TV-serien Bones

Et surreinnlegg, siden jeg ikke har noen lesere nå etter at google endret søkeinnstillingene tipper jeg, og fordi jeg er litt nedfor for tida. Kjenner dere til NASAs innretning som sender signaler ut i verdensrommet i tilfelle det skulle være noen der som hører etter? Omtrent sånn har jeg følt det i det siste.

Derfor har jeg sett på Netflix, bl a serien BONES

Her skal jeg bare skrive om ting jeg ikke har sett omtalt andre steder. Og det er forutsetning at du har sett litt av serien eller vet hva det handler om.

Likestilling i film

Ut fra kommentarer på nett kan det se ut som om serien har mest kvinnelige seere, men det kan jo også være på grunn av typen kommentarer. Veldig mange av kommentatorene er først og fremst opptatt av forholdet mellom Dr Brennan og agent Booth. Kanskje like mange menn er seere, men de gidder ikke kommentere?

Selv om serien har en sterk kvinnelig hovedrolle (til tross for endel svakheter der det ser ut til at manusforfatterne nærmest hetser henne eller glemmer hvilken personlighet hun har vist i tidligere episoder), samt flere kvinnelige viktige biroller, er det likevel typiske mangler. At dr Camille Saroyan går rundt i trange, upraktiske sexy kjoler som sjef på en lab, er nå én ting. Håpløst og typisk amerikansk, men hvor mye kan vi forvente?

Derimot ville jeg forvente litt mer likestilling på andre områder, selv om heller ikke denne serien har et flertall av kvinnelige manusforfattere:

Det er rett og slett merkelig så få bestemødre det er i amerikanske filmer. Også her har vi tre bestefedre som passer barn: Angelas far, Booths bestefar, Dr Brennans far. Er det fordi de eldre mennene har høyere status, og vi alle ønsker oss en snill bestefar? Jeg ser det samme går igjen på facebook, der jeg så og si aldri har sett en hyllest til mor eller bestemor, men massevis av «kjære far, jeg savner deg».

Mange av kvinnene blir omtalt ved fornavn, mens mennene blir omtalt ved etternavn. Caroline, Angela, Cam, Daisy … Hodgins, Booth, Sweets, … Selv om flere av assistentene først og fremst har fornavn: Zack, Vincent, osv…

Forholdene

Så, folk er opptatt av forholdene mellom hovedpersonene. Også jeg. Forholdet mellom Dr Brennan og Booth er en virkelig drøm, veldig romantisk, selv om jeg følte meg skikkelig snytt da vi hoppet over de første fem månedene i kjærlighetslivet. Det ville vært morsomt å se hvordan de andre fikk vite det, for eksempel Caroline som jo har prøvd å få dem til å slå seg sammen lenge.

Når de snakker sammen, det fungerer, men jeg tenker likevel at det må da være kjedelig for Dr Brennan? Booth sier ikke såå mye interessant egentlig, mye klisjeer.

Men enda kjedeligere er forholdet mellom Hodgins og Angela. Kan ikke se at det er vist at de to snakker om noe annet enn jobb og familierelaterte ting. Angela synes Hodgins interesser er ekle eller kjedelige, og Hodgins vet ingenting om data eller kunst. Vanskelig å se hva de to snakker om.

Her er en promofilm som er ganske morsom:
https://www.youtube.com/watch?v=H2XXzqjsKvU&nohtml5

Kunnskapen deres

Det er en film og alle er litt «larger than life». Greit nok. Men det ser ut som om serieskaperne har et merkelig forhold til doktorgrader. Det er ikke slik at en doktorgrad gjør at du kan litt om alt innenfor et fag. Tvert imot, en doktorgrad er nesten alltid et neddykk i et smalt felt innenfor et fag. F eks (fra venner og bekjente): doktorgrad på Ciceros taler, men bare de som omhandler ett tema, doktorgrad på planten orobanche, doktorgrad på og, eller og men, men ikke for , i fransk språk, ernæringsstatus for en gruppe narkomane ….

Ingen av disse folka har tid til å lære seg alt om alt mulig annet innen faget sitt. For den type jobb de har i serien ville faktisk en doktorgrad være en hemsko, ettersom det betyr å måtte bruke veldig mye tid på en liten detalj innenfor faget, når de må kunne litt om mye.

Og av og til er det små feil. Men for det meste kan jeg jo ikke si om det er rett eller feil det de sier. Når Zack sier det er en risiko på en til ti millioner for at et fly faller ned i hodet på deg er jeg nesten sikker på at det er feil, da.

Og det er jo litt overdrevet hvor lett det er å se at et skjelett er en hvit kvinne på femti f eks. Især i USA hvor alle er så blandet. De som regnes som afroamerikanere har f eks gjennomsnittlig 30% europeiske forfedre.

Slikt som dette gjør at jeg tror at folk får MINDRE tiltro til vitenskap enn de burde. Fordi når virkelighetens forskere krangler om hva som er riktig, forstår ikke folk grunnlaget for vitenskap. Er det ikke en fullstendig sannhet så er alt feil, liksom. Men det er jo VITENSKAPELIG METODE som er det viktige, det er jo grunnen til  at man får de svarene man får. Og at nye metoder av og til gjør at vi får andre svar.

Og her er en artikkel om episoden der de giftet seg som jeg synes er ganske god: https://www.buzzfeed.com/arianelange/bones-wedding-fox-brennan-booth-woman-in-white?utm_term=.mi0MG92yY#.scjXLNEdB

orker ikke å finne ut hvordan jeg skal få videoen til å vises i bloggen.

 

Infokurs for innvandrere del 3

Jeg har skrevet om pensum på kurs for innvandrere her og her og dessuten om foreldrekurs for innvandrere her.

Depresjon

Når du kommer til et nytt land er alt veldig spennende. Etter en stund blir du lei av å fomle, lei av å ikke forstå hva folk sier, lei av å savne venner i hjemlandet, lei av at folk ikke forstår hva du sier. Du får en depresjon. Det er helt vanlig.

Da er det viktig at du ikke assosierer folka i det nye landet ditt med depresjonen. Depresjonen ville oppstått nesten uansett hvilke land du hadde flyttet til. Noen steder er det sånn og noen steder er det slik, det er forskjellig fra der du kommer fra, men det er ikke egentlig derfor du er deprimert.

Ikke la det gå ut over de innfødte.

Mikrokultur

I Asia står folk tettere hverandre når de prater sammen enn folk i Norge gjør. Dvs norske vil gå litt bakover, trekke seg litt unna, når de står på gata og prater med en asiat.

Derfor synes asiater at norske er uvennlige.

I Afrika er det vanlig å smile bredere og ta på hverandre mer, håndhilse hver gang du treffer noen, gjerne rope til hverandre fra den andre siden av gata. Norske har små fakter og tar lite på hverandre, håndhilser bare første gang.

Derfor synes afrikanere at norske er uvennlige.

Steder der det bor mange folk, og kanskje også folk flytter mye, og det har vært sånn i en generasjon eller mer, der bruker folk flere unnskyldningsord og har lengre hilsningsfraser. I Norge har det over store deler av landet bodd få folk, de traff hverandre igjen og igjen, det var ikke nødvendig å si så mye. Det er en beskrivelse fra gamle Fornebu som jeg leste i en bok, om hvordan norske stod med koffertene sine, og for å komme forbi var det nok å dulte litt. Ingen sa unnskyld, alle bare dultet litt, og den som ble dultet på flyttet seg. Stille og rolig. Ikke et ord ble sagt, ingen ble fornærma. Slik kan man ikke gjøre dersom man ikke stoler fullt og fast på den fremmede som står ved siden av deg.

Derfor synes folk fra folkerike steder at norske er uhøflige.

Alle disse tingene kan også bli tolket som rasisme og bidrar til at enkelte innvandrere har et svært negativt syn på de innfødte i Norge.

Rasisme

Ikke tolk alt negativt innfødte sier som rasisme. Kanskje de har en dårlig dag? Og selv om de er smårasister og misliker deg bare fordi du har en annen tro eller annen hudfarge, betyr ikke det at de ikke kan ombestemme seg. Mange ombestemmer seg når de blir kjent.

Dersom du tror at alle norske er helt like hverandre er det du som er rasist. Ikke tro alle norske er slik du leser om i avisa. Om det står i avisa at det er et problem med utroskap betyr ikke det at alle norske er utro mot ektefellen. Osv.

Ikke forvent så mye mer fra norske enn du vil forvente fra folk i ditt startland. Så, en norsk tollltjenestemann var litt sur mot deg og valgte å ransake deg først? Vel, du kommer kanskje fra et land der folk skyter de som har en annen tro eller et annet språk. Hvorfor forventer du at alle norske skal være storartede mennesker når du ikke forventer at alle fra ditt land skal være storartede på alle måter?

Autisme

Vet ikke om dette funker. Det er bare en såkalt poster fra en konferanse om autisme, som jeg tenkte at kanskje noen ville være interessert i.

Autism Neuroscience 2014

Kurs i barneoppdragelse for innvandrere

Jeg er veldig for et slikt kurs. Dessverre mener de som er enige med meg noe annet med et slikt kurs enn det jeg mener. De mener «innvandrerne må lære å bli norske». Dette er ut fra en tankegang om at innvandrere er heeelt forskjellige fra innfødte i Norge. Det er jo tull. Og dessuten synes jeg jo at innfødte i Norge er ganske forskjellige seg imellom også.

Jeg synes f eks Pettersons bøker er gørrkjedelige, mens andre elsker dem. Og andre igjen hater å lese bøker. Bare ett eksempel, ikke så grunnleggende kanskje, men vi kan si det samme om nesten alt, og tilsammen blir det mange forskjeller. Så da blir det i grunnen umulig å lære innvandrere å «bli norske». For vi vet jo ikke helt hva det er å være norsk. Jeg kjenner f eks ganske mange etnisk norske som hater å gå på ski. Så da blir det litt dårlig gjort å kreve at alle innvandrere skal like å gå på ski. Noen mener at innvandrere har kollektiv tankegang mens nordmenn har individuell tankegang og oppdragelsen blir deretter. Da ser de bort fra forskjellen mellom arbeiderklassenordmenn og middelklassenordmenn og de ser bort fra forskjellen på å oppdra fem barn som du får før du er 25 og ett barn du får når du er 35. Og du ser bort fra utdannelsesnivå. Og du ser bort fra selve migrasjonserfaringen, som jo ofte medfører at familien føler at alle andre er fremmede og man kan bare stole på familien.

Det jeg synes at innvandrere skal lære på et slikt kurs er:

* Hvordan man helt konkret lærer barna sine to språk med godt ordforråd i begge språk, og hvorfor det er viktig at barna lærer  norsk.

* Når bestemor og bestefar og onkler og tanter bor i et land langt borte, hvordan skal foreldrene være alt dette for barna.

* Hvordan norske barn får venner og hvilke fritidsaktiviteter som fins i nærområdet.

* Hvordan disse fritidsaktivitetene blir drevet og hva det er forventet at foreldrene skal stille opp med.

* At norske er helt like dem og faktisk ikke synes det er stor stas å følge deres barn på fritidsaktiviteter eller å gjøre alt arbeidet i forbindelse med høytider på skolen, men venter seg motytelser.

* At det er mye arbeid med barn i Norge og at barna deres kommer til å forvente en like høy levestandard som norske barn når de blir større. Mange kommer til å mislike det om de ser at norske har mange ting de ikke har. For å kunne gi like mye til barna sine både når det gjelder oppmerksomhet og ting og plass i huset, kan de ikke ha flere barn enn de greier å oppdra.

* Hvordan lage sunn mat med de grønnsakene du får tak i i Norge

* Så kan det være noen samlinger der foreldrene selv velger tema. Diskuterer straffemetoder f eks.

Her er noen få linker:

http://nrk.no/nyheter/kultur/4494957.html Ronny og hans oppdragelse

http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=77810 Forskning på klasse og oppdragelse i Norge

http://www.forskning.no/artikler/2003/oktober/1066136130.74 Samisk oppdragelse i Norge

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article664480.ece

http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag/2009/09/nar-foreldre-lyver Om å lyve for barna

http://videnskab.dk/kultur-samfund/sadan-kickstarter-du-din-babys-ordforrad Å lære barna mange ord

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Er-det-galt-a-rose-barn-6579450.html#.Uk7_rRzN75x Om å rose barn

http://nymag.com/news/features/27840/

http://videnskab.dk/kultur-samfund/tidlig-barndom-vigtig-nobelpristageres-succes Hvordan nobelpristagere ble oppdratt

http://smagalsomalier.wordpress.com/2014/12/17/en-ekstraordinaer-familiebakgrunn/ Om familielojalitet

 

og bildet har jeg rappa fra Oslo kommunes nettsider

Forskjellen på innvandrere og innfødte

Innvandrere skiller seg helt klart fra de innfødte. De skiller seg fra de innfødte på tre måter:

1. Mimikk og talemåter

Hvert land har sin måte å oppføre seg på. Det er mimikken og tonefallet som gjør om vi oppfatter den vi snakker med som hyggelige eller sure. Vi forventer oss en viss type mimikk og oppførsel. Noe som blir sett på som aggressiv oppførsel i et land er helt normalt i et annet land. Det er fordi folk fra vårt eget land har samme mimikk som oss at vi føler oss hjemmekjent når vi prater med dem. Vi forstår alt de sier til oss uten at det er nødvendig med mange forklaringer. Vi kan bare komme med en heving av øyebrynet som en kommentar, og den andre forstår hva vi mener.

Innfødte i Norge blir ofte sett på som kalde mennesker. Selvsagt er hjertene våre like. Grunnen er at i mange land står de nærmere hverandre når de prater sammen, de smiler mer og tar mer på hverandre enn vi gjør i Norge. Kanskje været har hatt noe å si for hvordan vi har utviklet oppførselen vår? Mange i Norge ser på småprat og mange høflighetsfraser som falsk smiger. Da virker vi jo sure når du kommer fra et land der det tvert imot blir sett på som uhøflig å ikke gå gjennom en mengde høflighetsfraser hver gang du snakker med en fremmed. Til gjengjeld er det god kutyme i Norge å takke for alt mulig, noe som er uhøflig i andre land. «Er det nok bare å mumle et lite takk, liksom, du skylder meg jo en tjeneste nå» er én begrunnelse for at det er uhøflig å takke. Jeg lurer litt på om både vær og antall mennesker i nabolaget og stabilitet i nærområdet også spiller inn? Et sted hvor folk har kjent hverandre i generasjoner er det jo mindre viktig kanskje med mange høflighetsfraser? Vi vet hvor vi har hverandre, liksom? Til og med bevegelser kan bety forskjellig fra land til land. I noen land blir menn med knekk på håndleddet sett på som homo, i andre land er det helt vanlig. Eller sminke: En vanlig norsk jente vil kanskje bli sett på som ustelt i et land der det er vanlig å sminke seg mye. Det er til og med forskning som viser at bestevennene våre ofte er genetisk likere oss enn naboene våre. Vi velger altså delvis bestevenner ut fra genetikk. Det kan også være en grunn til at noen fra samme land som deg føles mer som familie enn en fra et fremmed land.

Dette kan virke som ingenting, noe som ikke betyr noe særlig, men det er dette som gjør at folk lettere henvender seg til en fra samme stamme. Det er dette som gjør at en innvandrer ofte blir ignorert i en sosial sammenheng i lunchen på jobben, og omvendt: At en norsk som er den eneste på sin arbeidsplass plutselig vil føle seg ensom på jobben. Det er dette som gjør at vi beskylder hverandre for rasisme. Uten kunnskap om at dette kan være et problem vil innvandrere fortsette å henge med folk fra samme land og vi vil aldri få noen ekte integrering å snakke om. Manglende kunnskap om dette går mest utover innvandrere, fordi de vil ha vanskeligheter med å skaffe seg innfødte venner og derved ikke få kontakter som kan gi mer kunnskap om samfunnet og en bedre betalt jobb. Med kunnskap om mimikkproblemene og det at sangen har rett, meget er forskjellig, men det er utenpå, vil både innvandrere og innfødte anstrenge seg litt mer for å bli kjent og kunne le av misforståelser uten å tro at det ligger mer bak. Uten at den liberale eliten tar dette alvorlig, vil de innfødte som jobber sammen med innvandrere og plutselig føler seg ensomme på jobben bli mer og mer fremmedfiendtlige. Bildet: Når finner venter på bussen

2. Identitet

En innvandrer har naturligvis ikke samme identitet som en innfødt. Når du kommer til et land som voksen vil du beholde identiteten fra barndommen. Slik en som er oppvokst i Bergen sjelden vil kalle seg Tromsøværing, selv etter femten år i Tromsø. I utgangspunktet gjør det jo ingenting. Men det påvirker to ting: Hvem vi heier på. Hvilke andre mennesker vi støtter. Stemmer vi på Solberg bare fordi hun er bergenser? Er vi av den typen personlighet som gjerne stiller opp for andre i samfunnet, vil vi da gidde å gjøre noe for noen vi ikke identifiserer oss med? Dersom vi overhodet ikke identifeserer oss med innfødte, vil vi da melde oss inn i en forening der det er flest innfødte? Selv om vi har samme interesser (sykdom, religion, fagforening?) Vil vi stille opp for fotballaget til barna selv om de barna som ikke er våre er fra «ut-gruppen»? Dersom det blir mange i et område som ikke identifiserer seg med nabolaget og nabolagets historie, blir det vanskelig å drive nabolaget videre. Noen må ta ansvar og sørge for at borettslaget reparerer døra, politikerne gir penger til parkvakten, det ikke henger for mange narkomane utenfor døra osv. De innfødte på sin side identifiserer seg naturligvis mest med andre innfødte, kanskje bare med folk fra sin klasse eller landsby, men det kan gjøre at de kun ansetter folk fra sin «kaste» i bra jobber.

For å få innfødte til å identifisere seg også med innvandrere må innvandrere anstrenge seg for å bli kjent med innfødte. Det er innvandrere som har mest å tjene på det. Det andre er at vi faktisk blir påvirket av hvilken identitet vi har og andres fordommer om den identiteten. Et eksempel som er forsket på er svarte skolebarn i USA som har fått idéen om at svarte ikke kan boklig lærdom og derfor gjør det dårligere på skolen enn de ellers ville gjort – fordi de tenker at å lese lekser er en «hvit» greie. I Norge kan det være å tro at de innfødte er på en spesiell måte, og siden man så er en ikke-innfødt må jo en selv være motsatt. Derfor er det ganske viktig å vite at det ikke har blitt oppdaget store personlighetsforskjeller mellom folkegrupper eller raser eller kulturer, og å vite at identitet kan påvirke oss både den ene og den andre veien.

3. Situasjonen å være innvandrer

Å være innvandrer er i seg selv en påkjenning. Først er det spennende og morsomt og du har håp om å bli rik. Så finner du ut at det er vanskelig å få drømmejobben, de innfødte tar alle de bra jobbene, du savner venner og familie i startlandet og føler deg som en kløne. Språket er rart og det er enda rarere hvordan folk oppfører seg. Du blir deprimert. Det er økt skilsmisserate hos par som er blandet innvandrer + innfødt. Jeg lurer på om det som foregår er slik: Du har det vanskelig. Det som gjør det vanskelig er at du er i et nytt land. Du kan ikke forstå de innfødte. Du møter sure innfødte eller innfødte som ikke følger høflighetsreglene fra ditt hjemland eller innfødte som overser deg og bare prater med andre innfødte. Du begynner å assosiere de innfødte med noe negativt. Din ektefelle er innfødt og du begynner å assosiere hen også med noe negativt. Og du begynner å føle deg enda mer som en innvandrer.

Dersom du da ikke vet at denne depresjonen er noe som nesten alle må igjennom, at den kan overkommes, at det å tro at alle innfødte er på en spesiell måte er falske fordommer, dersom du henger med andre fra ditt land i samme situasjon og bare prater masse negativt om det landet du bor i, dersom du føler at du ikke hadde noe valg men var nødt til å flytte til dette forferdelige landet, ja,

da kan følelsen av å ikke være en del av landet feste seg.

————————————————-

Internalisert rasisme = å ta til seg andres fordommer og forsøke å etterleve dem http://en.wikipedia.org/wiki/Internalized_racism http://en.wikipedia.org/wiki/Misattribution_of_arousal  Det er mulig at dersom du gjør noe spennende på en første treff slik at du får et adrenalinrush, vil sannsynligheten for at du blir forelska i den personen øke. Hjernen vår forveksler kroppens reaksjon på ytre omstendigheter (som en berg- og dalbane) med reaksjonen på personen vi treffer.

Tiggeforbud

Jeg har ombestemt meg sikkert femti ganger. Den ene dagen er jeg for tiggerforbud, den andre dagen mot.

Her er argumentene:

Mot tiggeforbud 

Jeg føler meg veldig snill når jeg gir til tiggere og i det hele tatt aksepterer at de sitter der, selv om de er skitne og svartsmuskede. Jeg er ikke så rasistisk som andre norske som kaller dem stygge ting. (Det dårligste argumentet, men det jeg mistenker at instinktivt ligger bak mange av pro-argumentene)

Det er vanskelig å se noen inn i øya og si : Nei, reis hjem igjen til jordhulen din. Det er ingen framtid for deg her. Du må istedenfor jobbe for å endre ditt eget land så det blir mer rettferdig. (Dette tror jeg også er det viktigste argumentet for de fleste som mener det er greit at vi har tiggere på gata)

Hun er hyggelig. Dette argumentet har blitt framført flere ganger og er vel egentlig det samme som det over, men det folk sier når de mener det over. Det er vel det aller dummeste og mest rasistiske argumentet mot tigerforbud. Selvsagt er tiggere like hyggelige eller lite hyggelige som andre folk. Er det greit å la folk vi ikke liker noe særlig sulte, mens de som har felles interesser med oss skal ha alt?

Når vi ser helt konkret at det fins slik fattigdom i Europa øker sannsynligheten for at vi her i Norge gjør noe med systemet i EU. Allerede har det blitt gitt litt mer øremerkede penger til sigøynere i EU, men det er jo liten vits i sosionomer som skal lære folk et yrke når det faktisk ikke fins jobber. Mesteparten av pengene går fortsatt til lønna til sosionomer istedenfor å gå direkte til de fattige, så de får jo fortsatt ikke til salt i grøten. (Dette er det viktigste argumentet for for meg. Jeg er jo så utrolig rasjonell! haha)

For tiggeforbud

Det er ingen framtid i tigging.

Det er ikke de aller fattigste som kommer seg hit, men de middels fattige, de som i det minste har ressurser nok til å reise.

Det at de kan reise ut og tigge fjerner fokus på å forbedre ståa i hjemlandet.

Omsorgspersoner reiser ut og barna blir igjen.

Vi kan ikke importere all verdens fattige mennesker. Vi importerer ikke sultrammede fra Sør-Sudan, men sender mat.

Etter en stund på gata i Norge vil rasismen mellom oss øke. De ser at vi er rike og hvorfor har ikke de det samme? Vi ser at de er skitne og masete og siden vi ikke egentlig kan gjøre noe for å endre situasjonen deres vil vi etter en stund begynne å tenke at de fortjener det.

Nødarbeid med lav lønn er enda verre: Det ødelegger tariff og det vil ikke ta lang tid før de tenker: «Vi jobber minst like hardt som dem, hvorfor tjener vi så mye dårligere?» Især barna deres vil tenke det.

Og bildet over er hentet herfra: http://www.dagsavisen.no/samfunn/romfolk-tigger-for-a-betale-gjeld/

Her er en debattartikkel http://www.nrk.no/ytring/tiggerparadiset-1.11017048
Artikkelen går for forbud av humane årsaker, men som vanlig er kommentarene helt … «tigging er i blodet deres»? Og når en rumenere skriver at tigging er i deres blod og vi rumenere er ikke rasistiske … ? eh

kulturell stabilitet

Jeg har lenge tenkt jeg skulle skrive et innlegg om kulturell stabilitet over århundrene. (Har masse innlegg på vent som jeg ikke får skrevet ned hehe) Denne kronikken har endelig fått fart på meg:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Den-baktalte-middelalderen-6350783.html

Ole Jørgen Benedictow skriver altså at å bruke «middelaldersk» om kulturtrekk som æresvoldtekt eller tvangsgifte er helt feil: Det har aldri vært en del av norsk/nord-europeisk middelalder.

Jeg er jo veldig for å se individet og glemme kulturen. Det er individet som har rettigheter. Jeg tror dessuten at en såkalt æreskultur ikke kan være særlig naturlig siden de trenger så innmari sterke virkemidler for å opprettholde den. Å drepe jentungen om hun ikke gifter seg med den pappa ønsker som svigersønn er jo ganske kraftig kost. Likevel: Det er enkelte kulturtrekk som kanskje er nokså stabile over tid?

I vikingtida var det også vanlig på fester å sette gjestene annenhver gang kvinne og mann. Det gjør vi fortsatt i dag, og jeg synes det er en god skikk. Mens andre steder er det vanlig at kvinner og menn fester hver for seg. Har de hatt denne delte festmåten i tusen år, slik vi har hatt vår?

Er vår måte å feste på bedre enn deres? Jeg synes hvertfall det er morsomt å prate litt med menn av og til, og det ville være kjedelig om jeg aldri fikk gjøre det.

Troskyldighet eller noe som gjør at samfunnet går bedre?

Det er vist at i USA har etterkommere etter skandinaver større tendens til å stole på fremmede enn det andre i USA har. Jeg lurer på hvordan vikingene var med dette? De drev jo og brant hverandre inne og sånn. Og så lurer jeg på om det har å gjøre med barneoppdragelsen? I Norge er det mange som legger stor vekt på at mamma aldri skal love noe og så ikke gjennomføre. Mye snakk om det i alle oppdragelsesartikler og sånn. Og det er de færreste som sier: «Hvis du ikke sover nå kommer politiet og tar deg». Eller i det hele tatt opplever at foreldrene er veldig skeptiske mot andre. Her er eksempelet om taterne ganske bra: Tross at de har giftet seg mye med norskinger har de delvis beholdt den der «oss mot dem»-tankegangen. Renslighetsregler slik som å bare drikke av egen kopp for «de andre» er så uhygieniske hjelper naturligvis bra. Sigøynerne i Europa er inndelt i kaster og står like mye mot hverandre som mot oss ikke-sigøynere. Og det verste er at de tildels behandler hverandre forferdelig, de rikeste sigøynerne i Romania behandler ikke de fattige sigøynerne noe bedre enn det rumenere gjør. Jeg antar at det å ikke stole på andre er noe som lett sprer seg til at du heller ikke stoler på fetteren din.

De som driver med hvitsnippforbrytelser og slikt tenker visstnok ofte «alle andre gjør det også».

Jeg håper at det karaktertrekket med å stole på fremmede ikke forsvinner i Norge. Og at vi fortsetter å se p åogså fremmede som noen vi bør hjelpe og være høflige mot. (Hva som er høflig varierer jo veldig: Mange innvandrere synes ikke vi er høflige fordi vi f eks ikke sier unnskyld kan du flytte deg, men bare går ut fra at den andre vil flytte seg. Jeg tenker litt at en sånn veldig muntlig og må-si-en-hel-setning-for-at-andre-skal gjøre-noe alminnelig-høflig-for-deg er typisk for store samfunn der folk flytter hele tiden, slik at du faktisk ikke kan stole på andre. Hele tiden nye fremmede. Derfor må du si høyt hvor hyggelig du er, du kan ikke bare å ut fra at den andre er hyggelig.)

Visstnok er det at vi stoler på hverandre en av grunnene til at vi er rike her i Norden. Vi trenger ikke dobbeltsjekke alt hele tiden. Hvis folk sier de skal gjøre noe så gjør de det. Hvis du sjekker kvaliteten på noe du skal kjøpe fra et firma så vil resten av partiet være likedan. (Vet dette er problem i f eks India – personlig opplysning fra nepalesisk verkstedseier. Han opplevde dessuten at hvis han ikke var på jobb gjorde ikke de ansatte noe som helst.)

 

Litteratur

Sagaene er jo kjent for å være svært knappe. Om Harald Hårfagre ble det sagt: «Hans mor var svært glad i ham. Hans far mindre.»

En lang historie i to korte setninger! I Frankrike derimot hadde de ridderromanene med voldsomt blomstrende språk. Også i dag er det mange spanske forfattere som nesten er mer opptatt av språk enn av innhold. (kan ikke fransk) Både Mario Vargas Llosa og Gabriel Garcia Marquez samlet på rare ord. Ingen norsk forfatter ville blitt kjent for noe slikt.

Er dette en generell trend som har vart i alle disse årene?

 

Mikrokultur

Så da lurer jeg naturligvis på hvordan mikrokultur er i dette bildet. Har det alltid vært slik at nordlendignene har fortalt grovere vitser enn her i sør? Har graden av frampåhet i sosial forstand forandret seg over åra? Sammenlign spanjoler og nordmenn i hvor høyt de snakker når de er i en gruppe. Har det alltid vært slik? Men hvis Bill Brysons bok om huset er noe å gå etter, vil jo fysiske forhold gjøre stor forskjell, bl a det at vikingene i England sov i samme rom som slavene sine må ha gjort at de ble «likere»? (Geirmundur Heljarskinn bodde ikke en gang på samme lokalitet som trellene sine, ifølge boka den svarte vikingen)

Jeg lurer og spekulerer.

 

Og bildet av vikingfesten er herfra http://booking.lofoten.info/en/to-do/a466684/viking-winter-sacrifice-at-lofotr-viking-muse/showallimages

Bakteriell transplantasjon – hvorfor overlever ikke de nye basiluskene?

Før du leser dette innlegget: Jeg er ganske trøtt for tida – våkner fem ganger hver natt – så det er nokså sannsynlig at jeg har misforstått noe. Ikke ta noe av dette for god fisk og hvertfall ikke henvis til meg som noen slag autoritet.

Jeg har nevnt bakteriell transplantasjon før. Jeg kalte det implantasjon. Det er det jo også.

Bakteriell transplantasjon er altså å ta bakterier fra en person og plassere dem i tarmen på en annen person. (Bæsj). karolinska sjukhus i Sverige har en bakteriekultur de har brukt i tjue år omtrent. Fordelen ved denne er at den nesten helt sikkert ikke inneholder noen overraskelser. Dersom du får en fersk transplantasjon fra en i familien kan det jo tenkes at denne personen har et virus i tarmen som ingen visste om fordi hens tarmflora holder det i sjakk, men dette viruset kan blomstre opp hos deg. Bakdelen ved en kultur er naturligvis at den sannsynligvis ikke er fullverdig, siden det er mange bakterier som ikke kan overleve dyrkningen, selv ikke en så profesjonelt utført dyrkning som de gjør på karolinska.

Det har skjedd dødsfall i forbindelse med implantasjon av fersk kultur, bare hos et par personer som hadde Crohns. Crohns er kjennetegnet ved store sår og hull i tarmen. For folk med normal tarm har det ikke skjedd noe farlig. Det største problemet er at behandlingen har fungert bra en stund, men så har bakteriefloraen ikke festet seg. Etter en stund er det tilbake til det samme magetrøbbelet for de som har fått en slik implantasjon.

De utfører nå bakteriell implantasjon på Volvat i samarbeid med forsker Arnold Berstad. Det er altså ikke en behandling de gir til hvem som helst, men forhåpentligvis lærer de snart mer og vil kunne tilby den til fler eller eventuelt en annen behandling som er like bra.

XMRV

Dette innlegget er spekulasjon. Vitenskap er slik: Først spekulere på noe, så se om det stemmer – eller tilfeldig oppdage noe og så se om det samme skjer igjen. Dersom andre forskere får samme resultat er det mer sannsynlig at hypotesen stemmer. Hele tiden prøves og feiles det. Det at Mikovitsj trodde at hun hadde funnet et virus som årsak til ME var helt ordinær vitenskapelig prosedyre og noe som skjer hver dag. Virus er veldig små og vanskelige å oppdage. Det er lett å ta feil. Det gjelder nesten alle typer forsøk. Disse hypotesene jeg har omtalt nedenfor bygger på bare ett eller to små prosjekter. Dvs det kan godt ha vært noe forskerne overså som gjør at konklusjonen deres er helt på trynet.

Her er noen spekulasjoner over hvorfor bakteriene ikke klarer å bosette seg i den nye tarmen:

Genetikk som gir rare matrester

Barn med autisme og magetrøbbel ble sammeligna med barn som bare hadde magetrøbbel. Gener som kodet for karbohydratnedbrytende enzymer samt gener for enterocyttransport funka ikke ordentlig hos de med autisme. Dvs maten ble ikke fordøyd ordentlig og næringsstoffene ble heller ikke transportert dit de skulle alle sammen. Dette gjorde at matrestene som ble igjen i tarmen var litt annerledes enn hos andre. Forskjellige typer bakterier foretrekker forskjellig type mat. Hypotesen til Lipkin og co er altså at visse genfeil gjør at miljøet i tarmen passer bedre for andre bakterietyper enn det som er vanlig   – og de fant også en annen sammensetning av bakterietyper. (1) Og dette kan være en grunn til at noen blir bedre med diett.

Virus

Noen har funnet et virus som nesten helt sikkert fins i omtrent halvparten av alle mager. (2) Og ingen har visst om det før! Der kan dere se hvor vanskelig det er å oppdage virus. Jeg tenker at når vi ikke visste om et så vanlig virus fins det garantert massevis av uoppdagede virus. Og det vi ikke vet er om vi har et virus som bare lever i tarmen og skaper trøbbel for noen av oss. Så når vi får inn en ny bakteriekoloni overtar den styringa en stund, men etterhvert blir kanskje de nye bakteriene også infisert av viruset?

Hvilke virus vi har i tarmen blir delvis påvirket av hva vi spiser. Så dette kan også være en grunn til at diett virker.

Ikke sur nok mage

Jeg har klippet fra en artikkel om bakteriell transplantasjon her. Berstad og co framsetter et forslag (3) om at vi får i oss veldig lite av bl a tryptofan i forhold til tidligere tider. Han forklarer hvorfor – noe jeg egentlig ikke skjønner så mye av – og legger fram en hypotese om at en del av tarmen ikke blir sur nok fordi vi spiser mer karbohydrater og mindre kål enn før. (Veldig veldig forenkla).

Hvite blodlegemer

Ikke bare påvirker bakteriefloraen våre hvite blodlegemer, men det skjer også det motsatte. Forskning på ME viser at våre hvite blodlegemer er annerledes enn andres. kan det tenkes at det er de hvite blodlegemene som nå ødelegger den mer normale floraen vi får med en implantasjon? Jeg har oversatt en artikkel om det her. Og nederst på denne siden ser du en artikkel til hvor noen viser at det kan bare ta noen timer fra vanlige e. coli blir til mye skumlere typer e. coli dersom de er i tett kontakt med en spesiell type hvite blodlegemer. (4) Dersom de hvite blodlegemene våre er helt snåle vil de kanskje etter en stund endre mikrofloraen tilbake til «håpløs»?

 Sykdom som gir bakteriene annen metabolisme

Når en person er syk kan visst bakteriene som bor hos hen rett og slett få en annen metabolisme enn før. (5) Dvs de begynner å spise noe annet enn før og sender vel også ut andre signaler osv. Dette kan bli en ny, stabil tilstand. Etter en stund blir kanskje de nye bakteriene som er implantert også «smittet» av denne «syke» metabolismen?

Flere ting på en gang

Og det kan naturligvis godt tenkes at flere av disse tingene skjer hos samme person samtidig. Eller at hver person har sin egen helt unike måte å ødelegge for de nye bakteriene på.

Så hva skal jeg gjøre?

Dette er jo enda mere spekulativt enn resten av innlegget. Jeg tenker at det må være lurt å spise mye kål og grønnsaker også etter implantasjonen. Samt å gjøre det en kan for å rette opp de hvite blodlegemene. Så vidt jeg kan forstå virker flere av medisinene som brukes mot ME på nettopp de hvite blodlegemene, men hvilken av dem som er lure å ta i dette tilfellet vet jeg ikke: LDN, Rituximab, Gammnorm, Imunovir, 4ME

————————-

1

Impaired Carbohydrate Digestion and Transport and Mucosal Dysbiosis in the Intestines of Children with Autism and Gastrointestinal Disturbances

Brent L. Williams, Mady Hornig, Timothy Buie, Margaret L. Bauman, Myunghee Cho Paik, Ivan Wick, Ashlee Bennett, Omar Jabado, David L. Hirschberg, W. Ian Lipkin (vår helt)

2  http://www.sciencedaily.com/releases/2014/07/140724094214.htm

Odds are, there’s a virus living inside your gut that has gone undetected by scientists for decades. A new study has found that more than half the world’s population is host to a newly described virus, named crAssphage, which infects one of the most common gut bacterial species, Bacteroides. This bacterium thought to be connected with obesity, diabetes and other gut-related diseases.

Bas E. Dutilh, Noriko Cassman, Katelyn McNair, Savannah E. Sanchez, Genivaldo G. Z. Silva, Lance Boling, Jeremy J. Barr, Daan R. Speth, Victor Seguritan, Ramy K. Aziz, Ben Felts, Elizabeth A. Dinsdale, John L. Mokili, Robert A. Edwards. A highly abundant bacteriophage discovered in the unknown sequences of human faecal metagenomes. Nature Communications, 2014; 5 DOI: 10.1038/ncomms5498

3 http://gastroenterologen.no/2014/06/tryptofan-essensiell-ogsa-i-ibs-patogenesen/

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?
av Arnold Berstad, Jan Raa og Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

4 http://www.sciencedaily.com/releases/2013/12/131212185831.htm

From friend to foe: How benign bacteria evolve into virulent pathogens

 

Bacteria can evolve rapidly to adapt to environmental change. When the «environment» is the immune response of an infected host, this evolution can turn harmless bacteria into life-threatening pathogens. A new study provides insight into how this happens.

Miskinyte M, Sousa A, Ramiro RS, de Sousa JAM, Kotlinowski J, Caramalho I, Magalhães S, Soares MP and Gordo I. The Genetic Basis of Escherichia coli Pathoadaptation to Macrophages. PLoS Pathog, 9(12): e1003802 DOI: 10.1371/journal.ppat.1003802

 

5 http://www.sciencedaily.com/releases/2014/08/140812163810.htm
P. Jorth, K. H. Turner, P. Gumus, N. Nizam, N. Buduneli, M. Whiteley.Metatranscriptomics of the Human Oral Microbiome during Health and Disease. mBio, 2014; 5 (2): e01012-14 DOI: 10.1128/mBio.01012-14

 

Og bildet er fra http://humanfoodproject.com/  karbohydrater med mye mer fiber enn vårt hvite brød

Tryptofan og magetrøbbel

 

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?

klippet fra en artikkel av Arnold Berstad, Jan Raa og Jørgen Valeur, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo

http://gastroenterologen.no/2014/06/tryptofan-essensiell-ogsa-i-ibs-patogenesen/

 

Jeg har kopiert her deler av artikkelen og uthevet i blått det jeg syntes var mest interessant. Det burde holde å lese bare det blå hvis du er sliten i hodet. Nederst min fortolkning som er enda kortere. 

 

————————————-

Det meste av kroppens serotonin (95%) finnes i tarmen, spesielt proksimalt i tynntarmen. Interessant nok har studier vist at pasienter med IBS har både lav konsentrasjon av serotonin (10) og lite antall serotonin-holdige nevroendokrine (enterokromafine) celler i tynntarmslimhinnen (11). De lave serotoninverdiene i tarmveggen kan være årsak til svekket tynntarmsmotorikk (12). Serotonin brytes ned til 5-hydroksyindol eddiksyre (5-HIAA), som utskilles i i urin. Hos pasienter med IBS er urinutskillelsen lav, forenlig med lav produkson av serotonin (13). I blod derimot, er nivået av serotonin høyt, kanskje på grunn av svekket inaktivering ved opptak til enterocytter, nevroner og blodplater. Flere studier har vist at denne transportfunksjonen (reopptaket) av serotonin (SERT) er svekket ved IBS og at reduseret SERT kan være et resultat av immunaktivering, spesielt økt produksjon av INFγ (interferon gamma) (14;15).

 

Immunaktivering som medfører økt produksjon av INFγ vil i sin tur resultere i økt IDO-aktivitet (1). Stimulert IDO-oksidasjon av tryptofan har vist seg å være av stor betydning for så vidt forskjellige sykdommer som hjerteinfarkt, Alzheimers sykdom og psykisk utviklingshemming (6;16;17), og tryptofan inngår for eksempel i enkelte behandlingskombinasjoner ved kognitiv svikt hos eldre (18). Aktivering av kynureninveien virker immunmodulerende og er av stor betydning for utvikling av allergiske og autoimmune sykdommer (19;20). Både lokal tryptofanmangel og systemiske metabolitter fra kynureninveien regnes som viktige aktører i dette samspillet. For eksempel mener man at lokal tryptofanmangel i og omkring infiserte celler i tarmslimhinnen begrenser bakterievekst (21).

Intestinal malabsorpsjon kan også være medvirkende. Pasienter med IBS og kronisk fatigue har ofte tegn til lavgradig malabsorbsjon med mangel på jern, vitamin B12, folinsyre og D-vitamin, og vi har tidligere vist at om lag 30 % av IBS-pasientene har malabsorpsjon av fett (22). Ledochowski og medarbeidere viste allerede i 2001 at for høyt nivå av fruktose i tarm kan redusere tilgjengeligheten av tryptofan som substrat for biosyntese av serotonin, og at serotoninmangel og depresjon kan være assosiert med malabsorbsjon av fruktose (23).

 Mikrobiell IDO-aktivering?

 

Høy kynurenin/tryptofan-ratio er resultat av høy aktivitet i kynureninveien, og dette er kanskje det nærmeste man kommer en biomarkør for IBS (24;25). Men denne ratioen er også høy ved en rekke andre inflammatoriske tilstander og kreftformer der INFγ er økt, enten lokalt eller systemisk (26). Lav tryptofan og høy kynurenin/tryptofan-ratio er derfor ikke spesifikt for IBS, men en høy ratio kan tyde på en tilgrunnliggende lavgradig inflammasjonsprosess. Denne immunaktiveringen med påfølgende høy IDO-aktivitet kan ha en mikrobiell årsak. Brottveit og medarbeidere har nylig beskrevet INFγ-økning i duodenalbiopsier etter inntak av glutenholdig brød hos glutensensitive pasienter uten cøliaki (27). Mekanismene for og konsekvensene av denne INFγ-økningen er ikke klarlagt. Gluten er kun delvis fordøyelig for humane enzymer, og forblir halvfordøyd og uabsorbert i tynntarmen. Ufordøyde glutenpeptider kan være direkte toksiske (28), antimikrobielle og immunmodulerende (29). INFγ-aktivering er en viktig del av det medfødte immunsystemet og kan utløses av mikrober(30;31). Straks de ufordøyde glutenpeptidene kommer til colon, blir de mat for tykktarmens bakterier (32), og spørsmålet er om det er denne glutenstimulerte tarmfloraen som lager IBS-lignende symptomer hos glutensensitive pasienter uten cøliaki. Vår hypotese er at INFγ-aktivering og derav følgende IDO-oksidasjon av tryptofan er en patogenetisk mekanisme ved IBS og at det initiale stimulus kan være mikrobielt.

(…)  Svikt i dette forsvarssystemet kan blant annet gi autoimmunitet og allergi (34). 

(…)Melkesyrebakterier (L reuteri i tarmen og L acidophilus i vagina) spiser tryptofan som energikilde og produserer indol-3-aldehyd (IAld), en AhR-ligand som aktiverer ILC og frigjør IL-22 som stimulerer produksjon av antimikrobielle peptider, reduserer vekst av Candida albicans, men øker veksten av melkesyrebakterier. Hvis de har valget, spiser bakterier sukker heller enn aminosyrer – og uten tryptofan i «kosten», produserer de ikke IAld – følgen blir mindre laktobasiller og mer Candida (34), som er typisk ved IBS.Det er også nylig vist at kynurenin aktiverer mastceller via AhR (36) og at AhR er oppregulert ved allergisk rhinitt (37) og kan hemmes med en annen (ikke-toksisk) tryptofanmetabolitt (forkortet ITE) (38). Slike metabolitter er svært interessante med tanke på utvikling av nye behandlingsmuligheter ved allergi. Det finnes imidlertid en rekke AhR-ligander som er mye lettere tilgjengelige og kanskje like interessante: Kålplanter inneholder for eksempel tryptofanholdige substanser (glukosinolater) som magesyren omdanner til potente AhR-ligander som medvirker til gunstig mikrobemiljø i magesekken (39). Et aktuelt spørsmål er derfor: Hvor mye og hvordan påvirkes dette reguleringssystemet av vårt daglige kosthold?

Terapeutiske muligheter ved IBS

 

Hvis IBS og assosierte helseplager som fibromyalgi og fatigue er en IDO-stimulert konsekvens av en unormal tarmflora, kunne man tenke seg at problemene kan behandles med antibiotika. Interessant nok ser vi av og til forbausende resultater av antibiotika, men vår erfaring er dessverre at pasientene etterpå blir verre enn noen gang. Vi mistenker at de skyldige mikrobene er fakultativt anaerobe og at de er slimproduserende og kanskje «gjemmer seg» i en biofilm av slim (40). Lipopolysakkarid (LPS) fra gramnegative bak

(….) Hvis verten ikke har det riktige redokspotensialet i cøkum, kan det kanskje være nok til at ny flora ikke vil etablere seg – uten at vi først gjør noe med vertens redoksmiljø. Dette er en hittil uløst utfordring.

 ———————————————————

 

De lurer altså på hvilken rolle dietten FØR folk blir sjuke spiller ved kronisk magetrøbbbel. For mye karbohydrater og for lite kål (tryptofan) kan gi IBS. Antibiotika har gjort folk friskere en stund, men så enda dårligere enn før. De har gitt en transplantasjon av en bakteriekultur til endel pasienter, men de nye bakteriene har ikke klart å slå rot og forsvinner etter en stund. Det de lurer på om er om innholdet i det kammeret i magen som gjærer (cøkum)  ikke er surt nok.

 

 Altså er det sannsynligvis bra for oss av flere årsaker å spise gurkemeie, grønn te, rødvin, kakao og ikke minst kål.

 

————————————————–

Her er en gjennomgang av noen av de vanskelige ordene i artikkelen.

Så vidt jeg vet betyr aromatisk at stoffets molekylstruktur er i en spesiell type ring. Enzymatisk oksidering må betyr at oksygen eller frie radikaler fra oxygen knytter seg til molekylet og endrer det og kanskje også frigjør energi? (Forbrenning – hvorfor vi spiser – som jeg nettopp har lært ! haha litt seint. Flaut.) Essensiell betyr at det må til – funker ikke uten.

Hadde ikke Meirleir en teori om peroksid og ME? Peroksid er et molekyl som inneholder to oksygenatomer med én enkel binding som tilsammen mangler /kvitter seg med to elektroner (dvs frie radikaler). Den vanligste typen er hydrogenperoksid dvs omvendt av vann (to oksygenatomer og ett hydrogenatom) men det fins også peroksider med karbon, dvs organiske peroksider. De er ustabile og blir fort oppløst og mange av dem virker som blekemiddel f eks. 

 http://sml.snl.no/autonome_nervesystem Det enteriske nervesystemet er nervesystemet i tarmveggen. Masse nerver!

http://sv.wikipedia.org/wiki/Parakrin_signalering  Signalisere direkte til celler og påvirke dem.

Peptider betyr en kort bit av et protein. Gluten er et slags protein og alle enzymer er proteiner osv. De tror altså at det er en mulighet for at det er på grunn av mikrofloraen at noen ikke tåler gluten selv om de ikke har cøliaki.

 http://en.wikipedia.org/wiki/Aryl_hydrocarbon_receptor 

og her er en interessant side jeg kom over mens jeg prøvde å finne ut hva aryl mottaker er: http://evolution.berkeley.edu/evolibrary/news/110301_pcbresistantcod

 Aryl hydroarbonreseptor-proteiner finnes ifølge den sida inne i cytoplasmaen i cellene og frakter ditt og datt inn i cellekjernen.  Det er altså et protein som er en reseptor. Og fylogenese betyr artsutvikling. 

Harry Potters ulogiske univers

Jeg elsker Harry Potter-bøkene og har lest dem mange ganger. Dessverre gjør det at jeg også oppdager alle mulige ulogiske ting i bøkene. Så dette innlegget er bare for hardcore-fansen. Jeg vil jo ikke at folk som er skeptiske til Harry Potter finner ut at de ikke vil lese bøkene på grunn av dette innlegget. Dere som er voksne og skeptiske til bøkene kan begynne med Harry Potter – en filosofisk trollmann av Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad. Og vit at de tre første bøkene har et mye dårligere språk enn de senere, Rowlins utvikler seg veldig som forfatter i løpet av bøkene.

Jeg tror det jeg liker så godt med bøkene er det at de tre vennene har sine feil og mangler, de blir uvenner og krangler, men så blir de venner igjen. Og aller best: De tar hensyn til hverandre når de har problemer. For eksempel når Ronny er lei seg etter en håpløs rumpeldunkkamp og Harry lar ham gå opp først og late som om han sover for å gi ham litt rom.

De som er på den onde siden er slett ikke udelt onde, de har litt forskjellige grunner til å følge Voldemort. Og de som er på den gode sida er tilsvarende av alle mulige slag. Verden er ikke svart-hvit. Det er konstante forhandlinger om hva man kan gjøre og hvor langt man kan gå i motvold. Det er også rasister fra gomper mot magiske, fra fullblods mot gomper, og aller verst: mot blodsvikere og grumser. Men det handler lite om feminisme: Hermine er den som ordner alt mulig så de får mat og telt, men det tror jeg ikke mange av gutta som leser bøkene har lagt merke til. Det er liksom ikke noe, det. Slik er det jo også i virkeligheten.

Det er også ganske mye som er morsomt. ikke den festlige replikken, men den morsomme situasjonen. Allerede i begynnelsen der Harry må bo i bøttekottet under trappa. Dudleif har to soverom: Ett der han sover og ett til lekene sine.

Hovedhistorien i bøkene er veldig godt planlagt, med ting som skjer i første bok som påvirker noe som skjer i siste. Likevel: Også på engelsk Harry Potter-wiki er det listet opp endel ulogiskheter, men mest småting og dill som at skolen ikke kan begynne på en mandag hvert år.

Ondskapens natur

Dette er vedig viktig. Faktisk tror jeg aldri jeg har lest en eneste bok med en realistisk ond person: I virkeligheten er naturligvis de onde som får folk til å følge seg veldig sjarmerende. Formann Mao var visstnok så sjarmerende alle følte at han var deres spesielle venn når han snakket med dem. Bare slik kan de få folk til å anmelde sine foreldre for klasseforræderi. Selv om dødseterne varierer veldig i hvor onde de er og hvorfor de følger Voldemort, er det likevel litt for mange sadister til at det virker sannsynlig. Ikke som Eichmann som gikk fornøyd hjem til familien etter en dags arbeide. Alle syntes han var en slik hyggelig og skikkelig mann. Riktignok er Voldemort selv hvertfall i begynnelsen en sjarmerende leder av guttegjengen. 

Antall mennesker

Her er det mye rart. Jeg skjønner ikke helt hvordan oppholdsrommet til Griffing kan ha én peis, mens sju klasser oppholder seg der. Det er også rart at England bare har én skole mens det tydeligvis er mange nok trollmenn til å ha flere profesjonelle rumpeldunklag. Det er rart at ikke flere trollmenn kjenner hverandre fra før. Det er rart at Ronny i teorien har «masse fettere», men de går visst ikke på Galtvort?

Hermines ferier

Hun har visst et godt forhold til sine foreldre. I løpet av skoleåret ser hun nesten ikke sine foreldre: bare to ganger i året: Til jul og i sommerferien. Likevel velger hun å tilbringe halve juleferien på Grimolds plass? Aldri ville jeg sendt min 11-åring på en skole så langt borte. Kalde overklassemennesker som har funnet på noe slikt. Når mennene bestemmer?

I det hele tatt er det rart at barna treffer foreldrene sine så sjelden. Det er jo ganske greit å reise med magi.

Maten

En av magiens lover er at det ikke går an å trylle mat ut av lufta. Men kanarifugler går det fint an å trylle fram, og de er jo mat? Det er ikke særlig klart hvor de får mat fra. Så lenge de bor på Grimolds plass med husnissen Krunkel klarer visst Krynkel å skaffe mat til dem uten problemer. Hvorfra? Og hvordan kan de tro at Krynkel er «bundet til familiehuset» og ikke kan gå ut, når han har klart seg selv i ti år mens Sirius var i Azkaban og tydeligvis klarer å skaffe mat. 
Det virker ikke som om det er noen trollmenn som jobber med å skaffe mat – hverken å dyrke det eller handle med det, så da må jo nesten trollmenn kjøpe det av gomper? Og altså ha endel kontakt med gomper?

Gnomer og drager

Jeg synes det er rart at gnomene ikke bor i min hage så rotete det er der. Eller er det fordi jeg ikke kan se dem? Jeg er lei meg fordi vi nå er så overbefolket at det ikke er plass til steder hvor drager kan bo uten å bli sett. Allerede rundt kristi fødsel, visstnok ( ifølge boka «den svarte vikingen») utryddet menneskene i Norge hvalross og hval langs kysten. På 800-tallet var det rundt 100.000 mennesker her.

Voldemorts stav

Hvor var den da han var i Albania? Hvordan har han fått den tilbake?  Og hvorfor i allverden dro han til Albania og forventet å bli funnet? Det er da ganske langt å dra? 

Slurs motiv (spoiler)

Jeg synes motivet til Slur for å bytte side er for svakt. Men jeg kan likevel godt tenke meg at han ville bytte side: Fordi han bare har forakt for folk som følger andre som en sau og som ikke kan tenke selv. At han ser ned på svakhet og lite dyktige mennesker og ærer dem som er dyktige, uansett opprinnelse. Han må ha vært en veldig ensom mann.