Posts Tagged With: ME

Autoimmune sykdommer og nye teorier

Denne artikkelen har dessverre blitt refusert overalt, så jeg får vel heller legge den ut her.

FORSLAG TIL DOKTOGRADSPROSJEKTER FRA EN PASIENT

Kjære leger, forskere og vordende forskere.
I dag kan legevitenskapen ikke tilby meg og sånne som meg så mye. Jeg har nå fått diagnosen ME, men som dere vet er det bare en samling symptomer uten kjent årsak, og derved også uten behandlingsmuligheter.
Etter beste evne forsøker jeg å følge med på siste nytt innen forskning og håper at det kan hjelpe meg med min sykdom. For meg ser det ut som om genteknologien brukt på mikrofloraen vår er i ferd med å revolusjonere medisinen. Som den uforbederlige optimisten jeg er, tror jeg at vi snart kan finne svar på årsaken bak autoimmune sykdommer. Her har jeg samlet flere spørsmål jeg håper at dere om ikke lenge vil kunne svare på. Kanskje ett av disse spørsmålene kan bli til et doktorgradsprosjekt?

AUTOIMMUNE SYKDOMMER RENT GENERELT
Autoimmune sykdommer rammer kanskje så mange som 7 prosent av befolkningen. 1
I engelsk wikipedia påstås det at det er over 80 ulike sykdommer som kanskje er autoimmune, og at det er blant de ti ledende dødsårsakene for kvinner yngre enn 60 år. Autoimmune sykdommer er veldig dyre for samfunnet, ettersom mange ikke kan jobbe i årevis og må leve på trygd og behandlingen koster mye. Det er mulig at enda en sykdom blir lagt til familien: Noen forskere spekulerer på om ME, myalgisk encephalomyelitis, også kalt kronisk slitenhet, også er en autoimmun sykdom. 2, 3, 4, 5

HAR PREVALENSEN ØKT PÅ GRUNN AV MIKROBIOMENDRINGER?
Det blir spekulert i om det faktisk har vært en økning i autoimmune sykdommer eller om det bare er bedre diagnostisering.
En teori er at en god mikroflora i tarmen gir en beskyttelse mot autoimmune sykdommer. 6 Pizza og cola, samt antibiotikabruk og kanskje tili og med våre mødres antibiotikabruk, kan ha gitt økt prevalens.
Sitat: (oversatt av meg)
«Dette er første gang noen har vist at endringer i den naturlige tarmfloraen etter antibiotika, hygiene eller livsstil kan ha kraftige konsekvenser for hele immunsystemet, sier,» says Diefenbach.»
Deres forskning viste at signaler fra den naturlige bakteriefloraen i tarmen er nødvendig for en effektiv immunrespons til diverse virus og bakterieangrep. Sterile mus ble mye sykere av influensa enn musene med normal bakterieflora. Problemet var at disse musene ikke produserte visse typer 1 interferoner etter virusinfeksjoner. Laget til Diefenbach viste at signaler fra bakteriefloraen påvirket dendrittiske celler helt nede på DNA-nivået, dvs epigenetiske endringer. 7, 8
Kenny de Meirleir har funnet både spesiell mikroflora og endringer i de dendrittiske cellene hos ME-syke. 9, 10

DIAGNOSESYSTEMET
Vi er ikke født med autoimmune sykdommer. Det har vært forsøk med mus som viser at de får et problem som ligner på Crohns sykdom dersom de: 1. har riktig (feil) type genetikk, 2. de har en infeksjon og 3. dersom de innenfor en viss tid etter infeksjonen blir smittet av et visst norovirus. Bare når alle tre virker sammen og i rett tid og rett rekkefølge får de Crohns-lignende tarm. 11, 12, 13

Mange autoimmune sykdommer ligner på hverandre, og hvis du først har én autoimmun sykdom er det økt sannsynlighet for å få en til.

Kan det være at vårt diagnosesystem egentlig ikke passer til autoimmune sykdommer? Kan vi se på autoimmune sykdommer som en sky av sykdommer? Der symptomene for den enkelte pasient er et resultat av kombinasjonen av genetikk, mikroflora og viruset som kanskje utløste det hele?

Enkelte autoimmune sykdommer, gir litt økt sannsynlighet for visse kreftformer. Når det gjelder ME har det vært så lite forskning på mulige sammenhenger og det er så stor uenighet om hvilke pasienter som har ME eller ikke at det er vanskelig å si. Det er både sagt at ME-syke har økt dødelighet også av kreft (ca 10 år tidligere enn andre), men også at ME-syke kun har økt prevalens av kreft for non-Hodgkins syndrom og visse andre typer. 14, 15

I dag blir kreft, som autoimmune sykdommer, vanligvis navngitt ut fra stedet kreften virker: leverkreft, prostatakreft osv. Et internasjonalt samarbeid, også med deltagelse av norske forskere, har funnet at typen mutasjoner i kreftsvulstene ikke følger kreftstedet, men har en annen, indre logikk. Denne forskergruppen foreslår å klassifisere kreft etter mutasjonstype. Kan noe slikt også gjelde autoimmune sykdommer? 16, 17, 18,19

ME OG HVITE BLODLEGEMER
Så vidt jeg forstår er det typisk for autoimmune sykdommer at ikke bare angriper de hvite blodlegemene kroppens egne celler, men dessuten er ofte mengdeforholdet mellom de ulike typene hvite blodlegemer annerledes enn hos friske. I noen sykdommer er det mer av TH1 og i andre mer av TH2. Når det har blitt forsket på sykdommen vi kaller ME/CFS har det sannsynligvis ikke alltid vært forsket på samme tilstand, ettersom flere sykdommer ligner og det er forskjellig hvor grundig diagnostiseringen har vært. De fleste artiklene omtaler dessuten bare omtrent 15 pasienter. Likevel har det vært interessante funn, som f.eks. økt antall CD4+CD25+Tceller og cytokinene IL-10, IFN-gamma, THF-alfa, FoxP3 og VPACR2 uttrykk, mens derimot cytotoksisk aktivitet av NK-celler og CD8+Tceller er signifikant svakere. 20, 21, 22, 23
Nylig har det også kommet spesielle funn fra ryggmargsvæsken hos pasienter med ME. Dr Lipkin har funnet lavere nivåer av interleukiner IL-17, IL-2, IL-8 og TNF-alfa i plasma, mens i ryggmargsvæsken var det økt nivå av TH2 -type cytokiner sammenlignet med kontroller. 24, 25, 26
Dr Lipkin er overbevist om at vi vil finne hovedårsaken til ME i mikrofloraen. Allerede i 1999 fant han at det ikke var noen sammenheng mellom ME og borna-virus, men derimot fant han polyklonal B-celle-reaktivitet, selv om dette dessverre ikke er nevnt i abstractet. 25, 27
I flere autoimmune sykdommer og også i ME, har det blitt funnet relativt mange B-celler i visse stadier. En hypotese er at mekanismen som tar bort de «feilproduserte» B-cellene ikke virker. 28
URTIDENS VIRUS VÅKNER IGJEN?
Jeg kan ikke hjelpe for det: Jeg føler det er en viss historisk schwung over Kenny de Meirleirs teori: Kan det tenkes at virus som infiserte våre forfedre i urtiden, som har vært en del av vårt DNA i årtusener, på en eller annen måte har våknet til liv og skaper krøll – eller det vi kaller autoimmune sykdommer? Riktignok har de Meirleir kommet med en ny teori hvert år, men denne gangen har han faktisk publisert.10
Ved biopsi på 12 pasienter fant han immunreaktivitet mot HERV-proteiner i tolvfingertarmen hos 8, ingen av kontrollene hadde det. Han mente funnstedet var konsistent med plasmacytoide dendrittiske celler.

Og evolusjonen fortsetter: En undergruppe av ME-syke ser ut til å være født med herpesvirus som en del av sitt DNA. 29, 30
Humant herpesvirus nr 6 er unikt blant herpesvirusene i at i latensfasen kan DNAet til viruset integrere seg inn på telomerene på enden av kromosomene. Videre kan disse omdannede kromosomene, ifølge Medveczky, bli arvet av barna, CIHHV-6. Sannsynligvis er litt i underkant av 1 prosent av befolkningen født med dette. Selv om de fleste av disse er friske, kan det tenkes at de har et dårligere forsvar mot HHV-6 enn andre mennesker. Medveczky rapporterer at noen av disse har ME-lignende symptomer.
ER DET EGENTLIG EN REAKSJON PÅ EN INFEKSJON?
Mange autoimmune sykdommer er kjennetegnet ikke bare ved en ubalanse i leukocyttene, men også ved smertetilstander. Virus er jo svært små og vanskelige å oppdage. Kan det tenkes at leukocyttene rent faktisk forsøker å bli kvitt en infeksjon som vi ikke har klart å oppdage?
Bakterier kan påvirke oss på mange måter, bl a tror noen forskere at visse aggressive bakterier direkte kan gi oss smertefølelse ved å angripe nevronene. 25, 31, 32, 33, 34, 35

 

KOSTHOLD OG AUTOIMMUNE SYKDOMMER
Hos folk med diagnosen ME har det blitt funnet lavere nivåer av dipeptidyl peptidase IV (DPPIV, CD26). 36, 37 Hos andre autoimmune sykdommer har DPPIV også blitt studert, f eks diabetes, MS, RA osv.
Det har også blitt sett på om det kan være en sammenheng mellom en undergruppe av autisme og autoimmunitet. 38, 39
Fra abstract, oversatt av meg: » Når vi ser etter en mekanisme som ligger under autoimmunitet ved autisme framsatte vi et postulat om at gliadinpeptider (fra gluten), varmesjokkprotein 60 (HSP 60) og streptokinase (SK) binder seg til ulike peptidaser noe som resulteter i produksjon av antistoffer mot disse komponentene. Vi testet ut denne hypotesen i pasienter med autisme og i folk med diverse bindevevssykdommer. Assosiert med antigliadin og anti-HSP antistoffer, utviklet begge gruppene antistoffer av typene anti-dipeptiylpeptidase I (DPP I), anti-dipeptidylpeptidase IV (DPPIV eller CD26) og anti-aminopeptidase N (CD13). En signifikant andel av autoimmunt og autistisk sera ble assosiert med økt immunglobulin G (IgG), IgM, eller IgA antistoffer mot tre peptidaser, gliadin og HSP-60. Disse antistoffene er spesifikke. (…) Vi foreslår at (i) superantigener (dvs SK og HSP60) og proteiner fra maten (dvs gliadinpeptider) i individer med visse HLAmolekyler binder seg til aminopeptidaser og (ii) de induserer autoantistoffer mot peptider og vevsantigener. Dysfunksjonell membranpeptidase og antistoffproduksjon kan resultere i neuroimmun dysregulering og autoimmunitet.

Kan dette forklare hvorfor mange mennesker med autoimmune sykdommer påstår at de føler seg bedre på en diett? Jeg kan ikke finne noe forskning på det. Er det overhodet ingen som har undersøkt det?

 

MIKROFLORA OG NANOFLORA

Det er også mulig at både bakteriefloraen og viruskolonien i tarmen endres ved diett. 41,42,43,44

Fra Sciencedailys intervju med Kashyap : 40 «Våre data viser at faktorer i en verts genetikk – i dette tilfellet genere som påvirker karbohydrater i tarmen – interagerer med typen mat som blir spist. Kombinasjonen bestemmer sammensetning og funksjon til de derboende mikrobene, » sier Purna Kashyap. (…) Omtrent 20 % mangler genet som koder proteiner for å fordøye spesifikke karbohydrater, en sukkerart kalt fucose. Mange bakterier er tilpasset til å utnytte slike karbohydrater som fucose, som det er mye av i tarmen. Konfrontert med dietter som nesten ikke inneholder komplekse plantesukkere, blir disse bakteriene tvunget til å endre funksjon, især hos verter som mangler fucose. Dette ble sett med det endrede metabolske genuttrykket tili en nøkkelartene i tarmen – Bacteroides thetaiotaomicron. Endringer i mikrobenes funksjon (og… ) som vist i denne undersøkelsen kan videre gi et «fordøyelseslandskap» som igjen kan gi betennelsestilstander slik som Crohns syndrom.»

Viruspopulasjonen muterer visstnok raskt.
Fra Minot et al 42 : » Den største kilden for variasjon i viromet var mellom ulike personer. Parallell dyp-sekvenseringsanalyse av bakteriepopulasjonen viste kovarians av viromet med de større mikrobiomene. Diettendringene ble assosiert med en endring i viromet til en ny tilstand, der viromet til individer med den samme dietten konvergerte. Slik viser disse data en oversikt over sammensetningen av den menneskelige tarms virom og assosierer viromstrukturen med diett.»

Er dette, heller enn enn problemer med DPPPIV, en mer sannsynlig årsak til at folk føler seg bedre på diett? Mange med autoimmune sykdommer slutter med gluten, melk og sukker, men følger en med på forum der syke diskuterer, ser det ut til å være like mange ulike dietter som det fins mennesker med autoimmune sykdommer. Mange har i tillegg forskjellige allergier og dessuten må vi jo alle bare eksperimentere oss fram.

GENER OG MIKROFLORA

Mmikrofloraen ser ut til å påvirke genene, men genene påvirker mikrofloraen vår, noe som kan gjøre visse HLAtyper mer utsatt. 43, 44

Sitat fra Sciencedaily 43: «Ny forskning ledet av Karolinska instituttet og Glasgow universitet har identifisert en sammenheng mellom menneskelige gener og sammensetningen av gastrointestinale bakterier. I en undersøkelse publisert som et brev til bladet Gut peker laget på nye resultater som antyder at det menneskelige genom kan spille en rolle i hvilke av de milliarder av mikrober som bor i den menneskelige tarm. Dosent Mauro d´Amato ved Karolinska instituttet, sa: » Hypotesen at våre gener bidrar til å skreddersy mikrobiomet er veldig tiltrekkende. Vi vet fortsatt ikke hvorvidt visse DNA-variasjoner kan resultere i spesifikke tarmfloraprofiler. Dette kan være viktig for muligheten til å behandle vanlige sykdommer ved terapeutisk modifisering av tarmfloraen.»
(…) Forskerne antyder at genet IRGM kan (…) skyve et menneskes mikrobiota mot en Prevotella-dominans istedenfor en mikroflora dominert av en nære slektninger, Bacteroides. Medisinske forskere vurderer allerede terapeutiske strategier for å behandle sykdommer ved å gjenopprette «normal» tarmflora i pasienter ved å bruke farmakologiske eller kostholdsmessige endringer for å skape spesifikke modifiseringer i tarmfloraen. (…) Dosent d´Amato sa: » Vårt pilotstudie var først og fremst en undersøkelse for å se om konseptet kunne stemme, og det forsterker idéen om at en storskala analyse burde bli utført for å løse gåten om hvordan variasjonen i det fullstendige humane genomet forbinder seg til variasjonen i den humane tarmflora.»

 

 

LYKKEFØLELSE OG MIKROBIOM
Som sagt gir autoimmune sykdommer økt sannsynlighet for visse kreftformer. Folk med kreft lever visstnok lenger dersom de har en «positiv holdning». Foreløpig er det ikke så mange studier som viser noen sammenheng, men noen forskere mener at mikrobiomet vårt påvirker lykkefølelsen og dessuten at mikrobiomet kan påvirke genuttrykket vårt. Dvs at påvirkningen går begge veier: Mikrobiomet påvirker genuttrykket og omvendt.
Kan det være en korrelasjon mellom bra mikrobiom, lykkefølelse og et lenger og friskere liv?45,46,
Sitat 45 :
«Tarmfloraen responderer både til næringsstoffene spist av verten og til deres verts tilstand som blir signalisert av diverse hormoner, » skriver Norris et al. At kommunikasjon tilsynelatende går begge veier: De (bakteriene) generer dessuten stoffer som blir brukt som signalstoffer innenfor menneskets system, «inkludert nevrotransmittere slik som GABA, aminosyrer som tyrosin og tryptofan – som kan bli omdannet til humørbestemmende molekyler, dopamin og serotonin» – og mye mer, sier Norris.

 

TYKKE FOLK MED AUTOIMMUNE SYKDOMMER?
Jeg vet ikke, men er folk med autoimmune sykdommer tykkere enn andre?
I det siste har det hvertfall kommet endel forskning som viser sammenheng mellom overvekt og mikroflora, bl a mener Kellermayer at mikrofloraen påvirker genene slik at vi blir tykkere. 61, 62
BEHANDLING I FRAMTIDEN

Jeg har vært skuffet over genforskningen. Først nå ser det ut til at det har begynt å komme noe nyttig ut av det. Dersom autoimmune problemer begynner fordi det er noe som «slår på» visse gener; er det da mulig at vi en gang i framtiden vil kunne «slå dem av» igjen? Kan det skje med en endring i mikrofloraen? 63
Foreløpig er det jeg har sett skumle greier, der genuttrykket blir endret i musemors liv. 64, 65, 66, 67

 
SYMPTOMDEMPNING ELLER ÅRSAKSBEHANDLING?
En god del autoimmune sykdommer må klare seg med symptomdempning og dempning av immunforsvaret, som igjen skaper sine egne problemer. Disse prosjektene synes jeg ser spennende ut:
Eli Eisenstein og Calvin B Williams skriver om hvordan cytokiner eller lignende molekyler kan bli brukt som medisiner. Her er det fortsatt langt igjen til praktisk bruk. 68
Endel desperate pasienter betaler selv for forskjellige varianter av stamcelleterapi. Vil dette være veien å gå for raskest mulig å finne en behandling? 69, 70, 71
OPPFORDRING TIL SLUTT
Som dere ser er mye av dette spekulasjon, med små og få forskningsprosjekter som kan underbygge hypotesene. Jeg håper at legestanden om få år kan bekrefte eller avkrefte disse teoriene, og at det ut fra det kommer medisin, kanskje også forebyggende kunnskap for å unngå at nye ungdommer får disse tilsynelatende selvantente sykdommene: de autoimmune sykdommene. Forhåpentligvis er de som sitter på pengesekken klar over hvor lønnsomt det vil være for samfunnet å satse her.
——————————————————————————————————————————————————-
1 ((Kilde: Tor Lea: Immunologi og immunologiske teknikker).
2 http://www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/000816.htm Fra USA Helsedepartement om autoimmune sykdommer
3 https://en.wikipedia.org/wiki/Auto-immune_disease#cite_ref-87
4 Blogg fra en konferanse om ME http://debortgjemte.com/2013/06/30/det-immune-autoimmune-og-ikke-immune/
5 http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs12035-013-8553-0
The Emerging Role of Autoimmunity in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome (ME/cfs)
Gerwyn Morris, Michael Berk, Piotr Galecki, Michael Maes, Molecular Neurobiology

6 http://www.medicalnewstoday.com/articles/246960.php
7 http://www.sciencedaily.com/releases/2012/07/120702152940.htm
8 original: http://www.cell.com/immunity/retrieve/pii/S1074761312002439
Stephanie C. Ganal, Stephanie L. Sanos, Carsten Kallfass, Karin Oberle, Caroline Johner, Carsten Kirschning, Stefan Lienenklaus, Siegfried Weiss, Peter Staeheli, Peter Aichele, Andreas Diefenbach.
Priming of Natural Killer Cells by Nonmucosal Mononuclear Phagocytes Requires Instructive Signals from Commensal Microbiota. Immunity, 2012
9 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23791918
Anaerobe. High-throughput 16S rRNA gene sequencing reveals alterations of intestinal microbiota in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome patients. Frémont M, Coomans D, Massart S, De Meirleir K.
10 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23422476
Plasmacytoid dendritic cells in the duodenum of individuals diagnosed with myalgic encephalomyelitis are uniquely immunoreactive to antibodies to human endogenous retroviral proteins. De Meirleir KL, Khaiboullina SF, Frémont M, Hulstaert J, Rizvanov AA, Palotás A, Lombardi VC.
11 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20602997
Cell. 2010 Jun 25;141(7):1135-45. doi: 10.1016/j.cell.2010.05.009.
Virus-plus-susceptibility gene interaction determines Crohn’s disease gene Atg16L1 phenotypes in intestine.
Cadwell K, Patel KK, Maloney NS, Liu TC, Ng AC, Storer CE, Head RD, Xavier R, Stappenbeck TS, Virgin HW.
12 Artikkelen omtalt i en blogg: http://scienceblogs.com/erv/2010/08/16/genes-virus-timing-crap-crohns/
13 Diabetes og sammenheng med virus? http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100524161238.htm
14 http://www.theoneclickgroup.co.uk/documents/ME-CFS_docs/Causes%20of%20Death%20-%20CFS%20Patients.pdf
Causes of Death Among Patients With Chronic Fatigue Syndrome
Lenoard A Jason, Karina Corradi, Sara Gress, Sarah Williams, Susan Torres-Harding, DePaul University, Chicago, Illinois, USA
15 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/cncr.27612/abstract Chronic fatigue syndrome and subsequent risk of cancer among elderly US adults
Cindy M. Chang PhD, Joan L. Warren PhD, Eric A. Engels MD,

16 http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/362159 Intervju med kreftforsker Helga Birgitte Salvesen
17http://www.nature.com/nature/journal/v497/n7447/full/nature12113.html
Integrated genomic characterization of endometrial carcinoma, The Cancer Genome Atlas Research Network
Nature 497, 67–73 (02 May 2013) doi:10.1038/nature12113
18 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130814132445.htm
19 http://www.nature.com/nature/journal/v500/n7463/full/nature12477.html Signatures of mutational processes in human cancer
Ludmil B. Alexandrov, Serena Nik-Zainal, David C. Wedge, Samuel A. J. R. Aparicio, Sam Behjati, Andrew V. Biankin, Graham R. Bignell, Niccolò Bolli, Ake Borg, Anne-Lise Børresen-Dale, Sandrine Boyault, Birgit Burkhardt, Adam P. Butler,Carlos Caldas, Helen R. Davies, Christine Desmedt, Roland Eils, Jórunn Erla Eyfjörd, John A. Foekens, Mel Greaves, Fumie Hosoda, Barbara Hutter, Tomislav Ilicic, Sandrine Imbeaud, Marcin Imielinsk et al.
Nature 500, 415–421 (22 August 2013) doi:10.1038/nature12477
Ekua W Brenu, Mieke L van Driel, Don R Staines, Kevin J Ashton, Sandra B Ramos, James Keane, Nancy G Klimas and Sonya M Marshall-Gradisnik
20 http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1479-5876-9-81.pdf Biomarkers in Chronic Fatigue Syndrome: Evaluation of Natural Killer Cell Function and Dipeptidyl Peptidase IV/CD26
21 http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1479-5876-7-96.pdf Plasma cytokines in women with chronic fatigue syndrome
Mary Ann Fletcher, Xiao Rong Zeng, Zachary Barnes1, Silvina Levis and Nancy G Klimas
22 http://www.serendipitycat.no/?p=11772 Norsk blogg hvor det er publisert postere fra en konferanse om ME
23 http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1479-5876-9-81.pdf Immunological abnormalities as potential biomarkers in Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis
24 http://phoenixrising.me/archives/19083 Blogg som omtaler Lipkins forskning
25 http://simmaronresearch.com/2013/09/foremost-virus-hunter-finds-biomarkers-few-viruses-chronic-fatigue-syndrome/
26 https://docs.google.com/file/d/0B-NT-7M70igudmZVSVJUTnZVclU/edit?usp=sharing Hele foredraget til Lipkin nedskrevet
27 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10568886 J Neurovirol. 1999 Oct;5(5):495-9.
Absence of evidence of Borna disease virus infection in Swedish patients with Chronic Fatigue Syndrome.
Evengård B, Briese T, Lindh G, Lee S, Lipkin WI. Department of Immunology, Microbiology, Pathology and Infectious Diseases, Clinic for Infectious Diseases, Karolinska Institutet at Huddinge University Hospital.
28 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23480187 Clin Exp Immunol. 2013 Apr;172(1):73-80. doi: 10.1111/cei.12043.
Altered functional B cell subset populations in patients with chronic fatigue syndrome compared to healthy controls.
Bradley AS, Ford B, Bansal AS
29 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jmv.23685/abstract;jsessionid=9786587FE92FACF70DAE1CE4DEE6A22A.d02t02 Shara N. Pantry, Maria M. Medveczky, Jesse H. Arbuckle, Janos Luka, Jose G. Montoya, Jianhong Hu, Rolf Renne, Daniel Peterson, Joshua C. Pritchett, Dharam V. Ablashi, Peter G. Medveczky. Persistent human herpesvirus-6 infection in patients with an inherited form of the virus. Journal of Medical Virology, 2013; DOI: 10.1002/jmv.23685
30 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/07/130726092427.htm
31 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130821132708.htm
32 http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature12479.html
Bacteria activate sensory neurons that modulate pain and inflammation. Isaac M. Chiu, Balthasar A. Heesters, Nader Ghasemlou, Christian A. Von Hehn, Fan Zhao, Johnathan Tran, Brian Wainger, Amanda Strominger, Sriya Muralidharan, Alexander R. Horswill, Juliane Bubeck Wardenburg, Sun Wook Hwang, Michael C. Carroll, Clifford J. Woolf. Nature, 2013;
33 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19414405 Detection of herpesviruses and parvovirus B19 in gastric and intestinal mucosa of chronic fatigue syndrome patients. Frémont M, Metzger K, Rady H, Hulstaert J, De Meirleir K.
34 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17872383 Chronic fatigue syndrome is associated with chronic enterovirus infection of the stomach. Chia JK, Chia AY.
35 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23790471 Chronic fatigue syndrome from vagus nerve infection: a psychoneuroimmunological hypothesis. VanElzakker MB.
36 http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0010817
Biomarkers in Chronic Fatigue Syndrome: Evaluation of Natural Killer Cell Function and Dipeptidyl Peptidase IV/CD26
Mary A. Fletcher, Xiao R. Zeng, Kevin Maher, Silvina Levis, Barry Hurwitz, Michael Antoni, Gordon Broderick, Nancy G. Klimas PLoS One 2010, 5:e10817
37 http://www.behavioralandbrainfunctions.com/content/6/1/76
Plasma neuropeptide Y: a biomarker for symptom severity in chronic fatigue syndrome
Mary A Fletcher, Martin Rosenthal, Michael Antoni, Gail Ironson, Xiao R Zeng, Zachary Barnes, Jeanna M Harvey, Barry Hurwitz, Silvina Levis, Gordon Broderick, Nancy G Klimas
38 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC404567/ Heat Shock Protein and Gliadin Peptide Promote Development of Peptidase Antibodies in Children with Autism and Patients with Autoimmune Disease. Aristo Vojdani, Mohsen Bazargan, Elroy Vojdani, John Samadi, Alen A. Nourian, Navid Eghbalieh, and Edwin L. Cooper
39 http://improvingautism.wordpress.com/2008/04/27/heat-shock-protein-and-gliadin-allergies-in-autism-and-autoimmune-disease/ Blogg som omtaler forskningen over
40 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/09/130925130613.htm
41 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24062455 Genetically dictated change in host mucus carbohydrate landscape exerts a diet-dependent effect on the gut microbiota. P. C. Kashyap, A. Marcobal, L. K. Ursell, S. A. Smits, E. D. Sonnenburg, E. K. Costello, S. K. Higginbottom, S. E. Domino, S. P. Holmes, D. A. Relman, R. Knight, J. I. Gordon, J. L. Sonnenburg.
42 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21880779 The human gut virome: inter-individual variation and dynamic response to diet.
Minot S, Sinha R, Chen J, Li H, Keilbaugh SA, Wu GD, Lewis JD, Bushman FD.
43 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/01/130107082604.htm
44 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23297005
The impact of Crohn’s disease genes on healthy human gut microbiota: a pilot study.
Quince C, Lundin EE, Andreasson AN, Greco D, Rafter J, Talley NJ, Agreus L, Andersson AF, Engstrand L, D’Amato M. Fra Karolinska.
45 http://www.sciencedaily.com/releases/2012/12/121219142301.htm
46 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23144247 Hypothesis: bacteria control host appetites. V. Norris, F. Molina, A. T. Gewirtz., Journal of Bacteriology,
47 http://www.sciencedaily.com/releases/2012/06/120612115812.htm
48 http://www.nature.com/mp/journal/v18/n6/full/mp201277a.html
The microbiome-gut-brain axis during early life regulates the hippocampal serotonergic system in a sex-dependent manner
G Clarke, S Grenham, P Scully, P Fitzgerald, R D Moloney, F Shanahan, T G Dinan and J F Cryan
49 http://www.sciencedaily.com/releases/2011/08/110829164601.htm
50 http://www.pnas.org/content/108/38/16050
Ingestion of Lactobacillus strain regulates emotional behavior and central GABA receptor expression in a mouse via the vagus nerve
Javier A. Bravoa, Paul Forsytheb, Marianne V. Chewb, Emily Escaravageb, Hélène M. Savignaca, Timothy G. Dinana, John Bienenstockb, and John F. Cryan
51 http://www.newscientist.com/special/infectious-moods?DCMP=NLC-nletter&nsref=infectious How bugs control your mind. Listet opp flere artikler.
52 http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=the-neuroscience-of-gut
53 http://www.sciencedaily.com/releases/2008/09/080921201716.htm
54 http://jmm.sgmjournals.org/content/57/10/1193.full
Dichotomous metabolism of Enterococcus faecalis induced by haematin starvation modulates colonic gene expression
Toby D. Allen, Danny R. Moore Xingmin Wang Viviana Casu Randal May, Megan R. Lerner, Courtney Houchen, Daniel J. Brackett and Mark M. Huycke
55 http://www.sciencedaily.com/releases/2012/06/120612115812.htm
56 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22688187 The microbiome-gut-brain axis during early life regulates the hippocampal serotonergic system in a sex-dependent manner.
Clarke G, Grenham S, Scully P, Fitzgerald P, Moloney RD, Shanahan F, Dinan TG, Cryan JF.
57 http://www.sciencedaily.com/releases/2011/02/110201083928.htm
58 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21282636 Normal gut microbiota modulates brain development and behavior.
Diaz Heijtz R, Wang S, Anuar F, Qian Y, Björkholm B, Samuelsson A, Hibberd ML, Forssberg H, Pettersson S. (Hele artikkelen er tilgjengelig)
59 http://www.stratresearch.se/sv/Genomford-forskning/Forskningsresultat/2011/Magbakterier-kan-paverka-hjarnans-utveckling-/
60 http://ki.se/ki/jsp/polopoly.jsp?d=130&a=115860 Samme forskning omtalt på svensk
61 http://www.sciencedaily.com/releases/2011/01/110113101701.htm
62 http://www.fasebj.org/content/25/5/1449 Kellermayer, S. E. Dowd, R. A. Harris, A. Balasa, T. D. Schaible, R. D. Wolcott, N. Tatevian, R. Szigeti, Z. Li, J. Versalovic, C. W. Smith. Colonic mucosal DNA methylation, immune response, and microbiome patterns in Toll-like receptor 2-knockout mice.
63 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165242711003667
Immunobiotic Lactobacillus strains augment NLRP3 expression in newborn and adult porcine gut-associated lymphoid tissues
Masanori Tohnoa, Takeshi Shimosatob, Hisashi Asoc, Haruki Kitazawad,
64 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/08/130820185803.htm
65 http://www.rsrt.org/about-rsrt/press-releases/first-pre-clinical-gene-therapy-study-to-reverse-rett-symptoms/ – på mus
66 http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/362553
67 http://www.nature.com/nature/journal/vaop/ncurrent/full/nature12394.html Translating dosage compensation to trisomy 21
Jun Jiang, Yuanchun Jing, Gregory J. Cost, Jen-Chieh Chiang, Heather J. Kolpa, Allison M. Cotton, Dawn M. Carone, Benjamin R. Carone, David A. Shivak, Dmitry Y. Guschin, Jocelynn R. Pearl, Edward J. Rebar, Meg Byron, Philip D. Gregory, Carolyn J. Brown, Fyodor D. Urnov, Lisa L. Hall & Jeanne B. Lawrence
68 http://www.nature.com/pr/journal/v65/n5-2/full/pr2009119a.html
The Treg/Th17 Cell Balance: A New Paradigm for Autoimmunity Eli M Eisenstein and Calvin B Williams
69 http://tidsskriftet.no/article/1215388
70 http://www.ms.no/ms-og-samfunnet/nytt-liv-e/
71 http://www.nrk.no/ostafjells/vestfold/betalte-700-000-for-a-bli-frisk-1.9571035

Siste nytt: http://www.plosone.org/article/info%3Adoi/10.1371/journal.pone.0081155 Epitopes of Microbial and Human Heat Shock Protein 60 and Their Recognition in Myalgic Encephalomyelitis Amal Elfaitouri, Björn Herrmann, Agnes Bölin-Wiener, Yilin Wang, Carl-Gerhard Gottfries, Olof Zachrisson, Rϋdiger Pipkorn,Lars Rönnblom, Jonas Blomberg

Gjennomgang av hvordan mikroflora påvirker NK-celler http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0952791513001477

NKceller og Tceller hos ME-syke http://www.omicsonline.org/immune-abnormalities-in-patients-meeting-new-diagnostic-criteria-for-chronic-fatigue-syndromemyalgic-encephalomyelitis-2155-9929.1000152.pdf

Categories: helse | Stikkord: , , , | 7 kommentarer

Rare immunceller hos ME-syke

Dette er en oversettelse av en artikkel fra Phoenix rising http://phoenixrising.me/archives/16499, en frivillig organisasjon med hele én ansatt person. Slik er det i ME-verdenen, ikke akkurat som i andre pasientorganisasjoner.

Jeg har kanskje ikke lov til å oversette den, så jeg lar dere kikke på originalartikkelen for å se bildene.

Spansk HIVekspert hjelper ME/CFS-syke

13. APRIL  2013
Joel (Snowathlete) snakker med Dr Blanco, fra IrsiCaixa, om nyeste forskning fra det spanske AIDS-forskningsinstituttet – nå om ME/kronisk utmattelse.

T-lymfocytter (T-celler)

I 2009 da viruset XMRV nådde overskriftene var det mange rundt i verden som ble interessert i ME/CFS for første gang. En av disse gruppene var forskningsinstitutet for AIDS IrsiCaixa, i Spania. Så snubla XMRV og ME/CFS ble usynlig igjen. Bare at… det ble ikke helt usynlig…

IrsiCaixa var fortsatt interessert. Dr Blanco og hans kolleger hadde kikket på ME/CFS i 2010 og sett en drøss med problemer i immunsystemet. Disse typene vet virkelig hva de snakker om når det handler om immunologi og de skjønte at de så noe nyttig. Her er hva dr Blanco har å si om det:

“Våre foreløpige data viste endringer i alle lymfocytt-undergruppene som ble analysert (B-, T- og NK-celler). Imidlertid kom alle disse dataen fra én gruppe med ME-syke fra ett sted. For å unngå eventuelle særheter, utvidet vi studien ved å rekruttere pasienter fra et annet klinisk senter i tillegg.»

«Pasientorganisasjoner finansierte delvis de første studiene, hvor mange pasienter ga oss litt hver for å finansiere forskningen. Disse undersøkelsene hadde som mål å identifisere virus (XMRV) og imunologiske markører i materiale fra fra CFS-pasienter. Selv om XMRV raskt ble utelukket, mente forskerne at de immunologiske funnene var interessante nok til å fortjene videre undersøkelse. Dette tilleggsarbeidet ble finansiert av IrsiCaixa Fond (et forskningsinstitutt finansiert av Katalonias regjering og La Caixa fondet, en katalonsk bank.)»

ME/CFS er forstått som at det har et element av immundysfunksjon, og det er utgitt mange forskningsartikler om det. Immunsystemet er komplekst, og inneholder mange ulike celletyper og undergrupper som har ulike arbeidsoppgaver. Cellene som har blitt mest undersøkt er lymfocytter. De tre hovedgruppene av lymfocytter er T-, B- og natural killer celler (NK). Innenfor disse tre gruppene har du en videre oppdeling i fenotyper, slik at to ulike T-celler, selv om de er beslektet, kan de ha helt ulike karakteristika og en syksom kan påvirke den ene typen uten å påvirke den andre.

De undersøkelsene som virker som om de kaster mest lys over ME/CFS – som viser en forskjell fra friske kontrollpersoner – er de som ser på ulike fenotyper av T-, B- eller NK-celler; enten antallet, eller enda bedre: Funksjonen deres. Til tross for interessante resultater har noen av immunabnormalitetene som har blitt rapportert om ME/CFS i løpet av åra vært motsetningsfylte.

I 2011 publiserte forskere fra Bond universitet i Australia i The Journal of Translational Medicine (Ekua W Brenu, et al) hvor de viste at immunsystemet til ME/CFSpasienter var annerledes enn kontrollpersoner i fenotype og funksjon. Nå har nye funn av Dr Blanco og hans kolleger i Spania blitt publisert i samme magasin (Marta Curriu et al). De viser diverse abnormaliteter, noen av dem er de samme som australierne fant.

Hva forteller de?

De har funnet at NK-cellenes fenotype er annerledes og noen T-celler ser ut til å fungere dårlig, og disse abnormalitetene kan klart identifisere folk med ME/CFS.

Antall i hver fenotype

Hver celle i kroppen vår har et eller flere spesielle overflatemolekyler, og disse har viktige funksjoner. Hvert av disse ulike molekylene har et navn, men er også kjent med et tall, noe vi kaller vi et «cluster of differentiation»  – CD. Disse forskjellene gjør at celler, slik som lymfocytter, kan deles inn i undergrupper ettersom hvikle overflatemarkører som blir uttrykt.

Du har sikkert hørt om dem før; de blir ofte diskutert i forbindelse med immunsykdommer, og du kjenner sikkert til Rituximab – en mulig behandling for ME/CFS – som fjerner B-celler som har CD-20 markøren.

I denne studien har dr Blanco og hans kolleger sett på ulike markører på T-, B-, og NK-celler (alle er lympfocytter) og sammenlignet dem med kontrollpersonenes lymfocytter. Når de telte antall fenotyper fant de ut at noen av dem var det like mange av, men andre var veldig forskjellige.

De fant en liten ubalanse i T-celltypene: Høyere antall CD4-T-hjelper-celler hos CFS-folka. De fant også en lavere frekvens av cytotoksiske T-celler med CD56-markør. Det samme fant også Klimas et al i 2011 og Peterson et al i 2011.

I originalartikkelen er det her en tegning av de ulike typene.

Akkurat den fordelingen av celler har også blitt funnet hos folk med psoriasis, en autoimmun sykdom. Jeg spurte dr Blanco om han trodde det kanskje betyr at ME/CFS er en autoimmun sykdom?

» Det er et veldig godt spørsmål. Den autoimmune vinkelen i CFS var en av våre første hypoteser. Derfor analyserte vi veldig nøye B-cellene. Men vi fant ingen forskjell i B-cell-typer bland de med CFS og friske folk. Dessuten fant vi (og andre) et høyere antall regulerings-T-celler i CFS. Når vi tenker på at den viktigste funksjonen til T-reg er å kontrollere autoimmun respons, antyder våre data at autoimmun respons har en ordentlig, kanskje overdreven kontroll i CFS. Dette paradokset kan ha å gjøre med andre funksjoner til B-cellene, og er noe som må undersøkes nærmere.»

For det meste var B-cell-fenotypene de samme som hos kontrollpersonene.

Når det gjelder NK-celler fant forskerne at det var mange fler NK-celler som uttrykte markørene CD69 og CD335 (NKp46) en hos kontrollpersoner, mens NK-celler av fenotypen CD25 var det mye færre av. En likedan NK-balanse har blitt funnet hos folk med influensa eller rett etter vaksinering.

Fenotypefunksjon

Til tross for forskjellene som ble funnet i NK-cellefenotype, viste tester at deres generelle cytotokiske effekt og følsomhet til ex-vivo celledød var omtrent som i kontrollgruppens NK-celler. Dette var en liten overraskelse, men dr Blanco forklarte hva han tenkte om dette:

» Det var en overrraskelse for oss at NK-cellenes aktivitet ikke var mer ulik. Dessverre var det slik at forsøkene med NK-cellene lytiske aktivitet (det betyr å ødelegge membranen til en annen celle ved hjelp av lysin) bare ble gjort med en liten undergruppe av pasienter. Jeg tror dette er hovedgrunnen til at vi ikke fant større forskjeller.»

I det store og det hele fungerte B-ccellene omtrent som hos kontrollpersonene.

Den store forskjellen var i T-cellen, hvor fenotypefunksjon var markert ulik fra kontrollpersonenes. Det var en klar økning i antall CD4 T-celler med PD-1 (CD279) markør, sammenlignet med kontroller. T-celler som uttrykker PD-1-markøren har vært vist å ha sammenheng med T-celle-mangel hos HIV-smittede pasienter.

Derimot var det en økning i antall CD8 T-celler med CD95-markøren (en annen markør som også har sammenheng med T-cellemangel).

Regulatoriske T-celler (T-reg) med visse markører (CD4+ CD25++ FOXP3+ eller CD4+ CD25++ CD127-) (pluss og minus) ble det funnet mange fler av i CFS-blodet, noe også Bond universitet i Australia fant: De fant et lavere antall CD4 T-celler som uttrykker Ki67-markøren.

CD8 T-celleer uttrykker CD5-markøren (som har sammenheng med lavere T-cellerespons som et resultat av lavere nivå av å være utsatt for antigener) var det fler av enn hos kontrollene.

Og pasientprøvene viste et lavere antall av aktivitetsmarkøren CD38 og minnecellene CD8 T som viste CD45RO.

Da de testet ex vivo formering av T-celler, var CD4 Tcelle-responsen mye dårligere hos pasientene. CD8-cellenes øknings-respons var omtrent som hos kontrollene, og ved test av celledød var den generelle T-celle-responsen omtrent som hos kontrollpersonene.

Alle disse forskjellene i T-cellefunksjon peker på en ødelagt T-cellerspons hos pasienter med ME/CFS, noe forfatterne beskriver som «en generell hyporesponsiveness».

Hvordan gjorde de det?

Undersøkelsen ble planlagt i 2010 og brukte derfor Fukuda-kriteriene for å velge ut pasienter, istedenfor de internasjonale kriteriene som ble bestemt i 2011, som ville ha begrenset utvalget av pasienter litt nærmere. I artikkelen viser forfatterene en god forståelse for den mulige forskjellen mellom ME og CFS definert ut fra ulike kriterier eller undergrupper av sykdommen(e). Majoriteten av ME/CFSpasientene i undersøkelsen ble klassifisert som et mildt nivå, med omtrent 50% funksjonsnivå sammenlignet med før de ble syke. Bare tre individer var alvorlig syke. Ingen resultater fra de alvorlig syke ble brukt i sammenstillingen av data.

De tok blodprøver fra 22 personer med ME/CFS som var utvalgt med tanke på at de ikke hadde noen kjent, pågående infeksjon, og fra 30 friske kontrollpersoner og analyserte den delen av blodet som har T-,B- og NK-celler.

En del av blodet ble analysert for å telle det absolutte antall av ulike lymfocytt-fenotyper. Denne analysen blir kalt immunofenotyping og ble oppnådd ved hjelp av en prosess som heter væskestrømscytometri (flow cytometri). Denne prosessen er ikke ny, men den er smart. Den blir blant annet tilsatt antistoffer til blodet som knytter seg til overflateproteinene på lymfocyttene. Siden ulike fenotyper har ulike overflateproteiner, vil hver type antistoff bare knytte seg til visse spesifikke cellefenotyper. Dette fungere da som et slags klistremerke for å identifisere de ulike typene. Disse merkede cellene blir så puttet i en maskin som heter et væskestrømscytometer, en veldig avansert dings, men prinsippet bak er ganske enkelt: Den kan lese alle disse merkelappene veldig raskt og gi et tall for antallet.

De brukte resten av blodet til å analysere funksjonen til de forskjellige fenotypene ved diverse metoder.

Tre fra gruppen med CFS/ME ble senere ekskludert fra statistikken: Gjennom analysen av immunceller fant de ut at en av dem hadde B-celle lymfocytose, en annen hadde IgA-mangel og en tredjes prøver forsvant. Dette ga derfor tilsammen 19 pasienter i statistikken.

Hva betyr det?

Vi  vet ikke ennå om disse lymfocyttene er direkte involvert i patofysiologien til sykdommen, eller om det er en bivirkning. Spesifikke NK-celle-fenotype-profiler har tidligere blitt knyttet til diverse virus og resultatene kan derfor vise at det er involvert et ukjent patogen, men inntil et slikt patogen er identifisert (hvis det noensinne blir det), er dette bare spekulasjon. Når det gjelder den merkbare nedreguleringen av T-celle «mediated immunity» kan dette forklare hvorfor mange med ME/CFS ofte har diverse infeksjoner.

En biomarkør

Disse funnene kan gi en identifisering av ME/CFS-pasienter ettersom det er mulig å se på T-cellene og NK-cellene fenotyper, noe som burde være annerledes enn hos friske. Forfatterne tenkte seg muligheten for å bruke dette som en identifisering av hvem som har sykdommen, og mente at 8 av disse T- og NK-celle-fenotypemakørene brukt i kombinasjon ga en høy sensitivitet (100%), men med noen falske positive (5 av 24 – spesifisitet 79%). Selvom disse falske positive kan bli sett på som et problem, vil dette bli mye lavere problem når det blir satt i sammenheng med symptombildet.

Selvfølgelig, denne diagnostiseringsmodellen passer i dette datasettet, men hvordan det vil passe til nye data fra nye pasienter vil være den sanne testen på dens effektivitet.

Denne undersøkelsen bekrefter noen av funnene fra Australia i 2011, og andre tidligere studier, og det er fantastiske nyheter for oss. Det antyder at det er en god mulighet for at noen som ser på fenotypeprofilen din vil finne dem samme signaturen som her. Det kan bli brukt for å diagnostisere ME/CFS og for å prøve hva vi allerede vet: At vi har et dysfunksjonelt immunsystem. Disse abnormalitetene kan hjelpe med å finne årsaken(e) til sykdommen.

I motsetning til dette er det noen av resultatene fra denne undersøkelsen som er annerledes enn tidligere undersøkelser, bl a Maes et al. Imidlertid foreslår forfatterne at dette kan tenkes å være pga tidligere in vitro stimulering som ble gjort i Maes undersøkelse.

Er det en overraskelse at B-cellene ikke var abnormale?

Arbeidet til Mella og Fluge i Norge, med Rituximab, antyder at B-cellene hos ME/CFS pasienter kan være abnormale og hinter til muligheten av autoimmunitet. Men disse resultatene fra Spania fant ingen stor forskjell i B-celle-fenotyper, eller funksjoner. Dr Blanco fortalte oss hva han tenke om dette:

«Som nevnt tidligere, antyder våre data at autoimmunitet ikke er en viktig faktor i CFS. Imidlertid, data fra Rituximab-behandlingen antyder en klar klinisk bedring av CFS. For å løse dette paradokset ville det være veldig nyttig med en dyp analyse av B-celler før og etter Rituximab-behandling-En mulighet er at den gode virkningen av Rituximab er indirekte, ved  fjerne B-celler som produserer cytokiner som kan øke CFS-symptomene. Dette er naturligvis bare en hypotese og krever ordentlige eksperimentelle forsøk.»

En nylig undersøkelse fra Bansal et al, med 33 pasienter, antyder en svak deregulering av B-celler hos ME/CFS-pasienter. Jeg spurte dr Blanco om dette:

«Artikkelen til Bansal et al antyder abnormaliteter i B-celle fra individer med CFS. Interessant nok er noen av disse forskjellene noe som passer med våre første data. Faktisk fant vi litt færre celler som produserer antistoffer og et lavt nivå av IgG i noen individer. Dessverre var disse forskjellene ikke hos alle våre pasienter og kan derfor ikke brukes til å identifisere CFS. Imidlertid tror vi fortsatt at våre data kan stemme overens med endringer i B-celle-fenotype eller funksjon som vil bli undersøkt i framtiden.»

I tillegg viser dr Blanco og hans kolleger til at B-celle-dysfunksjonen kan være i vev heller enn i blod.

Mulige årsaker

Det viste seg at XMRV var forurensing, men jeg spurte dr Blanco, siden han nå har sett nøyere på ME/CFS, hva han tror årsaken til sykdommen kan være: Et retrovirus, et annet virus, en bakterie eller noe annet?

«Det kan være hva som helst av dem. Det jeg tenker er at en infeksjon eller noe annet slags stress kan gi en kronisk ubalanse i betennelsesstatusen. Dette stemmer overens med observasjoner gjort av flere forskere. Denne ubalanserte betennelsestilstanden kan forklare ikke bare de immunologiske forstyrrelsene men også de nevrokognitive problemene som har vært rapportert.»

«Hva tror du om det dr de Meirleir og Lombardi nylig fant av HERV/dendrittiske celler; tror du at HERV kan spille en rolle i sykdommen?»

«Dette er igjen et veldig interessant spørsmål. Endogene retrovirus kan spille en ikke ennå definert rolle i flere menneskesykdommer. Interessant nok, uttrykket av HERV-gener blir kontrollert eller påvirket av mange betennelsesstoff (mediators) som aktiverer eller undertrykker transcriptionfaktorer. Slik gir den utsøkte undersøkelsen til de Meirleir og Lombarid på HERV en tilleggsinformasjon for å gi et komplett bilde av CFS.»

Hva nå?

Denne undersøkelsen gir nok et bevis på at B-,T- og NKcelle-abnormaliteter hos ME/CFS-pasienter. Dette er en ganske liten undersøkelse. Nå trenger vi en større studie for å vise om den samme signaturen er hos alle med ME/CFS sammenlignet med andre sykdommer med lignende symptomer. Da kan vi diagnostisere pasientere ved å se på deres immunsystemprofil, kanskje i kombinasjon med de eksisterende diagnosekriteriene, noe som kan gi en sikrere ME/CFS-diagnose (Naturligvis bare dersom videre studier ikke viser at dette finnes også i mange andre sykdommer).

En ting som kan begrense nytten av denne immunprofilen er sam-infeksjoner. I denne undersøkelsen var de nøye med å ekskludere pasienter med infeksjoner de kunne identifisere. Dette er fint, men folk med flere infeksjoner kan gi en annen profil. Så det er fortsatt mange spørsmål som må bli besvart, men vi er optimistiske.

Å ha nye forskere fra en annen  bakgrunn som jobber med vår sykdom er spennende og gir oss håp, og jeg var glad da dr Blanco fortalte oss at han og hans gruppe planlegger å fortsette å se på ME/CFS.

«Vårt forskningslag er en immunologigruppe som samarbeider med HIV klinisk gruppe i Germans Trias Pujol sykehus for å forstå immunskader gitt av HIVinfeksjon. Selv om vi synes at immunologien til CFS er et nytt og spennende område å forske på, har ikke vårt sykehus en CFS-enhet og vi utfører vårt arbeid med CFS i samarbeid med andre sykehus i Katalonia, noe som begrenser prøvetilgang og prosessering og planleggingen av større studier sentralisert i vårt laboratorium.»

«Til tross for dette tror jeg at dette samarbeidet mellom forskerlag med en veldig ulik bakgrunn har gitt en sterkt positiv synergi som bør ivaretas. Derfor er vår plan å bringe CFSforskere våre idéer i samarbeid med de ledende forskerlagene på CFS i Barcelona (som har kapasitet til å rekruttere store pasientgrupper) og å tilføye immunologiske endringer til andre kliniske merker ved CFS.»

«Siden dere har hatt stor suksess med å samarbeide med CFS-spesialister i Spania og med andre ME/CFS-speisalister som også ser på lymfocytter, slik som dr Marshall og hennes kolleger i Australia, kan det være en mulighet for at deres to grupper samarbeider om dette?»

«Det ville være flott å utvide vår deltagelse i CFS-immunologi i samarbeid med ledende laboratorier i verden. For eksempel, i HIV-forskning har etableringen av internasjonale grupper gitt nye behandlinger og kliniske oversikter. For CFS vil det være en verdifull hjelp med en godt definert gruppe med standardiserte immunologiske/ nevrokognitive / endokrine oppfølging og regulerte blodprøversamling /biobank. Igjen, klinikere som behandler CFS burde lede dette.»

«ME/CFS-samfunnet er takknemlige for deres interesse i sykdommen og er ivrige til å støtte deres anstrengelser. Hvordan kan ME/CFS-samfunnet støtte deres arbeid?»

«ME/CFS-samfunnet har støttet vårt arbeid med diverse prosjekter for å reise midler. Jeg vet at nasjonalt og internasjonale forenigner jobber for å finansiere nye prosjekter. Jeg foreslår at disse prosjktene både involverer alment anerkjente ME/CFS-forskerlag, men også nye grupper som ikke har jobbet med ME/CFS tidligere for å oppnå synergi og nye ideer. Å tiltrekke nye lag vil øke interessen blant forskere for CFS og dynamisk forskning kan være den beste måten å sloss mot sykdommen på.»

«Jeg vil gjerne takke deg for din interesse i vårt arbeid og jeg håper at en samling av sikre biomarkører snart vil være tilgjengelig for diagnostisering av CFS. Dette er veldig viktig for pasienter, som vil ha nytte av en raskere diagnose og for helsepolitikere som lettere kan evaluere hvordan sykdommen påvirker samfunnet.»

En stor takk fra ME/CFS-samfunnet til dr Blanco og hans kolleger for deres interesse i ME/CFS og deres utsøkte arbeid.

Joel ble diagnostisert med ME/CFS i 2009 men har slitt med sykdomen en god stund før dette. Han elsker å skrive, å håper at han en dag blir frisk nok til å gjenoppta den karrieren han elsket og få sitt arbeid publisert.

___________________

Jeg legger referansene her istedenfor inne i artikkelen, slik som i originalen:

PRIMARY REFERENCE:
Marta Curriu, Jorge Carrillo, Marta Massanella, Josepa Rigau, José Alegre, Jordi Puig, Ana M Garcia-Quintana, Jesus Castro-Marrero, Eugènia Negredo, Bonaventura Clotet, Cecilia Cabrera, and Julià Blanco. Screening NK-, B- and T-cell phenotype and function in patients suffering from Chronic Fatigue Syndrome. J Transl Med. 2013; 11: 68.

http://www.irsicaixa.org/ca/s-identifiquen-8-molecules-que-podrien-servir-millorar-el-diagnostic-de-la-sindrome-de-fatiga-cronic

Immunological abnormalities as potential biomarkers in Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephalomyelitis
Ekua W Brenu, Mieke L van Driel, Don R Staines1, Kevin J Ashton, Sandra B Ramos, James Keane, Nancy G Klimas and Sonya M Marshall-Gradisnik

Longitudinal investigation of natural killer cells and cytokines in chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis
Ekua W Brenu, Mieke L van Driel, Donald R Staines, Kevin J Ashton, Sharni L Hardcastle, James Keane, Lotti Tajouri, Daniel Peterson, Sandra B Ramos and Sonya M Marshall-Gradisnik

CD3+CD56+ NK T cells are significantly decreased in the peripheral blood of patients with psoriasis
A Koreck, A Surányi, B J Szöny, Á Farkas, Z Bata-Csörgö, L Kemény, and A Dobozy
Changes in Cytokine Levels and NK Cell Activation Associated with Influenza
Stephanie Jost, Heloise Quillay, Jeff Reardon, Eric Peterson, Rachel P. Simmons, Blair A. Parry, Nancy N. P. Bryant, William D. Binder, Marcus Altfeld 

J Immunol. 2003 Aug 1;171(3):1278-84.
Chronic exposure to low levels of antigen in the periphery causes reversible functional impairment correlating with changes in CD5 levels in monoclonal CD8 T cells.
Stamou P, de Jersey J, Carmignac D, Mamalaki C, Kioussis D, Stockinger B.

Neuro Endocrinol Lett. 2007 Aug;28(4):477-83.
Decreased expression of CD69 in chronic fatigue syndrome in relation to inflammatory markers: evidence for a severe disorder in the early activation of T lymphocytes and natural killer cells.
Mihaylova I, DeRuyter M, Rummens JL, Bosmans E, Maes M.

Altered functional B cell subset populations in patients with chronic fatigue syndrome compared to healthy controls. A. S. Bradley*, B. Ford, A. S. Bansal

Plasmacytoid Dendritic Cells in the Duodenum of Individuals Diagnosed with Myalgic Encephalomyelitis Are Uniquely Immunoreactive to Antibodies to Human Endogenous Retroviral Proteins KENNY L. DE MEIRLEIR, SVETLANA F. KHAIBOULLINA, MARC FRÉMONT, JAN HULSTAERT, ALBERT A. RIZVANOV ANDRÁS PALOTÁS and VINCENT C. LOMBARDI

Og til slutt et innlegg jeg begynte på om dette, som ikke ble på langt nær like vellykket som intervjuet til Joel Snowathlete: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2013/04/16/toove-forsoker-a-forsta/  – men det er bl a en video der som kanskje hjelper til å forstå hva B-celler er?

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , | 1 kommentar

Kortisol og ME og kronisk tretthetssyndrom

Oppdatering: Og her kom det jaggu meg en forskningsartikkel: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0306453013002540

Unstimulated cortisol secretory activity in everyday life and its relationship with fatigue and chronic fatigue syndrome: A systematic review and subset meta-analysis
Daniel J.H. Powella, Christina Liossia, Rona Moss-Morrisa, Wolff Schlotza. Det viktigste funnet deres er egentlig: «Results should be considered with caution due to heterogeneity in one meta-analysis and the small number of studies.»  – men en del av forsøksobjektene hadde lavere kortisol om morgenen. 

Dette innlegget er mest for meg selv, for å rydde opp i tankene om kortisol.

Jeg har lavt kortisol, men innenfor normalområdet. Veldig lavt kortisol har faktisk nokså lignende symptomer som ME. Kan det være at at ME og binyrebarksvikt er en og det samme? Kan verdiene for hva som er normalt være satt for lavt? Jeg lurte på om jeg skulle skrive et innlegg om hvordan normalnivåer blir fastsatt, men orker ikke det nå.

Jeg skrev ut 55 sider med forskningsabstract, 93 resyméer, som fra stikkordene «cortisol cfs». Det ble mye surr, fordi endel prosjekter tydelig ikke hadde helt klart for seg hva som er ME og hva som er noe annet. For eksempel skal jo en med ME nettopp ikke være deprimert, men noen av forskningsprosjektene hadde også deprimerte deltagere (som skilte seg ut). Og noen av forskningsprosjektene virket veldig anstrengende, så de kan umulig ha tatt med forsøkspersoner som var veldig syke.

Her er noen sitater fra en oppsummeringsartikkel, oversatt av meg. Hypothalamic-Pituitary-Adrenal Axis Function in Chronic Fatigue Syndrome, Filip Van Den Eede, Greta Moorkens, Boudewijn Van Houdenhove, Paul Cosyns, Stephan J. Claes :

Fra http://www.cfids-cab.org/cfs-inform/Hpa/van.den.eede.etal07.pdf

» Studier på grunnleggende plasma kortisol (enkeltmålinger eller seriemålinger), fri kortisol i spytt og fri kortisol i urin har blit gjennomgått grundig av Parker et al. og Cleare. I sum fant de at omtrent halvparten av undersøkelsene fant grunnlag for å si at det er lavere kortisolverdier i kronisk tretthetssyndrom. (…)

Som en konsekvens, kan det tenkes at kronisk tretthetspasienter som har opplevd stress tidlig i livet er en undergruppe med en annerledes nevroendokrin (?) funksjon.  Kronisk tretthetspasienter som ikke har opplevd stress tidlig i livet viste betydelig lavere kortisolrespons enn kronisk tretthetspasienter som hadde opp stress tidlig og enn kontrollpersonene i en test hvor lav dose DEX og CFR ble kombinert. [Van Den Eede et al., upubliserte data]. «

OK her er hvertfall en viss inndeling, hvor altså folk med samme symptomer har ulik kortisolrespons ettersom hva de har opplevd tidligere i livet. I kriteriene for ME som brukes nå på Ullevål MEsenter står det overhodet ingenting om kortisol eller binyrer eller HPAaksen. Så jeg tenker at det nå kanskje er enighet om at det er to forskjellige tilstander: ME, som har lavt nivå av NKceller og Tceller og annet tull med immunforsvaret, kanskje også med energiproduksjonen i cellene, og en annen tilstand med lavt kortisol. Men selvsagt kan en og samme person godt ha begge problemene. Noen som vet om det stemmer? MEkriteriene er forøvrig kun symptomer og ingen prøveresultat, men det jobbes jo med å finne en prøve vi alle gir utslag på.

http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf     ME-kriteriene

Det er en sykdom som heter binyrebarksvikt, eller addisons, hvor folk virkelig får problemer med binyrene. Jeg tror ikke jeg er helt der ennå, heldigvis. Her er noe fra en nettside om det: «Ved kraftige infeksjoner og andre ekstraordinære stressituasjoner (store skader, kirurgiske operasjoner, ekstrem fysisk aktivitet) kan kroppens behov for kortisol være flere ganger økt, med behov for ekstra tilførsel. » Fra http://www.addison.no/web/index.php?page=addison

Betyr det da at dersom jeg har levd med en infeksjon i kroppen lenge, har jeg også trengt ekstra mye kortisol og kanskje har delvis binyrebarksvikt oppstått?

Uansett, nå har jeg det, og må finne noe som hjelper. Jeg har tatt Cortef før og fikk blødninger i tannkjøttet da jeg satt og så på TV. Vil ikke ta det igjen. Må finne på noe annet.

Oppdatering: Jeg har fått disse linkene fra en annen med ME:

http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/hormoner/fysiologi/  En lettlest introduksjon til temaet, men de mener heller ikke det gjør noe videre om du har for lite kortisol. «Det er sjelden». Kanskje fordi det mest har vært undersøkt menn? Her står det også at allergi, infeksjoner og kortisol hører sammen.
Og her er de norske referanseverdiene. De ringer legen din (antar det er krise) om du ligger under 50 nmol/l http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/kortisol/

Og dette er et tilskudd jeg tar:  http://thorne.com/Products/Endocrine-Support/Adrenal_Support/prd~B105.jsp Men jeg vil ikke si at det er bedre enn andre tilskudd på markedet, for det vet jeg ikke noe om. Det inneholder hvertfall ikke oppkvikkende lakris eller lignende, som det virker som om jeg ikke tåler.

Bildet er fra jannikanker http://www.flickr.com/photos/jannik/

Categories: helse, søvn | Stikkord: , , , , , , , | 6 kommentarer

Hvorfor har ikke all forskning på ME noe med meg å gjøre?

Man kan ikke ta en test for å bestemme om noen har ME. Man kan bare utelukke andre sykdommer med lignende symptomer, og så telle symptomer og alvorlighetsgrad. Hovedkriteriet for ME er ikke tretthet og søvnighet, tvert imot har mange problemer med å sove. Hovedkriteriet er å være fysisk sliten og å ikke tåle anstrengelse, men likevel være ved godt mot. Alvorlighetsgraden kan variere fra sengeliggende og bli matet med sonde til å klare deltidsjobb med hvilepauser. Nettopp det at det ikke hjelper å trene, at man ikke kan trene seg opp, er veldig viktig. Nederst er en link til kriteriene som Ullevål MEsenter bruker i dag for å diagnostisere noen med ME. De er en videreutvikling av det som blir kalt Kanadakriteriene. Sitat fra kriteriene:

«Myalgisk encefalomyelitt er en ervervet nevrologisk sykdom med komplekse, globale  funksjonsforstyrrelser. Patologisk regulering av nevrologiske, immunologiske og endokrine systemer, sammen med svekket cellulær energimetabolisme og ionetransport, er fremtredende trekk.»

Det har vært mye krangel om hva ME egentlig er og hvem som passer inn i under diagnosen. Problemet er at når det blir veldig vide diagnosekriterier blir det vanskelig å forske på sykdommen, fordi mange som kanskje har helt andre problemer kommer med i forskningsprosjektet. Derfor må man alltid sjekke hvilke kriterier som har blitt brukt for å velge ut pasientene når man leser forskning. Som om det ikke er vanskelig nok å lese forskning fra før!

Det er jo også nokså viktig å definere hva «fatigue» er og hvor syk du må være for ha «fatigue». Og hvor lenge du må ha vært syk.

Lysbilder fra foredrag av Baumgarten fra Ullevål MEsenter om forskjellene i kriteriene: http://www.rme.nu/sites/rme.nu/files/MECFS_SenterStockholm-okt09_0.pdf

Baumgarten:

Lysbilde 5

De kanadiske kriteriene selekterer pasienter med
 Mindre psykiatrisk komorbiditet
 Mer uttalt fysisk funskjonsnedsettelse
 Mer utmattelse/svakhet
 Mer nevropsykiatriske og nevrologiske symptomer
 Jason et al (2004)

Lysbilde 6

Sammenligning av kriterier
 I Fukuda-kriteriene inngår ingen autonome eller nevroendokrine symptomer
 Det kreves kun at 4 av totalt 8
tilleggssymptomer er tilstede uten at
disse grupperes
 Pasienter med depresjon kan passe inn i CDCkriteriene fordi de ofte har: ikke forfriskende søvn, konsentrasjonsvansker, hodepine, muskel
eller leddsmerter

 Lysbilde 7 Sammenligning av kriterier
Nice Guidelines

 Krever kun ett tilleggskriterum

 Fraråder blodprøver som kan forklare utmattelse hos en del pasienter, disse prøvene kan vise seg å være patologisk, selv med normal Hb og  MCV/MCH
 Fraråder serologiske prøver
 Fører til en betydelig overdiagnostisering, spesielt blant personer med psykiske lidelser
 Kan føre til at annen alvorlig sykdom overses

Lysbilde 8

ME/CFS – Differensialdiagnose

 Hvordan skille mellom ME/CFS (G93.3), depresjon/nevrasteni (F48)/somatisering
 En pasient med ME er vanligvis:
 Unormalt optimistisk i forhold til egen prognose/yteevne. IKKE redusert tiltakslyst
 Unormalt lite deprimert, funksjonssvikten tatt i betraktning
 En deprimert pasient føler seg bedre hvis han presser seg til fysisk trening, en med ME verre
 Pasienter med utbrenthet/nevrasteni blir vanligvis bedre når de får kontroll over livsistuasjon eller arbeidssituasjon
 Pasienter med somatisering er ikke like lett å berolige som ME-pasienter

Og dette forstår kanskje de fleste ikke så mye av, men det er altså det som er vanlig å finne som er annerledes når man tar seg bryet med å teste:

Autonom dysregulering
 Inflammatoriske forandringer
 Oppregulerte cytokiner
 Immunologiske forandringer
 Nedsatt cytotksisitet av NK-celler og andre cytotoksiske T-celler
 Nedsatt cerebral perfusjon
 Mitokondriedysfunksjon

Baumgarten mener at det er overdiagnostisering i dag: http://www.dagensmedisin.no/nyheter/overlege-mener-me-er-overdiagnostisert/
HER er de kriteriene som skal gjelde for å få diagnosen ME i Norge i dag: http://www.me-foreningen.no/dokumenter/me_int-kons.pdf

Fukudakriteriene: http://www.iacfsme.org/Portals/0/pdf/kingquestionnaire.scoring.pdf

Nice Guidelines fra 2007 side 14 er det symptomoversikt http://www.nice.org.uk/nicemedia/live/11824/36193/36193.pdf    Fra England

Viktig forskningsreferanse som oppsummerer funn og fører videre til mange andre spennende artikler: Nancy Klimas og Anne O´Brien Koneru: Chronic fatigue syndrome: Inflammation, immune function, and neuroendocrine interactions http://www.springerlink.com/content/1535x16058474m11/ 

Bildet er fra ukebladet Hjemmet med Anette Gilje fra filmen «Få meg frisk», nå ansatt i ME-foreningen

Categories: helse | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.