Steinalderfolk I : The world until yesterday

Jared Diamond er profesjonell fuglekikker og har tilbragt mange år på Ny Guinea med å klassifisere fugler der. På grunn av naturen med mange fjell og helt separate biotoper ser det ut som om fuglene der er like varierte som menneskene.

Denne boka handler om alle mulige mennesker med teknologi på steinaldernivå, og han sammenligner livene deres av og til med moderne amerikansk liv, som dessverre har blitt en slags mal vi alle retter oss etter, fordi vi nesten bare leser engelske bøker eller bøker oversatt fra engelsk.

Han deler inn mennesker i fire (ikke hans egen oppfinnelse): de som lever i små «band» og så oppetter til samfunn på mange hundretusen, der det er umulig å kjenne alle i ditt eget samfunn personlig. Som den mannen han er, skriver han veldig mye om krig og hvor voldelige også disse små samfunnene er, samfunnene der du aldri går ut av ditt eget område og kjenner alle ved navn. Men han skriver også interessant om eldreomsorg og barneoppdragelse: Viktige tema. Men han selv føler at han må forsvare det at han er interessert i barneoppdragelse: «– fordi barna er halvparten av menneskene i disse samfunnene. Fordi de kommer til å bli voksne.»boparadise-gw-1003

Sannsynligvis har han rett i mye av det han skriver. Jeg kommer til å henvise mer til ham i de neste innleggene jeg har planlagt om steinalderkulturer. Det kommer nok til å bli nokså rotete innlegg.

Som den kverulanten jeg er, kan jeg naturligvis ikke annet enn å være skeptisk. Ettersom jeg har blitt bedre kjent med flere innvandrere, kan jeg ikke annet enn å lure på hvor mye antropologene har lurt oss med hensyn til hvor forskjellige vi mennesker er. Men jeg ser jo det: En som er oppvokst helt isolert, som alltid går rundt i det samme området, ikke kan lese og ikke har radio og derved ikke får inn noen impulser fra verden rundt… : Ja, det blir litt annerledes.

Den viktigste innvendingen jeg alltid har mot slik litteratur er: Vi vet litt om hvordan de lever i dag. Men hvor mye kan vi ut fra det gjette oss til om tidligere tider? Mange antropologer virker alt for blåøyde synes jeg. Det er lett å se på den primitive teknologien og tenke at de heller ikke har forandret seg på andre områder.

Et eksempel er et høylandsområde på Ny Guinea der det er ganske kaldt, men folk gikk likevel inntil ganske nylig kledd omtrent som folk i lavlandet, dvs halvnakne med penisfutteral eller bastskjørt. Og de frøys. Vet vi egentlig hvor lenge disse menneskene har bodd der? Når ble egentlig Ny Guinea så tett befolket som det er nå? Er det ikke sannsynlig at de ville ha funnet på en måte å lage varme klær på om de hadde bodd der lenge?

Jeg lurer på

Jared Diamond skriver noe slikt som «dessverre har vi noen ganger kunnskap bare fra oppdagelsesreisende eller koloniherrer og har ikke alltid fått samlet inn materiale fra profesjonelle antroploger som er mer systematiske». Jeg har lest en god del antropologiske artikler som er fullstendig ulogiske hvor antropologen helt klart ikke har greid å bli ordentlig kjent med innfødte. Et kjent eksempel er vel Margaret Mead som i praksis ble lurt til å tro at de tre samfunnene var så innmari ulike.

Jared Diamond selv er utrolig rask til å lære seg nye språk, virker det som. Riktignok har jeg jo møtt mennesker som har lært seg norsk på rekordtid, men…

Jared Diamond beskriver hvordan i et lite område på en av øyene ved Ny Guinea finner seg gladelig i å bli kvalt av sine sønner. Det er beskrevet at noen sønner egentlig ikke ønsket å drepe mora si, men hun insisterte. Dette er visstnok en skikk som tok slutt i 1957. Så man kan jo lure på hvor godt grunnlag vi egentlig har for å si at disse enkene gjerne ville bli drept. Om én antropolog eller tilreisende én gang har sett det skje, betyr jo ikke det at det var på den måten det skjedde alltid.
Men at eldreomsorg ikke alltid har betydd omsorg det er nok sikkert, og har naturligvis også mye å gjøre med hvorvidt samfunnet klarer den byrden det er å ta vare på dem. F eks for nomader uten dyr er det jo ikke helt greit å bære med seg en gamling.
Han skriver om økonomisk differensiering: Å ha åkere i mange ulike jordsmonn et stykke fra hverandre, for å være sikker på at det aldri blir et uår som blir så ille at du ikke får noe grøde i det hele tatt. Det er sikkert sant, og interessant hvordan det kan ta litt tid for folk utenfra å tolke hvorfor den lokale bonden gjør noe så tilsynelatende dumt som å tilbringe halve dagen med å gå fra den ene åkeren til den andre. Men så skriver han at de norrøne bosetterne på Grønland sikkert døde fordi de nettopp ikke gjorde det, men satset alt på ett kort. Det er vel en av teoriene om hvorfor de døde ut, men vi vet det jo ikke. Wilsons-Bird-of-Paradise

Amming og prevensjon og sex og ekteskap

Fortsatt er det visst endel som tror at hvis du fullammer kan du ikke bli gravid. Buskmennene som fullammer, holder hele tida ungen tett inntil slik at den sutter litt gjennomsnittlig fire ganger i timen. Jared Diamond skriver at vestlige og japanske kvinner som fullammer bestemmer selv når ungen skal spise og ønsker å sove hele natta osv. OK. Det er ikke min erfaring, men det er altså kaldt her. Vi kan ikke gå med nakne pupper. Selv om sommeren er det for kaldt og faren for brystbetennelse er veldig stor. Men det ser nå ut for meg som om de fleste mødre lar ungene få puppen ved det første lille klynk. Å amme etter klokka fungerer ikke, det har vi jo lært av Gro Nylander.
Et annet sted, husker ikke hvor, har jeg lest at blant buskmenn er det stor skam dersom mor blir gravid igjen før det første barnet kan gå bra nok til å følge med selv når de bytter leir. Dvs det er sannsynligvis ikke bare ammingas hormonendringer som gjør at de ikke blir gravide, men de er også forsiktige.
Jared Diamond skriver at en forskjell fra oss andre er at foreldrene i småsamfunn har sex og de bare regner med at barna skal lukke øynene. Det stemmer nok blant inuiter, hvor det er lyst døgnet rundt i sommerhalvåret. Men i de fleste tropiske strøk når man ikke har elektrisitet blir det jo ganske mørkt om natta. Fullt mulig å ha usynlig sex, og det er vel også mulig å være helt stille. Tété-Michel Kpomassie skriver om hvor pinlig han syntes det var på Grønland at barna hadde sett foreldrene ha samleie og hermet etter dem eller gjorde narr. Men der er det jo umulig å ha samleie ute i kulda. Jeg har fått det for meg at det i nomadiske samfunn i Midt-Østen er vanlig å gjemme seg bort om dagen, bak en klippe kanskje, og ha samleie stående. Vet ikke om det stemmer naturligvis, og der er det jo mørkt om natta.
Jeg har også lest en beskrivelse fra Ny Guinea fra et av områdene der mennene bor i mannshytter og kvinnene og barna bor for seg. Hvor festlig det er for naboen som skal passe treåringen å høre mor forsøke å forklare hvorfor treåringen ikke kan være med i hagen i dag, uten å forklare akkurat hvorfor.
Jared Diamond gjenforteller en historie om en fødsel fra en annen antropolog, om en kvinne som fødte et stykke unna resten av gruppa. Der var det et ideal å føde alene uten å skrike. Det var setefødsel, og hun døde, uten at de andre løftet en finger. Dette var sjokkerende for antropologen. Det jeg lurer på er: Hva kunne de egentlig ha gjort for henne? Ville det ha gjort noen forskjell om de stilte opp? Er det å tilsynelatende akseptere skjebnen og ikke bry seg et slags forsvar mot nettopp det at de uansett faktisk ikke kunne ha hjulpet henne?
Han skriver nesten ingenting om ekteskap. Det er jo kjempeviktig. Noen steder har det vært slik at de eldre mennene har eid ressursene og vært de eneste som har hatt råd til å gifte seg. De unge kvinnene har måttet gifte seg straks etter første menstruasjon. Forferdelig. I disse samfunnene er også kvinnemishandling vanligere enn her, tror jeg. Er det noen sammenheng her?
En jeg kjente litt fra Belize mente at grunnen til at disse primitive samfunnen fortsatt er primitive (han selv var halvt fra et slikt samfunn), var nettopp at de var konservative og autoritære. Endel av disse steinaldersamfunnene i dag virker veldig mannsjåvinistiske på oss. Kan det være slik at det er grunnen til at de fortsatt lever som de gjør, heller enn å være bevis på at det var slik også våre forfedre levde i forna tider?
———————————————————————————————
Og nå har boka blitt anmeldt på forsning.no på norsk: http://www.forskning.no/artikler/2013/oktober/368468
Categories: bokanmeldelse | Tags: , , , , | 4 kommentarer

Innleggsnavigasjon

4 thoughts on “Steinalderfolk I : The world until yesterday

  1. Jansen

    Om veldig unge jenter kun gifter seg med eldre menn som har tilbragt hele voksenlivet med å tilegne seg nok rikdom til å kunne gifte seg med jentene, er det mulig at mishandlingen delvis skyldes bitterhet blant mennene over manglende potens, uvillighet fra jentenes side, sjalusi over at de kanskje er tiltrukket av og har sidesprang med jevnaldrende gutter og at mennene stiller for store krav til dem hva modenhet og lignende angår.

  2. Noe slikt tenkte egentlig jeg også. De har jo kanskje ikke så mye til felles, og det må jo bli dårlig sex med nokså uvillige jenter?

  3. Jonn Mero

    Dersom du er interessert så kan jeg sterkt anbefale The Biggest Estate on Earth: How Aborigines Made Australia av Bill Gammage. http://www.amazon.co.uk/gp/product/174331132X/ref=oh_details_o01_s00_i01?ie=UTF8&psc=1
    Hadde antrop som andre hovedfag i Australia, og Aborigine kultur var av spesiell interesse. Gammage avliver mange av de hvites myter om hvor primitive de opprinnelige australierne var. Har også andre historier om dem som viser at de hadde store evner til lateral tanegang, og at de hadde en spesiell kvalitet som vi hvite stort sett ikke har lenger, – tålmodighet.

  4. Jeg har vært syk så lenge, så jeg er nok kjempetålmodig🙂 Vant til å ligge i mange timer med hodepine.

    Én liten gruppe aboriginere har enda en egenskap: I språket deres må de alltid nevne himmelretningen. Ikke «han stod foran meg», de sier «han stod sør for meg». Så de vet alltid hvor de er. Samme måte å definere plassering brukes visst i et par tre språk til, jeg tror det var et språk i MellomAmerika og et i Botswana? Det i Australia er blant de språkene som snart dør. Som Neiden-samisk og sør-samisk.
    Men Londons drosjesjåfører har fått utvidet det senteret i hjernen som vi bruker til retningssans. Kanskje de kan klare det like bra? Trening er nok det som skal til.

    Boka høres spennende ut. Skal få tak i den! Har et nesten ferdig innlegg med anmeldelser av de bøkene jeg har likt best om steinalderfolk. Litt forskjellige typer bøker, mindre fagpreget, bl a Jungelbarnet av Sabine Kuegler. Morsom og interessant og flott til høytlesing for barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.