene. Narkoleptiske pasienter som var overvektige spiste bare halvparten så mye som andre. Glukose i plasma, kortisol, tyroid og sexhormonnivåer var likte mellom gruppene. Narkoleptiske pasienter hadde en høyere skår på EAT-40 og oftere tendens til bulimi enn kontrollpersonene (uavhengig av depresjon), noe som antyder et mildt spiseproblem.

Måten narkoleptikerne spiser på kan være en strategi for å unngå soving på dagtid.»

Svineinfluensa

Narcolepsy and H1N1 infection. Samuel Pleasure, MD, Neurology
Sitat: «Det har de siste årene blitt klart at narkolepsi-kataplexi for det meste sannsynligvis er en slags autoimmun sykdom med autoimmune angrep som gir tap av hypokretin-/oreksin-produserende nevroner i hjernen. Dette er ikke til fulle bevist, men det er tydelige indisier.

(…) Antydning til sammenheng med H1N1-vaksine (svineinfluensavaksine) fikk en gruppe nevrologer til å analysere forekomsten av narkolepsi i Kina og en mulig sammenheng med H1N1-infeksjon eller -vaksine (Han et al., Annals of Neurology, Sept, 2011 issue).

I denne studien fant de at nye narkolepsitilfeller i Kina var sesongbetont og fulgte influensasesongen, og det ble ekstra mange etter svineinfluensaepidemien i 2009.  De fant ingen klar sammenheng med vaksinen, selv om andre studier har identifisert en mulig sammenheng med hvertfall én av influensavaksinene som inneholder H1N1-antigener.»

Sleep. 2009 Aug;32(8):979-83. Elevated anti-streptococcal antibodies in patients with recent narcolepsy onset. Aran A, Lin L, Nevsimalova S, Plazzi G, Hong SC, Weiner K, Zeitzer J, Mignot E.  Her fant de at mange som nettopp hadde fått narkolepsi hadde høyt antall antistoffer mot streptokokker. Det er kanskje lurt å være litt forsiktig med ufarlig influensa og luftveisinfeksjon?

Antistoffer og blod-hjernebarrieren

PLoS One. 2010 Mar 5;5(3):e9555. IgG abnormality in narcolepsy and idiopathic hypersomnia. Tanaka S, Honda M. Det ble funnet forskjellig mengde av ulike antistoffer ettersom hvilken type narkolepsi folk hadde, men begge typer hadde unormalt antall.

Det er mulig at blod-hjerne-barrieren er litt ødelagt hos narkolepsipasienter

Acta Neurol Scand. 1990 Mar;81(3):253-4. CSF immune variables in patients with narcolepsy. Fredrikson S, Carlander B, Billiard M, Link H.

Oppsummering

Det har vist seg utrolig vanskelig å finne forskning på matintoleranser og narkolepsi, selv om det er side opp og side ned av vanlige folk som har blitt bedre på diett. Den eneste referansen jeg finner er denne: Sleep Med. 2011 Aug;12(7):730-1. Epub 2011 Jul 14.
Narcolepsy-cataplexy induced by a cow milk oral immunotherapy protocol? Peraita-Adrados R, López-Esteban P, García-Peñas JJ, Vicario JL, Escudero C, Santamaría J, Casamitjana R, Gutierrez-Solana LG.
– men jeg må betale for å lese det, og det er bare et brev til redaksjonen, ikke et ordentlig forskningsprosjekt.

Lignende gentype gir økt sannsynlighet for multippel sklerose, diabetes, cøliaki og narkolepsi.

Mange med diabetes eller multippel sklerose holder seg i bedre form ved hjelp av diett.

Lavkarbodiett hjelper for noen. Noen som har narkolepsi blir tykke selv om de spiser mindre enn andre. På nettsidene hvor folk forteller sin historie er det ofte melk og gluten de unngår.

Diettråd fra fransk side: http://www.je-dors-trop.com/traitements.asp#conseils :

«Begrens søtsaker og måltider ved lunsjtid. Spis protein om morgenen og til middag, og karbohydrater på kvelden.

Unngå alkohol.»

Det kan hjelpe å ta en liten planlagt lur for å unngå å plutselig falle i søvn.

Mulig tilskudd mot narkolepsi: orexin-A http://en.wikipedia.org/wiki/Orexin-A (ikke i produksjon foreløpig)

Min historie

Jeg har ikke narkolepsi, men blir veldig trøtt av og til. Jeg reager av og til på mat, av og til aner jeg ikke hvorfor. Når jeg reagerer på mat skjer det slik: Først får jeg veldig veldig lyst på en eller annen matsort, f eks gulrot. Jeg bare må ha det! Er kjempefysen. Så spiser jeg masse av det, og blir litt trøtt av og til. Så endelig en dag forstår jeg at det er gulrota som gjør det, fordi jeg sovner/blir trøtt rett etter å ha spist det. Så må jeg unngå gulrøtter en stund, men neste gang reagerer jeg på noe annet. Noen matsorter, f eks peanøtter, er oftere syndere. Det er ikke så ille nå som jeg ikke spiser gluten og melk og dessuten en veldig lavglykemisk diett. Jeg er like trøtt om kvelden som vanlig -den søvnen er liksom litt annerledes enn vanlig søvn. Jeg får ofte etekick etter en søvnkule – godtesyk.

Jeg kjenner to personer som sier de sovner av paprika.

Så kanskje du skal eksperimentere litt med maten?

Categories: søvn | Stikkord: , , , , , , | 7 kommentarer

Magnesiummangel del 1: Å få i seg magnesium

Magnesium er det fjerde vanligste mineralet i kroppen vår. Det er kjempeviktig i massevis av prosesser. Noe av den forskningen jeg henviser til har jeg funnet ved hjelp av denne siden om magnesium: http://www.mgwater.com/

Denne er en bra oversikt. Dessverre har jeg ikke lest den i fulltekst, men i resyméet står det: «Selv om magnesium er den serum elektrolytten det er minst av, er det veldig viktig for meatoblismen av Ca, K, P, Zn, Cu, Fe, Na, Pb, Cd, HCl,acetylcholine, and nitric oxide (NO), for mange enzymer, for intracellulær homeostase og aktivering av tiamin (et Bvitamin) og derfor veldig viktig for mange funksjoner i kroppen. Dessverre er magnesiumopptak og utslipp avhengig av en lang rekke variabler, og hvis bare én ting går galt kan en få magnesiummangel med mange forskjellige slags symptomer.  For å kunne oppta magnesium er det nødvendig med mye Mg, Se (selen), parathyroid hormon (PTH) og vitaminene B6 og D. Dessuten blir magnesiumopptak hindret av for mye fett. På den annen side blir magnesiumnivåer senket av for mye alkohol, salt, fosforsyre (brus) og kaffe, ved å svette mye, ved intens, langvarig stress, ved kraftig menstruasjon og vaginale væsker, av vanndrivende og endel andre medisiner og ved visse parasitter (pinworms, hva nå det er). Den veldig lille sannsynligheten at alle variablene som påvirker magnesiumnivå vil oppføre seg ordentlig, gir høy sannsynlighet for en gradvis økende magnesiummangel. Det er svært synd at mangel på et såpass billig, ufarlig, næringsstoff gir sykdommer som gir lidelse og store utgifter over hele verden.  Spekteret av problemer tilknyttet magnesiummangel er utrolig stort: hypertension (hjertesykdomer, nyre – og lever-skader osv), peroxynite skade (migrener, multippel sklerose, glaucoma, alzheimers, osv), gjentatte bakterielle infeksjoner pga lave nivåer av nitrogenoksid i hulrommene (bihulene, vagina, midtøret, lungene, halsen osv), soppinfeksjoner pga et undertrykt immunsystem, thiamin inaktivering (for lite magesyre, adferdsproblemer, osv), PMS, kalsiummangel (osteoporose, hypertension, humørsvingninger osv), høl i tenna, dårlig hørsel, diabetes type II, kramper, muskelsvakhet, impotens (mangel på NO), aggresjon (mangel  på NO), fibromas, kaliummangel (arytmi, hypertensjon, noen kreftsorter), jernoppsamling osv. Til slutt; Fordi det er så mange variabler involvert i magnesiummetabolismen har det frustrert mange forskere når de har forsøkt å evaluere effekten av magnesiumtilskudd, især når de ikke har testet ordentlig for å være sikker på at det har blitt tatt opp og at pasientens kropp ikke har kvittet seg med for mye. Alt dette gjør studiet av magnesiummangel mye vanskeligere enn studiet av de fleste andre næringsstoffer. Og i dette resymeet nevnes ikke mental konsentrasjon. I det hele tatt: Magnesium er veldig viktig. I del 3 har jeg samlet noen forskninsrapporter om det, men du finner mye mer om du leter.

Å få i seg nok magnesium

Altså: Mange mennesker har dårlig opptak av magnesiumtilskudd, eller de kvitter seg med mer magnesium enn de burde. Det er vist at bl a rotter, og også tenåringsjenter, som spiser prebiotika får bedre opptak av magnesium. (Finner ikke tenåringsjenteartikkelen, men den er nevnt her).

Disse rottene fikk inulin, eller FOS, og det ga dem både bedre magnesiumopptak og bedre kalsiumopptak. Kan mangel på inulin (fiber) være grunnen til at det er så mye benskjørhet i Norge, melkelandet? For at inulin skal «virke» må man ha en god del gode bakterier i tarmen allerede. Hvis tarmen din er overfylt av helt feil type bakterier hjelper det ikke, men hvis du tross alt har endel, kan du få de snille småttingene til å bli fler enn de slemme. Mange av symptomene nedenfor har også blitt vist å ha sammenheng med dårlig tarmflora. Så kan man jo lure: Er det bra å spise mye grønnsaker fordi klorofyll inneholder mye lettopptakelig magnesium, eller er det bra fordi da får vi rett type bakterier til å like seg nedi der? Er det bakteriene som spiser opp magnesiumen hos de som ikke får glede av magnesiumtilskudd? Hjelper det å ta probiotika samtidig med magnesiumtilskudd?  Dette tror jeg ingen vet, foreløpig. Magnesium og sesamfrø inneholder mye magnesium, men det er vanskelig for tarmen å ta opp magnesium derfra fordi det er bundet til andre stoffer. Mandler inneholder dessuten en god del oksalat. Hvis du får i deg mye oksalat kan du ta litt magnesiumtilskudd eller kalsiumtilskudd, slik at oksalatet binder seg til det og du kan tisse det ut.

Coconut Water Is an Excellent Sports Drink — For Light Exercise ScienceDaily (Aug. 20, 2012)

Kokosvann (ikke det samme som kokosmelk) inneholder nokså bra mengder av magnesium, men veldig mye kalium – også noe vi trenger.

Hvis du ikke synes det hjelper med magnesiumtilskudd og tror du trenger ekstra, selv om du er innenfor normalområdet kan det godt være du vil bli bedre av litt ekstra, kan du bade i magnesiumsulfat. Du kan kjøpe bittersalz på Felleskjøpet (ca 300,- for  25 kilo) og ta tre dl i badevannet eller som fotbad. Det er ikke sikkert det hjelper med en gang. Vær nøye med at du ikke kjøper Mangansulfat (MnS istedenfor MgS -veldig farlig). Når du drar på ferie kan du bade i varme kilder hvor det er mineralrikt vann. Du kan også dra på floating. Så vidt jeg kan se er det bare tre steder i Norge, men jeg håper det snart kommer fler.
Samme person har startet et sted du kan bade på Voss: http://www.restsenter.no/
I Bærum på Emma Hjorts sansehus: http://www.emmagjestehus.no/floating
Det er visstnok også et sted i Moss og et i Finnmark, hvis noen kan gi meg adressene blir jeg veldig glad.
Hvis du har masse penger kan du jo dra et sted hvor det er varme kilder med magnesiumsulfat i vannet.

Tilskudd eller intravenøs

Am J Health Syst Pharm. 2012 Jul 15;69(14):1212-7. Comparison of intravenous and oral magnesium replacement in hospitalized patients with cardiovascular disease. Reed BN, Zhang S, Marron JS, Montague D. Her er det noen pasienter med hjertesykdom som har blitt sammenlignet, og for dem øker magnesiumnivået mer med intravenøst magnesium enn med tilskudd. Urol Res. 2011 Apr;39(2):123-7. Epub 2010 Sep 23. Bioavailability of magnesium from different pharmaceutical formulations. Siener R, Jahnen A, Hesse A. Her er et prosjekt som prøver å finne ut hva slags tilskudd som er best. Dessverre er det nok en gang friske unge menn som er undersøkt (studenter eller fengselsfugler?) Spørsmålet er egentlig om folk som har en mage som ikke fungerer som den skal også klarer å ta opp det de trenger? Magnes Res. 2003 Sep;16(3):183-91. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Walker AF, Marakis G, Christie S, Byng M. I dette prosjektet fikk pasientene ingen økning i magnesiumverdiene sammenlignet med placebo når de tok magnesiumoksid, men magnesiumcitrat ga økning. Magnes Trace Elem. 1991-1992;10(1):11-6.Oral versus intravenous magnesium supplementation in patients withmagnesium deficiency. Gullestad L, Oystein Dolva L, Birkeland K, Falch D, Fagertun H, Kjekshus J. Department of Internal Medicine, Baerum Hospital, Stømmen, Norway. Norsk forskning! Her fant de ut at magnesiumtilskudd funka helt fint. Men igjen: Det funker ikke nødvendigvis på deg, selv om det funker flott på en med helt fin mage. Magnes Trace Elem. 1990;9(5):272-8. Bioavailability of oral magnesium supplementation in female students evaluated from elimination of magnesium in 24-hour urine. Bøhmer T, Røseth A, Holm H, Weberg-Teigen S, Wahl L. Department of Medicine B, Aker Hospital, Oslo, Norway. Mer norsk forskning! Her var det ett fett hva slags type magnesiumtilskudd de spiste, de tissa ut like mye magnesium uansett. Det var vel kanskje folk som ikke egentlig trengte magnesium? Her er en link omigjen: Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré.   Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no Det er ganske lurt å prøve å finne ut hvem som tåler magnesiumtilskudd og hvorfor?

Er det farlig?

Det er ikke farlig å ta magnesiumtilskudd om du ikke mangler det. Du kommer bare til å tisse det ut. Men det er tøft for nyrene hvis du tar veldig mye på en gang. Ta en kapsel om morgenen og en om kvelden f eks om du ønsker å ta en stor dose. Hvis du får diaré får du jo bare slutte med det og ta et bad eller fotbad istedenfor.

Diett

Som sagt: I klorofyll er det mye magnesium. For opptak av magnesium er det sannsynligvis viktig hva slags bakterier du har i tarmen. Ingen vet helt sikkert, for det er ikke forsket så mye på det ennå. Vi får andre bakterier i tarmen om vi spiser mye grønt, så det kan like gjerne være derfor det er bra for magnesiumnivået. På den annen side vil oksalat sannsynligvis binde seg til magnesium, slik at om du spiser mye oksalat og mangler oksalobakter kan du likevel få magnesiummangel. Det er det heller ikke forsket på. Du må bare prøve deg fram. Bl a mandler og spinat inneholder mye magnesium, men det er nok vanskelig for kroppen å  absorbere. Kål, salat, pak choi, paprika, purre, masse annet du kan spise.

Mer om floating

http://en.wikipedia.org/wiki/Isolation_tank http://hailthefloaters.pbworks.com/FloatResearch

Gendefekt

http://www.sciencedaily.com/releases/2011/03/110315105200.htm Enkelte kan få magnesiummangel pga en gendefekt. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/30/magnesiummangel-del-3-problemer/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/10/12/hodepinebehandling-2-magnesiummangel-kan-gi-lysoverfolsomhet-og-hodepine/

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Lavt kortisol: Søvn og behandling

Igjen: Et innlegg fullt av spørsmål heller enn svar, og jeg vet ikke hvem som skal kunne svare. Kanskje ingen egentlig vet det? Behandlingstipsene kommer nederst i innlegget.

I boka «Eventyret om hormoner og vitamner» av Heinz Graupner, oversatt fra tysk i 1942, står det  at svake binyrer, eller lavt kortisol, kan gi svett og varm oppvåkning midt på natta i en drøm. Et adrenalinrush som er så kraftig at det vekker deg. Jeg finner ikke noe forskning på det på internett. Er det en gammel sannhet som har blitt glemt eller noe som legene innbilte seg?

Hormoner og søvn

Det er en ganske komplisert sammenheng mellom de forskjellige hormonene våre. Her er et forsøk på å forstå:
Kortisol og adrenalin er hormoner som vekker oss og gjør oss aktive, og de produseres i binyrene. Melatonin produseres av ECcellene i tarmen, og også i konglekjertelen. Melatonin fra tarmen brukes i tarmen, til mange forskjellige ting. Konglekjertelen produserer bare melatonin når det blir mørkt, og det slippes ut i blodbanen, ikke i tarmen. Det er dette melatoninet som skal få oss til å sovne.
Tidlig morgen skal vi ha høyere kortisol enn om kvelden.
Mange med IBS (magetrøbbel) sier de sover dårlig. Det er mulig at kortisol og noradrenalin er annerledes om natta enn hos friske personer, enten lavere eller høyere, ettersom om de har forstoppelse eller løs mage. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2982.2009.01351.x/abstract
 

Diett ved lavt kortisol

Det ser ut til å være en sammenheng mellom fordøyelse av stivelse og kortisolnivået hos mus, samt lavt vitamin B5nivå.
Kan vi få bedre fungerende binyrer ved å spise mindre sukker og stivelse og mer av de langsomme karbohydratene? (Grønne grønnsaker, bønner, helkorn som ikke er oppmalt…) . Kanskje til og med den type diett jeg spiser, med bare grønt og proteiner, ikke noe hverken frukt eller enkel stivelse? (Grovkarbo heller enn lavkarbo, de grønne grønnsakene inneholder jo masse karbohydrater)
Dr Neidert mener at folk med svake binyrer skal starte dagen med suppe.  Selv innbiller jeg meg at gelatin hjelper, og blander til og med masse gelatin i teen. Men jeg klarer ikke finne noe faktisk forskning på dette naturligvis, all forskning er enten på piller eller på kompliserte små molekyler. Å spise kraft og ta gelatin i teen er hvertfall ikke farlig, så hvorfor ikke prøve? Om ikke annet får du i deg mer næringsstoffer.
Noen står opp om natta for å spise. Det kan også ha med leverens glukoselagre å gjøre, og har ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng med lavt kortisol. Men det kan hjelpe med en diett uten stivelse og sukker – som for så mye annet.
Det er også en sammenheng mellom allergier og lavt kortisol. Det vil sannsynligvis bli verre om du ikke bryr deg om allergiene dine.

Livsstil

Kortisol øker ved stress, og for å la binyrene få hvile bør man unngå stress, både fysisk og psykisk. Dvs også unngå f eks influensa. Haha det er lett! Uansett, det har kommet noe forskning nå som viser at ved endel infeksjonssykdommer kan det hjelpe å ta probiotika. Du må ta ganske mye for at det skal være noen vits i. http://www.chr-hansen.com/news-media/singlenews/new-study-probiotics-may-help-you-fight-off-the-flu.html
Ellers er det viktig å få nok søvn, unngå å komme i situasjoner hvor du ikke har oversikt, spise jevnlig osv – vanlige råd. Mange sover visstnok best om morgenen, kl 7 til 9. Hvis du har problemer med det og begynner jobben tidlig, kan du kanskje få til en egen avtale med sjefen  – forhåpentligvis i en periode til det går over?

Tilskudd

Også Heinz Graupner nevner vitamin B5. Det selges egne vitaminblandinger beregnet på folk med svake binyrer. Noen av dem inneholder også stoffer som er oppkvikkende. Disse bør unngås over lengre tid, fordi du visstnok kan slite ut binyrene ytterligere. Her er en liste, på ingen måte utfyllende:  Kaffe, te, roibooste, mate (te fra Argentina), lakris, rosenrot, pepper, sitrongress,…
Mennesker med IBS (magetrøbbel) produserer mindre melatonin, og det kan hjelpe med tilskudd av melatonin for magetrøbbelet – og også for søvn. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21128901 her
Det er en god del forskning på lever og melatonin: at det hjelper å ta melatonin dersom du har diverse leverproblemer. Likevel er leverproblemer listet som en av  grunnene til å ikke ta melatonin, og jeg kjenner to personer som etter å ha tatt melatonin en stund ikke lenger kunne fordøye kaffe. Polsk melatonin-merke: http://www.lekam.pl/doc/melatonina Lett å lese med Google translate 🙂
Vitamin B5 fins i alt mulig, det er ikke «påvist mangel», men jeg må si at jeg selv merker forskjell når jeg tar det. http://www.nettdoktor.no/ernaering/vitaminer/artikler/pantotensyre.php

To nettsider om binyrer

Noen av de tipsene jeg har gjennomgått her er fra disse to nettsidene:
Det er en amerikansk og en tysk lege som ser ut til å jobbe nesten bare med folk med lavt kortisol/svake binyrer, og de har satt opp disse nettsidene som reklame for seg selv. Jeg ville tatt endel av rådene de gir med en klype salt. Faktisk tar jeg alle råd med en klype salt! Vær alltid forsiktig, især med det jeg skriver 🙂
Begge legene Wilson og Neidert skriver om diverse tilskudd som skal være bra for lavt kortisol. Jeg kjenner ikke til disse og vil derfor ikke skrive om dem. Legg merke til at de ikke er enige i hvilke tilskudd som er bra. Dr Wilson tjener sikkert bra å selge sine tilskudd. At de er bedre enn andre tilskudd har jeg vanskelig for å tro, men det er jo andre tips på nettsiden hans.
Selv har jeg tatt Cortef i en periode, men begynte å blø i tannkjøttet mens jeg satt stille. Det er ikke noe for meg.  Jeg begynner alltid med det som ikke er farlig – som f eks å koke kraft, spise gelatin, sove lenge og unngå stress.

En veldig kontroversiell behandling for kortisol

Noen leger har en idé om at man skal la binyrene få «hvile» ved å gi et binyreekstrakt. Andre mener at dette ikke er noe lurt, for det som skjer da er at binyrene slår seg av siden det ikke er behov for dem mer. Vær forsiktig hvis du begynner på noe slikt. Les forskning og tenk deg godt om.
Denne behandlingen beskrevet her er nærmest motsatt:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19165314 Her er beskrevet hvordan kortisol kan bindes til visse proteiner slik at det ikke er tilgjengelig for kroppen. Etter en stund slutter man med behandlingen og da vil binyrene legge seg på et høyere kortisolnivå. Det ser ikke ut til at noen har prøvd det ut i praksis ennå.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3022475/ Og dette er en liten oversikt over kronisk tretthet og hvordan lavt kortisolnivå kan oppstå. Bildet er av Ernst Vikne fra Flickr
Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.