Lever, pepper, sovepiller og søvn

Jeg har ombestemt meg. Planen var å skrive dette om søvn sammen med en eller annen annen person, men jeg finner ingen som er interessert. Jeg selv vet jo hva jeg skal gjøre for å få sove sånn noenlunde, og hele prosjektet er derfor egentlig for andre. Men nå har jeg vært såpass dårlig den siste måneden at jeg tror jeg vil konsentrere meg om meg selv istedenfor, så jeg kommer til å skrive noen bloggposter som mer direkte gjelder ME. Men fordi jeg har tross alt har samlet en god del forskning som kanskje er interessant for noen, kommer jeg til å legge det ut, men med få kommentarer og uten å forsøke å finne ut av hullene. Dvs det kommer flere innlegg om søvn, men de kommer ikke til å være spesielt gjennomarbeidede. Dette innlegget er heller ikke helt ferdig. Dere får gjette dere fram til resten🙂

Jeg begynte på dette om pepper og søvn fordi jeg selv ikke får sove dersom jeg spiser pepper. Annet som påvirker søvnen på omtrent samme måte for meg er kaffe, te, sjokolade, mate, roiboste, oregano, ingefær, sitrongress og lakris. Det jeg antar er at jeg ikke klarer å bryte det ned slik at disse oppkvikkende stoffene blir værende i kroppen. Men det er altså bare en teori. Den forskningen jeg fant på pepper handler stort sett om det motsatte: At det gjør at sovemidler virker sterkere. Så dere får selv finne ut: Er det lurt for deg å spise pepper eller ikke?

Chili har ikke den samme virkningen på meg.

Litt om enzymer og leveren

Et enzym er et stoff eller et molekyl som kan forandre et annet stoff/molekyl. F eks kan enzymet binde seg til to andre molekyler, og så slipper dem igjen, og da er de begge litt annerledes. Kanskje enzymet fjerner et elektron eller fjerner et helt atom fra molekylet.

En av leverens funksjoner er nettopp å danne masse enzymer som hjelper oss til å bryte ned maten og giftstoffer vi får i oss. Leverens arbeid deler vi inn i to faser. En lege har testet meg og sa at jeg har for rask fase I og for langsom fase II. Kanskje det er derfor jeg har problemer med disse stoffene?

fra http://www.docstoc.com/docs/1604031/Microsomal-enzymes  :

«Mikrosomal enzymer er enzymer som bryter ned medisiner og lignende og er først og fremst på den glatte overflaten endoplasmisk reticulum på leveren. De er oxidaser med diverse funksjoner samt cytochrome P-450. Disse enzymene kan bare bryte ned stoffer som er løselige i fett. Dvs at de kan bryte ned amfetamin, men ikke visse naturlige aminer som tyramin eller nor-epinephrine. Disse blir brutt ned først og fremst av monoamin oxidase og catechol-o-methyl transferase.

Mikrosomal enzymer jobber først og fremst med leverens fase I oksidering og reduksjon. Det er et unikt mikrosomal enzymsystem som utfører bare en syntetisk fase II reaksjon, dvs glukoronisk syre conjugation. »

Sovemidler og pepper

Det ser ut til å være forsket en god del på pepper og sovemidler. Pepperekstrakt gjør at et barbiturat som kalles Nembutal holder seg lenger i kroppen, slik at rottene som får pepper sover lenger  – motsatt av meg når jeg får i meg pepper🙂

Indian J Exp Biol. 1990 May;28(5):486-7. Effect of piperine on pentobarbitone induced hypnosis in rats.Mujumdar AM, Dhuley JN, Deshmukh VK, Raman PH, Thorat SL, Naik SR.

Sitat: «Piperine (1-peperoyl piperidine), et alkaloid utvunnet fra Piper nigrum Linn (vanlig svart pepper), gjorde at rottene som tok pentobarbitone sov lenger, med best effekt etter 30 minutter. Pentobarbitone nivåer i hjernen og i blodet var høyere hos dyr som hadde fått piperine. (…) Det er mulig at piperine hindrer leverens mikrosomale enzymsystm og slik gjør at pentobarbitone virker lenger.»

Sitat: «Alle tre krydderne (gurkemeie, chiliekstrakt, pepperekstrakt) stimulerte aktiviteten til aryl hydroxylase.
 The results suggested that whereas the 3 spice principles have considerable similarity in structure, piperine is exceptional in its influence on the liver drug-metabolizing enzyme system. The study also indicated that a combination of curcumin and capsaicin does not produce any significant additive effect on the liver drug-metabolizing enzyme system.

Pepper

Det under er fra http://stud.epsilon.slu.se/791/2/larsson_j_100128.pdf Eksamensarbeid av Jennie Larsson om hester.

«Alkaloider 

Alkaloider är basiska ämnen som innehåller en eller flera kväveatomer. De är antingen i en vätske- eller kristallin form och är vanligen både färg- och luktlösa. Ett verksamt ämne från denna grupp är vanligen den mest farmakologiskt aktiva beståndsdelen i en växt (Poppenga 2001). Alla alkaloider är toxiska i en för hög dos. De flesta högre utvecklade växter och en del svampar innehåller alkaloider. Dessa produceras oftast som ett försvar och högst koncentration av ämnet finns därför vanligen i växtdelar som främst utsätts för angrepp, exempelvis blad och frukter. Vanligen tillverkar en växt flera olika alkaloider, vilka samverkar som ett försvar (Star•• et al. 1996).

Den mest omtalade växten som producerar alkaloid är opievallmon (Papaver somniferum) som producerar mer än sex medicinskt verksamma alkaloider. Två av dessa är morfin och kodein, som bland annat används för deras smärtlindrande effekt. Exempel på andra väl kända alkaloider är nikotin, morfin, koffein, atropin och kokain (Star•• et al. 1996). »

Piperine fra pepper er også et alkaloid. Så det var jo interessant at det har visse likheter med morfin og koffein. Morfin virker vel ikke akkurat oppkvikkende, så det er nok noen forskjeller også🙂

Lever, galle og bakterieflora

Jeg må igjen si at jeg bare gjetter. Kanskje det er noe helt annet som skjer med pepperet som gjør at jeg ikke får sove? Men dette er hva det står i boka «Magen. Bakterier, buller och brak» av bl a Tore Midtvedt:
«När kroppen vill göra sig av med mer elller mindre oönskade ämnen sker detta via levern til gallan, så att de därefter kan passerra t med avföringen. För att det ska vara möjligt kan dessa ämnen göras vattenlösliga, genom att särskilda molekyler hängs på. Dessa hindrar också att ämnen tas upp igen via tarmen.
Men i tarmen möter oönskade ämnen våra naturliga tarmbakterier som kan koppla bort den påhängda molekylen och, vips tas ämnet upp i tarmen. Det ämne som kroppen lagt ner så mycken möda på att eliminiera förs ny idare till blodet. Levern gör nu  nya försök att eliminera det oönskade ämnet, med samma resultat till följd. Detta tarm-leverkretslopp kallas det enteropatiska kretsloppet. Så kan ett ämne «studsa» mellan levern och bakterierna i tarmen.»
————————————-
Transposon mutagenesis of Mycobacterium smegmatis mc2155 enabled the isolation of a mutant strain (called LGM1) altered in the regulation of piperidine and pyrrolidine utilization. The complete nucleotide sequence of the gene inactivated in mutant LGM1 was determined from the wild-type strain. This gene (pipR) encoded a member of the GntR family of bacterial regulatory proteins. An insertion element (IS1096), previously described for M. smegmatis, was detected downstream of the gene pipR. Three additional open reading frames were found downstream of IS1096. The first open reading frame (pipA) appeared to encode a protein identified as a cytochrome P450 enzyme. This gene is the first member of a new family, CYP151. By a gene replacement experiment, it was demonstrated that the cytochrome P450 pipA gene is required for piperidine and pyrrolidine utilization in M. smegmatis mc2155. Genes homologous to pipA were detected by hybridization in several, previously isolated, morpholine-degrading mycobacterial strains. A gene encoding a putative [3Fe-4S] ferredoxin (orf1) and a truncated gene encoding a putative glutamine synthetase (orf2′) were found downstream of pipA.
Drug Metab Dispos. 2006 Mar;34(3):471-6. Epub 2005 Nov 4.

Characterization of human cytochrome p450 enzymes involved in the metabolism of the piperidine-type phenothiazine neuroleptic thioridazine.

Abstract

The aim of the present study was to identify human cytochrome P450 enzymes (P450s) involved in mono-2-, di-2-, and 5-sulfoxidation, and N-demethylation of the piperidine-type phenothiazine neuroleptic thioridazine in the human liver. The experiments were performed in vitro using cDNA-expressed human P450s (Supersomes 1A2, 2A6, 2B6, 2C9, 2C19, 2D6, 2E1, and 3A4), liver microsomes from different donors, and P450-selective inhibitors. The results indicate that CYP1A2 and CYP3A4 are the main enzymes responsible for 5-sulfoxidation and N-demethylation (34-52%), whereas CYP2D6 is the basic enzyme that catalyzes mono-2- and di-2-sulfoxidation of thioridazine in human liver (49 and 64%, respectively). Besides CYP2D6, CYP3A4 contributes to a noticeable degree to thioridazine mono-2-sulfoxidation (22%). Therefore, the sulforidazine/mesoridazine ratio may be an additional and more specific marker than the mesoridazine/thioridazine ratio for assessing the activity of CYP2D6. In contrast to promazine and perazine, CYP2C19 insignificantly contributes to the N-demethylation of thioridazine. Considering serious side-effects of thioridazine and its 5-sulfoxide (cardiotoxicity), as well as strong dopaminergic D2 and noradrenergic alpha1 receptor-blocking properties of mono-2- and di-2-sulfoxides, the obtained results are of pharmacological and clinical importance, in particular, in a combined therapy. Knowledge of the catalysis of thioridazine metabolism helps to choose optimum conditions (a proper coadministered drug and dosage) to avoid undesirable drug interactions. http://dmd.aspetjournals.org/content/34/3/471.long

Categories: søvn | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.