Posts Tagged With: probiotika

Overvekt II

Nå har jeg fjerna alle kommentarene under det første innlegget mitt om overvekt, og samla dem her, + lagt til noen fler forskningsartikler.
Først noen om andre årsaker enn mikroflora, deretter masse mikroflora-artikler, inkludert et flott intervju med en kinesisk forsker som ble tynn av å ta probiotika.

Er overvekt egentlig en autoimmun sykdom?

Og her er fra engelsk wikipedia om CD2o – et protein som er på utsiden av B-lymfocytter: B cells, CD20, and diabetes mellitus

A link between the immune system’s B cells and diabetes mellitus has been determined.[15] In cases of obesity, the presence of fatty tissues surrounding the body’s major organ systems results in cell necrosis and insulin desensitivity along the boundary between them. Eventually, the contents of fat cells that would otherwise have been digested by insulin are shed into the bloodstream. An inflammation response that mobilizes both T and B cells results in the creation of antibodies against these cells, causing them to become less responsive to insulin by an as-yet unknown mechanism and promoting hypertension, hypertriglyceridemia, and arteriosclerosis, hallmarks of the metabolic syndrome. Obese mice administered anti-B cell CD-20 antibodies, however, did not become less responsive to insulin and as a result did not develop diabetes mellitus or the metabolic syndrome, the posited mechanism being that anti-CD20 antibodies rendered the T cell antibodies dysfunctional and therefore powerless to cause insulin desensitivity by a B cell antibody-modulated autoimmune response. The protection afforded by anti-CD-20 lasted approximately forty days—the time it takes the body to replenish its supply of B cells—after which repetition was necessary to restore it. Hence it has been argued that obesity be reclassify as an autoimmune disease rather than a purely metabolic one and focus treatment for it on immune system modulation.[15]

 

STRESS

Stress og overvekt – eller altså fattigdom:
http://videnskab.dk/kultur-samfund/liberal-politik-gor-folk-fede
Det er ingen motsetning mellom de biologiske forklaringene og de sosiale: Det kan være et samspill som gjør at noen mennesker blir ekstra utsatt.

Bevegelse

Forskere målte hvor mye folk surra rundt, dilla, klarte ikke sitte stille med sensorer i undertøyet. Og de som roet seg helt ned og satt fullstendig i ro, gikk ikke ned like mye som de urolige. Men det kan da ikke være sunt å aldri slappe helt av?
http://www.nytimes.com/2011/04/17/magazine/mag-17sitting-t.html?src=me&ref=homepage&_r=0

Diett og probiotika

Dette er også spennende: Hva vi velger å spise er tildels genetisk! Så veldig mye ser det ikke ut til at forskerne vet ennå, men dette blir spennende å følge med på:
My microbiome and me, Science 8 June 2012: Vol. 336 no. 6086 pp. 1248-1250, DOI:10.1126/science.336.6086.1248, Zhao Liping http://211.144.68.84:9998/91keshi/Public/File/41/336-6086/pdf/1248.full.pdf
Oversikt over litt bakterieforskning, bl a en feit fyr som ble tynn og samtidig fikk i seg mengder med probiotika, slik at feit kattbakteriesammensetningen i tarmen hans endret seg totalt:
http://humanfoodproject.com/are-you-carrying-the-obesity-pathogen/
Kanskje det påvirker genetikken?
Link between Western diet and intestinal inflammation: role of TLRs/NLRs
C. Sardi1, P. Luchini2, A. Emanuelli1, L. Manara1, E. Martini1, M. Kallikourdis1, A. Balsari3, C. Rumio1; 1Humanitas Clinical and Research Center, Rozzano, Italy, 2Dipartimento di Scienze Veterinarie per la Salute, la Produzione Animale e la Sicurezza Alimentare,
Overvekt hos mus og hvordan mikrofloraen endrer seg med det de kaller «vestlig diett» som jeg ikke vet hva de mener med. Mus er jo heller ikke mennesker. Mye rar forskning.
High fat diet impairs respiratory tolerance in a mouse model of allergic asthma
A. Pizzolla, D. Y. Oh, J. Rolland, R. O’Hehir, C. Hardy; Monash University, Melbourne, Australia.
«Obesity is now recognised as a state of chronic low-grade systemic inflammation. »  Så disse forskerne ser på det som selvsagt? Når kommer norsk helsevesen etter?
De to over er fra  http://ici2013.org/home/
Rundorm som probiotika mot overvekt. Kremt. Ikke mitt førstevalg.  http://www.sciencedaily.com/releases/2013/04/130425164504.htm

Generelt om overvekt og probiotika og forskningen i dag. http://www.nutritionjrnl.com/article/S0899-9007(12)00321-8/abstract

MIKROFLORA

Fedmeoperasjon

Om mulige årsaker til at fedmeoperasjon virker. Det er ikke så enkelt som at bare magen blir halvert, blir fråtsinga mindre: kanskje nye tarmbakterier endrer hjernen?
http://www.sciencenews.org/view/generic/id/349233/description/Gut_microbes_may_be_behind_weight_loss_after_gastric_bypass
Feite mus fikk fedmeoperasjon, deretter ble bakteriefloraen deres putta inn i sterile mus, og de ble tynnere.
http://www.nature.com/news/gut-microbe-swap-helps-mice-shed-weight-1.12688?WT.ec_id=NEWS-20130402

Antibiotika

-og en artikkel om hvordan antibiotika påvirker overvekt:
http://news.sciencemag.org/sciencenow/2012/08/do-antibiotics-make-us-fat.html

Få nye bakterier og bli tynn

Mus uten bakterier oppvokst sterilt fikk implantert enten bakterifloraen til overvektige mus eller til vanlige mus, og de med overvektsbakteriene ble tjukke!

http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120826142843.htm

En til med omtrent samme: http://www.newscientist.com/article/dn23324-gut-bacteria-swap-is-key-to-knifeless-gastric-bypass.html

Mus som fikk nye bakterier ble tynnere.  http://www.sciencedaily.com/releases/2013/03/130327144124.htm

Et forsøk på å implantere bakterier i tykke mennesker fra tynne mennesker gjorde at de ble bedre av sin insulinresistens – en forløper til diabetes.De ble fulgt opp i bare seks uker. Det er spennende om de også ble tynnere?

http://www.gastrojournal.org/article/PIIS001650851200892X/abstract?rss=yes
Transfer of Intestinal Microbiota From Lean Donors Increases Insulin Sensitivity in Individuals With Metabolic Syndrome
Anne Vrieze, Els Van Nood, Frits Holleman, Jarkko Salojärvi, Ruud S. Kootte, Joep F.W.M. Bartelsman, Geesje M. Dallinga–Thie, Mariette T. Ackermans, Mireille J. Serlie, Raish Oozeer, Muriel Derrien, Anne Druesne, Johan E.T. Van Hylckama Vlieg, Vincent W. Bloks, Albert K. Groen, Hans G.H.J. Heilig, Erwin G. Zoetendal, Erik S. Stroes, Willem M. de Vos, Joost B.L. Hoekstra, Max Nieuwdorp

Fordøyelse

Hvordan tarmbakterier hjelper oss å fordøye fett – eller ikke hjelper oss:http://www.sciencedaily.com/releases/2012/09/120912125114.htm
Selve artikkelen: Microbiota Regulate Intestinal Absorption and Metabolism of Fatty Acids in the Zebrafish Ivana Semova, Juliana D. Carten, Jesse Stombaugh, Lantz C. Mackey, Rob Knight, Steven A. Farber, John F. Rawls http://www.cell.com/cell-host-microbe/retrieve/pii/S1931312812002740

Hvilken bakterie er skurken eller helten?

Visse bakterier er nå identifisert som mulige slemminger som gir overvekt! Det blir spennende å følge med på hva som skjer. Med ny teknikk for å identifisere bakteriene og den kjempestore interessen som er nå skjer det masse ganske fort.
http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120815174902.htm

Kineserne har funnet en bakterie som kan gi overvekt: http://www.bt.no/sprek/Kinesere-fant-bakterie-som-kan-forarsake-overvekt-2815293.html

Her er skurken: http://www.nature.com/ismej/journal/vaop/ncurrent/full/ismej2012153a.html

The ISME Journal advance online publication 13 December 2012; doi: 10.1038/ismej.2012.153
An opportunistic pathogen isolated from the gut of an obese human causes obesity in germfree mice
Na Fei1 and Liping Zhao1,2

Bakterietypen M. smithii påvirker hvor bra vi fordøyer maten.
http://www.sciencedaily.com/releases/2013/03/130326095058.htm
Ruchi Mathur et al. Methane and Hydrogen Positivity on Breath Test is Associated with Greater Body Mass Index and Body Fat. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 2013;
 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/05/130515113744.htm
En bakterietype som heter akkermansia gjør at vi unngår overvekt og beskytter mot inntrengere.
Bakterier fra danske videnskabsiden igjen: http://videnskab.dk/krop-sundhed/gor-tarmbakterier-os-fede
Den totale sammensetningen av bakterietyper heller enn én spesiell type bakterier bestemte vekta. http://www.sciencedaily.com/releases/2012/08/120815174902.htm
Barn ble tjukke ettersom hva slags bakterier de hadde. http://news.yahoo.com/gut-bugs-might-influence-childs-odds-obesity-130408003.html
De tror nesten sikkert det er bakterietypen som avgjør vekta og ikke en tilfeldighet.
http://www.nature.com/nrmicro/journal/v11/n9/abs/nrmicro3089.html?lang=en?WT.ec_id=NRMICRO-201309
Tykke mødre har mindre variasjon i bakteriefloraen i morsmelka enn normalvektige. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/01/130104083103.htm
Igjen at tjukkaser og diabetikere har minre bakterievariasjon enn andre. Fra Danmark. Og studien kom i sciencedaily! Ikke bare engelske studier. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130828131932.htm
Her er orginalen: http://www.nature.com/nature/journal/v500/n7464/full/nature12506.html
Sitat fra science daily: «Our study shows that people having few and less diverse intestinal bacteria are more obese than the rest. They have a preponderance of bacteria which exhibit the potential to cause mild inflammation in the digestive tract and in the entire body, which is reflected in blood samples that reveal a state of chronic inflammation, which we know from other studies to affect metabolism and increase the risk of type 2 diabetes and cardiovascular diseases,» says Oluf Pedersen.»
Dvs tjukkasene hadde flere av bakteriene som er kjent for å skape milde betennelser.

Andre sykdommer

Transplantert bæsj mot diabetes http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319590
I Dagens medisin på norsk om diabetes og tarmbakterier og overvekt: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/tarmflora-ny-risikofaktor-for-diabetes/
Å gå opp i vekt når du slutter å røyke: Mikrobene har skylda. http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130829093032.htm
Bildet av den stakkars feite katta er fra http://mywordsat.blogg.no/1320957943_dyremishandling_av_ka.html
Reklamer
Categories: skjønnhet | Stikkord: , , , , , , , , | 16 kommentarer

Knallblå eller blasse øyne?

Dette er stort sett spekulasjon. Vitaminer påvirker naturligvis hvordan vi ser ut. Hunden blir fin og blank i pelsen når den har spist sunt og er frisk, og det gjelder jo også oss mennesker.

Jeg lurer på om mikrobiomet vårt påvirker hvor blasse øya våre er? 

Jeg har sett at i perioder jeg har spist helt feil har jeg fått veldig blasse øyne. Jeg har sett ut som en gammel dame. Når jeg så har spist mer grønt har øya mine sett bedre ut. Men når jeg spiser masse surkål eller probiotika blir øya mine knallblå med en ganske mørk farge. Flott farge.

Dere som har et ganske bra utgangspunkt, med en OK blanding av bakterier i tarmen, hvis dere spiser mye grønt vil dere mate de «gode» bakteriene. Men for meg, som har et veldig dårlig utgangspunkt, er det kanskje ikke nok. For å få en balanse i mikrobiomet mitt ligner på en frisk persons mikrobiom må jeg fylle på med melkesyrebakterier.

Tror jeg, altså. Hvis du har blasse øyne er det verdt å prøve? Det er hvertfall ikke farlig å spise grønnsaker:-)

Øyefarge kan utrolig nok påvirke hvor godt du ser. Men siden disse menneskene i forskningen under hadde «lys blå» iris og ikke mørkeblå, hadde de kanskje en vitaminmangel?

Graefes Arch Clin Exp Ophthalmol. 2012 Apr 12. Iris color and visual functions. Nischler C, Michael R, Wintersteller C, Marvan P, van Rijn LJ, Coppens JE, van den Berg TJ, Emesz M, Grabner G.

Bildet forestiller Paul Newman, som var kjent for å ha knallblå øyne. Han var også kjent for å spise mye salat.

Categories: skjønnhet | Stikkord: , , , , | Legg igjen en kommentar

Ekte surkål

Jeg spiser mye surkål. Ekte surkål. Egentlig ikke alltid så mye kål. Og ikke så surt som kjøpesurkål. Surkål med eddik og sukker er bare en dårlig kopi av melkesyregjæra surkål. Kan ikke si jeg liker den ekte surkålen som selges i butikken, men den jeg lager selv er god. Kanskje fordi jeg ikke lar den gjære like lenge? Og fordi jeg har andre grønnsaker i den også? Den i butikken er OK når den brukes i små mengder blanda i maten.

Vikingene drakk visstnok mye kvass, surkålsaft. Vet ikke hvorfor det ble borte i Norge? Det spises fortsatt i Øst-Europa, Kina, Vietnam… I andre land gjæres annen mat med melkesyrebakterier. Nederst er link til Doms sider hvor han har samle masse informasjon om forskjellig gjæra mat. Men jeg spiser altså mest surkål, men jeg bruker det ikke i like avanserte retter som i Nord-Kina og Russland:

Fra http://www.hg023.com/html/52-5/5445.html  

Melboller fylt med surkål og kjøttdeig

Surkål stekt med svinekjøtt og vårløk, med risvin og soyasaus

Kålsuppe av kjøttkraft, kjøtt, løk, vin, sesamolje og ingefær

Karpe stekt med med surkål, ville salamandere og kylling (Fisk fylt med surkål er vanlig i Russland)

Lapskaus med tofu og surkål

Blodpølse med surkål og beinkraft

Surkål stekt med pepper, hakket vårløk og MSG

Jeg er litt lat og lager så enkel mat som mulig. Fordelen med surkål er, rent bortsett fra smaken og at det holder meg frisk, at jeg kan lage masse en dag og siden trenger jeg ikke jobbe noe videre. Jeg pleier å steke det ved siden av kjøtt eller fisk, blande det med andre stekte grønnsaker, bruke det som dressing i salat eller ha det i suppe. Agurk som har ligget et døgn i kvass blir veldig gode. Opprinnelsen til agurksalaten som vi lager til stekt makrell. Bland finhakket surkål med majones eller riskrem og du får coleslaw.

Og slik lages det:

* Det viktige er hygiene: Jeg vasker alt med eddik, skyller grønnsakene med eddik og koker vannet i tjue minutter før jeg avkjøler det (eller bruker trykkoker)

* Det må bli surt raskt ellers begynner andre bakterier å formere seg. Gjør én av disse: * Bruk mye salt for å hindre andre bakterier, * mos kålen godt og sørg for at bakteriene på kålen får gode vekstvilkår, * bruk startkultur eller * bruk litt eddik for en sur start.

* Når det gjærer bør det ikke være i kontakt med oksygen. Da kan det vokse opp mugg som er kreftfremkallende. Pass på at det  står vann over grønnsakene.

* Temperaturen avgjør tildels hvor lenge den skal stå og gjære.

Jeg gjør det på én måte, men alle andre jeg kjenner som lager det bruker andre måter. Bare du følger prinsippene over blir det stort sett bra. Jeg spiser mye suppe og vil ha mye kvass, derfor passer denne måten bra til meg. Kål er lettere å få til å gjære enn andre grønnsaker, derfor er det kjekt med mye kål. I bildet fra kjøleskapet mitt ser dere forskjellige typer surkål. Du kan bruke hvilke som helst glasskrukker og som vekt kan du bruke et glass med vann som du setter oppå kålbladene. Ikke bruk plast eller metall.

Kok vann i tjue minutter og kjøl det ned.

Ta de ytterste bladene av kålen. De skal brukes som lokk. Kål trenger ikke skylles.

Skjær grønnsakene i ønsket størrelse og ha dem lagvis i krukka. Legg de store bladene over som lokk. Legg over en vekt.

Bland salt og startkultur i det lunkne/avkjølte vannet. Hvis vannet er for varmt dreper du startkulturen din. Jeg bruker Vita Biosa som startkultur, men det er mange andre sorter. I Makedonia selges egne startkulturer spesielt for hjemmelaget surkål.

Hell startkulturen over grønnsakene. Unngå at grønnsakene flyter opp.

Sett krukka mørkt (eller legg over et klede) og la det stå noen dager i romtemperatur. Hos meg er det som regel passe med fire-fem dager. Når krukka slutter å lage pluppelyder er det på tide å flytte den. Hvis du har mulighet kan du sette den et sted hvor det er 8 grader Celsius for fortsatt gjæring, litt saktere, eller den går rett i munnen 🙂 Oppbevares i kjelleren, hvis du har en jordkjeller med 4 plussgrader, eller i kjøleskapet. Holder seg i flere år.

Oppskrifter

Omtrent to kålhoder med nykål, to løk, en boks jordbær, fem pepperoni 

Omtrent to blomkålhoder, forvellede brekkbønner, to løk, gulrot

Ett kålhode, neper, løk, grønn paprika

To kålhoder, løk, tre små grønne mango av pakistansk type

Ett kålhode med lilla kål, blomkål, løk

Grønne tomater du stikker hull på, løk

Sylteagurk, med litt te eller noe for at de skal holde seg sprø, løk, i Estland bruker de visst pepperrot, det må jeg prøve (Fra Sofie Oksanen)

– osv. Det blir nesten alltid godt. Spisskål eller den store kålen fra tyrkiske butikker trenger kortere gjæringstid og blir god. Lettere å tygge.

Det jeg har hatt mindre hell med:

Ananas, melon i kål: Frukten ble for sur. For mye frukt i forhold til kål: Da blir det jo alkohol, og ganske vond alkohol. Grønne blader: Må tørkes først, gjerne soltørkes, ellers råtner de bare. Men du kan lage surkål og så ta de grønne bladene rett i surkålsaft. Da holder f eks koriander seg bedre, men likevel bare noen uker. Svarte neper blir lett dårlig, men når jeg har vært nøye med å vaske dem i eddik har det gått bra. Tørket sopp har jeg hatt uflaks med, er nok lurt å passe på at det er ganske surt til å begynne med.

Doms side: http://users.sa.chariot.net.au/~dna/index.html

Spesielle gjærkrukker (ikke nødvendig) http://www.hjemmeproduktion.dk/shop/gaerkrukker-15c1.html

Categories: mat | Stikkord: , , , , , | 3 kommentarer

Blogg på WordPress.com.