Bydelskafé

Jeg har hatt mye liggetid i det siste, så jeg har hatt tid til å planlegge min drømmekafé. Det er kanskje ikke så lønnsomt alt sammen, men det vil være bra for enhver bydel, bra for integrering av innvandrere, bra for samhold i bydelen, bra for barna og forhåpentligvis god mat. Jeg har liksom tenkt meg at den skal ligge et sted i Groruddalen, i tilknytning til en T-banestasjon, slik at mange skal et ærend i nærheten likevel og det er stor mulighet for å treffe naboen og si «Kanskje du har tid til en kaffe?»

Her på Grønland fungerer Evita kafé i Smalgangen nesten slik. Der er det også en «frokostklubb», med en hel del mennesker som bare stikker ned dit når de har lyst til å prate med noen. Helt uformelt.

Det må være koselig uteområde, hvor røykerne ikke sitter slik at all røyken blir sugd inn i kaféen. Ikke noen stygg og illeluktende parkeringsplass ved siden av uteområdet, men grønt og gågate.

To rom: Et åpent rom hvor bardisken er. Smalt bord langs vinduet hvor folk sitter på høye krakker, dype stoler og bord lenger inn. Trenger ikke være spesielt stort. Bardisken skal ha glasshyller på to sider, slik at i den ene delen er alt glutenfritt og ingen fare for forurensning. Ha en lydisolert kaffemaskin så det ikke bråker så innmari. Internett innerst i lokalet for studenter, eller kanskje bare internett i rom to.

Rom to: Dette rommet skal ha tilknytning til kaférommet via en gang. I denne gangen er det toalett og garderobe og skostativ. Rommet skal ha vindu med persienner man kan trekke ned så det blir helt tett. Rommet skal være litt skrått, bredest i den ene enden, med en plattform langs kanten. Her skal det være sofaer og bord som sitter fast mellom sofaene (i endene). Disse bordene er så høye at småbarn ikke rekker opp. På midten kan det legges ut teppe og leker. Innerst, på smalveggen, skal det være storskjerm og utstyr til møter.

Navn: Pannekakehuset Samrøra. Eller kanskje Rommet på Rommen (men det forutsetter jo at kaféen ligger på Rommen i Oslo). Familiens stue. Utestua.

Musikk: Kanskje Arne Berg kan lage en slynge på hundre sanger av ymse slag, bare rolige sanger? Arabisk musikk, musikk fra Mali, salmer osv?

Miljø: Kaféen er naturligvis miljøvennlig og har pant på kopper med lokk. Har ikke pappkrus. Også pant på matbokser passe til sausen og pannekakene. Fint for folk som tar T-banen til byen og kjøper frokost til å spise på banen.

Meny: Menyen er selvsagt glutenfri. Jeg tenker at vi har forskjellige uker med tema. Ganske enkel meny, stort sett vegetar, siden det er nokså dyre råvarer det er snakk om. Ganske lik meny fra uke til uke, selv om det er ulike land. Suppe om vinteren. Flotte greier på 17.mai. Alle pannekakene stekes i krumkakejern. Palak tofu rull gjøres ferdig og puttes i fryseren. Varmes/stekes i ovn. Serverer pannekakene på en tallerken med en liten skål til saus.

Standard meny alltid: Palak tofu-rull (maistortilla rullet rundt indisk spinatsaus med tofu istedenfor ost). Varmes i ovn.

Bajra naan (perlehirsebrød). Oppbevares i fryser og stekes i sandwichmaskin. Serveres med dagens tomatsaus eller ønsket pålegg.

Gulrotkake. Gluten- og melkefri brownie.

Ordentlig myntete.

Om vinteren: Russisk suppe: Kraft med surkål eller sylteagurk. (Kanskje kalle det polsk?) (Schi)

Det flest innvandrere er positive til er arabisk mat (alle muslimene). Så vi må vel begynne med arabisk uke.

Arabisk uke:  Små mandelkaker med honning. (kanskje ha det alltid). Jeg planla noe mer også, men nå har jeg naturligvis glemt det. Denne kaféen kommer jo uansett ikke til å bli noe av, så pytt pytt. Åja: Falaffel og tomatsaus, kanskje med maistortillas?

Tamilsk uke: Dhosa av gjæra ris- og bønnerøre (veldig godt) m tamilsk tomatsaus.

Meksikansk uke: Maistortilla med meksikansk tomatsaus.

Norsk uke: Erteflatbrød med blåbærsyltetøy eller salami. Eller erteflatbrød med pakistansk spinatsaus, det er kanskje godt sammen.

Abyssinsk uke: Injera med sterk tomatsaus med berbere.

Italiensk uke: Kikertflatbrød med italiensk tomatsaus.

Åpning: På åpningen må bydelsutvalget og de lokale kvinneforeningene komme.

Aktiviteter:

Det gjelder å gjøre det slik at ikke bare én gruppe bruker kaféen. Her på Grønland er det bare noen få kaféer som er blanda, ellers er det ofte kun norske i trettiåra, kun somaliske menn, kun tyrkiske menn osv. Bare Evita i Smalgangen har en ordentlig blanding, m barn og alle folkeslag. Men færre kvinner enn menn også der.

Navnet til kaféen må ha noe med familie å gjøre, for at kvinner skal føle seg velkommen. Så selv om pannekakehuset Samrøra er min favoritt, tror jeg ikke det er noe lurt navn.

Det gjelder å ansette folk i kaféen som kjenner forskjellige grupper i nærmiljøet og som kan greie å spre informasjon om hva som skal skje.

I hovedkaféen: Alltid quiz. Ark som ligger der. Ukas vinner får kaffe eller te + mat til to. Svaret blir hengt opp. Kaféens brukere blir invitert til å lage spørsmål. Nå som alle har internett og de har en uke på seg til å svare, betyr det at det kan være ganske vanskelige spørsmål. Gjerne nokså sært, som f eks spørsmål om tamilske tigere, hvordan kjemiske våpen skader, planter i fjellene i Afghanistan eller enda rarere ting. Jeg har tenkt ut noen spørsmål også, hehe, men jeg tror jeg lar det ligge her. Kan også ha filosofiske spørsmål hvor vinner bare blir trukket blant de besvarelsene som er interessante, eventuelt henge opp flere besvarelser. Må henge opp vinnersvaret neste uke.

I det rosa rommet: Når det ikke er aktiviteter vil kanskje noen kvinner helst drikke kaffen sin her? Litt mer privat?

Aktivitetene må være veldig billige eller gratis. Den typen folk som har mest behov av et slikt treffsted for å komme inn i samfunnet er jo nettopp den gruppen som har dårligst råd.

Cricketfinaler og annen sport. Da kommer det jo bare menn, da, men… Passe på å ha «uke» for begge finalelagene, f eks jamaikansk og pakistansk uke. Pynt med flagg fra begge land.

Politiske møter. Fagforeningsmøter.

Sykdomsmøter. f eks treff for familier med autistiske barn med medisinsk info, treff for diabetikere, osv. Med tolk og en eller annen lege som holder foredrag. Pass på at det tolkes til mer enn ett språk. Hvis det skal være ekte integrering, må jo også innvandrere bli kjent med innvandrere fra andre land?

Babytreff med helsesøster. Det var poenget med det nedsenkede gulvet med teppe på og bordene som barna ikke når opp til🙂

Sommertreff for barn som ikke drar på ferie: De greiene Oslo kommune arrangerer er helt håpløse. De bruker masse penger på uteaktiviteter med diverse veldig koselige, unge ledere som går på idrettshøyskolen og slikt, og kanskje tre barn kommer. Jeg vet ikke hvorfor barn som er hjemme hele sommeren aldri går på noen aktiviteter? Er det fordi foreldrene ikke gidder å følge?

Barn under ti må ha med en voksen. Husk å få foreldrene til å snakke sammen på tvers av språk. Ikke tvang, men litt sånn almenn cocktailparty-vertinne-stil. «Hils på denne moren, sønnen hennes har også nettopp lært å gå» osv. Da jeg gikk i åpen barnehage var det kjempevanskelig å bli kjent med innvandrermødrene. Men har hørt at innvandrermødre mener det samme om de norske.

Vi må ha en Harry Potter dag! Tre konkurranser, alle vanskelige, men fullt mulig for små barn eller barn som ikke kjenner Harry Potter så godt å vinne:

1.  Gjett hvilken Harry Potter-figur vi forestiller! Jeg vil kle meg ut som tante Petunia eller fru Figg. Kanskje en beskjegget stamkunde kan være dommer mot å være Humlesnurr? Flere i kafeen må kle seg ut, naturligvis. Så kan vi også kansje si litt om oss selv. Barna må skrive det de gjetter uten å si det til noen, så går dommeren gjennom det etterpå. De minste barna klarer ikke denne konkurransen uansett.

2. Skriv opp på tavla sammen med barna en drøss med trylleformularer. Vingardium leviosa! Sklio! Flekkus vekkus!

Finn fram en stor terning. To og to barn spiller rollespill hvor de sammen skal løse et problem med magi. Terningen avgjør om problemet blir løst. Barna får poeng både for å vinne med terning og for godt skuespill og for godt påfunn, slik at det går fint å vinne også for de små barna. Humlesnurr er dommer, såklart. Oppgavene må tenkes ut på forhånd.

3. Rumpeldunkkonkurranse! Alle går til et sted ute. Kanskje noen fra rumpeldunklaget på Blindern gidder å komme?

Vinnerpremie: Tre sopelimer, én til hver konkurranse.

Viktig å ha en premie ellers gidder ikke barna komme.

Organisering

Litteraturhuset er jo en stiftelse som har mottat støtte fra Fritt Ord. Kanskje det er det lureste? Alle aktivitetene kommer hvertfall ikke til å være lønnsømme. Men det er viktig at det er en åpen kafé og at det er fint der, at det ikke blir litt sånn slapt og rotete som det kan bli på frivillige kaféer. Best at det er proft. Kanskje bydelen kan ha fast leieavtale og leie aktivitetene? Men noen politikere er jo så mot alt som er privat. Det er viktig å få de rette menneskene til å drive den, og de gidder kanskje ikke om de ikke kan være selvstendige nok.

Så? Hva synes dere? Ville ikke en slik kafé være bra for samholdet i en bydel?

Her er et hyggelig bilde av tante Petunia. Hun må vel ha noen gode sider også?
dursleypetunia 

Categories: Uncategorized | Tags: , , | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.