Det vanskeligste ved sykdommen

Dette er for en gangs skyld et nokså personlig innlegg.

Jeg har ikke smerter (så lenge jeg følger dietten min sånn noenlunde). Dersom jeg hadde hatt smerter, ville nok smertene vært det verste ved sykdommen min. Det er ellers mye annet som er negativt, som kjedsomheten, eller mangelen på forståelse fra andre, eller det å måtte akseptere alt man ikke kan gjøre.

Men det jeg egentlig synes er vanskeligst er det sosiale.

Når jeg er dårlig klarer jeg ikke snakke ordentlig, stemmen min blir sløv og langsom, den høres sutrete ut uansett hva jeg sier, jeg har vanskelig for å oppfatte hva andre sier, jeg prøver å si ting, men ordene kommer ut feil. På den annen side er jeg ikke åpenbart hjerneskadd, jeg har ikke downs med de typiske ansiktene folk med downs har, ofte greier jeg meg bra, jeg har til og med høy utdannelse. Så det er ikke slik at folk føler at de bør være ekstra snille og omtenksomme mot meg, siden det er så synd på meg.løvetannfruhansen

Snarere tvert i mot.

En god del mennesker unngår meg fordi de har møtt meg når jeg har vært syk, og de har rett og slett ikke lyst til å snakke med en raring. De vil ikke høre på en sutrete stemme, selv om jeg kanskje ikke klager over noe som helst, tvert i mot sier: «Å, stakkars deg, har du hatt influensa i flere dager» uten å si noe om at jeg alltid har influensafølelse i kroppen, faktisk. (Må innrømme at jeg noen ganger ler inni meg når jeg må stå sånn og liksom-trøste folk som liksom-klager)

Det er veldig vanskelig å takle når folk snur seg bort fra deg fordi de ikke orker å hilse, selv om du aldri har gjort dem noe.

Nå har så mange av de naboene jeg kjente flytta at «faren» for å treffe noen jeg kjenner når jeg går ut har blitt mye mindre. Det er både bra og dårlig. Jeg kan hvertfall gå ut når jeg er dårlig og bare må handle. Men hvis jeg er akkurat frisk nok til å klare en ti-minutters samtale er det jo dumt, for jeg treffer jo ingen.

Jeg kan heldigvis si, faktisk med hånda på hjertet: – men det går bra nå. (Hvis noen finner det blogginnlegget hvor en snakker om hvordan vi alltid må si det til slutt? )

Jeg har på mystisk vis greid å skaffe meg nye venner, jeg har fortsatt en god del av de gamle vennene i behold, dette er folk som har møtt meg både sjuk og frisk. Men selv de vil jo helst treffe meg når jeg er frisk og festlig. Og fortsatt er det nok sånn at de som jeg ser på som viktige venner for meg, kanskje ikke ser på meg som særlig viktig i deres liv. Jeg går jo ikke særlig mye ut, treffer jo ikke så mange, så der du prater med tjue personer på en uke, prater jeg med tre (datteren min, en tilfeldig nabo ti minutter, og ett kaffetreff). Da blir det jo viktigere for meg enn for deg. Det må jeg nok bare leve med.

Vi beundrer naturligvis de som får til mye, de som er sterke og sunne og løper opp på Galdhøpiggen mens de synger vakkert. Når vi ser en blekgrå person som hoster blir vi redde for å smittes av noe. Så fornuftig er naturen innrettet, at vi forsøker å holde oss selv friske ved å unngå det syke.

Fortsatt har vi nok disse instinktene. Men kanskje jeg kan håpe på at folk hvertfall ikke prøver å presse meg til å gjøre noe jeg ikke kan? Kanskje de kan forsøke å forstå at vi faktisk lever helt ulike liv?

Oppdatering: Og nå var det en diskusjon i en internettgruppe for ME-syke: nesten alle mente at bortsett fra utmattelsen og smertene, var hodetåka verst. En hadde f eks et triks med å høre etter begynnelsen av det en person fortalte, så bare håpe på at hun klarte å svare det riktige når talestrømmen stoppet. Ikke lett når en faller ut av samtalen.

Bildet over er fra http://fruhansensverden.blogspot.no/  Bildet under fra 9Gagraring

Categories: helse, oss mennesker i mellom | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.