Diskusjon og bokanmeldelse: Bokhandleren på Grønland

Bokhandleren på Grønland. Meningers mot mellom to kulturer. Ført i pennen av Liv Hilde Boe. Utgitt 2012

En liten anmeldelse først:

Boka handler om Muhammed Anwar Soofis liv og tanker. Han er omtrent på alder med Aslam Ahsan, hvis bok jeg har omtalt her. Det er veldig interessant å se på de to bøkene sammen og sammenligne deres liv og meninger. Aslam Ahsan er oppvokst på landet, i en høy kaste, mens Soofi er oppvokst i en by, i en pottemakerkaste. Så han kommer ikke fra en «skitten» kaste, men likevel er han en «kammi», dvs en lavere kaste. Selv om han har høy utdannelse er han altså ikke helt bra nok etter mange jordeieres mening. Boka er fin. Han har et mer skrått blikk på Pakistan, og er opptatt av sitt startland. Han forteller helt ærlig om ting han gjort som han ikke er så sikker lenger på at var lurt. Fordi han også ble diskriminert i Pakistan, har han et litt annet syn på diskriminering enn høy-kastepakistanerne, som ikke alltid helt legger merke til hva som skjer med folk fra lav kaste i deres startland, tror jeg.

Om rasisme

side 246: «I en tidlig fase var jeg imponert over det norske synet på rasisme og diskriminering, selv om jeg ikke alltid var enig i tolkningen av hva Bokhandleren_Gronlandsom kunne karakteriseres som diskriminering. Jeg husker jeg sa at når en nordmann trenger en arbeider, vil han først prioritere en nordmann som han kjenner og kan stole på. Hvis han ikke finner en, kommer vi i betraktning. Det er ikke diskriminering, det er slik alle gjør det. Diskriminering er etter min mening når jeg klarer meg i en stilling, men blir skjøvet bort til fordel for en annen, som er mindre kvalifisert. Diskriminering er vanskelig å oppdage, for man er aldri klar over hvilke tanker som ligger bak. Derfor burde vi ikke gå inn på diskrimineringsdiskusjonen.

Jeg mente at vi burde være villige til å ta jobber som var dårligere enn dem vi var kvalifisert for, og det burde gjelde for alle minoriteter. Jeg syntes vi burde være fornøyd med det vi fikk i første omgang. Folk skulle lære seg å være tålmodige og gå inn i systemet uten å klage og uten å lage problemer, men utvikle seg innenfor de rammene som var åpnet for dem. Jeg mener likevel at pakistanere ble utnyttet på fabrikker og andre arbeidsplasser de første årene. Sjefene ville at vi skulle jobbe, og vi jobbet når ingen andre ville jobbe. Mange hadde et umenneskelig arbeidspress. Men da arbeidsmarkedet ble strammere, ble det prioritert og da var det vanskelig for innvandrerne å få jobb

Kvotering og nepotisme

Nå synes sikkert mange at jeg er en apologet, som unnskylder «mine egnes» rasisme, mens jeg klager over «andres» rasisme.

Jeg er imidlertid ikke enig med Soofi. Jeg er enig i beskrivelsen og i at «det er naturlig», men jeg mener det absolutt bør settes inn tiltak mot en slik ansettelsespolitikk, både i det private og det offentlige. Ikke forbud, men kunnskap om seg selv hos de som ansetter. Kunnskap om nepotisme, kunnskap om hva variasjon på arbeidsplassen kan tilføre.

En gang hadde jeg et vikariat som sekretær i byråkratiet. Det var mange jurister der. En dag var det en som skulle slutte. Han hadde møtt en kamerat fra skolen som jobbet i justisdepartementet og det var en ledig jobb der med høyere status og lønn. Riktignok var søknadsfristen utløpt for en stund siden, men siden de var kamerater…

Jeg sa til ham at det var urettferdig. «Er det ikke bedre at en han kjenner som han vet er flink får jobben enn en tilfeldig fyr?» Kanskje han har lært hva nepotisme betyr nå. La oss håpe det, i tilfelle han fortsatt har en jobb hvor han kan påvirke Norge. Kommer alle i justisdepartementet fra hans nabolag?

I Norge har vi nå en lov slik at nå også noen kvinner har blitt styregrossister. Denne loven ble innført for at ikke menn bare skulle ansette kompiser og kopier av seg selv. Det ser imidlertid ikke ut til at det har begynt å bli ansatt så mange med annen bakgrunn, foreløpig er det mest kvinner som ligner ganske mye på styre-mennene. Men de er nå uansett litt annerledes bare i kraft av sitt kjønn, som jo gir andre hormoner, andre mennesker å identifisere seg med, andre opplevelser.

Avisene i Norge maser stadig om hvor viktige de er for samfunnet og hvordan de er en motmakt til politikere, domstol og næringsliv. Imidlertid har de fleste journalistene ganske priviligert bakgrunn, og jo høyere status jobben deres har, jo mer priviligert bakgrunn har de, og jo mer sannsynlig er det at også foreldrene deres var journalister. Det merkes ofte på artikler i de større avisene at journalisten f eks ikke kjenner noe særlig til arbeidsforhold som renholdsbetjent eller hjelpepleier. Sannsynligvis er det få i avisene som i det hele tatt har venner i slike jobber. Da blir det ingen som stopper dem når de intervjuer en sosiologiprofessor som sier det skal bli status å ha en jobb hvor du ikke er på nett. Tror han virkelig at internett er en viktig del av en hjemmehjelps jobbhverdag?

Avisene har nå oppfattet at de må ha minst én eller to journalister med innvandrerbakgrunn, helst pakistansk. Men de har ennå ikke forstått mangfold handler om mye mer enn den ene: Det handler også om hvilke venner journalistene tilsammen har, alder, kjønn, og ikke minst klasse, oppvekstområde og utdannelse. Nå har endelig journalistene begynt å forstå at de må ha litt vitenskapsjournalisme, hvem som helst kan ikke skrive om det. Men fortsatt ser jeg en fullstendig mangel på oppfølgingsspørsmål når forskere blir intervjuet og ofte nokså overdrevne overskrifter. Det er heller sjelden vi finner en kritisk gjennomgang av hvordan store institusjoner i Norge fungerer.

Sosial dumping og diskriminering

Soofi skriver i sitatet over at han synes at innvandrere skal finne seg i litt dårligere betingelser. Det har i praksis skjedd. Slik har vi i dag i noen jobber nærmest fått et delt jobbmarked: Noen jobber er for innvandrere, især nyankomne, og andre jobber er for etnisk norske.

Dette skillet er kanskje litt av forklaringen på økte klasseskiller i Norge i dag sammenlignet med for 20 år siden?

Blir vi vant til at alle som jobber med ditt eller datt ser akkurat sånn ut, blir det enda vanskeligere for en som ser annerledes ut å få seg en slik jobb.

Da Pakistan ble selvstendig

Soofi skriver om hvordan hinduene i nabohuset ble nødt til å flykte. (Det er litt rart at han er så sikker på at ingen muslimer gjorde noe galt. Har hansoofi70år virkelig oversikt over hva hver og en muslim gjorde? De var jo ganske mange millioner også dengang.)

Før de flyktet ble han noen ganger løftet opp til vinduet slik at hinduene kunne klappe litt på ham, som da var liten og søt. De besøkte aldri hverandre, og å gifte seg med hverandre var nok helt utelukket. I hans familie giftet de seg innenfor kasten, helst også med noen i fjern slekt, men også med slekt så nær som en fetter. Slik at selv om de bodde ved siden av hverandre var det nokså begrenset hvor mye kontakt de hadde. Det var en klar «dem og oss» selv for ham som var et barn. I andre boligområder var det mer delt.

Jeg tror at slike kaster og grupperinger innad i et land kan oppstå hvor som helst og når som helst. Verst er det hvis religionen underbygger skillene. Jeg håper og ønsker at det er mulig å unngå det med en bevisst politikk fra oven. Jeg tror at for at flest mulig i landet skal ha det bra, må slike skiller oppheves og det må oppmuntres til at menneskene skal blande seg på alle måter. For å unngå opptøyer som i Stockholm nå eller kriger som på Balkan må slike skiller alltid søkes å viskes ut. Jeg har skrevet endel forslag til praktisk politikk i Norge i dag for å viske ut slike skiller mellom innvandrere og etnisk norske her.

Giftermål mellom folk fra ulike grupper

Som mange fra Pakistan synes han den norske seksualmoralen er forkastelig, og sex før ekteskapet er syndig. Han synes at skilsmisseprosenten er altfor høy i Norge og tror at dette er noe som vil skje fordi vi har kjærlighetsekteskap istedenfor arrangerte ekteskap. Han mener like barn leker best, og mener at  de som er «like» med hans egne barn er andre fra samme kaste/fjern slekt selv om de er oppvokst i Pakistan. Riktignok har jo hans barn også gått på skole i Pakistan, men samtidig mener han at Norge er deres land (også da de kunne dårlig norsk). Han sier også at etter deres skikk skal kvinnen flytte til mannen, men hans datters mann har likevel flyttet hit. Her er det noen ulogiskheter som jeg har hørt fra mange andre pakistanere.

Jeg er litt i tvil om statistikken som forteller om antall skilsmisser i arrangerte ekteskap. Soofi kan f eks fortelle fra sitt eget familieliv om farmor nr to, farfarens annen kone, som i praksis tvang farmor nr én til å flytte ut.

Jeg er overbevist om at kjærlighetsekteskap er det riktige ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet. Kanskje jeg skriver et innlegg om biologiske forhold som gjør at kvinner bør velge mann for å få friske barn. Når alle du treffer er en mulig partner og du vet at du er nødt til å finne deg en partner innen noen få år: Da vil du treffe masse mennesker i håp om å finne den rette. Du må anstrenge deg for å være tiltrekkende. Du må være nysgjerrig på alle slags mennesker og lære deg å tolke hvordan de er. Du må være mer åpen. Du må bli kjent med flere av motsatt kjønn.

Det vil rett og slett bli et litt mer åpent samfunn hvor litt flere mennesker kjenner folk fra ulike områder.

Deretter er det jo ingenting i veien for å bli kjent med familien hans før du binder deg til masten. Det beste er jo absolutt om svigers kommer overens og om dere har sammenfallende syn på vanskelige saker.

Ghettoer i Norge?

Kapitteloverskrift: «Vi var uforberedt på Norge, men Norge var enda mer uforberedt på oss»

Side 252: «For å unngå å lage gettoer må man ha en strategi«
Han synes ikke Norge har noen videre god strategi. Han er heller ikke så fornøyd med innvandrerne som er representert i de ulike partiene. Han mener at når en innvandrer bytter parti er det bare for karrierens skyld og at mange ikke har noen planer eller visjoner, bare maktkåthet.
Jeg håper de ikke er så ille som han beskriver dem.

For tiden er det masse artikler i avisene om området Tøyen/Grønland, så jeg håper på en liten satsing der. Kanskje fjerne noen institusjoner for narkomane? Kanskje få til en litt bedre rusbehandling, i praksis en dyr nedprioritering. Jeg har skrevet om min drøm for et behandlingssenter her.

Groruddalsatsingen har visstnok vært nokså vellykket, men det trengs sikkert mer. En ting jeg håper på er at et eller annet departement eller annen institusjon hvor det kreves høy utdannelse blir lagt til Holmlia eller Romsås. Først da vil også folk med høy utdannelse faktisk bo der og vi kan kanskje få et ekte blandet nabolag.

Jeg håper også på boligskatt som går kun på boligens størrelse, slik at det kanskje blir frigjort flere store boliger hvor det bor få personer.

——————————–

Journalister i de landsdekkende avisene har priviligert bakgrunn og foreldre som er også er journalister. http://www.uib.no/infomedia/nyheter/2013/04/presses-ut-av-pressen

Boka er også omtalt her:  http://www.utrop.no/a/23962

Bildet av Soofi da han var 70 år fra http://14augustkomiteen.no/?p=1758

Categories: bokanmeldelse | Tags: , | 1 kommentar

Innleggsnavigasjon

One thought on “Diskusjon og bokanmeldelse: Bokhandleren på Grønland

  1. Lavendel

    Jeg sier det igjen. Du er så smart! Og klok. Takk (jeg kommer meg jo aldri videre på internettet)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.