Flerkulturelle ekteskap og skilsmisser

Helt ærlig mener jeg at alt dette med «Vi må forstå at det er deres kultur» er bare piss. Ingen setning har ødelagt mer for innvandrere enn den setningen der. Hva betyr den egentlig?

For det første betyr den setningen at vi er veldig ulike. Kommer du fra et annet land enn meg er det bare med nød og neppe vi kan forstå hverandre. Så forskjellige er vi at vi trenger hjelp til å forstå hverandre!

For det andre betyr den at «de» er en enhetlig gruppe og enige i alt.

For det tredje betyr den setningen at det bare er «vi» som må ta hensyn til «dem». «De» trenger naturligvis ikke ta hensyn til «oss», for «de» er jo ute av stand til det, så primitive som «de» er.

For det fjerde betyr den setningen: «JEG er en åpen og tolerant person, snill og god, som dessverre er nødt til å påpeke at DU ikke er like snill som meg. Jeg må til og med forklare deg hvordan du skal oppføre deg når du snakker med andre mennesker. Mora di har nok ikke gjort bra nok arbeid der, nei.»

Jeg sier igjen som Lord Vetinary: «I Ankh-Morpork har vi alltid en utstrakt hånd til dvergene, naturligvis i en lett nedovervendt retning.»

Jeg foreslår å bytte ut setningen til «Vi må alle være høflige mot hverandre». Alminnelig høflighet holder lenge, og det er universelt! Jeg forventer at du ikke tror at du sitter og snakker med en kultur, men at du snakker med et ekte menneske  og forsøker å forstå akkurat det mennesket som sitter der ovenfor deg og hva akkurat han eller hun er opptatt av akkurat nå.

woods-family

Flerkulturelle ekteskap

Men det stemmer jo at fler blandingsekteskap går fyken enn ekteskap mellom to fra samme land. Noen skylder på kjønnsrollene: At norske kvinner naturligvis er dårlige til å holde på menn, fordi de gidder ikke gjøre husarbeid, men forventer at mennene skal gjøre alt. Noen skylder på proforma-ekteskap: At mange av disse ekteskapene uansett bare er juks, med formål kun at den utenlandske ektefellen skal få oppholdstillatelse.

Vel, det vet jeg ingenting om, og som alt annet folk lyver om er det jo fryktelig vanskelig å finne ut sannheten. Her er hvertfall noen tips dersom du har tenkt til å gifte deg med en skummel person fra det store utland.

Idéen om et land

En gang var jeg på en fest der snakket med et kjærestepar hvor han var norsk og hun var au-pair fra Filippinene. De hadde vært sammen i et halvt års tid. Jeg spurte hva hun hadde planer om, og hun hadde lyst til å studere ferdig og ta Master-grad, og snakket om hva slags jobb hun kunne få her med den utdannelsen. Der kommer han inn:  – Men jeg trodde du ville være husmor og hjemme med barna!

Hun: – Men jeg trodde du ville ønske deg en utearbeidende kone!

Det er jo sant: I Norge jobber de fleste kvinnene. De fleste norske menn er nok relativt fornøyde med det, de får jo litt høyere levestandard og litt mindre press på seg. Den norske mannen som ønsker seg en hjemmeværende kone ser kanskje til Asia for å finne seg en slik? Mens den asiatiske kvinnen som ønsker å jobbe ute ser til Norge for å skaffe seg en mann som liker det? Da blir jo kombinasjonen ikke så vellykket.

Det kan ta litt lenger tid å finne ut hva en utenlandsk person mener og drømmer om. Det er lurt å bruke litt tid på diskutere, slik at dere klarer å se forbi myten om landet og se mennesket.

Hvor skal dere bo?

Det er naturligvis alltid vanskelig. Hun får en kjempebra jobb et sted han ikke har sjangs til å få noe å gjøre, ingen venner, ingenting. Skal de flytte eller bli boende? Med svigerforeldre og familie i to land blir det enda vanskeligere. Dersom utlendingen har tenkt til å flytte til Norge for å bo sammen med deg, vit at det er ikke så lett å flytte til et nytt land. Det er en stor fordel dersom han eller hun allerede har vært gjennom en migrasjon til et annet land og vet hva som venter. Det gir en stor maktubalanse i ekteskapet, der den ene er kjent i landet og den andre totalt kløne.

Det venter også en tøff periode for den herboende, som må finne seg i at den importerte går gjennom forskjellige faser: Avhengighet, sur fordi han/hun er avhengig, baktaler Norge ved enhver anledning, lengter hjem, får ikke jobben han/hun ønsker seg, finner ikke venner annet enn fra samme startland…

Jeg kjente en gang en god del mennesker fra Sør-Amerika. Nesten alle skilte seg etter en stund i Norge. Det er rett og slett vanskelig å være immigrant, i et ekteskap er det ulikt hvordan man fikser situasjonen, og alle ekstra problemer tærer på ekteskapet. Typisk eksempel på én-kulturelle ekteskap som likevel fikk problemer.

Når det gjelder det at pakistanere i Norge ikke skiller seg: De har et utrolig sterkt press om å holde sammen, og mange forventer på ingen måte å oppleve kjærlighet i ekteskapet. Ellers vet jeg om flere som i praksis er skilt, hvor mannen har nye kone i Pakistan og reiser dit stadig vekk.

Dersom du har tenkt til å flytte til utlandet: Vit at det er ikke sikkert det er så lett. Det kan skje ting som gjør at ektefellen din vil flytte hjem. Er du klar for det? Kan du klare deg i det landet?

Dersom du flytter til utlandet, husk at det går ganske fort å miste alle trygderettigheter i Norge. Kjekt å ha et sikkerhetsnett.

Støtte fra familie

Når livet butter imot, og før eller siden vil livet bli litt krøkkete, er det kjekt å ha familie og venner som kan støtte deg. Den importerte har ikke det. Han/hun har bare deg. Det er ingen svigermor der som legger merke til at ekteskapet skranter og som kan komme med råd, hjelpe til litt med å avlaste litt husarbeid osv.

Noen har til og med familie som aktivt motarbeider ekteskapet.

Kjenn familien før du gifter deg

Det er ikke alltid praktisk mulig, men det er en stor fordel å kjenne svigers før du gifter deg. Er de veldig negative til deg? Hva forventer de av deg? Forventer de at du skal sende dem masse penger, at du skal gå med samme type klær som de gjør, at du skal besøke dem i absolutt alle ferier, at diverse slektninger skal komme og bo hos deg og du må varte dem opp hele tiden?

Kanskje de tror på masse myter om folk i vesten, myter som slett ikke passer på deg. Mange vil være redde for skilsmisse, og det har de jo god grunn til. Kanskje du kan berolige dem ved at dere f eks går på samboerkurs før dere gifter dere? Den katolske kirken i Norge har obligatorisk kurs for alle som skal gifte seg i kirken. Det er ganske lurt.

Bli så godt kjent med dem at du kan sende barna alene til svigermor på ferie uten å vøre redd.

Kulturforskjeller

Jeg må visst skrive om kulturforskjeller likevel. Ingen jeg kjenner har hatt «kulturforskjeller» som noen stor sak i ekteskapet, det er faktisk bare én ting jeg kan tenke meg: For eller mot omskjæring av gutter?

Jeg har tenkt til å skrive et innlegg om å finne sin første kjæreste, men har tenkt å fylle på med masse forskning, så det tar litt tid.

De vanskelige tingene i et ekteskap er som regel forhold til økonomi, hvor ryddig man skal ha det hjemme, om den ene er en somler mens den andre alltid kommer i tide, hvor mye dere skal satse på jobb framfor barna, hvor dere skal bo, hvordan dere takler uenighet og konflikter … men det som faktisk er virkelig vanskelig er som sagt når livet butter i mot, du får kanskje ikke den støtten av ektefellen du hadde forventet eller det blir ventet av deg at du skal gi mer enn du klarer, alltid være sterk.

Ta opp kontroversielle ting FØR der gifter dere, mens dere fortsatt er forelsket.blandingsbarn

Sende penger hjem

Kanskje din tilkommende kommer fra et fattig land og har en familie i konstante kriser. Fetter skal opereres og tantes hus ble knust i jordskjelv. Er det greit for deg at dere må sende penger, eller er det viktigere med fin bil? Ulikt forhold til økonomi er en veldig viktig skilsmissegrunn, uansett bakgrunn. Finn ut av det før dere tar opp lån sammen.

Barneoppdragelse

Som regel er det kvinnene som har hovedansvaret for barna og mennene mener at de «må tåle litt». Det er nok biologisk. Det enkleste for kvinner er å bare gå ut fra at de vil komme til å ha hovedansvaret og ta all interesse fra mannen som en positiv overraskelse. Men samtidig: Hvis du er en kvinne gift med en utlending, ikke tro på ham når han sier at «i mitt land er det bare kvinnene som passer barn».

I steinalderen og jordbruksalder, helt til den industrielle revolusjon, levde naturligvis menneskene sammen i store familiegrupper, hvor far, onkel og bestefar stort sett var i nærheten. Selv i dag, i mange jordbrukssamfunn lever folk slik. Selv om mor kanskje har hovedansvaret for stell og pleie, forteller bestefar historier, far snakker med barna mens han reparerer gjerdet, tuller med barna mens de luker sammen, osv osv. Det er ikke normalt at far stikker ut og går på kafé dagen land, og det er ikke normalt å ha så lite kontakt med slektninger som vi har og at så mye av ansvaret for barna faller på foreldrene og kun på dem.

Men som mor må du sannsynligvis legge til rette for at far skal være sammen med barna, finne på ting de kan gjøre sammen som er koselig. Sånn er det bare. Uansett hvilken kultur mannen din kommer fra.

Når det verste skjer

Mange er redde for kidnapping av barna ved en eventuell skilsmisse.

Vet du hvor familien til ektefellen din bor i utlandet, slik at ved en eventuell konflikt om barna kan du klare å finne igjen barna dine?

————————————————————-

Rapport om innvandrere og deres alder og sivilstand: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200401/rapp_200401.pdf Side 41 står det om ekteskap mellom innvandrer og nordmann. Rapporten er fra 2004, så siden det har vært veldig mye arbeidsinnvandring de siste årene er den allerede for gammel. Men det er klart: Blir det arbeidsløshet her også, stikker nok de sist ankomne først.

Og dette er jo beroligende for Frp:

«Av gifte kvinner fra ikke-vestlige land er 28 prosent gift med norske menn uten innvandringsbakgrunn. 64 prosent hadde landbakgrunn fra samme verdensregion, og 5 prosent av mennene hadde uoppgitt landbakgrunn. Det er langt flere ikke-vestlige kvinner som er gift med norske menn, enn det er ikke-vestlige menn som er gift med norske kvinner.» fra side 44 i rapporten.

Og her er det om skilsmisser: fra side 88

«7.2. Blandingsekteskap går oftere i oppløsning For norske menn gift med utenlandske kvinner er skilsmisseandelene gjennomgående noe høyere for norsk menn gift med norske kvinner (tabell 7.3). For ekteskap med kort varighet er skilsmisseraten bare 0,3 prosentpoeng høyere enn i ekteskap der begge ektefellene har Norge som landbakgrunn. For ekteskap som har vart i 3 – 5 år er skilsmissen 1 prosentpoeng høyere enn for to norske (3,6 prosent). I ekteskap som har vart i 6 år eller mer der mannen er norsk og kvinnen har utenlandsk bakgrunn er skilsmisseandelen 2,1, mot 1,4 prosent for ekteskap der begge er norske. Norske kvinners blandingsekteskap mer ustabile enn norske menns Skilsmisseprosentene for norske kvinner i ekteskap med utenlandske menn er imidlertid langt høyere enn for ekteskap mellom norske menn og utenlandske kvinner. Skilsmisseprosenten er omtrent dobbelt så høy i norske kvinners blandingsekteskap, som i ekteskap der begge partene er norske. Det gjelder uavhengig av ekteskapets varighet. Ved varighet på 0-3 år er skilsmisseandelen 1,7 prosent, og ved varighet på 3-5 år er andelen 6,7 prosent. Ved lenger varighet er andelen 2,7 prosent.»

Her er en rapport til fra 2004, denne gang kun om etnisk norske menn gift med utenlandske kvinner: http://www.fafo.no/pub/rapp/747/747.pdf

Og det ser ut til at året disse to rapportene ble skrevet også var året det var flest skilsmisser. Kan det være noen sammeneheng? hehe

Det er hvertfall altfor mange skilsmisser i Norge. Det er ikke bra. Veldig dyrt for samfunnet og rart at ikke mer gjøres for å forhindre det. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2009/nou-2009-5/5/2/5.html?id=549547

Oppdatering: I Danmark har det at annen generasjons innvandrere skiller eg oftere enn både dansker og første generasjon blitt katl en suksess. http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE2088925/den-danske-integrationsindustri-er-dybt-pervers/

Vi kan se hvor mislykket raseblanding ofte blir av bildet av de små barna nederst fra http://www.nemopan.com/community_issue/2173062/page/136

Og bildet av den øverste personen er også et eksempel på mislykket raseblanding, fra http://www.aolnews.com/2010/03/03/what-would-tiger-woods-father-do/ Foreldrene er de mest populære rasene : Afrikansk-ættet mann og thailandsk kvinne. Det ville virkelig vært trist om verden fikk flere slike.

Eksempel på situasjon hvor setningen «Det er vår kultur» har ødelagt for folk:. http://www.information.dk/467500

Categories: Uncategorized | Tags: , , , , , , , , | 1 kommentar

Innleggsnavigasjon

One thought on “Flerkulturelle ekteskap og skilsmisser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.