Tarmbakteriene påvirker immunsystemet og immunsystemet påvirker tarmbakteriene

Oversettelse av en artikkel i Science daily http://www.sciencedaily.com/releases/2014/07/140710130613.htm

NB: Jeg er slett ikke sikker på at jeg har forstått alt! Især ordet induction. Er det kanskje ment at tarmen påvirker produksjon av T-celler? Den produksjonen skjer jo ikke i tarmen?

For de som lurer: T-celler er en slags hvite blodlegemer som delvis styrer hva de andre hvite blodlegemene skal angripe, dvs hva slags hvite blodlegemer som skal bli produsert.
——————————-
Artikkelen:

Oppsummering: I de senere år har det blitt stadig klarere at mange sykdommer er utløst eller holdes ved like av endringer i bakteriesamfunn i tarmen. Til nå har synet vært ganske enkelt: bakterier stimulerer immunsystemet, og dette fører til betennelse eller autoimmune sykdommer. Nå har forskere malt et mer sammensatt bilde: immunsystemet i tarmen ikke bare forhindrer patogener å feste seg i kroppen, men vedlikeholder aktivt et rikt og sunt fellesskap av tarmbakterier.

Forskerne foreslår at feil i immunregulering fører til endringer i bakteriesamfunn som i sin tur påvirker immunsystemet igjen. I studien viser gruppen at T-cellenes regulering av av immunoglobulin A (IgA), et antistoff som spiller en nøkkelrolle for immunsystemet i tarmen, er avgjørende for å opprettholde en rik bakteriesamfunn i pattedyrs tarmer.

De begynte med å studere mus med ulike immunmangler og forsøkte å gjenopprette balansen deres ved å gi dem de manglende komponentene. De fulgte med på bakteriesamfunnet i musetarmene med eller uten innsatte komponenter og sammenlignet informasjonsflyten mellom immunsystemet og bakterier. De oppdaget at regulatoriske T-cellers presise kontroll  av IgA produksjon av er avgjørende for å opprettholde et rikt og balansert bakteriesamfunn.

For å undersøke hvordan bakterier signaliserer tilbake til verten, så de på bakterie-frie mus (mus født og vedlikeholdt sterilt i spesielle inkubatorer) og unge valper som hadde fått ulike bakteriesamfunn transplantert (enten ved injeksjon av bakterier eller ved å male pelsen med tarmbakterier tatt fra normal eller immun-mangelfull mus). De oppdaget at immunsystemet «ser» og reagerer forskjellig på forskjellige bakteriemiljøer. Rike og balanserte bakteriesamfunn synes å bli oppfattet som «selv» og gir en rask modning av immunsystemet og tarmens svar (start av produksjon av regulatoriske T-celler og IgA), mens et dårlig og ubalansert bakteriesamfunn er tydeligvis oppfattet som «ikke-selv «og gir responser som tar sikte på å eliminere det (T-celler med betennelsesegenskaper og IgG eller IgE respons).
Sidonia Fagarasan som ledet arbeidet sier: «Denne studien påvirker måten vi forstår immunrelaterte lidelser forbundet med bakteriell dysbiose i tarmen. For å gjenopprette en sunn tilstand trenger vi å påvirke ikke bare bakteriene ved å gi probiotika eller bakteriell implantasjon, men også å påvirke immunsystemet, ved å korrigere de feil som forårsakes enten av nedarvede mangler eller ved aldring. »
«Det var overraskende,» fortsetter hun, «å se hvordan behandlingen som gjenopprettet T-cellene hos T-celle-mutante mus med en spesiell regulatoriske T celletype førte til dramatiske endringer i tarmbakteriesamfunn. Det var fantastisk å se hvordan immunsystemet oppfatter og reagerer på ulike bakterielle lokalsamfunn. Det gir oss håp om at med en bedre kunnskap om det symbiotiske forholdet mellom immunsystemet og bakterier i tarmen, kan vi gripe inn og gjennomføre endringer med sikte på å gjenopprette balanse og gjenopprette helse. »

Shimpei Kawamoto, Mikako Maruya, Lucia M. Kato, Wataru Suda, Koji Atarashi, Yasuko Doi, Yumi Tsutsui, Hongyan Qin, Kenya Honda, Takaharu Okada, Masahira Hattori, Sidonia Fagarasan. Foxp3 T Cells Regulate Immunoglobulin A Selection and Facilitate Diversification of Bacterial Species Responsible for Immune Homeostasis. Immunity, 2014; DOI: http://www.cell.com/immunity/abstract/S1074-7613(14)00222-2

Og her er abstractet:
Høydepunkter
• SFT celler er nødvendig for IgA utvalg
• SFT celler via IgA regulerer mangfold og sammensetning av mikrobiota
• Rike og balanserte bakteriesamfunn induserer FoxP3 + T-celler og IGA
• Fattige og ubalanserte bakterieflora induserer inflammatoriske T-celler og IgG
Oppsummering
FoxP3 + T-celler spiller en avgjørende rolle for opprettholdelsen av immuntoleranse. Her viser vi at i mus bidrar FoxP3 + T celler til variason av tarmens bakterieflora, især for bakteriearter som tilhører Firmicutes.  FoxP3 + T cellers kontroll av opprinnelige bakterier involverer regulatoriske funksjoner både utenfor og inni germinale sentre, både ved henholdsvis dempning av betennelse og regulering av immunoglobulin A (IgA) utvalg i Peyer patcher. Varierte og utvalgte IGA bidro til vedlikehold av variert og balansert bakterieflora, som i sin tur la til rette for flerfoldiggjøring av FoxP3 + T-celler, satte igang germinale sentre, og deretter igjen IgA-respons i tarmen som i en symbiotisk sløyfe. Via cellulære og molekylære komponenter påvirker det adaptive immunsystemet (…) slik valg av antistoff og mikrobiell symbiose og styrer fylden og balansen av bakterielle miljøer som kreves for homeostase (en god balanse).

Min kommentar: Germinal center er steder i lymfeorganene der B-celler utvikler seg (modnes) ifølge wikipedia. Vet ikke hva det heter på norsk. Kanskje kimesenter?

Og når jeg oversetter det ser jeg hvorfor det var vanskelig å forstå … så knotete språk ….

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , | 5 kommentarer

Humlestafetten

Anne på Moseplassen har oppfordret bloggere til å skrive om humler. Det blir færre humler her i verden. Og én av grunnene er matmangel. Eller altså blomstermangel. Anne på Moseplassen har derfor oppfordret alle hagebloggerne hun vet om til å skrive om humler. Jeg tenkte jeg skulle oppfordre noen bloggere som vanligvis skriver om andre ting enn hage. Å bli kvitt flere gressplener ville vært flott også for oss gresspollenallergikere. To fluer i én smekk! …. mens humlene gleder seg  …

Jeg utfordrer /oppfordrer derfor Pernille Nylehn, bonden Terje Aa, Frisk og funksjonell-bloggen, lærerråd,  somalieren, maddam.  Gry Hammer , Johanne Sundby, samt Bård Larsen i Civita (hvis sjefen hans lar ham få lov, da. Men det er handler jo også om økonomi: Med full biekollaps, hva skal vi spise da?) Og i tillegg utfordrer jeg bloggen sijdda 

Og når dere har skrevet et innlegg om humler må dere si fra til Anne på Moseplassen. så kanskje dere vinner frø til blomster som humla liker godt! Fra Miljødirektoratets kampanje Summende hager, i samarbeid med Majobo, Bybi og Hageselskapet.

Og her kommer mitt innlegg:

Tolv biearter regnes som utdødd i Norge!

511px-Bombus_soroeensis_worker

Humla liker best:

Åpne blomster så de kan komme til

Røde blomster eller hvite blomster med fartsstriper

Sterkt duftende blomster (kanskje lavendel?)

Det aller enkleste er sikkert å bare kjøpe en ferdig blanding av de mest populære blomstene og det er til og med økologisk og på salg akkurat nå! Også andre firmaer har laget oversikt over blomster som er mest populære blant bier og humler.

Jeg har laget en plan for at vår fine bakgård skal få enda flere humlevennlige blomster. Meningen er at disse skal sås ved en dugnad sent i høst. Så håper jeg resultatet neste år blir fint. Dersom plantekyndige ser noen feil med planen min er det bare å skrike ut. Jeg har ikke så mye erfaring at det gjør noe. Her er planen:

I en mørk og fuktig nisje mellom to hus

Krav til plantene: Må tåle mye mørke. Liten plass. Ikke ha dype røtter som kan sprenge grunnmuren til husene. Være billige. Kunne sås om høsten.

Jeg tenkte det ville være finest med hvite blomster, for det er så innmari mørkt der. Jeg vet ikke om disse vil overleve.

Blomstrer april – mai:  Hvitveis – anemone nemorosa Liker humus og fuktig jord.

 Blomstrer mai – juni:  Myske madra galium odoratum. Liker humus, næringsrik eller sur jord.

Blomstrer juni -juli: Sølvfrytle luzula nivea. Liker humus og fuktig jord.

Og kanske i tillegg: Blomstrer juni – juli: Ramsløk – allium ursinum. Litt høyere enn de andre så må sås bakerst.

Og det aller kuleste ville vært å ha en mosetegning på veggen i tillegg.

Oppå garasjetaket

Vi har en kjellergarasje med et lite tak. Det er ikke helt skyggefritt ettersom det står inntil huset, men her er jo ganske mye sol. Også her må plantene ha korte røtter slik at de ikke ødelegger huset. Nå er det gressplen der.

To alternative planer:

torvtak

Blomstereng på taket

Dette er informasjon fra boka «Stauder i norske hager» av Knut Langeland.

Det er visst ikke så lett å få til som det ser ut. Dersom jorda er næringsrik vil andre, mer aggressive planter, overta. Vi kan kjøpe en geit som vi lar gresse på taket. Eller vi kan ta bort det øverste jordlaget og blande inn singel i de ti øverste centimetrene.

Det går også an å slå gresset minst én gang i året omtrent i månedskiftet juni/juli. La gresset ligge litt slik at frøene slipper og enga sår seg igjen. Fjern så gresset slik at nitrogen og slikt blir fjernet fra jorda og de mer aggressive plantene ikke kan gro.

Her er en diskusjon om når man skal så en blomstereng. Tidlig om våren eller rett før frosten kommer om høste, slik at de ikke begynner å spire før neste vår.

Det selges ferdige engblandinger i vanlige blomsterbutikker.

Men vi kan også så enkeltblomster naturligvis.

Jeg liker blåklokker, smelleblomster, kornblomsterforglemmegei og kløver.  Brudeslør er også veldig fint. Blå og mørkerød eller lilla blomster med litt hvitt. Innmellom må vi vel ha gress. Jeg søkte gjennom alle de norske nettbutikkene for frø som Moseplassen har vist til men fant ikke noe som passet, bare noen veldig høye gresstyper og det bare i to av butikkene (gardenliving.no og impecta).

Kanskje det går med  sesleria heufleriana ? Men den jeg liker best er engkvein. En butikk som selger til bønder (Strand unikorn) selger engkvein og flere grasblandinger som først og fremst er beregna på dyr som beiter. Men de har også en egen blanding beregna til torvtak. Ett kilo frø, nok til hundre kvadratmeter. Vi har jo ikke torv på vårt garasjetak, så jeg er sannelig ikke sikker på om det går. Vi kan jo gi resten av frøene til et naboborettslag?

Og her er en liste med tips til ekte torvtak. Det bør visst kalkes. Og det er firma i Norge som selger torvtak ferdig (Fosli og Frostatorv og Nittedals torvindustri). Men på vårt garasjetak har vi litt andre krav: Det er ikke nødvendig at taket oppsamler vann eller isolerer for kulde. Forskningsrådet har hatt et lite prosjekt om gress på taket, og det har vært snakk om å gjøre det påbudt. For enkelte hustyper kan det lønne seg. I tillegg til at det er pent og koselig.

Lyng på taket

Kanskje det er like greit å bare så lyng? Det fins til og med en egen humleart i Norge som helst lever på lyng. Da er det nok best med en blanding av lyng som blomstrer om våren og høsten. De som blomstrer om våren kan visst ikke overleve vinteren i Norge. Det betyr at vi må så vårsortene omigjen hver vår eller høst. Men nå er jo vintrene i ferd med å bli varmere? Vi har litt lite blomster om høsten, så det er kanskje lurt å bare dekke hele taket med røsslyng? Eller vi kan blande med tyttebær.

Man kan visst legge barnåler i jorda for å gjøre den sur. Vil det være bra for røsslyng? Det er jo ikke uoverkommelig for et borettslag som vårt.

Røsslyng blomstrer i august til oktober. Da får humlene mat litt sent på året også! De liker sur, kalkfattig jord.

Tyttebær blomstrer i mai, juni. Kvastrisp blomstrer i fra juli og utover. Jeg finner ikke noe norsk navn.

 

Flaggermus og mygg og bihonning

Andre arter enn humler er også truet. Bl a endel sommerfuglarter og endel flaggermusarter. Det kommer flaggermus til hagen vår for å spise insekter, men vi vet ikke hvor de bor. Visstnok har de problemer med å finne bolig nå som alt er så strigla. Akhmed, som er den av naboene som jobber mest i hagen vår, har lyst til å innstallere flaggermuskasser. Jeg håper han klarer å overtale styret. Da kan vi også få mindre mygg i hagen.

Så ønsker jeg at jeg klarer å overtale nabogården til å være fôrvert (bybi) for en bikube drevet av en profesjonell birøkter. De kan ha den på taket. Men det spørs vel om jeg klarer det. Der er det bare leieleiligheter og ingen som egentlig bryr seg om området. Bostøtte og eiendomsspriser er et stort problem for Grønland.

Og nå ble dette så langt at jeg tror jeg slutter her. Så får vi se om jeg lager en plan for andre steder i hagen. Under trærne og ved gjerdet f eks. Vi har hvertfall humler i hagen allerede og dessuten masse fugler og flaggermus.

—————————

Regjeringens side for å redde humla. De kunne kanskje gjort l-i-t-t- mer? Hva med å dele ut gratis frø f eks? Det er ikke dyrt.

Bildet av torvtaket er fra Gullvekta. Bildet av humla er fra wikimedia.

Og her er en fin side på norsk: http://www.beetlebee.me/

Categories: oss mennesker i mellom | Stikkord: , , , , , | 8 kommentarer

Finn din diett

Dette er bare et forslag til hvordan du kan gå fram for å finne ut hva akkurat du bør spise for helsa, selve arbeidet må du nok dessverre gjøre sjøl. Er jeg ekspert? Nei. Vil jeg våge å si til deg hva som er rett for deg? Nei.

Det jeg er helt sikker på er at jeg selv har eksperimentert i årevis og at jeg ville ha vært død i dag om jeg ikke hadde funnet ut av en god del ting. Og jeg er helt sikker på at du er forskjellig fra meg. Og jeg er helt sikker på at jeg må ta vitamintilskudd selv om jeg teoretisk sett får i meg nok. Håper du kan klare deg uten.

Brått kutt eller fjerne én og én ting

Du må nesten velge selv:

* Ta bort først de tingene du mistror mest og ellers spise som du pleier,

* eller kutte masse greier med det samme, spise veldig strengt, og så introdusere mat litt etter litt.

Dersom du mistenker mange matvarer er nok det enkleste å bruke strategi nr to.

En slags grunndiett er ofte grønne grønnsaker, gjerne kål, og lammekjøtt. Frokost middag lunch. Men til og med dette kan noen reagere på!

Du bør ikke spise sånn veldig strengt veldig lenge, som oftest er det nok med én uke før du begynner å introdusere mat igjen.

Ernæringsveileder

Det er svindyrt å gå til ernæringsveileder. Det er dessuten mange nå som jobber som kostholdsveileder, men egentlig ikke har noen særlig utdannelse innen det. Noen har bare endel fikse idéer, litt kunnskap om hva som hjalp dem selv, men de kan kanskje ikke nok til å f eks regne ut om du får mangel på et eller annet vitamin med den dietten du legger opp til.

Mitt forslag er at du først finner ut av en del ting selv, og deretter går til en veileder og spør om det du spiser nå er sunt i lengden. Pass på at den veilederen du går til virkelig har peiling, helst fem års utdannelse fra universitetet. Noen uker på en rar diett gjør ikke noe særlig, men ett år kan bli alvorlig.

Dagbok

Skriv dagbok over hva du spiser og hvilke symptomer du har. Husk at noen symptomer kan komme ganske raskt, andre kan komme i løpet av et døgn (oksalat f eks), andre igjen kan bygge seg opp over tid. Det kan også skje at du gjør andre ting som motvirker problemer: Jeg tåler f eks mer oksalat når jeg tar litt ekstra magnesium eller kalsium.

Du må teste samme type mat flere ganger for å være sikker. For meg tok det ett år før jeg virkelig merket at gluten og melk var ute av kroppen, men andre matproblemer går mye fortere. Hvis du får en negativ reaksjon bør du undersøke nøye om det virkelig er oksalatdumping eller abstinenser fra melk f eks, for det kan jo også tenkes at det er en alvorlig vitaminmangel eller noe annet som må behandles.

Symptom

Når vi skal finne ut hva folk feiler må vi jo begynne med symptomene, men husk at det slett ikke behøver å være noen likhet i årsak mellom to mennesker med samme symptomer. Røde prikker kan komme av vannkopper, myggstikk eller kviser. Det gjelder å ikke dømme for raskt.

Vitenskap

Tusenvis av medisiner har ennå ikke blitt oppdaget. At leger ikke vet noe om diett betyr ikke at det ikke virker. Det betyr bare at det ikke har blitt undersøkt ordentlig ennå, og det er naturligvis fordi det er så komplisert. Hver matrett kan ha tusenvis av stoffer som du kan reagere på. Ren sjokolade inneholder ganske mye oksalat, det er også litt oppkvikkende og det påvirker humøret og inneholder mye magnesium (men det er nok sannsynligvis bundet til oksalatet). Hvilken av disse stoffene som påvirker deg mest kommer an på din kropp, som er helt unik.

Herxheimers reaksjon

Herxheimer reaksjon betyr at bakterier eller sopp som dør slipper ut giftstoffer som vi så reagerer på, dvs at det er en reaksjon som tyder på bedring. Det virker på meg som om de er kraftig overvurdert hvor ofte og hvor mange som får en slik reaksjon, men det er klart at det kan skje. Dr Reichelt mener også at du kan få abstinenser når du slutter med gluten og melk, og Dr Susan Owens mener at når du slutter med oksalat kan oksalat bundet i kroppen løsne og gi en midlertidig negativ reaksjon (dumping). Så flere ting kan gjøre deg dårlig i begynnelsen selv om du er på riktig vei.

Det som gjør det vanskelig er jo at det like gjerne kan være en reaksjon på den nye maten du spiser, eller det kan til og med være vitaminmangel eller noe helt ubeslektet, som at du tilfeldigvis ble smittet av noe akkurat da du begynte på dietten.

Hva du skal se etter

Du har sikkert allerede noen mistanker til mat du tror du ikke tåler. Her er en kjapp liste over stoffer i maten mange reagerer på og måter å reagere.

Mikrofloraen. Du kan ha hatt uflaks og ha blitt født med litt dårlig mikroflora, eller kanskje antibiotika har tatt kverken på noen basilusker du helst skulle hatt? Vi er født sterile, men plukker opp mors bakterieflora på vei ut, og så plukker vi opp bakteriefloraen i morsmelka, og naturligvis fra omgivelsene. Det er kanskje tusen ulike arter inni oss. Det ser ut som om folk som lever mer tradisjonelt har større artsrikdom. Sankere og jegere som lever i Tanzania som kaller seg Hadza har ikke melkesyrebakterier. Det er ikke sikkert det å ta litt probiotika er tingen for deg heller. Bakteriefloraen blir påvirket av hva vi spiser, både direkte ved at vi får i oss bakterier, men mest indirekte ved at visse bakteriarter liker bedre den maten vi spiser og derfor trives bedre. Mikrofloraen blir dessuten påvirket av hormonene våre, og det ser ut til at våre egne gener påvirker hvilke bakterier som klarer å feste seg i tarmveggen. På den annen side påvirker bakteriene hormonene våre og de kan slå gener på og av. Forskning på dette er bare i sin barndom, det er veldig mye ingen vet noe om.

Mikrofloraen produserer visse vitaminer for oss, den kan spise opp alt jernet vi får i oss slik at vi får jernmangel, den kan bruke opp magnesiumet vi spiser, den kan bryte ned oksalat for oss, den kan gi oss forstoppelse eller diarré. Mikrofloraen lager enzymer som hjelper oss å fordøye maten. Til og med overvekt og psykiske sykdommer har blitt knyttet til mikroflora.

SCD diett og senere GAPS ble utviklet nettopp for folk med dårlig mikroflora. Les mer her på min egen blogg. Mange med autisme spiser disse diettene, men også folk med smerter, oppblåst mage…

SCD og GAPs er for folk som ikke tåler fiber og derfor må alt kokes i stykker. De kan spise monosakkerider. Hvis du har blodsukkerstigning eller betennelser kan det likevel være feil for deg med sukkeret i GAPs og SCD. Jeg har skrevet om det her.

Det er også en diett som kalles FODMAP som handler om å kunne spise visse typer karbohydrater og unngå andre. Her er et fint blogginnlegg om det på norsk. Bloggen har også andre fine innlegg om mat og helse.

Sopp er jo en del av mikrofloraen. Det kan gi alle mulige slags mageproblemer, f eks forstoppelse, det kan gi tåkehue og eksem og mye annet. Særlig tåkehuevarianten er ikke forsket noe videre på. Dersom du tar soppmidler, vit at soppmidler kverker også andre ting du kanskje gjerne vil beholde, slik som f eks bakterier som bryter ned oksalat. Du kan forsøke å tygge masse tyggegummi rett etter en rett med mye nitrat. Tygginga gir masse enzymer som bryter ned maten, så det hjelper mot forstoppelse uansett. Nitrat finner du mest av i grønnsaker som er overgjødsla og i dill. Du merker det med en gang, på en dag eller mindre, om det hjelper, og det er ikke farlig og du får ikke herxheimers reaksjon. Du vil dessuten bli kvitt dobbelthaka og hengekjakene med all tygginga 🙂 Må tygge ganske mye. Dette har jeg lært av Biomedclinic, som har funnet det ut ved å lese masse forskning og sette det sammen som et puslespill.

Gammel mat. Har du litt svak mage, dårlig mikroflora, lite magesyre… Kanskje du ikke tåler mat som nærmer seg utløpstiden. Hvis du har problemer med f eks kylling, sjekk om du kan spise det når det er helt ferskt. Disse datoene slakteren setter er alt for seine for meg. Har du problemer med gammel mat kan det enten være mikroorganismene du ikke tåler (bare noen få forråtnelsesbakterier kan være for mye) eller det kan være histaminer, som utvikler seg i mat som får stå litt. Symptomene på forråtnelsesbakterieproblemer er kvalme, løs mage, vondt i magen. Om histaminer lenger ned.

                  Tips: Dersom du vil spise fersk kylling kan du passe på å gå i butikken den dagen de får leveranse. Så kan du legge kyllingkjøttet i melkesyrebakterier i kjøleskapet, f eks surkålsaft. Da utvikler ikke forråtnelsesbakteriene seg så fort. Hvis du ikke tåler histaminer kan du også ha problem med surkål.

Gluten og melk. Utrolig mange sykdommer kan bli verre med gluten og melk. Dessverre er det også en god del dårlig forskning, hvor pasientene har spist glutenfritt i for kort tid slik at det ikke faktisk går fram om pasienten blir hjulpet eller ikke. Det er mange oversikter på nett: Norsk proteinintoleranseforening. Eksempler er: psykiske og mentale sykdommer, dysleksi, dårlig konsentrasjon, depresjon osv osv, smerter,…

Skal du begynne på glutenfri diett er det lurt å bli testet for cøliaki først, for da kan du få grunnstønad = en viss sum hver måned. Visstnok har folk med cøliaki så store utgifter til mat, stakkars. Det er imidlertid en mengde andre måter å reagere på gluten, til og med en måte som er helt lokal. Dr Arnold Berstad førte gluten inn i tarmen på folk og så kikket han på det lille området der de fikk det, og der ble det betent. Inni tarmen. Ingenting på blodprøver og slikt. Det er én måte. Den testen blir bare brukt i forskning fordi den er veldig ressurskrevende. Urinpeptidtesten som norsk proteinintoleranseforening reklamerer for er veldig usikker, men det er uansett en helt annen type reaksjon. Vi håper på mer forskning!

De fem store. Gluten, melk, egg, soya og mais. Av en eller annen grunn er det mange som ikke tåler disse, især de som får psykisk eller mental reaksjon.

Histaminintoleranse Denne danske foreningen lister opp en utrolig mengde symptomer, og veldig ulike symptomer: Fra smerter og rød hud, eksem og hodepine, alle mulige mageproblemer… Røkt og salt fisk, rødvin og vellagret ost er vel de mest kjente synderne, men det er mange fler. På nettsiden deres er det også en oversikt over endel andre matvareintoleranser.  Her er også en fin side på engelsk som går gjennom symptomer : http://healthypixels.com/?p=1044

Salisylater. Feingolddietten ble funnet opp av Dr Feingold i USA og er ikke særlgi mye forsket på. Han mente at noen barn får ADHD-symptomer av å spise visse tilsetningsstoffer eller mat med salisylater. Det er mindre omtalt enn man skulle tro. Noe av det er forsket på siden og har kommet inn i helseautoriteters råd. Siden det oftest ikke står hvilke tilsetningsstoffer som er i hvilke godter har jeg bare unngått alt, stort sett. Må visst henvise til mitt eget innlegg.

Purinsyre. Urinsyregikt. Da må du unngå noe som heter purinsyre. Norske leger kan hvertfall litt om det, kanskje fordi det ofte gjelder eldre menn?

Allergi.  Vanlige allergier har de fleste litt peil på. Husk at du kan være allergisk mot masse rart, f eks svinekjøtt.

Arakidonsyre er visstnok noe som folk med noen sorter reumatisme bør være forsiktige med. Her er to artikler om Bechterevs og leddgikt.

 

Oksalat. Det er aktuelt å unngå oksalatrike matvarer dersom du har smerte, vondt i nakken, magetrøbbel, hyppig vannlating, nyrestein, autisme, asperger, … Igjen henviser jeg til mine egne innlegg her og en liste over mat med oksalat her.

 

Så nå kan du bare sette i gang og eksperimentere! 

——————————————————————————————–

 

Nå skal Pfeizer begynne et stort forskningsprosjekt for å finne medisiner fra mikroflora hos friske. Om et par år kan vi kanskje slippe dietten? Men jeg antar de vil finne bakterier man må ta konstant – en engangsaffære er det jo ikke mye penger i. http://www.nature.com/news/microbiome-therapy-gains-market-traction-1.15210

Jegere og sankere i Tanzania som ikke har bifidobacterium i tarmen. Mennene har andre bakterier enn kvinnene. De spiser jo ikke helt likt. http://news.sciencemag.org/biology/2014/04/not-everyone-needs-probiotics-suggests-study-hunter-gatherer-guts

Det er ikke sikkert at lavkarbo egentlig er tingen, men veldig lavglykemisk kan være bra for noen (for meg)  http://humanfoodproject.com/sorry-low-carbers-your-microbiome-is-just-not-that-into-you/

En fin blogg om mat og helse: http://www.friskogfunksjonell.no/

Om fodmap : http://shepherdworks.com.au/disease-information/low-fodmap-diet

http://www.helsekostopplysningen.no/Innhold/Helseplager/Muskler-ledd-og-skjelett/Urinsyregikt-podagra/

Skeptikerne er på glid når det gjelder diett for helsa. Jeg må bare si: At det går an å være så opptatt av at de selv tenker vitenskapelig utenå ta innover seg at det selvsagt fins masse behandlinger som ikke er oppfunnet eller forsket på ennå! Dvs at diett kan virke selv om ingen autoritet i hvit frakk har stemplet godkjent. At maten påvirker oss er ikke mot naturlovene. Hvis du tror det kan du jo f eks drikke en flaske vodka på styrten og se hva som skjer. 🙂 http://forum.skepsis.no/index.php?topic=2054.0

Categories: mat | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Beskyttet: Krigsbarna – Plan og dagbok

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Categories: helse | Skriv inn passordet ditt for å se kommentarer.

EtterKrigsbarna

Dessverre ble dette så aktuelt. Alle kjenner jo til de psykiske skadene man får av stress, f eks kjenner jeg folk som har fått alvorlig angst etter 22.juli selv om de ikke kjente noen som ble rammet, men mindre kjent er de fysiske skadene som kan oppstå også hos barna på grunn av giften i våpnene. Ikke akkurat noen bra oversikt, men hvertfall litt forskning.

Spesifikke steder

Gaza 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24830451

Specific association of teratogen and toxicant metals in hair of newborns with congenital birth defects or developmentally premature birth in a cohort of couples with documented parental exposure to military attacks: observational study at Al Shifa Hospital, Gaza, Palestine. 2014
Manduca P1, Naim A2, Signoriello S3.
This study was undertaken in Gaza, Palestine, in a cohort of babies born in 2011. Hair samples of newborns were analyzed for metal load by DRC-ICP-MS. We report specific level of contamination by teratogen/toxicants metals of newborn babies, environmentally unexposed, according to their phenotypes at birth: normal full term babies, birth defects or developmentally premature. The occurrence of birth defects was previously shown to be correlated in this cohort to documented exposure of parents to weapons containing metal contaminants, during attacks in 2009. We detect, in significantly higher amounts than in normal babies, different specific teratogen or toxicant elements, known weapons’ components, characteristic for each of birth defect or premature babies. This is the first attempt to our knowledge to directly link a phenotype at birth with the in utero presence of specific teratogen and/or toxicant metals in a cohort with known episodes of acute exposure of parents to environmental contamination by these same metals, in this case delivered by weaponry The babies were conceived 20-25 months after the major known parental exposure; the specific link of newborn phenotypes to war-remnant metal contaminants, suggests that mothers’ contamination persists in time, and that the exposure may have a long term effect.

Vietnam

Fallujah/Irak

Int J Environ Res Public Health. 2010

Cancer, infant mortality and birth sex-ratio in Fallujah, Iraq 2005-2009. Busby C1, Hamdan M, Ariabi E.

Whilst the results seem to qualitatively support the existence of serious mutation-related health effects in Fallujah, owing to the structural problems associated with surveys of this kind, care should be exercised in interpreting the findings quantitatively.
Bull Environ Contam Toxicol. 2012 Nov;89(5):937-44. doi: 10.1007/s00128-012-0817-2. Epub 2012 Sep 16.

Metal contamination and the epidemic of congenital birth defects in Iraqi cities.

Al-Sabbak M1, Sadik Ali S, Savabi O, Savabi G, Dastgiri S, Savabieasfahani M.
The enamel portion of the deciduous tooth from a child with birth defects from Al Basrah (4.19 μg/g) had nearly three times higher lead than the whole teeth of children living in unimpacted areas. Lead was 1.4 times higher in the tooth enamel of parents of children with birth defects (2,497 ± 1,400 μg/g, mean ± SD) compared to parents of normal children (1,826 ± 1,819 μg/g). Our data suggested that birth defects in the Iraqi cities of Al Basrah (in the south of Iraq) and Fallujah (in central Iraq) are mainly folate-dependent. This knowledge offers possible treatment options and remediation plans for at-risk Iraqi populations.
Incidence, types, geographical distribution, and risk factors of congenital anomalies in Al-Ramadi Maternity and Children’s Teaching Hospital, Western Iraq.
Al-Ani ZR1, Al-Haj SA, Al-Ani MM, Al-Dulaimy KM, Al-Maraie AKh, Al-Ubaidi BKh.
2012
Although the incidence of CAs was lower than the Al-Fallujah rate, it is still higher than many developed and developing countries. Amniotic fluid volume changes in U/S may hide an ominous CA, and maternal smoking exposure during pregnancy and consanguinity may expose the family to a congenitally anomalous delivery.

Autisme og innvandrere – ingen idé om hvorfor

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20964674 The findings accord with many other studies reporting higher prevalence rates of autism in children of immigrant mothers. We discuss the need for further research of underlying mechanisms.
men forskerne tror det har å gjøre med D-vitamin:
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20219032  Our findings of low vitamin D levels in Somali women entail considerable consequences in a public health perspective. The observed tendency, i.e. the lowest values in mothers of Somali origin with a child with autism was in the predicted direction, supporting the need for further research of vitamin D levels in larger samples of Somali mothers of children with and without autism.

Bly

Alle kuler inneholder bly: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2294437 We conclude that exposure to lead in childhood is associated with deficits in central nervous system functioning that persist into young adulthood.

http://archpedi.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=1884486

omtalt på norsk forskning: http://www.forskning.no/kortnytt
BBC: kriminalitet og bly i bensin? http://www.bbc.com/news/magazine-27067615
——————–
Å teste bly
Her er fra en amerikansk statlig side. Min kommentar og forkortelse under. http://web.archive.org/web/20110606072913/http://www.atsdr.cdc.gov/PHS/PHS.asp?id=92&tid=22

«Shortly after lead gets into your body, it travels in the blood to the «soft tissues» and organs (such as the liver, kidneys, lungs, brain, spleen, muscles, and heart). After several weeks, most of the lead moves into your bones and teeth. In adults, about 94% of the total amount of lead in the body is contained in the bones and teeth. About 73% of the lead in children’s bodies is stored in their bones. Some of the lead can stay in your bones for decades; however, some lead can leave your bones and reenter your blood and organs under certain circumstances (e.g., during pregnancy and periods of breast feeding, after a bone is broken, and during advancing age).»

«Children are more sensitive to the health effects of lead than adults. No safe blood lead level in children has been determined. Lead affects children in different ways depending on how much lead a child swallows. A child who swallows large amounts of lead may develop anemia, kidney damage, colic (severe «stomach ache»), muscle weakness, and brain damage, which ultimately can kill the child. In some cases, the amount of lead in the child’s body can be lowered by giving the child certain drugs that help eliminate lead from the body. If a child swallows smaller amounts of lead, such as dust containing lead from paint, much less severe but still important effects on blood, development, and behavior may occur. In this case, recovery is likely once the child is removed from the source of lead exposure, but there is no guarantee that the child will completely avoid all long-term consequences of lead exposure. At still lower levels of exposure, lead can affect a child’s mental and physical growth. Fetuses exposed to lead in the womb, because their mothers had a lot of lead in their bodies, may be born prematurely and have lower weights at birth. Exposure in the womb, in infancy, or in early childhood also may slow mental development and cause lower intelligence later in childhood. There is evidence that these effects may persist beyond childhood.

Children with high blood lead levels do not have specific symptoms. However, health workers can find out whether a child may have been exposed to harmful levels of lead by taking a blood sample. They can also find out how much lead is in a child’s bones by taking a special type of x ray of the finger, knee, or elbow. This type of test, however, is not routine.«

Min kommentar: Jeg vet ikke hvordan de har funnet ut at nøyaktig 73 % bly blir lagret i beinbygningen til barna, eller hvordan de har funnet ut at resten blir tisset ut. De viser ikke til noen kilde: Det er visst nok å være et statlig organ. Uansett er det en grei oversikt over mulige skader av bly – samt en forklaring på en bedre test enn blodprøve og på hvorfor blodprøve ikke er mye vits i når det gjelder ettervirkninger. Det er klart at en tre-åring som fikk i seg bly fra mor ved fødselen ikke vil ha synlig bly i blodet.
http://www.biomedcentral.com/1471-2393/7/22 Kvinner i Meksiko større sannsynlighet for spontanabort når de hadde mye bly i blodet- snakker om at bly går gjennom barrieren til barnet.
Sitat:

An additional explanation for the inconclusive results is that blood Pb may not be the optimal biomarker to assess lead exposure. Over 99 percent of blood Pb is bound to erythrocytes, which cannot cross the placental barrier, thus, plasma lead concentration has been suggested as a better surrogate for the toxicologically active fraction of lead in blood [5,6]. This has been substantiated by the findings that plasma Pb was a greater predictor of toxicity on hematopoiesis than blood Pb [7], and of delays in neurobehavioral development after fetal exposure to Pb [8]. To our knowledge, only one study assessed whether plasma lead concentrations where associated to the occurrence of miscarriage, and although the authors could not find an association [9], their study had a rather small sample size (n = 40), and plasma lead has a large inter-individual variability [10,11]. The latter could make it difficult to find associations if the time between the exposure measurement and the event is relatively large.

Dvs spørsmålet er om man måler bly på rett sted med rett metode. Hele artikkel tilgjengelig.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1854006 These results suggest that women with a history of childhood lead poisoning may be at risk for having spontaneous abortions or stillbirths and having children who manifest significant learning disabilities.
 2012 Oct;33(5):1005-20. doi: 10.1016/j.neuro.2012.04.017.

Developmental lead effects on behavior and brain gene expression in male and female BALB/cAnNTac mice.

Kasten-Jolly J1, Pabello N, Bolivar VJ, Lawrence DA.
Om mus. Konklusjon: Results indicate that Pb differentially affects the behavior of male and female mice in that females did less exploration and the males were selectively more aggressive. Gene expression data pointed to evidence of neuroinflammation in the brain of both female and male mice. Pb had more of an effect in the males on expression of vomeronasal receptor genes associated with odor detection and social behavior.
og det kan komme gjennom maten dyrket på et jorde med bly (fra våpenrester?) fra wikipedia (jeg vet det ikke skal brukes som kilde men dette er jo ikke akkurat en forskningsrapport ) se nederst i dette innlegget der er utdrag

http://en.wikipedia.org/wiki/Lead_poisoning#SoilSoil[

Forurensing generelt

Intervju på Alltid nyheter /BBC (6. juni 2014) om forurensning og autisme! Her er en flott oversikt over hva som skjer innen forskning på dette: http://www.autismspeaks.org/science/science-news/top-ten-lists/2012/deeper-understanding-link-chemical-pollutants-and-autism
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20625937 The significant elevation in the concentration of Cu, Pb, and Hg and significant decrease in the concentration of Mg and Se observed in the hair and nail samples of autistic subjects could be well correlated with their degrees of severity.
Ikke akkurat det samme, men:  Sulten som barn gir problemer som voksen: http://www.usc.edu/uscnews/stories/10773.html
Meitemarks nervesystem ligner veldig på menneskers det er bare enklere.
Environ Res. 2002  Survey of some heavy metals in sediments from vehicular service stations in Jordan and their effects on social aggression in prepubertal male mice.
Homady M1, Hussein H, Jiries A, Mahasneh A, Al-Nasir F, Khleifat K. Konklusjon:  The results show that only lead acetate produced a pattern of responses clearly indicative of altered gonadal function.

Dioxin

Brukt i Vietnam under krigen der.
Motsatt av bly: Gir feminine gutter kanskje. Effects of perinatal exposure to PCBs and dioxins on play behavior in Dutch children at school age.

Vreugdenhil HJ Slijper FM, Mulder PG, Weisglas-Kuperus N.
Higher prenatal dioxin levels were associated with more feminized play in boys as well as girls, assessed by the feminine scale (p =.048). These effects suggest prenatal steroid hormone imbalances caused by prenatal exposure to environmental levels of PCBs, dioxins, and other related organochlorine compounds.

Kvinnene med mest rester etter gift brukt i krigen har høyest sannsynlighet for å få barn med autistiske trekk.

Nishijo M, Pham TT, Nguyen AT, Tran NN, Nakagawa H, Hoang LV, Tran AH, Morikawa Y, Ho MD, Kido T, Nguyen MN,Nguyen HM, Nishijo H.

Dioxin exposure in breast milk and infant neurodevelopment in Vietnam.

Tai PT, Nishijo M, Anh NT, Maruzeni S, Nakagawa H, Van Luong H, Anh TH, Honda R, Kido T, Nishijo H.
The present study demonstrates a considerable impact of perinatal dioxin exposure on neurodevelopment in 4-month-old infants living in contaminated areas in Vietnam.
Det påvirker også størrelse på bebiene:
Impact of perinatal dioxin exposure on infant growth: a cross-sectional and longitudinal studies in dioxin-contaminated areas in Vietnam.

Nishijo M, Tai PT, Nakagawa H, Maruzeni S, Anh NT, Luong HV, Anh TH, Honda R, Morikawa Y, Kido T, Nishijo H.
These results suggested a considerable impact of perinatal dioxin exposure on infant growth, particularly in boys exposed to dioxins at high level of PCDDs/Fs-TEQ.
Fedrenes nivå av dioxin kan gi økt sannsynlighet for fødselsdefekter.

Paternal exposure to Agent Orange and spina bifida: a meta-analysis.

Ngo AD1, Taylor R, Roberts CL.
 Paternal exposure to AO appears to be associated with a statistically increased risk of spina bifida.

Association between Agent Orange and birth defects: systematic review and meta-analysis.

Ngo AD, Taylor R, Roberts CL, Nguyen TV.
Parental exposure to Agent Orange appears to be associated with an increased risk of birth defects.

 Men soldater som har vært utsatt for dioxin er mer aggressive og mer deppa enn andre soldater.

Levy CJ.
Evidence of organic psychological deficits in Vietnam veterans exposed to the herbicide Agent Orange was established through a neuropsychological battery. Also, the exposed Vietnam veterans, in contrast to a matched control group of Vietnam veterans, showed a significantly higher rate of posttraumatic stress disorder and its associated features: depression, anxiety, and increased aggression. The latter was subdivided into uncontrollable pressures, verbal violence, violence against objects, assaults, and suicidal thoughts. Active cases of chloracne, a medical indicator, were used to determine Agent Orange exposure.

Behandling – kelatering

Å fjerne bly og kvikksølv hos autister  http://www.ageofautism.com/2014/05/a-key-role-for-an-impaired-detoxification-mechanism-in-the-etiology-and-severity-of-autism-spectrum-.html

Nig Q J Hosp Med. 2012  Neurobehavioural and neurotoxic effects of L-ascorbic acid and L-tryptophan in lead exposed rats.

Ebuehi OA1, Ayinde OC. Konklusjon: This suggests that L-ascorbic and L-tryptophan can be used to compliment chelating therapy in lead neurotoxicity.

 DMSA

BMC Clin Pharmacol. 2009

Safety and efficacy of oral DMSA therapy for children with autism spectrum disorders: Part A–medical results.

Adams JB1, Baral M, Geis E, Mitchell J, Ingram J, Hensley A, Zappia I, Newmark S, Gehn E, Rubin RA, Mitchell K, Bradstreet J, El-Dahr J.
(…)Overall, DMSA therapy seems to be reasonably safe, effective in removing several toxic metals (especially lead), dramatically effective in normalizing RBC glutathione, and effective in normalizing platelet counts. Only 1 round (3 days) was sufficient to improve glutathione and platelets. Additional rounds increased excretion of toxic metals.
BMC Clin Pharmacol. 2009

Safety and efficacy of oral DMSA therapy for children with autism spectrum disorders: part B – behavioral results.

Adams JB1, Baral M, Geis E, Mitchell J, Ingram J, Hensley A, Zappia I, Newmark S, Gehn E, Rubin RA, Mitchell K, Bradstreet J, El-Dahr J.
(…) Overall, both one and seven rounds of DMSA therapy seems to be reasonably safe in children with ASD who have high urinary excretion of toxic metals, and possibly helpful in reducing some of the symptoms of autism in those children.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19663612

Clin Toxicol (Phila). 2009

Dimercaptosuccinic acid (succimer; DMSA) in inorganic lead poisoning.

Bradberry S1, Vale A.
(…) DMSA is an effective lead chelator that primarily chelates renal lead. It is generally well tolerated but may occasionally cause clinically important adverse effects. DMSA may now be considered as an alternative to sodium calcium edetate, particularly when an oral antidote is preferable.
Maedica (Buchar). Sep 2012;
Efficacy of DMSA Therapy in a Sample of Arab Children with Autistic Spectrum Disorder
Eleonor BLAUCOK-BUSCH,a Omnia R. AMIN,b Hani H. DESSOKI,c and Thanaa RABAHd
(…) Conclusion: DMSA chelation increased the urinary output of toxic and neurotoxic metals. Our data supports evidence that detoxification treatment with oral DMSA has beneficial effect on ASD patients.
J Toxicol. 2009;

The severity of autism is associated with toxic metal body burden and red blood cell glutathione levels.

Adams JB1, Baral M, Geis E, Mitchell J, Ingram J, Hensley A, Zappia I, Newmark S, Gehn E, Rubin RA, Mitchell K, Bradstreet J, El-Dahr JM.
(….) This study demonstrates a significant positive association between the severity of autism and the relative body burden of toxic metals.

 

Bly fra wikipedia

Sitat fra wikipedia om bly i jordet

A lead warning on a fuel pump.Tetraethyllead, which used to be added to automotive gasoline (and still is added to aviation gasoline), contributed to soil contamination.

Residual lead in soil contributes to lead exposure in urban areas.[6] It has been thought that the more polluted an area is with various contaminants, the more likely it is to contain lead. However, this is not always the case, as there are several other reasons for lead contamination in soil.[45] Lead content in soil may be caused by broken-down lead paint, residues from lead-containing gasoline, used engine oil, or pesticides used in the past, contaminated landfills, or from nearby industries such as foundries or smelters.[46] Although leaded soil is less of a problem in countries that no longer have leaded gasoline, it remains prevalent, raising concerns about the safety of urban agriculture;[47] eating food grown in contaminated soil can present a lead hazard.[48]

Water[edit]

Lead from the atmosphere or soil can end up in groundwater and surface water.[49] It is also potentially in drinking water, e.g. from plumbing and fixtures that are either made of lead or have lead solder.[43][50] Since acidic water breaks down lead in plumbing more readily, chemicals can be added to municipal water to increase the pH and thus reduce the corrosivity of the public water supply.[43] Chloramines, which were adopted as a substitute forchlorine disinfectants due to fewer health concerns, increase corrositivity.[51] In the US, 14–20% of total lead exposure is attributed to drinking water.[51]In 2004, a team of seven reporters from The Washington Post discovered high levels of lead in the drinking water in Washington, D.C. and won an award for investigative reporting for a series of articles about this contamination.[52][53]
In Australia, collecting rainwater from roof runoff used as potable water may contain lead if there are lead contaminants on the roof or in the storage tank.[10] The Australian Drinking Water Guidelines allow a maximum of .01 mg/L lead in water.[10]
 
Hum Exp Toxicol. 2007 Behavioral effects induced by subchronic exposure to Pb and their reversion are concentration and gender dependent.
Soeiro AC1, Gouvêa TS, Moreira EG.
Konklusjon:  Our results suggest that behavioral effects induced by subchronic exposure to Pb from weaning to adulthood and their reversion are concentration and gender dependent.

Uran

fallujah og uran og fødselsdefekter

A review of the effects of uranium and depleted uranium exposure on reproduction and fetal development.

Arfsten DP1, Still KR, Ritchie GD.
  In vitro tests indicate that DU alloy may be both genotoxic and mutagenic, whereas a recent in vivo study suggests that tissue-embedded DU alloy may be carcinogenic in rats. There is limited available data for reproductive and teratological deficits from exposure to uranium per se, typically from oral, respiratory, or dermal exposure routes.

Kjemiske våpen

Long-term effects of sulfur mustard on civilians’ mental health 20 years after exposure (The Sardasht-Iran Cohort Study).
Roshan R1, Rahnama P, Ghazanfari Z, Montazeri A, Soroush MR, Naghizadeh MM, Melyani M, Tavoli A, Ghazanfari T. 2013
The findings from this study showed that civilians who exposed to sulfur mustard gas were suffering from a number of psychological symptoms even 20 years after exposure. Providing mental health services and more resource allocation for this community are highly recommended.

Acute and chronic pathological effects of sulfur mustard on genitourinary system and male fertility.

Panahi Y1, Ghanei M, Ghabili K, Ansarin K, Aslanabadi S, Poursaleh Z, Golzari SE, Etemadi J, Khalili M, Shoja MM.
Sulfur mustard causes both acute and chronic injuries to different parts of the genitourinary system.
Low-dose sarin exposure produces long term changes in brain neurochemistry of mice. 2013
Oswal DP1, Garrett TL, Morris M, Lucot JB.
These neurochemical alterations could be associated with long term behavioral and neuropsychological changes associated with low dose OP exposure.
Reprod Toxicol. 2013  Placental concentrations of mercury, lead, cadmium, and arsenic and the risk of neural tube defects in a Chinese population. Jin L1, Zhang L, Li Z, Liu JM, Ye R, Ren A.
De sjekket nivå av kvikksølv, bly, kadmium og arsen i morkaka til nyfødte barn i kina med eller uten spina bifida eller anencephaly. Det var klart mer kvikksølv hos de syke barnas morkake.
 
Categories: helse | 10 kommentarer

Blærekatarr

Jeg havnet i en diskusjon på fjaseboka om blærekatarr. Jeg blander meg jo inn i alt mulig tull som jeg ikke har noe med. Jeg ble hvertfall inspirert til å lete opp mer om melkesyrebakterier og urinveisinfeksjoner.

Blærekatarr er veldig farlig. Jeg klarer ikke finne det igjen, men jeg mener å ha lest at det var en viktig dødsårsak i vikingtiden. Omtrent halvparten av alle kvinner i dag har hatt urinveisinfeksjon minst én gang, men heldigvis, nå som vi har antibiotika, er det sjelden at noen dør av det.

Mange med ME har naturligvis urinveisinfeksjoner igjen og igjen. Vi får jo alt mulig.

Kjerringråd

Det er visst ikke forsket på de vanlige kjerringrådene:

Drikk mye.

Hold deg varm. (Ullunderbukser?)

Vask deg og tiss før og etter samleie.

Sitt aldri på noe kaldt.

foss

Tranebærjuice

I laboratoriet ser det ut til at tranebærjuice kverker de bakteriene vi ikke vil ha. Men i undersøkelser der folk har drukket masse tranebærjuice har det ikke hjulpet. Jeg er likevel alltid skeptisk når forskere skal undersøke naturmedisin: Har de bare prøvd saft, eller har de prøvd med kapsler, som jo er mer konsentrert og ikke har sukker?

Hvis du velger å ta tranebærkapsler for å forebygge urinveisinfeksjon kan du altså ikke støtte deg på forskning. Men det er ikke farlig heller. Jeg har hvertfall hatt infeksjoner på vei som gikk over, men om det var fordi jeg tok fem kapsler eller om det var tilfeldig er det jo vanskelig å si.

Melkesyrebakterier

Flere jeg kjenner har hatt god effekt av å vaske seg med Vita Biosa. I Vita Biosa er det en blanding av forskjellige mikroorganismer som blir kalt «effektive mikroorganismer». Det jeg finner av forskning på melkesyrebakterier er:

– Kvinner i overgangsalder som har mindre østrogen får færre melkesyrebakterier i skjeden.

– Kvinner med mer melkesyrebakterier i skjeden har sannsynligvis mindre tilbøyelighet til å få urinveisinfeksjon.

– Flere har undersøkt forebyggende behandling, men de har bare undersøkt det å stappe kapsler inn i skjeden, ikke å vaske seg med en bakterieløsning. Det er jo ikke dét hullet infeksjonen kommer i?

– Det er mulig det er undersøkt om det hjelper å smøre seg med yogurt, men jeg kan ikke finne det. En lege jeg diskuterte med på nett skrev at forskning ikke viste noen nytte av det.

– Sannsynligvis er det forskjell ettersom mengden bakterier og hvor livat de er.

– Å spise melkesyrebakterier har visstnok ingen effekt. Igjen lurer jeg jo på: Hvor mye har de spist? En liten kapsel er jo ingenting hvis man skal virkelig endre mikrofloraen.

Ingen bakterier

Ofte kan en kvinne ha noen av symptomene, dvs det svir og hun flyr på do hele tida, men legen finner ingen bakterier og antibiotika hjelper ikke. Da kan det være verdt det å kikke på om det er oksalat. Prøv å spise en mengde mat med mye oksalat, f eks daddelsjokolader med solbærsvodka og prawn crackers og se om alt blir verre. Prøv deretter å unngå oksalat. Det er kjempeknotete i begynnelsen og alle grønnsaker må pugges for oksalatinnhold. Her er en liste over mat med oksalat.

Mitt råd:

Og nå skal jeg være så frekk at jeg gir et helt konkret råd med produktreklame:

Vask deg med Vita Biosa, forebyggende og hvis du kjenner at det er på vei. Hvis du har en som er på vei og du vasker deg med Vita Biosa og det ikke hjelper etter fem minutter, gå til legen. Veldig viktig. Som sagt: Ubehandlet kan blærekatarr være dødelig. Det gjelder om å ikke få infeksjonen oppover og inn i urinrøret og deretter nyrene.

————————————————————————————————

http://ndt.oxfordjournals.org/content/14/11/2746.full

http://www.naturalmedicinejournal.com/article_content.asp?edition=1&section=3&article=410

http://www.medicatrix.be/download/Infection.urinaire_Lactobacillus.crispatus_etude.randomisee.contre.placebo_.pdf

http://www.medicatrix.be/en/textes-scientifiques/a-pilot-study-evaluating-the-safety-and-effectiveness-of-lactobacillus-vaginal-suppositories-in-patients-with-recurrent-urinary-tract-infection/

http://www.uptodate.com/contents/recurrent-urinary-tract-infection-in-women

Oversikt over lactobacillus http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=18405785 konklusjon Despite enhanced cure rates in some studies, concerns about product stability and limited documentation of strain-specific effects prevent recommendations for the use of Lactobacillus-containing probiotics in the treatment of BV. The results of studies of lactobacilli for the prophylaxis of UTI remain inconclusive as a result of small sample sizes and use of unvalidated dosing strategies.

Kanskje det er større fare for å bli smittet av andre slags seksuelt overførbare sykdommer om man har dårlig mikroflora. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24048183

Mulig for tidlig fødsel med dårlig mikroflora http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23919998

Pilotstudie med kapsler ga sjeldnere blærekatarr http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16859900 også dette er enliten studie: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21498386

Oversikt: Sier også at man ikke bestemt kan si at det hjelper http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22216390

Oversiktsartikkel på spansk: http://zl.elsevier.es/es/revista/enfermedades-infecciosas-microbiologia-clinica-28/infecciones-urinarias-recurrentes-13091446-infeccion-tracto-urinario-comunidad-2005 : å ta melkesyrebakterier oralt er ikke effektivt. En finsk studie viste at stikkpiller med melkesyrebakterier måtte ha en viss mengde melkesyrebakterier for å være effektive.

Bildet er fra www.bz1111.com –

Categories: helse | Stikkord: , , , , , | Legg igjen en kommentar

En sykehjemsdrøm

Det er over tjue år siden jeg jobba på et sykehjem, så kanskje alle disse forslagene er fullstendig bortkasta. Kanskje de allerede følger dem? Eller kanskje forslagene ikke er det minste lure?

Igjen: Fordi jeg må ligge en god del stille og ikke kan høre på radioen eller lese eller noe, så planlegger jeg ting i hodet. Når jeg er frisk nok prøver jeg å skrive det ned, men jeg har sikkert tredve innlegg i hodet som jeg ikke har orket å skrive ennå 🙂

Pilleregime

Oppdatering og rettelse: Sykehjemmene betaler medisinene selv,  men selv om legen klarer å kutte ned utgiftene til medisiner med flere hundre tusen er ikke nødvendigvis politikerne interessert. Selv om de har vunnet valget med løftet om bedre sykehjem.

Ifølge Pernille Bruusgaard er det et problem med eldre som får for mange piller, piller de kanskje trengte i en kort periode, men som så bør tas bort. Intervjuet med henne i Tidsskriftet for den norske legeforening er vel verdt å lese. En flott person!

Her er en kronikk hun har skrevet om medisinbruk: http://www.nrk.no/ytring/nar-medisinlistene-blir-for-lange-1.10945623

hallén,alf

Søvn

Så vidt jeg forstår, er det vanlig å gi sykehjemsbeboere sovepiller. Og især demente er ofte oppe om natta. Da må de ansette aktive nattevakter, det er dyrt, og gir dårlig helse for dem som må jobbe mye natt.

Jeg lurer på : Får disse folka fortsatt kaffe og pepper, og så sovepiller for å få sove? Det er kanskje litt bakvendt?

Og så tenker jeg på: Hvis vi ser på prisen av sovepillene og lønna til nattevaktene, dersom x antall sykhjemsbeboere sover bedre, vil det da lønne seg å innstallere :

-Blendingsgardiner på alle rom

– Fast juksesollyslampe som slår seg på klokka 8 om morran og vekker alle

– Søvnmaskin fra enklere liv som suser hele natta og maskerer de andre beboernes lyder, mens den også lager litt trekk i lufta. Litt usikker på den. Hvis alle er nesten døve er det vel kanskje ikke nødvendig?

– Lyset om kvelden dimmes til et spekter som ikke ødelegger melatoninproduksjonen.

– Alt styres automatisk, inkludert blendingsgardiner opp og ned, men kan overstyres på hvert enkelt rom.

Og så lurer jeg jo på om å ha det helt mørkt er litt tøft for de demente, især. Litt skumlere når du våkner på natta og ikke vet hvor du er? Eller sover folk bare videre? De må jo ha en nattbordslampe som er enkel å slå på. Og som ikke er en juksesollyslampe. Hvis de får sollys om natta vil de hvertfall ikke få sove igjen 🙂

Kos

Dette er folk som er ganske sjuke. Det at folk «bor hjemme lenger» betyr jo egentlig at de får mindre service når de så vidt kan klare seg selv  og bare kommer på hjem når de er bælsjuke. Selvsagt er det dyrere når sykepleieren må bruke en halvtime på veien mellom hver pasient. Det virker ulogisk at det er billigere at folk bor hjem, så sant ikke servicenivået er lavere.

Så hva er kos når du er veldig sjuk?

Fuglebur i hagen du kan se og høre på?

Akvarium i hovedstua til å titte på? Allergivennlig og rolig, og kan være veldig interessant.

Tapet på en av veggene med bilde av en frodig hage? Hvis folk ikke kan gå ut har de likevel noe grønt å se på. Det er vel begrensa hvor mange planter som de kan ha? Bildet under er helt umulig i et sykehjem: Umulig lampe, umulig sofa, dumme ting som er i veien på bordet, snubleteppe. Men tapetet er fint! Fra imtex.org

skog i stua

God mat

God mat må jo være det aller viktigste for å kunne kose seg, især for en som ikke kan danse Jeg var på en konferanse om storkjøkkenmat til eldre en gang, og trodde etter foredraget at det var veldig lurt. Men da jeg prata med sykepleiere i pausen viste det seg at de var så sinte at de ikke greide å si noe, de var redde for å begynne å skrike og bære seg. Den maten jeg selv har spist fra storkjøkken har vært veldig kjedelig.

Jeg foreslår at på alle fester og sammenkomster må politikerne selv spise storkjøkkenmat.

Da jeg jobbet på sykehjem var det et stort problem med forstoppelse. Noen ganger måtte de gi klystér og andre vonde ting. Er det ikke noe mat som er bedre mot forstoppelse? Hjelper det f eks å gi mye melkesyregjæra grønnsaker, grønnsaker som er halvfordøyde? At de får mye gelatin å drikke, proteiner som er lettfordøyelige? Jeg vet ikke hva slags mat de får nå?

Vekta

Det er visst fortsatt et problem å få veid gamlisene. Det er jo ikke like lett for alle å stå på en vanlig vekt. Det er viktig å veie dem for å følge med på om de blir undervektige.

Jeg lurer på om det har blitt lagd en slag koffertvekt som kan løfte hele senga?  Da må det være et solid stativ som enkelt kan trilles rundt i avdelingen, med kroker man kan feste hele senga eller en stol i. Så kan det være automatisk innstilling, man trykker bare på bildet av den stoltypen pasienten sitter i akkurat nå. Og maskinen trekker fra vekta av den stolen. Det burde holde med en nøyaktighet på en kilo opp eller ned. Om en kvinne veier 58 kilo eller 60 er ikke så viktig, men når hun kommer ned i 54, dersom normalvekta hennes er 60, er det lurt å begynne se litt på det hun får i seg eller nye sykdommer, kanskje?

Når de stikker av

Dette har jeg ikke funnet på selv, bare lest om det:

Et sykehjem for demente som hadde kodelås for å komme seg ut. Over er et skilt: Koden er årstallet vi er i nå.

Og utenfor: En falsk busstasjon. Så blir de sittende der. Men det må lages slik at andre mennesker ikke tar feil 🙂

Gluten

Her er to bittesmå studier som viser en mulig sammenheng mellom parkinsons sykdom og gluten: http://npif.no/index.php/forskning/parkinson

Eldre som får cøliaki etter fylte 60, bl a to kvinner som ble bedre av demens. 

J Clin Gastroenterol. 2008 Jan;42(1):59-61., Celiac disease diagnosed in the elderly. Lurie Y, Landau DA, Pfeffer J, Oren R.

Curr Protein Pept Sci. 2008 Feb;9(1):96-107. Structure, function and biological relevance of prolyl oligopeptidase.
Szeltner Z, Polgár L.

Så vidt jeg forstår handler dette om et  slags enzym som ødelegger for ordentlig fordøyelse av gluten, og som kan være involvert i alzheimers sykdom. Jeg forstod det ikke helt.

Structure. 2006 Nov;14(11):1667-76. Proline and glycine control protein self-organization into elastomeric or amyloid fibrils. Rauscher S, Baud S, Miao M, Keeley FW, Pomès R.

Denne er også bare indirekte om gluten og alzheimer: Det handler om proteinbiter av forskjellige slag (peptider) og hva de inneholder og om det de inneholder kan gi sykdom eller ikke.

Svensk artikkel i svenske läkartidningen om at det bør sjekkes for cøliaki hos eldre:

Bruzelius Maria, Liedholm Lars Johan, Hellblom Magnus: Celiaki kan vara förenad med allvarliga neurologiska symtom. Gliadinantikroppsanalys bör övervägas i oklara fall [summary] 2001 nr 34 sid 3538-42

Selve artikkelen er ikke på nett, men det er mange referanser til andre artikler. Du må søke selv i arkivet deres: http://ltarkiv.lakartidningen.se/

Jeg finner  28 referanser til gluten og demens i Pubmed. Ikke så kjempemye, men mer enn jeg gidder å lese akkurat nå 🙂

To ting  å tenke på: Dr Reichelt mener at enkelte personer får abstinenser når de slutter med gluten og melk. Dette kan vare i inntil et halvt år. Når du er gammel og sjuk er kanskje ikke abstinenser tingen å oppleve? Især dersom muligheten til å bli friskere uansett er nokså lav?

Det er mange andre måter å reagere på gluten enn bare cøliaki, så det eneste sikre for å vite om man tåler det eller ikke er egentlig å la vær å spise det i en lengre periode.

Blærekatarr: Antar det er nokså vanlig med blærekatarr hos bleiebrukende eldre med lavt østrogen. Hva med om et sykehjem starter en pilotundersøkelse hvor de vasker eldre av og til med Vita Biosa, kanskje bare når en urinveisinfekjson er på vei? Det tar bare fem minutter å kjenne etter om det virker. Det går vel ikke med demente, kanskje. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2014/02/26/blaerekatarr/

——————————————————————————————————————————-

Bildet øverst er fra det digitale museet og forestiller Alf Hallén. http://www.digitaltmuseum.no/things/nfb51466/NF/NFB.51466

Categories: helse | Stikkord: , , , | 4 kommentarer

Overvektshypotesen – en oppsummering

Dette er et forsøk på å gjøre den hypotesen jeg tror på mer forståelig. Forskningen har jeg vist i innleggene om overvekt her og her.

Metabolsk syndrom – autoimmun sykdom – mikrofloraens påvirkning – avhengighet

Tilsynelatende er det helt ulike hypoteser om hvorfor noen blir tjukke. Fordi de er sukkeravhengige og hjernen sier til dem: Spis! Spis! ? Fordi de har en autoimmun sykdom? Fordi mikrofloraen deres ikke bryter ned maten på samme måte som tynne folks mikroflora? Det er til og med en lege som har en teori om at overvekt beskytter mot metabolsk syndrom, ikke omvendt. (Alt dette er det linker til i de to tidligere innleggene)

Men disse teoriene kan faktisk sammenfattes i én eneste teori, og jeg venter selvsagt ivrig på at det kommer mer forskning slik at vi slipper disse farlige fedmeoperasjonene, og forhåpentligvis får bedre medisiner mot overvekt.

Cluet er veldig enkelt: Kanskje er det en sammenheng mellom autoimmune sykdommer og mikroflora. Dersom du så har helt feil mikroflora og mangler visse bakterier som burde ha hjulpet deg å fordøye maten, kan det både gi den type problemer autoimmune sykdommer gir (forhøyet antall hvite blodlegemer og slikt) og at du blir tjukk. Og siden mikrofloraen bestemmer ganske mye over oss, mer enn vi tror, kan det nok tenkes at det sitter noe nedi der og skriker til oss : «Vi vil ha loff med sirup på!» Se for eksempel denne mauren, der soppen overtar hele hodet dens og får den å krype til et sted som passer soppen mye bedre.

Vi får bakterier av mor når vi blir født. Derfor er det ikke så rart om det går i familier. Dessuten påvirkes naturligvis bakteriefloraen av alt mulig annet vi gjør, så til og med teorien om at overvektige har mer tungmetaller i seg passer godt inn i teorien. Kanskje. Sannsynligvis. Vi vet det ikke ennå, for det er et nokså nytt forskningsområde, først etter at DNAsekvensering har blitt billig og de begynte å bruke det på mikrober har forskningen virkelig eksplodert.

Hvordan skal jeg få riktig mikroflora?

Jeg tipper at det ikke er mange år før kapsler med slankemikroflora kommer i salg. Kanskje fem år? Inntil videre må du endre mikroflora på annet vis, og det er slett ikke sikkert at det er vanlige melkesyrebakterier som hjelper for deg. Men det skader ikke å prøve. Kanskje det er derfor folk blir slankere på lav-karbo? Forskeren Zhao Liping gikk ned over tjue kilo, og han prøver å finne ut om det er på grunn av bakterien Faecalibacterium prausnitzii, eller om økningen av bakterien inni ham var en bivirkning av at han ble sunnere. Han spiste mer gjæra grønnsaker, især gjæra bitter agurk (karela) og kinesisk yams. Du trenger ikke spise det, du kan prøve deg fram med annen type gjæra mat, som ekte surkål eller kjøpe-probiotika. Du må nok få i deg ganske mye dersom det skal gjøre en forskjell. Og du må spise grønt slik at disse flotte bakteriene har noe å leve av i magen din. Han kuttet også ut kornprodukter. Ennå er det ingen som vet noe særlig om akkurat hvilken kombinasjon av bakterier som er bra for akkurat deg.

bitter agurk

Kroppsform, vann i kroppen og korn

Det fins også tynne mennesker som har metabolsk syndrom eller er på vei til diabetes type to. Det er jo interessant når vi ser på teorien om at overvekt er med på å beskytte mot diabetes to og utsetter sykdommen. Visstnok er det farligste å være tjukk på midten, såkalt epleformet. Det jeg ikke har sett omtalt er alle disse kvinnene som ønsker å gå ned to kilo og føler seg veldig tjukke, selv om de ikke er det. Sånn var jeg også. Nå veier jeg like mye som før, men jeg føler meg helt fin. Jeg har ikke lenger vann i kroppen. Mange forveksler ødem med fedme.

Og dette er det overhodet ingen forskning på: Mange forteller at når de kutter gluten og melk renner kiloene av, især vannet som hadde samla seg. Hvetestivelse er også fy fy, dvs en må spise naturlig fritt for gluten. Kanskje også være litt forsiktig med sukker 🙂

Det er jo det samme med mange andre autoimmune sykdommer: Mange forteller at de holder de verste symptomene i sjakk ved å kutte gluten og melk. Og det beste av alt: Det er ikke farlig. Det er ikke irreversibelt. Du kan begynne å spise gluten og melk igjen når du vil. Så det er bare å prøve noen måneder og du har i verste tapt litt tid og lært deg noen nye oppskrifter.

Husk at det er masse medisiner som som vi kommer til å oppdage i framtiden, som det ennå ikke er forsket på. At noe ikke er undersøkt av forskere betyr ikke at det ikke virker, det betyr bare at det ikke er undersøkt enda. Vi venter i spenning!

————————————————————————————————-

Zhao Liping spiste mye bitter agurk, som jeg har tatt bilde fra fit.haxiu.com

Og intervjuet med ham, med fine før og etter bilder, er her: http://211.144.68.84:9998/91keshi/Public/File/41/336-6086/pdf/1248.full.pdf Vel verdt å lese.

Categories: helse, skjønnhet | 20 kommentarer

Grunnkurs i mikroflora for helsa

Mange av menneskecellene er større enn bakteriene, så tror det eller ei: Vi er i en minoritet i vår egen kropp. Det er flere bakterieceller enn menneskeceller inni oss. Vi har også massevis av fastboende virus og gjærsopp, tilsammen det vi kaller mikroflora. De bor imidlertid ikke overalt inni oss; en god del steder skal helst være sterile, og noen sykdommer vi får kommer av mikroflora på avveie.

Sannsynligvis påvirker mikrofloraen både hormonene våre og humøret, de kan slå gener av og på og de påvirker kanskje hva slags mat vi har lyst på og naturligvis hvordan maten blir fordøyd og hvilke vitaminer vi får i oss. På den annen side blir mikrofloraen påvirket av hva vi spiser, humøret vårt og hvilke gener vi har.

Det ser ut til at de som er friskest blant oss har størst variasjon i mikroflora i tarmen. Det er altså ikke bare melkesyrebakterier som gjelder. Det er et komplekst samspill mellom mange forskjellige organismer, og en viss bakterietype kan ha stor betydning for oss selv om det ikke er så mange av dem. Bakteriene kan beskytte oss mot virus, men de kan også selv være smittet av virus.

Vi plukker opp bakteriene på vei ut av det som så fint heter «fødselskanalen», dvs mors vagina. Deretter plukker vi opp fra omgivelsene og ikke minst morsmelk. Etterhvert også fra maten vi spiser.

Å drepe

Alt som dreper én type organisme kan også drepe noe annet. Når vi tar antibiotika vil også andre bakterier dø. Det samme gjelder alt som dreper, også stoffer fra helsekostbutikken, f eks olivenbladekstrakt. Vi vet ikke hva som blir igjen.

På den annen side er det mange kriker og kroker i kroppen vår, og noen av de bakteriene eller soppen vi gjerne vil bli kvitt kan fint gjemme seg bort i en liten krok og formere seg igjen når vi slutter å ta det drepende stoffet.

Om du tar penicillin eller olivenbladekstrakt eller lignende er det med andre ord en fare for å bli sittende igjen med færre bakteriearter enn du startet med, mens du likevel ikke har blitt kvitt det du tok det for. Så hvis du kan unngå det er det best. Mange sykdommer går over av seg selv. Eller du kan kanskje endre diett?

mikrofloravits

Diett og mikroflora

Det har vært publisert en forskningsartikkel om tradisjonell diett blant folk i Burkina Faso. Forskerne oppdaget at hirsegrøten de spiste gjrode at de hadde massevis av melkesyrebakterier. Men de glemte å sjekke om grøten var gjæra. Selv om mange bakterier i maten dør når den kommer ned i magesyren i magesekken, vil alltid noen overleve.

Maten påvirker også mikrofloraen indirekte: Noen bakterier er mer begeistra for den typen mat enn andre bakterier, og vil trives bedre og det blir flere av dem. Bakterier formerer seg raskt og slike endringer kan gå fort. Men det tar lang tid før det blir en mer varig endring dersom selve tarmveggen din har blitt skadet. Mange bakterier bor fast på tarmveggen, og hvilke bakterier det er kan ikke testes med avføringsprøve. Du må skjære ut en bit av tarmveggen og kikke på den. Det er en stor operasjon og ikke noe som gjøres ofte.

Dersom du har fått feil type bakterier som er festet på tarmveggen må du kanskje spise annerledes i mange år, kanskje alltid. Det kan også skje dersom du har fått fastboende bakterier eller sopp i områder av tarmen der det ikke skal være noen.

Det er vanlig å si at det er sunt å spise mer fiber. Det gjelder imidlertid bare dersom du allerede har en noenlunde OK flora til å begynne med. Dersom floraen din er helt på bærtur, kan det tenkes at du med en fiberrik diett mater bakterier du ikke vil ha, som skader deg. Da er det mer aktuelt med en SCD eller GAPS diett, hvor all maten blir kokt i stykker slik at du kan fordøye den før den kommer ned til der de negative bakteriene lever. Du kan også holde deg til mat som allerede er halvspist av bakterier og full av bakterier, dvs gjæra mat, f eks morrpølse og surkål gjæra med melkesyrebakterier. Det er derfor jeg har tenkt til å prøve å spise grønnaksjuice gjæra med kombucha, ikke fordi jeg tror kombucha er vanvittig sunt. Den opprinnelige juice-dietten handla vel om å sile ut alle fibrene og bare drikke det som var igjen. Det blir jo litt dyrt.

Tarmskylling og bakteriell implantasjon

Tarmskyllling er veldig farlig. Det er også bakteriell implantasjon. Bakteriell implantasjon er å putte inn bakterier fra en annen person. Hvis tarmen din er veldig ødelagt, kan disse bakteriene komme seg ut av tarmen og inn andre steder i kroppen. Men du kan også bli frisk av en slik behandling. Det er best at det blir gjort av leger som kan mye om tarmflora og har undersøkt deg grundig.

Det er vanskelig å dyrke bakterier fra tarmen utenfor tarmen. En slik kultur vil derfor aldri fullt ut erstatte en normal bakteriekultur. Ofte blir det bare brukt bakterier fra en nær slektning istedenfor en kultur. Karonlinska i Stockholm har en bakteriekultur de har passet på i tyve år eller mer.

Bakteriene

Det er altså ikke bare melkesyrebakterier som er bra for oss. Melkesyrebakterier har forøvrig ikke noe med melk å gjøre, men heter det bare fordi de som først ble undersøkt var blitt dyrket i melk.

Ettersom hvilke gener og hvilke mikroorganismer akkurat du har, vil forskjellige typer bakterier kunne hjelpe deg. Kommersielt i handelen kan du få kjøpt f eks kapsler med e. coli, snart kommer det kapsler med oksalatspisende bakterier osv.

Bakterier fra en og samme art kan ha nokså forskjellige egenskaper ettersom hvilken stamme de kommer fra. Bakterier skaper nye generasjoner ganske raskt, og ved hver nye generasjon er det en mulighet for genetisk mutasjon. Dessuten bytter bakterier gener med omgivelsene.

Bakteriene skiller ut signalstoffer som kan påvirke deg.

Bakteriene kan være smittet av virus.

Sopp

Vi har masse forskjellige sopparter inni oss, ikke bare candida albicans. Det kjedelige er når det blir veldig mye av det. Sannsynligvis er noe sopp bra for oss. For mye og for lite er alltid galt. Hvis vi tar noe for å drepe sopp vil det nesten helt sikkert også drepe bakterier, kanskje bakterier vi trenger. Istedenfor kan du endre diett eller kjøpe gode bakterier fra en helsekostbutikk. I det siste har de de også begynt å selge det på apotek.

Kompliserte greier

Som du ser er dette kompliserte greier. Hvis noen andre har blitt friske av en eller probiotika, gi ikke opp om du ikke blir frisk av det samme. Eksperimentér forsiktig med deg selv, og ikke gi deg om du ikke finner ut av det med en gang. Den nye DNAteknologien blir nå brukt på bakterier, og det gjør det mye enklere å finne ut hvilke bakterier som er hvor. Mikroflora er den nye moten innen medisinsk forskning, så snart vet vi mye mer!

——————————————————————-

Bildet er fra http://www.vaccinationnews.org/DailyNews/May2002/Aut%2526HumGutMicroFlora.htm

Se også på det jeg har skrevet om psykiatri, om overvekt (under skjønnhet), om mat osv. Der har jeg også lagt til linker til forskning.

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , | 3 kommentarer

Hvem har rett til å bo i Norge?

Dette med statsborgerskap og borett er vanskelig. Inndeling av etniske grupper er vanskelig og omtrentlig og gir masse blandingsfolk og å bestemme hvem som skal kunne bo i Norge er ikke enklere.

Vi kan bestemme hvem som skal aller nådigst få lov til å bo et sted på flere måter:

Det religiøse prinsipp

Israel og Pakistan og Bangladesh har valgt å velge folk på grunnlag av religion. Under delingen av India fikk muslimer som eide store eiendommer i India lov til å overta store eiendommer som hadde blitt eid av hinduer eller andre ikke-muslimer i det som ble Pakistan, mot å vise fram papirer på eiendommene i India. Og omvendt. Det gikk sikkert ikke nøyaktig opp i opp og det var visst mange som mistet store verdier. På den annen side hendte det at noen muslimer i Pakistan kom bedre ut enn før ved å overta hinduers eiendommer. Men mange fattige fortsatte naturligvis å være fattige, men nå var de fattige med en muslimsk landeier istedenfor en hindu. Noen kristne eller buddhister eller animister, har fortsatt å bo der.

Pakistan har mottatt mange flyktninger fra Afghanistan, men de har jo stort sett vært muslimer. Det har ikke vært noen konflikt mellom idéen om en muslimsk stat eller en stat for muslimer og religionen til de som har ønsket å flytte dit, siden det ikke har vært store grupper ikke-muslimer (vantro) som har ønsket å flytte til Pakistan.

Israel derimot har vært opprettet for folk som egentlig bodde helt andre steder, og de som bodde der fra før måtte bare dra til nabolandene. Det har ikke vært noe «bytte» slik det hvertfall delvis har vært mellom Pakistan og India. De har fortsattå ta  imot jøder, eller folk som kaller seg for jødiske, fra andre land, især fra det tidligere Sovjet. Om de rent faktisk er troende er visst ikke relevant, så vidt jeg har forstått. Jeg går ut fra at grunnen til at de blir mer og mer fundamentalistiske og mener de har rett til å ta alt mulig fra Palestinerne er at de må rettferdiggjøre for seg selv det de allerede har gjort + at religionen er selve deres livsgrunnlag, årsaken til at landet ble opprettet.

Israel har blitt et ganske rikt land, på mange måter organisert som landene i Europa. Rundt dem er mange fattige land, noen av dem diktaturer. De har m.a.o. et stort press med flyktninger som søker om opphold. Nylig var det en stor demonstrasjon av afrikanske flyktninger som ønsket arbeidstillatelse og mulighet til å bo utenfor flyktningeleire.

Disse er ikke jødiske og har dermed ikke rett til vanlig opphold og blir ikke integrert på samme måte som nye jøder. Jeg vet ikke helt hva palestinerne mener om demonstrasjonen til folk fra Eritrea og Sudan. For dem er det vel ett fett hvem som skyver dem ut fra boligene deres?

Det etniske prinsipp

Noen land følger det etniske prinsipp litt sterkere enn Norge, men også vi har delvis gitt opphold til folk ut fra en tenkt felles gruppetilhørighet. Noen år etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland ser det ut som om de to landene igjen har blitt ett land. Tyskland har også gitt opphold til en god del såkalt «Volga-tyskere» som er etterkommere av tysktalende mennesker i Russland. Det er vel også delte menigner om hvor vellykket det ble å dele inn Bosnia og områdene rundt etter etnisk tilhørighet. I mange land med mange palestinske flyktninger, som f eks Libanon, har de fortsatt ikke vanlig statsborgerskap selv etter flere generasjoner i landet. I noen land, f eks Libanon, har folk også stemmerett etter etnisk tilhørighet og parlamentet er inndelt etter etnisk tilhørighet. I teorien er det etter religion, men i praksis er religion en slags etnisk tilhørighet. Dette forsterker jo separasjonen mellom gruppene.

I Norge har vi også gjort visse forsøk med dette med etnisk tilhørighet. Noen etterkommere etter Kola-nordmenn  har fått statsborgerskap i Norge. Da er spørsmålet naturligvis: Hvor mange forfedre fra Norge må du ha for å regnes som «norsk»? Holder det med en bestefar? Hva om han stakk fra ungen? Hva om besteforeldrene bare hadde norske navn fordi oldeforeldrene syntes det var fine navn? Eller hva om de var norske, men var så dyktige til å skjule bakgrunnen sin at det er umulig å finne ut av? Og hva med samene? Er de norske eller ikke? De som hadde sommerbeite i Norge og vinterbeite i Russland, er de norske? Hva med slektningene deres, som snakker samisk på en helt lik måte, men aldri har bodd i Norge?

norsk_flag_tattoo_3d_by_gettattoo-d6m8rd8

Det humanitære prinsipp

Asylinstitusjonen er jo opprettet for å hjelpe folk som trenger et nytt land fordi de har problemer i det landet de har bodd i hittil. Her er det jo ikke lett å holde tunga rett i munnen. Hvem skal vi hjelpe? De som er i ferd med å dø av sult? De som bor i et krigsområde? De som har en sykdom landet deres ikke har mulighet til å behandle? De som er politisk aktive? De som tilfeldigvis greier å komme seg til Norge? Mange mennesker har naturligvis store problemer uten at de har noen sjangs til å komme seg hit. Kanskje så mange som 10.000 mennesker har drukna på vei over Middelhavet. Noen mennesker blir også plukket opp i flyktningeleire og sendt til Norge, såkalte kvoteflyktninger. Det har blitt påstått at USA velger ut de friskeste og mest aktive i flyktningeleiren, mens vi plukker opp de syke og begredelige. Jeg vet ikke hva som er sant, men dersom vi bare velger ut de som trenger det minst, blir det kanskje litt juks å kalle det humanitært opphold?

Når asylsøkere har fått avslag og skal bli sendt ut, ser jeg at aktivistene like ofte sier: «Men de kommer til å dø i det landet de kommer fra», som de sier «Men han har jo fast jobb og snakker så godt norsk og er så godt integrert». Da blir det naturligvis arbeidsinnvandring, som kanskje er et like greit prinsipp som det humanitære.

Det arbeidende prinsipp

haha, det heter det jo ikke. Skulle bare få det til å passe inn. Arbeidsinnvandring er hvertfall det helt store nå, med høy arbeidsløshet i Europa, både i sør og øst. Igjen kan det deles i to: De vi i Norge virkelig har behov for, og de som kommer hit fordi de selv har behov for jobb. Problemet med det siste er naturligvis sosial dumping. Visstnok er det ingen norske som vil jobbe med å vaske eller jobbe på sykehjem. Kan det ha noe med arbeidsforholdene å gjøre? Kommer barna til de som flytter hit til å ville vaske? Når de vokser opp, må vi da ha en ny runde med innvandring for å «ta de jobbene ingen vil ha»? Og hvem steller egentlig gamlingene som er igjen i landsbyen i Ukraina?

Hjemflytteren

Alle disse prinsippene er vel og bra, men vi har altså ikke helt bestemt oss for hvilket prinsipp vi skal følge. Hele innvandringspolitikken  er nokså ulogisk. Asylpolitikken preges av kompromissløsning mellom de som vil redde alle og de som ønsker at ingen skal få komme hit som resulterer i et merkelig system der det har blitt gjort veldig vanskelig å komme hit, men bare de som kommer hit har noen som helst mulighet til opphold. Litt sånn lotteri. Så har vi utvidelsen av EU og Schengen-avtalen, som har gitt oss alle polakkene og rumenske tiggere, selv om de siste strengt tatt ikke har lov til å være her, får de være her likevel fordi det er så synd på dem, men vi gjør det så vanskelig for dem som vi bare kan i håp om at de skal gi opp og reise hjem igjen.

Når en som bor i Norge reiser ut, mister han trygderettighetene etter noen år. Dette ble nok bestemt fordi folk ble sure når noen levde livets glade dager i et helt annet land, helt uten å bidra til felleskassa, og så kom hjem når de ble syke og trengte hjelp. Det er vel bare rett og rimelig? Hvis han altså er drosjesjåfør i Meksiko noen år og så blir syk, må han selv ha forsikring. Dersom han nå flytter hjem igjen til Norge, kan ha rett til en liten pensjon dersom han har jobbet lenge i Norge før han flytta, men kanskje ikke. Han har ikke rett til f eks uførepensjon eller behandling på norsk sykehus. Dersom han er illegal innvandrer vil han ha rett til det mest prekære av helsetjenester, slik som en hasteoperasjon, men ikke behandling hos fastlege. Når han blir gammel har han ikke rett til pensjon, om ikke han da har bodd i Norge i noen år til.

Derimot om han bor i Norge og blir syk og får uførepensjon, da har han mulighet til å flytte til Meksiko og leve av uføretrygden. (Mens jeg som får såkalt arbeidsavklaringspenger ikke har lov til å reise på ferie en gang.)

Dersom han får flyktningestatus i Norge vil han også få alle rettigheter, inkludert rett til uførepensjon og alderspensjon. Således vet jeg f eks om en som fikk opphold i Norge som voksen på humanitært grunnlag, etter en stund fikk uførepensjon, og nå har flyttet til et annet land der han lever av pensjonen og bare kommer til Norge når han trenger behandling for sine sykdommer. I det landet han bor er han stor kakse med den inntekten, mens andre i det landet, som kanskje er enda sykere eller har andre problemer, naturligvis ikke får hjelp fra Norge. Et lotteri i verden.

Det ser ut som om en god del kommuner og fylker og sykehus likevel behandler hjemkomne og gir dem en viss inntekt osv, men dekker utgiftene selv.

Den hjemkomne som er oppvokst i Norge, tilhører den etniske gruppen «norsk», men har bodd noen år i utlandet, viser akkurat hvor vanskelig det er når prinsipper møter virkeligheten. Selv synes jeg det er fryktelig vanskelige spørsmål og kan ikke forstå at mange har så klare svar på hvem som skal få bo i Norge og få alle rettigheter og hvem vi skal kaste ut.

——————————————————————————————————–

Bildet kommer fra http://gettattoo.deviantart.com/art/Norsk-flag-tattoo-3d-400157324

Categories: oss mennesker i mellom | Stikkord: , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Blogg på WordPress.com.