Nordisk krim

Det var så anstrengende å skrive det om magnesium, så før jeg gyver løs på innlegg en og to (om magnesium og piller og hvordan man best skal få i seg magnesium), trenger jeg å skrive et litt enkelt innlegg. Kanskje det er noen som er interessert i det også?

Dette er naturligvis en høyst selektiv gjennomgang. Jeg fant ut at jeg kan litt lite om nabolandene, og hva er vel hyggeligere enn å lære seg om landene i godstolen med en god krim?

Svenske bøker

Jens Lapidus

Han er advokat og har klart å faktisk bli kjent med endel ekte kriminelle, virker det som. Han har skrevet en trilogi om snabba cash, hvor vi følger folk fra de forskjelligste miljø: Overklasseguttene, innvandrerguttene med uutdanna foreldre, han som har vært i Afghanistan og blitt helt ødelagt osv. Endelig bøker som virker virkelighetsnære og dessuten er de spennende, du blir veldig interessert i hvordan det går med disse menneskene og ergrer deg naturligvis når de gjør noe dumt.

Kjempeinteressant hvordan gutta tenker og hvor mye de anstrenger seg for å få tak i disse raske pengene. For noen får det resultater, for andre ikke. Morsomt også med hvordan de ser på Medel-Svensson og hvor like de er, uansett miljø: Å vise seg med dyre klær og biler er det viktige. For meg et helt dustete mål med livet🙂

Leif GW Eriksson

Disse er også en klasse over de fleste andre krimbøker. Det beste med disse bøkene er beskrivelsen av politiet og deres interne liv. Det er langt fra den klassiske Agatha Christies mordergåte, hvor spørsmålet er hvem i det lukkede rommet som er morderen, her er det en vanlig jakt hvor politiet samler spor og leter opp mistenkte. Især likte jeg den som handlet om Palmemordet. Veldig overraskende hvem morderen viste seg å være!

Men i noen av bøkene prøver han seg litt med å diskutere om dødsstraff/ta loven i egne hender er greit f eks. Jeg synes ikke han får fram særlig mange argumenter. Det blir mest for/mot/slik er det bare. Også litt kjedelig når Bäckström tar for mye plass. Alt for usympatisk til at jeg liker å lese om ham, og det blir litt gjentagelser.

Liza Marklund

Likte best de første bøkene hennes. Det virker som om hun har mindre på hjertet etterhvert, det går kanskje mer på rutinen? Deilig at hun er en skarp observatør av hvordan mennesker oppfører seg, inkludert hvordan menn behandler kvinner, selv om også hennes bøker kan bli litt vel mye om privatlivet til hovedpersonen.

Stieg Larsson

Bøkene hans har blitt skrytt opp i skyene og dessuten blitt kalt feministiske. Jeg synes de er spennende, men rent bortsett fra at de handler om å drepe og mishandle kvinner kan jeg ikke at de er spesielt feministiske. Det er selvsagt at det er skrekkelig å mishandle folk, om de er menn eller kvinner. For de fleste av oss er det helt andre ting som er viktige. Og hva er det der med at autister eller aspergere alltid skal være så utrolig smarte? Menneskene hans er ikke bare «larger than life», men de er det på en irriterende måte. En feministisk bok hvor den middelaldrende mannlige hovedpersonen får en ung kvinnelig elsker? Og selve hovedforbrytelsen er så fæl at alle alminellige mannssjåvinister (dem er det jo flest av) , kan slå seg på brystet og si «Jeg er hvertfall ikke mannssjåvinist».  Hvor alle de små problemene kvinner opplever hver dag, som å bli usynliggjort, er helt ikke-eksisterende og kvinnene er ekstremt tøffe på en ganske mannlig måte.  Tja…

Åsa Lantz

Husker jeg likte den første boka hennes, og den var spennende, men det var liksom litt som om jeg hadde lest den før. Intelligent bok, fine menneskeskildringer, men når ikke helt opp.

Åsa Larsson

Hennes bøker er nærmere den klassiske krimen, og i kvalitet nærmere de norske (dvs litt dårligere enn ovennevnte synes jeg). Det er morsomt med miljøet i Nord-Sverige, og gåten er alltid spennende og du kan ikke annet enn å lese ferdig.

Henning Mankell

Wallander-bøkene er jo nå ganske kjent. Klassisk krim med den enslige, deprimerte politietterforskeren i hovedrollen. Jeg blir litt lei av gnålet om ensomhet og forholdet til faren hans, men ellers liker jeg dem godt. Av og til drar han inn sitt kjennskap til Afrika i bøkene også.

Danmark

Fra Danmark har det kommet noen virkelig bra bøker i det siste:

Mikkel Birkegaard

Libri di luca er kjempefin, veldig spennende, overraskende og i en vidunderlig magisk realistisk virkelighet. Boka etter har ikke på langt nær samme kraft. De beste bøkene er ofte de forfatteren har brukt lang tid på å tenke ut, og hvor han virkelig har noe han ønsker å formidle. Libri di luca er en slik bok. Veldig bra.

A.J. Kazinski

Han har skrevet «Den siste gode mann». Jeg likte den kjempegodt. Veldig spennende og veldig overraskende slutt, uten at du føler deg skuffet over slutten. Den virker helt realistisk til siste slutt, tross det underlige plottet kan du ikke la vær å bli sugd inn i handlingen. Ikke av de vanlige krimbøkene, dette.

Sissel Jo-Gazan 

Dinosaurens fjær er veldig interessant for alle som er interessert i universiteters indre liv og den rå kampen for tilværelsen som forsker. Spennende menneskeskildringer og spennende faglig, uten å bli vanskelig eller tung.

Michael Katz Krefeld

Jeg har bare lest én bok av ham. Typisk enslig-person-mot-det-dumme-politiet-som-ikke-skjønner-noe-krim. Historien var heller ikke videre sannsynlig. Men det var jo morsomt å lese om Norge fra dansk synspunkt, voldsomt til vær, selv snø der sør på Vestlandet. Han er veldig god på å skrive med en kvinnelig hovedperson synes jeg, han får godt fram hvor skummelt det kan være med alkiser i naboleiligheten og hvordan enkelte menn ser ned på søte små kvinner, men også hvordan hun bruker sin skjønnhet (noe jeg av naturlige grunner aldri har gjort, men jeg antar at det er mulig). Spennende, for de som liker krim av typen skumle typer som følger etter deg.

Jussi Adler-Olsen og Sara Blædel

Mer ordinær krim, med klassesamfunn og integreringsproblemer og lignende. De er fine nok.

Island

Arnaldur Indridason

Yrsa Sigurdardóttir

Disse to islandske krimforfatterne har omtrent samme nivå på historiene og personkarakteristikkene synes jeg. OK krim. Det er morsomt, men kanskje litt tragisk, å lese de som er fra rett før krasjet, om hvordan alle de kjenner jobber i banken. Og denne: «Hvorfor ville hun begå selvmord, hun som hadde så fin bil?» Også litt snålt når Indridason insisterer på at også Reykjavik er uoversiktlig og stor og full av skumle narkovrak. Alle disse utilsiktede morsomhetene er kanskje det beste ved bøkene deres. De gir et innblikk i et lite land som ønsker å være en del av verden, likevel får demonstrasjoner når de får 25 vietnamesiske flyktninger.

Finland

Finland og Island: Så nært, men likevel så fjernt. Jeg har bare lest et par bøker av Leena Letholainen, og det var alt. Sørgelig at jeg kjenner så lite til vårt naboland.

Leena Lehtolainen

Lehtolainen skriver også ganske vanlig krim, litt spennende, og igjen er det miljøet som er det morsomste. Historiene er hakket mer sannsynlig enn historien til f-eks Stieg Larsson, men likevel ikke det politiet til stadig kommer over. Hun er veldig opptatt av hvor tolerant noen er som ikke bryr seg om at folk er homofile. Handler også om klassesamfunn og konflikter mellom A4-menneskene og forskjellige typer kunstnere, gruvearbeidere osv.

Og her er en flott oversikt over krimbøker: http://www.krimiwiki.dk/

Bildet fra Danmark er fra http://mindennapi.hu/cikk/eletmod/christiania-felszamoljak-a-hippi-gettot-a-belvarosban-/2011-06-27/1974

De to andre er fra Wikipedia og regjeringen.no 

Categories: bokanmeldelse | Tags: | Legg igjen en kommentar

Innleggsnavigasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.