Den ene bra boka

Endel forfattere har én bok som føles mye sterkere enn andre bøker. Ofte er det den første boka. Kanskje det var det de ville si, derfor de ble forfatter?

V.S.Naipaul: Et hus for Mr Biswas

Naipaul har skrevet mange bra bøker, bl a liker jeg reiseskildringene hans veldig godt. Selv om han er litt negativ. De første bøkene han skrev er en slags festlig karibisk ryktehistorier. Han har selv sagt at det var først med Mr Biswas at han følte at han fant sin stemme. De tre første bøkene er som om de er skrevet av en helt annen person. Den handler mye om å være bortkommen og sjenert og hvordan ting kan gå galt helt uten din skyld. Den er veldig sterk og du kan risikere å bli smittet av den nokså deprimerende historien.

Doris Lessing: Det synger i gresset

Lessing har jo skrevet mange bra bøker. Som med Naipauls bøker liker jeg reiseskildringene hennes veldig godt. Hun ser mer enn andre, hun kjenner mange slags mennesker og har levd flere liv. Likevel, det er noe spesielt med Det synger i gresset. Den minner om Mr Biswas i det at alt virker helt håpløst. Vi lærer om en helt spesiell epoke i historien, apartheidregimet, og at det kanskje ikke var så storartet for alle hvite heller. Det er den første boka hun fikk utgitt.

Isabel Allende: Åndenes hus

En slektskrønike i en magisk realistisk virkelighet – om familier, politikk og skam og klassesamfunn. De andre bøkene jeg har lest av henne synes jeg er tamme i forhold.

Salman Rushdie: Midnattsbarn  

Salman Rushdie har skrevet endel bøker som er altfor ordrike, hvor det virker som om enten det politiske eller det å vise hvor mange festlige ordspill han kan lage er viktigere enn det å fortelle en historie. Midnattsbarn er den beste fortellingen jeg har lest om Indias uavhengighet. Det at den er magisk realistisk gjør den bare enda flottere. Selv om den er nokså kort når man tenker på alt den spenner over, føler du ikke at du bare leser en forkortet versjon av det som skjedde, men en fullverdig fortelling. Den har vært pensum på mange indiske skoler, men på grunn av boka sataniske vers av samme forfatter har alle bøkene hans dessverre kommet litt i unåde.

Mika Waltari: Sinuhe Egypteren

Waltari har også skrevet mange bøker, de ligner på Sinuhe Egypteren, men det er liksom noe som mangler. Men Sinuhe Egypteren er kjempefin. Les den og nyt! Fra faraoenes Egypt.

Keri Hulme: Margfolket 

En vakker bok, den eneste romanen hun har skrevet. De første sidene går litt trått, men du kommer ikke langt inn i historien før du blir sterkt grepet av menneskene. Ikke masse overflødig psykologisering, men du føler virkelig med disse folka. En bok du blir sugd inn i og som har mye å fortelle.

Bilder:
Fra filmen fra 1962 over boka «det synger i gresset»
Fra filmen «Midnigt children»
Fra den italienske filmen «Sinuhe Egypteren»
Reklamer
Categories: bokanmeldelse | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.