Med innvandrerbarn i klassen – del II

Jeg har også skrevet om innvandrerbarn i klassen her og del tre er her. Endel av dette jeg skriver her er sikkert godt kjent av de fleste lærere, men vi opplevde dessverre på vår skole at lærerne ikke hadde tenkt på mye av dette.

Kulturforståelse og aksept av andres idéer

Det ser ut til at noen mennesker tror at alle norske er enige om alt. Slik er det naturligvis ikke. I all samhandling mellom mennesker foregår det hele tiden en slags stille forhandling: – Skal jeg avbryte ham nå? – Skal jeg si fra om at jeg er uenig? – Kjeder jeg ham med denne lange historien?

Når vi vet at noe er veldig viktig for den vi snakker med er det ikke alltid at vi sier fra om at vi er uenige. Og det er mange måter å løse forskjellighet på, for eksempel blant oss som har et barn som spiser glutenfritt og kanskje også uten melk, er det noen som rett og slett baker kakene og tar med på besøk så det er nok til alle, andre tar med bare til seg selv, men de fleste av oss har akseptert at folk ikke klarer å bake glutenfritt og er redde for uhell, så vi forventer oss nesten aldri at den vi besøker skal kunne servere oss kake. Hvor går grensa for hva du kan forvente av andre? Det er ikke alltid så enkelt. Sammen med andre vil vi som regel både gi og ta litt. SANYO DIGITAL CAMERA

Noen mennesker er så redde for å virke rasistiske at de aksepterer hva som helst, andre er så opptatt av «det norske» at de nærmest krever at alle andre skal like samme musikk som dem og ha samme hobbyer som dem (gå på tur i skogen). Noen ganger er ting så viktige for andre at det er vanskelig å kreve av dem at de skal endre seg, andre ganger kan de godt jenke seg litt.

Som lærer for en klasse med innvandrerbarn (eller Jehovas vitner barn eller andre minoriteter): Tenk deg om litt før du krever noe/lar være å kreve noe, og diskuter det med foreldrene. Si helt ærlig at det er vanskelig for deg å bestemme deg for hva du skal kreve og hvordan skolen skal gjøre det. Be dem om å hjelpe til med å finne en løsning. Jeg har også skrevet om når vi skal si fra om ting her.

Hvordan er innvandrere i virkeligheten?

Når folk diskuterer innvandring ender det ofte opp med at de diskuterer hvordan innvandrere er, og så er de uenige. Derfor sendte jeg som sagt endel argumenter mot innvandring til noen i FrP, men det ser ikke ut til å ha hjulpet. (De er dessuten for arbeidsinnvandring, som merkelig nok ikke kan ødelegge norsk kultur.)  Jeg vet ikke om forskjellen i hvordan etnisk norske tenker om innvandrere bare bunner i ulik ideologi som de har fra før, eller om det også avspeiler ulik erfaring.

Når folk forteller om sin dårlige erfaring med innvandrere, mens du selv bare har positive erfaringer: Husk at folk er forskjellige, også innvandrere, og det kan godt tenkes at den du snakker med faktisk virkelig har møtt sure og lite imøtekommende innvandrere. Å gå rundt og tro at alle innvandrere er hyggeligere enn norskinger, mer imøtekommende enn norskinger, høfligere enn norskinger osv er jo egentlig rasistisk. Selvsagt fins det like mange sure innvandrere som det fins sure og forstokka nordmenn.

Vi klarer ikke bli kjent med alle. Er du f eks en forelder med barn i skolen vil du kanskje bli kjent med omtrent 5 foreldrepar. Dersom resten av klassen faktisk ikke vil ha noe med deg å gjøre fordi du er norsk vil du egentlig ikke legge merke til det. Dersom du har et par innvandrervenner vil de sannsynligvis være personer som er åpne for å bli kjent med norskinger. Det betyr jo ikke at alle andre innvandrere er sånn som dine venner.

Jeg tror det er best for barna når de har mulighet til å gå ut og bli kjent med andre i samfunnet, også norske. Jeg liker ikke at det vokser opp barn i Norge som ikke kjenner noe til etnisk norske og derfor tror alt mulig rart om oss. De må, som etnisk norske også må, lære seg at om du utenfra ser ut til å tilhøre en viss gruppe betyr ikke det at du derfor deler alle de karakteristika som andre tror at den gruppen har. Se mennesket, ikke kulturen!

Livssituasjonen til innvandrerne

Mange innvandrere kommer til Norge som unge voksne, med små barn, eller de har nettopp kommet når de får barn. De kjenner ikke Norge så godt, de har ingen jobb eller en dårlig betalt jobb, og de bor dårlig og trangt – men likevel kanskje bedre enn i sitt startland. Ofte kommer mannen først, slik at mor kjenner Norge enda dårligere enn ham. De færreste har besteforeldre i Norge og de er ikke vant til å skaffe seg hjelp fra andre enn familien.

Mange har slekt i startlandet som forventer at de skal sende masse penger hjem. De har sett på amerikanske sitcoms og tror at alle i Vesten bor i kjempestore villaer og har tre biler hver. De har kanskje en idé om at mor er best for barna, og tenker ikke over at i hjemlandet vil det ofte være en bestefar eller en onkel i nærheten som gir barna litt annen input. Endel fattigfolk har en så sterk drøm om et stort hus i landsbyen at de jobber livet av seg for å få det til, selv om det går kraftig utover barna og de egentlig aldri kommer til å bruke huset.

Mangel på besteforeldre, dårlig råd og lite kjennskap til Norge er selvfølgelig et savn for barna og kan skape motsetninger med majoritetsbefokningen når de vokser opp. Det har å gjøre med identitetsfølelse. Å føle seg som en del av samfunnet.

Leksehjelp og skoleflinkhet blant innvandrere

Vi forsøker å kutte ned på arbeidstiden til voksne, samtidig som vi øker arbeidstiden til barna. Og alt skal visst være offentlig. Foreldrene, som er de voksne som er mest interessert i sine egne barn, skal ikke ha hovedansvaret. Jeg mener at leksehjelp er helt feil vei å gå. Istedenfor tror jeg det er lurere å lage lekser som foreldrene ikke trenger å hjelpe til med.

Noen ting må pugges, for eksempel gangetabellen. Det er også en verdi i seg selv å øve på å sitte arbeide lenge med en oppgave. Men disse oppgavene bør ikke være av en slik karakter at barna trenger hjelp hele tiden. Noen skoler eksperimenterer nå med en slags «motsatt» undervisning: I lekse må barna se på en video av læreren som forklarer pensum. På skolen jobber de med oppgavene som kjemieksperimenthører til. En ekstra fordel med dette er at foreldrene også kan lære seg det som barna lærer, og fortelle barna det de vet om samme tema. Og naturligvis at foreldre som er dårlige i norsk får norsktrening. Videoen kan jo ses på omigjen og omigjen. Den kan sikkert legges ut på skolens egen hjemmeside slik at bare de med passord kan se den, om læreren synes det er flaut.

Vi ser på alle statistikker at barn av høyt utdannede gjør det bra på skolen. Jeg kjenner mange med høy utdannelse, og ingen av dem er veldig ivrige med leksehjelp til barna. Det de derimot gjør er å ta med barna på tur, når de ser noe spennende forklarer de hva det er, de leser høyt for barna og slår av TV´n.

Allerede når barna er tre år er det stor forskjell i hvor stort ordforråd barna har. Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre for våre framtidige barn er å lage masse kurs for foreldrene: Obligatorisk barneoppdragelseskurs også for fedrene, barselgrupper som foregår på helsestasjonen med helsesøster slik at innvandrerkvinner også møter opp, og kurs mot skilsmisser. Når barna begynner på skolen er det litt seint å begynne lære norsk eller å få et stort ordforråd. Det er naturligvis slett ikke umulig, men det er mer effektivt at foreldrene lærer opp barna fra en tidlig alder.

Det er nokså mye rar forskning på dette. For eksempel har det vist seg at innvandrere med lav utdannelse har barn som klarer seg mye bedre enn etnisk norske/innfødte amerikanere med lav utdannelse. Dette er å sammenligne epler og pærer. Folk som er oppvokst i et krigsområde har kanskje ikke hatt noen mulighet til å gå på skole, men det betyr ikke at de ikke er friske, ressurssterke, smarte folk. Faktisk er det for det meste bare ganske ressurssterke som klarer å komme seg hit. De som er oppvokst her uten å klare å ta gymnas har derimot som regel et eller annet problem, ADHD for eksempel, og det er jo delvis arvelig og delvis kan man tenke seg at foreldre med rotete liv også har vanskelig for å gi sunn mat til barna sine og få dem i seng i tide.

Det har også vært undersøkt om det hjelper med gratis halvtids barnehage. Selvsagt kan barn som har gått litegrann i barnehage litt flere ord på norsk enn et barn som bare har vært hjemme med mor som bare snakker arabisk. Men det har ikke vært sammenlignet med «arabisk mor som forstår hvordan hun skal lære barna norsk og viktigheten av å lære barna norsk før barnet begynner på skolen». Dette kan foreldrene lære på foreldrekurse når barna er små.

Jeg har skrevet forslag til morsomme lekser her.

Si det til foreldrene!

Jeg opplevde at lærerne på mitt barns skole for det første ikke egentlig så det vi som foreldre så, for det andre at lærerne trodde på det der «Det er deres kultur» og dessuten at lærerne ikke våget å si fra om ting. Heller ikke om ting som f eks mobbing. Det går an å si fra til foreldrene. Si dette:

– Forventer du at barnet ditt skal bli lege, må det ha toppkarakterer, og du må hjelpe til. Den beste måten å huske ting på er å oppleve det og snakke om det mens du opplever det. Skolen er ikke nok, dere må sørge for at barna lærer mer. Er du dårlig til å lese høyt, kan du istedenfor låne en lydbok på biblioteket og høre på den sammen med barnet ditt, du kan se på Newton og Schrodingers katt, og ta dem på tur i skogen og fortelle dem om alt du kan om trær og planter, bygge en hytte med dem, … Det viktige er at dere gjør mye forskjellig sammen og prater mye sammen om alt mulig.

– Synes du det er slitsomt å gjøre mange ting med barna, kan du jo bytte på med andre foreldre.

– Vil du at barna dine skal få en god jobb som voksne, vit at mange jobber, kanskje så mange som 60%, blir gitt gjennom kjente. Ved at de kjenner mange øker sannsynligheten for å få en god jobb. Det er ofte ansatte anbefaler bekjente til sjefen.

– Barnet ditt har mange gramatikkfeil og lite ordforråd på norsk. For at barnet ditt skal lære bedre norsk må du….

Og når foreldrene klager over at de har mange barn og det er mye arbeid:

– Du har selv valgt å få så mange barn, nå må du leve med det valget. Kanskje du også kan slutte å si til andre: «Skal du ikke prøve å få en til?» (Det er et stort press om å få mange barn i enkelte innvandrermiljøer.)

Disiplin på skolen

Endel innvandrere forstår ikke norsk type disiplin. Selv om barna våger å si imot foreldre og lærere eller å tulle med lærerne, har også vi norskinger en grense de ikke kan trå over. Grensen er bare litt forskjøvet. Barna kan si fra om at de er uenige, men ikke mase for mye. Barna kan si at de ikke vil noe, men ikke bruke frekke ord eller kalle læreren stygge ting. I enkelte land, som f eks England, hvor grensene er strengere enn her, er det vanlig at elevene blir går bananas og knuser alt når læreren går inn i et annet rom. Slik er det ikke i Norge: Elevene er kanskje mer åpne om uenighet, men til gjengjeld venter de seg samme respekt fra læreren tilbake. Læreren sier heller ikke frekke og stygge ting til elevene, og de fleste reglene på skolen er ganske fornuftige. Med mange dusteregler ender elevene opp med å ikke ta reglene alvorlig. Forklar reglene på skolen for foreldrene og si til dem at det er en grense også for oss, og den er veldig klar.

Be foreldrene om å samarbeide og vise respekt for læreren og også om Norge, og ikke snakke stygt om Norge så barna hører det. Barna tar det mer alvorlig enn foreldrene tror og det er lettere å huske negative karakteristikker enn positive. På skolen mitt barn gikk var det et skjellsord å si «Du er norsk». Det er ikke noe ålreight.

Foreldremøter

Det viktigste med foreldremøter er ikke at foreldrene skal få høre om den nye «stasjonsundervisningen» eller det nye administrative systemet. Hverken norske eller innvandrerforeldre har noen særlig forutsetning for å forstå hva det betyr. Det viktigste er at foreldrene skal bli kjent med lærerne og ikke minst: Hverandre.

Nå foreldrene kjenner hverandre trenger de ikke ringe til deg for alt mulig, de kan spørre hverandre, de kan bytte barnevakt, de kan ordne opp i barnas konflikter uten å involvere læreren.

Vår skole var en såkalt «Olweus-skole», og i heftet til Olweus står det at «alle elementene i mobbeprogrammet må gjennomføres for at det skal virke». Men skolen gadd ikke arrangere vennegrupper. Vi norske foreldre ba om det i FAU, men en av innvandrerne sa «Det får du ikke folk til å bli med på». Så det var jo egentlig ikke noen Olweus-skole. 06135739_piknik2

Fordi jeg pressa meg på alle, så og si stakk foten i dørsprekken og nekta å gå, ble jeg kjent med ganske mange foreldre. Noen ganger ble jeg bedt om å sitte barnevakt eller gjøre andre ting for folk jeg selv syntes at jeg nesten ikke kjente. De kjente meg best.

Jeg foreslår å ha masse introforeldremøter i begynnelsen av skoletiden, for førsteklassingene, hvor dere inviterer fire foreldrepar. Gjerne foreldre av barn som leker sammen, eventuelt noen som bor i nærheten av hverandre, eventuelt tilfeldig. De enslige mødrene er det likevel lurt å invitere for seg, tror jeg. På disse møtene forteller du om leggetid og påvirkning av skolegang, matpakke, hvordan de kan hjelpe med leksene, og spør dem masse om hva de selv synes og tenker, og passer på at de også prater mye, slik at de blir kjent med hverandre og føler seg trygge på hverandre. Sørg for at de gir hverandre telefonnummer og be dem om å treffes igjen. Si det er bra for barna når foreldrene kjenner hverandre, slik at de kan besøke hverandre. Pass på at du får dem til å spørre hverandre om ting som «Mitt barn spiser ikke pølse, vil du gi dem pølse? Heller ikke kyllingpølse» osv. Det krever nok en god del mas av deg å få dem til å treffe hverandre første gang, kanskje du må være flere ganger, men jeg tror du vil få mye igjen for det.

Barna bør være med på disse små foreldremøtene. Og hvis du også klarer å få med fedrene er det kjempefint.

Språk

Du synes kanskje at det er romantisk at barna kan flere språk, men det du kanskje ikke vet, er at ordforrådet på begge språk ofte er litt lavt. Det krever tid å lære seg et språk og alt ordforrådet, og det er norsk de kommer til å få bruk for mest i Norge.

Det er et problem for de barna som ikke snakker det språket om du tillater morsmål på skolen. Det hindrer samhandling. De skal bo i Norge og det er lurt å snakke norsk uten aksent og med godt ordforråd. Det er ikke noe genetisk som tilsier at de ikke kan lære norsk uten aksent eller at det er best å bare snakke foreldrenes språk. Det blir vanskeligere for deg å opprettholde disiplin om du ikke vet hva de sier til hverandre.

Det blir lett til at det danner seg gjenger ut fra språk og at de bruker «sitt hemmelige språk» som et maktmiddel overfor andre barn.

Jeg opplevde bl a at jeg var den eneste foresatte som kom for å hjelpe til å knyte skøyter og barna snakka urdu hele tiden så jeg ikke forstod noe, og de oppførte seg frekt og respektløst mot meg. Læreren så det, men sa ikke fra. Og så lurer de på hvorfor de norske foreldrene tok barna ut av skolen?

Lekebehov og forstyrrelser i klassen

Noen foreldre mener at barna får dekket sitt lekebehov på skolen. Da ender naturligvis barna opp med å leke i klassen. Det forstyrrer jo alle de andre også.

Noen barn har dessuten mer behov for bevegelse enn foreldrene forstår. Det passer kanskje ikke for alle barn å gå på koranskole hver ettermiddag (faktisk tror jeg ikke det passer for noen barn. To ganger i uka burde være nok). Mange foreldre vet ikke om mulige aktiviteter i nabolaget og de klarer heller ikke følge barna til aktiviteter hver uke. Diskuter med foreldrene om de kan bytte på å følge barna til fotballtrening med foreldre til venner av barna. Forklar at foreldrene må se på barna når de er på fritidsaktiviteten ellers kommer de til å slutte, og så plutselig blir de voksne uten egentlig å kunne så mye. Dette er det akademikerforeldrene gjør: Maser på barn i naturbarna at de skal fullføre når de har begynt på en aktivitet. Men barn er naturligvis forskjellige, og de må finne fram til passe mange aktiviteter og aktiviteter som passer til det enkelte barn. For mange er det kanskje best at foreldrene går tur med barna, at de får lov til å besøke en venn hvor de kan herje litt i bakgården, at borettslaget går sammen om å kjøpe en trampoline.

Fritidsaktiviteter er det største problemet for de etnisk norske barna som går i en innvandrerdominert klasse. De norske foreldrene forventer at barna vil få venner i klassen de kan besøke om ettermiddagen. Hvis alle de andre barna går på koranskole og tamilsk leksehjelp alle dager i uka (eventuelt ikke får lov til å gå noen steder) vil jo de norske bli ensomme. Ta opp dette på foreldremøte. Snakk om lekebehov og viktigheten av å lære å kjenne samfunnet. Si rett ut at de norske på skolen kommer til å ta barna sine ut om de ikke får venner i klassen de kan treffe på ettermiddagen. Si klart fra at det er alles ansvar (alle kommer til å tenke at det ikke gjelder deres barn). Si det direkte når du har de små foreldremøtene. Hvis du har flere svært urolige barn i klassen, med lignende problemadferd, kan du jo be disse foreldrene sammen. Så blir det mindre flaut for dem.

Sengetid og urolige barn

I noen land mener folk at voksentida blir så slitsom, så de får ha så mye frihet de vil når de er små. Det er også interessant å lese boka til Ronny Ambjörnsson om forskjellen på arbeiderfamilier og de mer kondisjonerte og ulike oppdragelsesmetoder. Denne forskjellen gjenkjenner jeg når jeg ser hvordan endel innvandrere oppdrar barna sine. Men skal barna lykkes på skolen må de ikke være bæltrøtte. Det er ikke sikkert at foreldrene vet hvor trøtte barna er. Hvis barnet er urolig på skolen, eller motsatt, veldig passiv, ville sengetid være det første jeg spurte foreldrene om, deretter om barnet får frokost og hvor mye godteri det spiser. Vi lever ikke i jordbrukssamfunn uten avtaler etter klokka: Her i Norge går alt etter klokka og de må bare venne seg til å leve et moderne liv. Barna klarer jo ikke konsentrere seg om de er veldig trøtte.

Det gjelder også mandager. Si også fra om at det ikke er bra for barna deres å være oppe seint, selv om det er helg, for det er vanskelig å snu døgnet på plass igjen på mandag.

Manglende voksenkontakt

Dessverre er det endel barn som ikke får nok voksenkontakt. Noen ganger er det vanskelig å gjøre noe med annet enn ved å skaffe barnet en støttekontakt eller andre typer betalt hjelp, men ganske ofte har rett og slett foreldrene ikke tenkt på hvor stort behov barnet har for å snakke med foreldrene. Hvis barnet er klengete på deg, snakk med foreldrene om behov for voksenkontakt når du har foreldremøte.baltus

Fars rolle

Som sagt: Ikke alle har tenkt på at det er ikke nok å bare være far, far må aktivt delta og bli kjent med barna. Dette tar tid. Barnas oppvekst går fort. Foreldrenes drøm er kanskje å eie en mercedes, men barnas drøm er å være mer sammen med far. Forklar foreldrene forskjellen på deres egen oppvekst i en landsby med masse slektninger i nærheten, hvor det alltid var en voksen å snakke med, og med mor alene i en leilighet og far ute for å jobbe. Si direkte til fraværende fedre at hva de gjør er viktig for barna, og at barna lengter etter dem.

Sannsynligvis er god kontakt med pappa viktig for at jentene ikke skal få tidlig kjæreste. De vet de har allerede en mann som elsker dem, de har ikke dårlig tid.  http://www.deseretnews.com/article/865565047/Dads-advice-very-influential-in-teenagers-sexual-activity.html?pg=all

Sannsynligvis gir godt forhold til far at jentene blir bedre i realfag. http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/236860

———————————————————————–

http://www1.cyfernet.org/prog/teen/94-youthfut11.html   Mother’s communication with sons and daughters was associated with later intercourse in one study, but son’s discussion with father was linked to early sexual activity, suggesting that fathers may be encouraging their sons to be sexually active (Brooks-Gunn & Furstenberg, 1989; Dryfoos, 1990). A study by Moore, Peterson & Furstenberg (1986) provides some insight into what might be going on. In families where parent-daughter communication was high and parents had traditional values, teenage daughters were less likely to be sexually active compared to families where parent-teen communication was good but parents had more liberal values. This suggests that whether or not parent-child communication inhibits sexual activity by teens is dependent on what gets communicated.

We measure neighborhood monitoring by asking teens questions like, «If you were to do something wrong and a neighbor or other adult in your community were to see you, would they tell your parents?» This graph shows that teens who report low neighborhood monitoring are about twice as likely to be sexually active than those who report high neighborhood monitoring. This is a pretty impressive effect when you consider that neighborhood monitoring is a fairly distal factor when compared to factors within the individual or family.

KAREN: COMMUNITY DISORGANIZATION – In the future, we plan to look at other community factors that may jeopardize youth. It is our guess that sexual activity may be partially related to the mobility rates and the degree of community disorganization. By community disorganization, we mean when neighbors don’t know each other, parents don’t talk to each other, and few community norms or standards exist regarding curfews, drinking, and age of first dating. This community disorganization, which can occur in middle and upper-middle class neighborhoods as well, may be a risk factor for sexual activity.

—————————————————————
Eksempel på tilpasning til foreldre som synes noe var veldig viktig: Barn fra Jehovas vitne fikk aldri delta i skoleavslutningen fordi foreldrene så på nisseluee som hedensk.  Etter å ha tatt det opp på foreldremøte ble de enige om å arrangere «vinteravslutning» uten julepynt. Men det tok litt tid før den sanne historien kom i avisene. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ingen-juleavslutning-i-Drammen-6719652.html  Her er den sanne historien: http://dt.no/nyheter/nisselue-forbudet-skulle-skane-etnisk-norske-barn-1.6666697
Stimulering av barn: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/352817 Begynn tidlig. Hva foreldrene gjør er viktigere enn hvem de er.
Maten barna spiser er kjempeviktig. http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/278642
Ble ikke ansatt fordi hun pleide å se på Paradise Hotel på TV. http://www.dinside.no/840497/desiree-23-gikk-glipp-av-drommejobben
Norsk skole som klassedelt skole. Passer best til foreldre med høy utdannelse: http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Grunnskole/Pedagogikk/–Skolen-er-tilpasset-elitens-barn
Bildet av kjemieksperimentet er fra www.dogurehberi.com 
Piknikbildet er fra mebk12.meb.gov.tr og fra www.baglar.bel.tr 
Bildet av barna som klatrer er fra http://ut.no/artikkel/1.6881451
 
Categories: Uncategorized | Tags: , , , , , | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.