Forskjell på islamisme og islam – noen argumenter

Jeg leste Ed Hussains bok Islamisten og ble veldig inspirert.

Første gang jeg snakka med en muslim som sa hun var mot demokrati ble jeg litt sjokka og visste ikke hva jeg skulle si. Hun flytta siden til Syria fordi hun mente det var drømmelandet, det perfekte islamske styre, men visstnok har hun flytta videre til Tyrkia, heldigvis.

Hun er jo heller ikke en voldelig person. Jeg kjenner ingen voldelige personer, men jeg kjenner menn som har vært med i diverse geriljabevegelser. De er nå middelaldrene og har ikke den typen iver lenger. Jeg har ikke direkte spurt noen av dem, men det virker som om de angrer. Det var ikke verdt det. Og det som kom ut av all volden var ikke så mye bedre enn det som var før.

Det er jo en stor forskjell på muslimer og hvordan de møter ikke-muslimer og andre muslimer som ikke tror helt likt som dem. Ut fra den skalaen kan vel muslimer (og alle andre religiøse eller ideologisk interesserte mennesker) deles inn i:

– Ikke spesielt opptatt av religionen, men følger det mer eller mindre 

– Veldig opptatt av det og forsøker å følge religionen perfekt, men mener at andre må få gjøre som de vil

– Forsøker å få alle andre til å tro det samme som dem, med overtalelse eller vold

Det er naturligvis de siste som kan være plagsomme og faktisk direkte farlige, selv om de voldelige er i mindretall. Men jeg har også møtt folk som egentlig ikke er så grassat opptatt av religionen, men kanskje blir det mer her, slik jeg ble opptatt av å feire 17.mai i England, og som tror på nokså utopiske og fjerne ting. Ifølge Ed Hussains bok var de ulike islamistiske retningene konstant i tottene på hverandre. De minner meg om Internasjonale Sosialister og Tupamaros, som jeg prata litt med da jeg var rundt 20. Eller bøkene til Doris Lessing om hennes tid som kommunist, hvor alt fra klær til mat skulle avspeile ideologien. «Hvis du bruker dress kan du ikke være en av oss» liksom.

En jeg kjenner ble en gang med i scientologikirken. Jeg fant ut endel negativt om dem, og sa det til ham. Han likte ikke at jeg sa det og ble sur, men etterpå spurte han så mange spørsmål til scientologene at de kasta ham ut. Dersom du har en venn du er bekymra for kan det hjelpe å prate med ham. Hold deg til de viktige spørsmålene. Dere er sikkert også uenige om andre ting, f eks hører du kanskje på musikk, mens han synes det er syndig. Men om han ikke får gleden av musikk går jo ikke det utover andre.

Den verste ideologien må jo være den til Hizb ut-Tahrir som Ed Hussain skriver om. De tror på et storkhalifat, og for å oppnå det krangler de med alle og bryter inn i alle mulige møter. De brydde seg ikke så mye om bønnen og slikt. Dette med storkhalifat er det som sagt også andre, ikke-voldelige mennesker som tror på.

Da lurer jeg på: Hvem skal bestemme hvem som skal være khalif? Er lederne av din muslimske bevegelse fantastiske nok til å få til et slikt samfunn? Vil folk virkelig oppføre seg rettferdig mot hverandre bare fordi vi kaller samfunnet muslimsk? Når ingen muslimske samfunn har fått det til hittil, hvorfor tror du at det skal skje i framtiden? Hvis f eks to folkegrupper er uenige om veien skal bygges på østre eller vestre side av vannet, hvordan skal det bestemmes? Hva er egentlig rettferdig? Skal en liten gruppe menn i hemmelighet bestemme hvem som skal være på toppen, eller skal alle i landet være med på å bestemme hvordan det skal være?

Og her er et argument fra Libya, oversatt fra engelsk av meg, om hvorfor en kvinne stemte på det liberale partiet istedenfor et islamsk parti: «Det er fornærmende å fortelle meg at jeg må stemme på et islamsk parti, sier Jamila Marzouki, en student av islamske studoer. Marzouki stemte liberalt, selv om hun mener at islam skal være referansen for Libyske lover. «I Libya er vi muslimer. De kan ikke ta vekk min identitet og si at den bare er deres».  Fra http://www.japantimes.co.jp/text/eo20120723a5.html

Det aller verste: De som mener man skal rive ned alt for at et nytt fantastisk land skal stige opp av asken som fugl Føniks. Se på Somalia f eks. Det er ikke videre storartet der. Tror de virkelig at traumatiserte mennesker blir bedre og snillere og mer rettferdige mennesker enn andre?  Eller i Nord-Mali nå. Muslimer som bor der flykter. Er det en sann islamsk måte å være på å tvinge folk til å flykte fra sine forfedres land?

Et lite tillegg: Det ser ut til at de fleste terrorhandlingene begått av muslimer er mot andre muslimer. Det som gjorde mest inntrykk på meg var da en kvinnelig selvmordsbomber drepte folk i en matkø etter flommen i Pakistan. Spørmålet er om folk blir muslimer av «rett sort» hvis du dreper andre. De aller fleste mennesker i verden ser ut til å være av «feil sort», selv andre muslimer. Er formålet å få folk til å tro det samme som deg og leve som deg, eller er er formålet bare rett og slett å drepe folk og «vise styrke»? Tror du virkelig at noen vil bli overbevist om at ditt islam er den rette form for islam fordi du dreper mora deres?

Jødene i Norge bor i Norge og har faktisk valgt å bo her, i et lite land med svært liten innflytelse over både USA og Israel. De er få og de fleste er ikke engang religiøse. Hvis du hater det Israel gjør mot dine trosfeller, så ikke skyld på jødene i Norge, som oftest ikke støtter Israels politikk.

Det syndige i Vesten. Det er naturligvis sant. Men hvis du følger litt med vil du se at mange i Vesten er veldig mot de samme tingene som du er mot. De synes bare ikke så godt i landskapet. Ingen avis skriver «3000 mennesker i Helgeroa var hjemme og koste seg». De skriver naturligvis om den ene som går på fylla og knuser puben. Hvis du blir kjent med folk vil du kanskje se at vi likevel ikke er så forskjellige.

Så er det dette med hvem folk bryr seg om. Er det bare muslimer i verden som vi skal bekymre oss over, eller skal vi også bry oss om andre som har det vanskelig, f eks romfolket fra Romania er aktuelle akkurat nå, men kandidatene til «å ha det vanskelig» er plenty. Klager du over at det såkalte majoritetsNorge ikke bryr seg om muslimer kan ikke du samtidig bare bry deg om muslimer. Prøv å leve som du lærer.

Og så om menn og kvinner. Det ser ut til at de landene hvor det er sterkest kjønnsdeling også er de landene hvor det er mest trakassering av kvinner. Bare menn som kjenner kvinner vil kunne forstå at de også er mennesker og ikke bare kjønnsobjekter. Og jeg lurer på  noe: Hvis menn og kvinner er så forskjellige, hvis kvinner er de som er best til å ta vare på barna, da må vi vel også passe på at kvinner er med å bestemme, slik at barna blir passet på helt fra toppen?

Skal du tvinge folk til å be eller skal det komme fra hjertet? Hva tror du er viktigst for Gud, at du er en god person og tar vare på Hans skaperverk, eller at du tvinger andre til å be? Skal ikke Gud dømme på den siste dag? Hvorfor tror du at du har rett til å dømme i saker som angår Gud?

Bildene er fra http://photo.an3m1.com/photo66-صورة-طفل-يصلي-ماشاء-الله-تبارك-الله.html

og http://vb.3dlat.com/showthread.php?t=55573

Categories: oss mennesker i mellom | Tags: , , , , | 1 kommentar

Innleggsnavigasjon

One thought on “Forskjell på islamisme og islam – noen argumenter

  1. Enigma

    «Go and wash off all hatred from your chest
    Seven times with water.
    Then you can become our companion
    Drinking from the wine of love.»
    — Rumi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.