Finn din diett

Dette er bare et forslag til hvordan du kan gå fram for å finne ut hva akkurat du bør spise for helsa, selve arbeidet må du nok dessverre gjøre sjøl. Er jeg ekspert? Nei. Vil jeg våge å si til deg hva som er rett for deg? Nei.

Det jeg er helt sikker på er at jeg selv har eksperimentert i årevis og at jeg ville ha vært død i dag om jeg ikke hadde funnet ut av en god del ting. Og jeg er helt sikker på at du er forskjellig fra meg. Og jeg er helt sikker på at jeg må ta vitamintilskudd selv om jeg teoretisk sett får i meg nok. Håper du kan klare deg uten.

Brått kutt eller fjerne én og én ting

Du må nesten velge selv:

* Ta bort først de tingene du mistror mest og ellers spise som du pleier,

* eller kutte masse greier med det samme, spise veldig strengt, og så introdusere mat litt etter litt.

Dersom du mistenker mange matvarer er nok det enkleste å bruke strategi nr to.

En slags grunndiett er ofte grønne grønnsaker, gjerne kål, og lammekjøtt. Frokost middag lunch. Men til og med dette kan noen reagere på!

Du bør ikke spise sånn veldig strengt veldig lenge, som oftest er det nok med én uke før du begynner å introdusere mat igjen.

Ernæringsveileder

Det er svindyrt å gå til ernæringsveileder. Det er dessuten mange nå som jobber som kostholdsveileder, men egentlig ikke har noen særlig utdannelse innen det. Noen har bare endel fikse idéer, litt kunnskap om hva som hjalp dem selv, men de kan kanskje ikke nok til å f eks regne ut om du får mangel på et eller annet vitamin med den dietten du legger opp til.

Mitt forslag er at du først finner ut av en del ting selv, og deretter går til en veileder og spør om det du spiser nå er sunt i lengden. Pass på at den veilederen du går til virkelig har peiling, helst fem års utdannelse fra universitetet. Noen uker på en rar diett gjør ikke noe særlig, men ett år kan bli alvorlig.

Dagbok

Skriv dagbok over hva du spiser og hvilke symptomer du har. Husk at noen symptomer kan komme ganske raskt, andre kan komme i løpet av et døgn (oksalat f eks), andre igjen kan bygge seg opp over tid. Det kan også skje at du gjør andre ting som motvirker problemer: Jeg tåler f eks mer oksalat når jeg tar litt ekstra magnesium eller kalsium.

Du må teste samme type mat flere ganger for å være sikker. For meg tok det ett år før jeg virkelig merket at gluten og melk var ute av kroppen, men andre matproblemer går mye fortere. Hvis du får en negativ reaksjon bør du undersøke nøye om det virkelig er oksalatdumping eller abstinenser fra melk f eks, for det kan jo også tenkes at det er en alvorlig vitaminmangel eller noe annet som må behandles.

Symptom

Når vi skal finne ut hva folk feiler må vi jo begynne med symptomene, men husk at det slett ikke behøver å være noen likhet i årsak mellom to mennesker med samme symptomer. Røde prikker kan komme av vannkopper, myggstikk eller kviser. Det gjelder å ikke dømme for raskt.

Vitenskap

Tusenvis av medisiner har ennå ikke blitt oppdaget. At leger ikke vet noe om diett betyr ikke at det ikke virker. Det betyr bare at det ikke har blitt undersøkt ordentlig ennå, og det er naturligvis fordi det er så komplisert. Hver matrett kan ha tusenvis av stoffer som du kan reagere på. Ren sjokolade inneholder ganske mye oksalat, det er også litt oppkvikkende og det påvirker humøret og inneholder mye magnesium (men det er nok sannsynligvis bundet til oksalatet). Hvilken av disse stoffene som påvirker deg mest kommer an på din kropp, som er helt unik.

Herxheimers reaksjon

Herxheimer reaksjon betyr at bakterier eller sopp som dør slipper ut giftstoffer som vi så reagerer på, dvs at det er en reaksjon som tyder på bedring. Det virker på meg som om de er kraftig overvurdert hvor ofte og hvor mange som får en slik reaksjon, men det er klart at det kan skje. Dr Reichelt mener også at du kan få abstinenser når du slutter med gluten og melk, og Dr Susan Owens mener at når du slutter med oksalat kan oksalat bundet i kroppen løsne og gi en midlertidig negativ reaksjon (dumping). Så flere ting kan gjøre deg dårlig i begynnelsen selv om du er på riktig vei.

Det som gjør det vanskelig er jo at det like gjerne kan være en reaksjon på den nye maten du spiser, eller det kan til og med være vitaminmangel eller noe helt ubeslektet, som at du tilfeldigvis ble smittet av noe akkurat da du begynte på dietten.

Hva du skal se etter

Du har sikkert allerede noen mistanker til mat du tror du ikke tåler. Her er en kjapp liste over stoffer i maten mange reagerer på og måter å reagere.

Mikrofloraen. Du kan ha hatt uflaks og ha blitt født med litt dårlig mikroflora, eller kanskje antibiotika har tatt kverken på noen basilusker du helst skulle hatt? Vi er født sterile, men plukker opp mors bakterieflora på vei ut, og så plukker vi opp bakteriefloraen i morsmelka, og naturligvis fra omgivelsene. Det er kanskje tusen ulike arter inni oss. Det ser ut som om folk som lever mer tradisjonelt har større artsrikdom. Sankere og jegere som lever i Tanzania som kaller seg Hadza har ikke melkesyrebakterier. Det er ikke sikkert det å ta litt probiotika er tingen for deg heller. Bakteriefloraen blir påvirket av hva vi spiser, både direkte ved at vi får i oss bakterier, men mest indirekte ved at visse bakteriarter liker bedre den maten vi spiser og derfor trives bedre. Mikrofloraen blir dessuten påvirket av hormonene våre, og det ser ut til at våre egne gener påvirker hvilke bakterier som klarer å feste seg i tarmveggen. På den annen side påvirker bakteriene hormonene våre og de kan slå gener på og av. Forskning på dette er bare i sin barndom, det er veldig mye ingen vet noe om.

Mikrofloraen produserer visse vitaminer for oss, den kan spise opp alt jernet vi får i oss slik at vi får jernmangel, den kan bruke opp magnesiumet vi spiser, den kan bryte ned oksalat for oss, den kan gi oss forstoppelse eller diarré. Mikrofloraen lager enzymer som hjelper oss å fordøye maten. Til og med overvekt og psykiske sykdommer har blitt knyttet til mikroflora.

SCD diett og senere GAPS ble utviklet nettopp for folk med dårlig mikroflora. Les mer her på min egen blogg. Mange med autisme spiser disse diettene, men også folk med smerter, oppblåst mage…

SCD og GAPs er for folk som ikke tåler fiber og derfor må alt kokes i stykker. De kan spise monosakkerider. Hvis du har blodsukkerstigning eller betennelser kan det likevel være feil for deg med sukkeret i GAPs og SCD. Jeg har skrevet om det her.

Det er også en diett som kalles FODMAP som handler om å kunne spise visse typer karbohydrater og unngå andre. Her er et fint blogginnlegg om det på norsk. Bloggen har også andre fine innlegg om mat og helse.

Sopp er jo en del av mikrofloraen. Det kan gi alle mulige slags mageproblemer, f eks forstoppelse, det kan gi tåkehue og eksem og mye annet. Særlig tåkehuevarianten er ikke forsket noe videre på. Dersom du tar soppmidler, vit at soppmidler kverker også andre ting du kanskje gjerne vil beholde, slik som f eks bakterier som bryter ned oksalat. Du kan forsøke å tygge masse tyggegummi rett etter en rett med mye nitrat. Tygginga gir masse enzymer som bryter ned maten, så det hjelper mot forstoppelse uansett. Nitrat finner du mest av i grønnsaker som er overgjødsla og i dill. Du merker det med en gang, på en dag eller mindre, om det hjelper, og det er ikke farlig og du får ikke herxheimers reaksjon. Du vil dessuten bli kvitt dobbelthaka og hengekjakene med all tygginga🙂 Må tygge ganske mye. Dette har jeg lært av Biomedclinic, som har funnet det ut ved å lese masse forskning og sette det sammen som et puslespill.

Gammel mat. Har du litt svak mage, dårlig mikroflora, lite magesyre… Kanskje du ikke tåler mat som nærmer seg utløpstiden. Hvis du har problemer med f eks kylling, sjekk om du kan spise det når det er helt ferskt. Disse datoene slakteren setter er alt for seine for meg. Har du problemer med gammel mat kan det enten være mikroorganismene du ikke tåler (bare noen få forråtnelsesbakterier kan være for mye) eller det kan være histaminer, som utvikler seg i mat som får stå litt. Symptomene på forråtnelsesbakterieproblemer er kvalme, løs mage, vondt i magen. Om histaminer lenger ned.

                  Tips: Dersom du vil spise fersk kylling kan du passe på å gå i butikken den dagen de får leveranse. Så kan du legge kyllingkjøttet i melkesyrebakterier i kjøleskapet, f eks surkålsaft. Da utvikler ikke forråtnelsesbakteriene seg så fort. Hvis du ikke tåler histaminer kan du også ha problem med surkål.

Gluten og melk. Utrolig mange sykdommer kan bli verre med gluten og melk. Dessverre er det også en god del dårlig forskning, hvor pasientene har spist glutenfritt i for kort tid slik at det ikke faktisk går fram om pasienten blir hjulpet eller ikke. Det er mange oversikter på nett: Norsk proteinintoleranseforening. Eksempler er: psykiske og mentale sykdommer, dysleksi, dårlig konsentrasjon, depresjon osv osv, smerter,…

Skal du begynne på glutenfri diett er det lurt å bli testet for cøliaki først, for da kan du få grunnstønad = en viss sum hver måned. Visstnok har folk med cøliaki så store utgifter til mat, stakkars. Det er imidlertid en mengde andre måter å reagere på gluten, til og med en måte som er helt lokal. Dr Arnold Berstad førte gluten inn i tarmen på folk og så kikket han på det lille området der de fikk det, og der ble det betent. Inni tarmen. Ingenting på blodprøver og slikt. Det er én måte. Den testen blir bare brukt i forskning fordi den er veldig ressurskrevende. Urinpeptidtesten som norsk proteinintoleranseforening reklamerer for er veldig usikker, men det er uansett en helt annen type reaksjon. Vi håper på mer forskning!

De fem store. Gluten, melk, egg, soya og mais. Av en eller annen grunn er det mange som ikke tåler disse, især de som får psykisk eller mental reaksjon.

Histaminintoleranse Denne danske foreningen lister opp en utrolig mengde symptomer, og veldig ulike symptomer: Fra smerter og rød hud, eksem og hodepine, alle mulige mageproblemer… Røkt og salt fisk, rødvin og vellagret ost er vel de mest kjente synderne, men det er mange fler. På nettsiden deres er det også en oversikt over endel andre matvareintoleranser.  Her er også en fin side på engelsk som går gjennom symptomer : http://healthypixels.com/?p=1044

Salisylater. Feingolddietten ble funnet opp av Dr Feingold i USA og er ikke særlgi mye forsket på. Han mente at noen barn får ADHD-symptomer av å spise visse tilsetningsstoffer eller mat med salisylater. Det er mindre omtalt enn man skulle tro. Noe av det er forsket på siden og har kommet inn i helseautoriteters råd. Siden det oftest ikke står hvilke tilsetningsstoffer som er i hvilke godter har jeg bare unngått alt, stort sett. Må visst henvise til mitt eget innlegg.

Purinsyre. Urinsyregikt. Da må du unngå noe som heter purinsyre. Norske leger kan hvertfall litt om det, kanskje fordi det ofte gjelder eldre menn?

Allergi.  Vanlige allergier har de fleste litt peil på. Husk at du kan være allergisk mot masse rart, f eks svinekjøtt.

Arakidonsyre er visstnok noe som folk med noen sorter reumatisme bør være forsiktige med. Her er to artikler om Bechterevs og leddgikt.

 

Oksalat. Det er aktuelt å unngå oksalatrike matvarer dersom du har smerte, vondt i nakken, magetrøbbel, hyppig vannlating, nyrestein, autisme, asperger, … Igjen henviser jeg til mine egne innlegg her og en liste over mat med oksalat her.

 

Så nå kan du bare sette i gang og eksperimentere! 

——————————————————————————————–

 

Nå skal Pfeizer begynne et stort forskningsprosjekt for å finne medisiner fra mikroflora hos friske. Om et par år kan vi kanskje slippe dietten? Men jeg antar de vil finne bakterier man må ta konstant – en engangsaffære er det jo ikke mye penger i. http://www.nature.com/news/microbiome-therapy-gains-market-traction-1.15210

Jegere og sankere i Tanzania som ikke har bifidobacterium i tarmen. Mennene har andre bakterier enn kvinnene. De spiser jo ikke helt likt. http://news.sciencemag.org/biology/2014/04/not-everyone-needs-probiotics-suggests-study-hunter-gatherer-guts

Det er ikke sikkert at lavkarbo egentlig er tingen, men veldig lavglykemisk kan være bra for noen (for meg)  http://humanfoodproject.com/sorry-low-carbers-your-microbiome-is-just-not-that-into-you/

En fin blogg om mat og helse: http://www.friskogfunksjonell.no/

Om fodmap : http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet

http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Helseplager/Muskler-ledd-og-skjelett/Urinsyregikt-podagra/

Skeptikerne er på glid når det gjelder diett for helsa. Jeg må bare si: At det går an å være så opptatt av at de selv tenker vitenskapelig utenå ta innover seg at det selvsagt fins masse behandlinger som ikke er oppfunnet eller forsket på ennå! Dvs at diett kan virke selv om ingen autoritet i hvit frakk har stemplet godkjent. At maten påvirker oss er ikke mot naturlovene. Hvis du tror det kan du jo f eks drikke en flaske vodka på styrten og se hva som skjer. :-) http://forum.skepsis.no/index.php?topic=2054.0

Categories: mat | Tags: , , , | 4 kommentarer

Innleggsnavigasjon

4 thoughts on “Finn din diett

  1. Her er en oversikt med 200 vitenskapelige artikler om diverse sykdommer hvor gluten har spilt en rolle. http://www.greenmedinfo.com/blog/200-clinically-confirmed-reasons-not-eat-wheat?page=2

  2. utrolig nok har norske leger begynt å anerkjenne noen typer dietter! Her er om FODMAP-dietten: http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html norsk helseinformasjon

  3. Og nå fant jeg en spesialdiett beregna på autoimmune sykdommer som ligner ganske mye på det jeg spiser – bortsett fra at jeg spiser mindre sukker enn dette: http://aiplifestyle.com/what-is-autoimmune-protocol-diet/

  4. Tilbaketråkk: Oversikt over matinnleggene mine |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.