Klisjéer i fantasybøker

Jeg har jo ikke så mye penger, så det er sjelden jeg kjøper bøker, og jeg blir nokså avhengig av biblioteket. Jeg har lyst til å lese fantasy fra andre verdensdeler. Jeg er lei av fantasybøker fra USA og England. Veldig mange engelsktalende kan leve av å være forfattere, fordi så mange i verden leser engelsk. Heldige dem, men det gjør bokverdenen litt kjedeligere.

Nå leser jeg en serie av Karen Miller som heter The Godspeakers Trilogy.

Kristen hovedidé

Som i mange andre fantasybøker er hovedkonflikten en slags det gode mot det det onde. Gud mot djevelen. Varianten i denne boka er at det er flere guder, og den ene guden ønsker bare å drepe alt og at folk skal ofre blod. Hva er nå vitsen med det? Hvorfor i alle verden får slike guder/ledere støttespillere? For eksempel i Robert Jordans serie Tidshjulet  virket det helt poengløst å være mørkefrende.

Det var veldig forfriskende å lese Brandon Sandersons bøker, hvor hovedkonflikten riktignok ligner, hvertfall i begynnelsen, men etterhvert finner vi ut at det er noe helt annet. Men hvis dere leser litt om mormonerne finner dere ut at han til gjengjeld skriver bøker som er som tatt rett ut av mormonernes idéer om verden.

Folkeslag som i virkeligheten

Også i The Godspeakers Trilogy har du folk som ligner veldig på det forfatteren tenker om kinesere, eller tyskere, eller andre folkeslag, og fordommene hennes om de forskjellige menneskene er heller ikke skjult.

I The Godspeaker Trilogy er de vanlige menneskene hvite, mens den slemme kulturen er svarte mennesker, bortsett fra en og annen som forstår at det er feil.

Engelsk middelalderkultur

Det vanlig er en slags engelsk middelalderkultur slik folk tenker seg det i dag. De har adelige og vanlige, hester og esler, tiggere og prostituerte, lojale tjenere.

Det rareste for meg som norsk er jo når personene snakker på måter som vi virkelig ikke gjør i Norge, men som jeg vet er typisk engelsk, som det der med å si navnet til de du snakker med hele tiden. Eller denne voldsomme vekten på lederne og den voldsomme respekten for lederne og hva du kan og ikke kan si til dem. Eller, igjen fra Tidshjulet til Robert Jordan, den der merkelige gesten hvor de slår med pekefingeren på siden av nesa og det betyr «Jeg vet noe». Alle folkeslagene til Robert Jordan gjorde det. Jeg har aldri sett den gesten i virkeligheten, tror jeg.

Og de spiser nesten bare brød, ost og egg, av og til fester hvor hele dyr blir grillet. Drikker te og vin. Kvass å drikke, ris og suppe til frokost eller andre skikker er fraværende.Fantasy-Girl-Horse-Riding-by-hqwallpaper.in

Magien er mest for krig og helse

I The Godspeaker Trilogy er det bare litt magi, men heller ikke her er det noe matnyttig magi. Vanligvis brukes magi i fantasybøkene til å helbrede og å slåss. Det eneste unntaket jeg kan tenke på er bøkene om de greske gudene og halvgudene av Rick Riordan (Percy Jackson-serien). Hovedpersonene er jo tatt rett ut av gresk mytologi, og på den tiden skjønte folk hva som var viktig, så de har en gud som guden for fruktbarhet og  matdyrking. I Harry Potter-bøkene har de til og med en futt som vaktmester, stakkars, når magi jo ville gå så mye raskere. Han får jo hjelp av husnissene, men det er flere ganger det er beskrevet hvordan stakkars Nask må gjøre ting uten magi, som å pusse troféer eller tørke opp. I Harry Potters verden er det å dyrke mat til og med ett av de tre unntakene fra magiens grunnregler. Jeg vet ikke helt hvor de får maten sin fra, de må jo ha en god del kontakt med gomper for å kjøpe mat?

Et unntak til er serien Gone av Michael Grant, hvor en av personene utvikler evne til å få fart på grønnsaksdyrkinga. En skummel dystopi. Gone ligner overhodet ikke på vanlige fantasybøker, men til gjengjeld ligner hovedidéen veldig mye på Michale Grants andre bøker. Dette er hverken middelalderen eller konger. Anbefales for alle som liker å lese om magi!

Den rettmessige arvingen er veldig klok

Demokrati som vi kjenner det er alltid fraværende i fantasybøkene. Ofte er det en kamp mellom ulike folk om å komme på toppen, og da er alltid den rettmessige arvingen veldig snill og klok, og vil bare bli konge fordi de andre kandidatene er så fæle.

Dette er jo ikke akkurat slik vi kjenner det fra virkeligheten. Vet ikke hvorfor dette med konger og prinsesser er så viktig?

Av og til er det noe som ligner litt på politisk analyse i fantasybøker, f eks er det endel despoter som undertrykker befolkningen, men de er alltid slemme. Vi har aldri despoten som tror han gjør det beste for sitt folk, vi har aldri en konflikt mellom to folk om hvem som skal bruke vannet eller dyrke den beste jorden, som i Somalia f eks. I virkeligheten er det ikke snille og slemme, men faktiske interessemotsetninger. Selvsagt: Hvis palestinerne bor i de gamle olivenlundene sine, kan ikke israelerne bo der. Og nå som verden er så overbefolket, hvor skal de da bo?

Slaveri er fryktelig, men tjenerskap er greit

Dette er vel nokså moderne tanker. Vi drømmer oss bort til gamle dager, da «vi» hadde lojale tjenere. Vi drømmer selvsagt ikke om å være tjenere, å måtte bo i et lite kott i andres hjem og ikke ha mulighet til å skaffe våre egne barn. Hvor frie tjenere er kommer jo veldig an på hvilke andre muligheter som fins til å opprettholde livet.

Tjenerne i disse bøkene er alltid lojale. JK Rawlins har tatt den helt ut i Harry Potter-serien, med husnissene sine som en slags parodi på den dumme, lojale og arbeidsomme tjeneren.

Kvinnelige hovedpersoner er alltid guttejenter

Dette gjelder i og for seg for mange bøker, ikke bare fantasy: Kvinnelige hovedpersoner er alltid annerledes enn de andre, kjedelige kvinnene, som bare er tomme i hodet og opptatt av klær og barna sine. De kvinnene vi beundrer er som de mennene vi beundrer: De er modige, de liker voldsomme leker, de klatrer høyt og rir fort og slåss som en mann. Slik er også The Godspeakers Trilogy.

Harry Potter-bøkene har vidunderlige unntak fra dette, med heltinnen Hermine som er typisk lesehest og klart nervøs, slett ingen guttejente, men stiller opp på farlige ting selv om hun er livredd. Også de andre kvinnene er ekte mennesker: Lulla som er mest opptatt av svinnsmygere og krøllhornede snørkjuker, Lavendel som kniser masse, men er en tøffing når det gjelder osv. For ikke å snakke om lærerne, med professor Rummelfiold som den beste parodien på alternative damer. Hermine er nervøs for ikke å klare seg i verden hvis hun ikke kan forstå alt, noe jeg kjenner godt igjen🙂

Mannlige konflikter

Selv hovedkonflikten går nesten alltid på det som er menns konflikt, hva som skjer i den store verden. Kampen kvinner har på hjemmebane: Sykt barn de må få friskt, en mann som viser seg å være mindre vidunderlig enn de trodde osv er visst kjedelig.

Hvorfor leser jeg det likevel?

I mange år gadd jeg ikke lese fantasybøker, nettopp på grunn av klisjéene, men også kvinnesynet hos de mannlige forfatterne. Nå er det sjelden menn ikke har med en eneste kvinne, og sjeldnere vi ser slikt som hos Douglas Adams Haikerens guide til universet (Science fiction, ikke fantasy), hvor det er med en kvinne som har hovedfag i fysikk, men hennes eneste funksjon er å være love-interest og hun sier vel ikke mer enn én eller to setninger i hele serien. Det er til og med en scene hvor hun er med, men så glemmer tydeligvis forfatteren at hun var der, så alle går hver til sitt, og hvor hun blir av er det ingen som vet.

Så kom Harry Potter som jeg leste høyt, og da begynte jeg å lese fantasy igjen. Jeg liker å drømme meg bort med magi. Jeg liker en godt fortalt historie, og hater psykobabbel. Krim er ofte så voldelig og dessuten irriterende uvirkelig, samtidig når det blir for nær virkeligheten, som sør-afrikansk krim, da får jeg mareritt. Dessuten leser jeg fort og mye, fint å lese litt forskjellig.

Hvis jeg hadde hatt penger ville jeg kjøpt noen av disse bøkene:

http://www.tor.com/blogs/2012/08/some-thoughts-on-anthropological-science-fiction-as-a-sub-genre

http://ask.metafilter.com/216856/Its-fantasy-it-shouldnt-be-so-limited

http://chickenspaghetti.typepad.com/chicken_spaghetti/2007/11/i-asked-for-sug.html

Bildet  er fra http://1.bp.blogspot.com/

Categories: bokanmeldelse | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.