Monthly Archives: september 2012

Et praktisk kjøkken

Kanskje et litt kjedelig innlegg, men jeg har brukt endel tid på å finne ut hvordan akkurat mitt kjøkken bør være, ut ifra hva jeg spiser. Ekstra vanskelig ettersom jeg har eksperimentert endel med kostholdet og endret dietten flere ganger – og dermed også teknikkene for å lage mat. Jeg ser at hvor praktiske folks kjøkken er varierer veldig.

Størrelsen på kjøkkenet

Det mest praktiske er faktisk et ganske lite kjøkken, slik at du ikke trenger å gå så langt når du skal ta vann i en kjele eller skylle grønnsakene. Best er med masse benkeplass og bare en eller en og en halv meters klaring mellom, slik at du bare trenger å snu deg.

Plassering av husgeråd

Jeg er litt sær. Fordi en venninne en gang opplevde at hele skapet fullt av tunge tallerkener falt ned, har jeg de største tallerkenene nede i gryteskapet. Jeg bruker stekepanne hver dag, så den ligger alltid framme. Bak tallerkenene har jeg to jerngryter jeg bare bruker av og til. Oppå en hylle har jeg en stor gryte jeg før brukte til å koke suppe, men nå har jeg i tillegg min fine trykkoker, som står i et benkeskap uten dør. Fremst har jeg plassert ting jeg bruker ofte, bakerst det jeg bruker mer sjelden.

I overskapet har jeg plassert mindre tallerkener og skåler. De er ikke plassert slik at jeg hver gang jeg skal ha noe må løfte på det som er oppi. Det er veldig upraktisk. På en hylle er alle glassene og koppene. Da er det lett å få tak i dem. Hvis jeg hadde hatt pyntesaker på hylla ville jeg vært nødt til å vaske dem for støv og fett hele tiden.

Jeg mangler en magnetskinne til å henge kniver på. Det hadde sett ryddigere ut enn å bare ha dem på benken.

Kum

Dessverre har jeg bare én kum. Hadde vært fint med to, og en kran som er høy nok til å få store gryter under.

Utstyr

Jeg har kvitta meg med et par ting: Vaffeljern, Kenwood kjøkkenmaskin, mikrobølgeovn, idlismaker. Jeg har fortsatt takke, men den er plassert et annet sted. Jeg har en liten kjøkkenmaskin som jeg bruker en sjelden gang.  I et skap i stua har jeg former av silikon til isbiter av fruktsaft og former som jeg bruker til å bake eller lage leverpostei (ikke de samme, det setter smak på kakene). Glutenfritt bakverk har en tendens til å feste seg, derfor er silikon fint. For å få sprø skorpe steker jeg kaka den siste tiden uten form.

Jeg har et gammeldags krumkakejern som er til å bruke i en åpen ovn med ild. Jeg legger litt plast på og bruker den til å forme mexikanske tortillas av maismel.

Jeg har en fjøl til kjøtt og grønnsaker, og en som bare er til søte ting som frukt. Så slipper jeg at det smaker hvitløk av vannmelonen.

Jeg har tre siler av metall i forskjellige størrelser, den største kan legges over vasken slik at jeg enkelt kan helle ut kokevannet fra grønnsakene.

Grytene passer inni hverandre. Når noe skal fort bli kalt, kan jeg ta kaldt vann i den som er litt større og sette den litt mindre oppi.

Jeg ønsker meg en slipestein som har en slisse hvor du bare kan dra kniven. Jeg har en vanlig slipestein, en veldig god og billig brødkniv (den dyre jeg kjøpte var helt håpløs, med kaldt metallhåndtak) og mange små skarpe kniver til å skrelle grønnsaker. Jeg har gode sleiver og har kasta de som hadde plast og lett smelta eller som ikke var solide nok. Jeg har flere hullsleiver av forskjellige typer og dessuten rørepinner – spisepinner som er veldig store. De bruker jeg når jeg friterer. Jeg har en saks jeg klipper opp biff med slik at jeg kan steke den i biter. Da trenger jeg ikke vaske fjøla hver gang jeg steker biff.

Vannkoker er viktig. Skal jeg koke vann til grønnsaker og har dårlig tid tar jeg halvparten av vannet i vannkokeren.

Salatslynge av en type med en snor jeg bare drar i for at den skal snurre. Veldig glad jeg kjøpte den.

Mange store boller er kjekt å ha.

Noen mellomstore, litt lave boller som jeg bruker når jeg spiser suppe i senga. Tar suppeskåla oppi en større bolle.

Litt reklame: http://www.hegdehaugen.no/
Denne jernvarehandleren velger stort sett de tingene av best kvalitet. Virkelig god til å finne de bra varene.

Maten 

Jeg har et kjempefint kjøleskap. Bosch med veldig lavt energiforbruk og, ikke minst, det bråker nesten ikke. Mitt forrige kjøleskap dura som bare  det, ganske viktig når du har en liten leilighet. Jeg har stilt inn kjøleskapet på én grad oppe og fryserdelen på relativt varmt, -16 grader. Jeg lar ikke mat ligge lenge i fryseren, så det er ikke nødvendig med en veldig kald fryser. Men i kjøleskapet har jeg jo ofte surkål og dessuten kjøtt, så det må være kaldt. Mitt forrige kjøleskap hadde åtte graders forskjell mellom øverst og nederst. Da er det ekstra viktig å oppbevare kjøtt og surkål nederst og grønnsakene øverst.

Løk, paprika, tomater, agurk , potet og søtpotet oppbevarer jeg i en stor pen bolle på benken, med et kjøkkenhåndkle over for at det skal holdes mørkt. Hvitløk og chili oppbevarer  jeg i et lite glass på benken.

Noen sorter glutenfritt mel, som sorghum (durra) blir fortere harskt enn hvetemel.  Jeg lager av og til melmat til datteren min eller gjester. Jeg prøver å ikke ha så mange sorter på en gang slik at det ikke blir for gammelt. Jeg har melet i en skuff eller i en tett boks. Bakepulver og tragant og slik har jeg også i en egen boks.

Søppel

Nå er det gjenvinning også her. Den gamle dunken bruker jeg til restavfall, og oppå står en liten boks jeg bruker til matavfall. Den er åpen, slik at jeg kan stå rett over og skrelle skrellet rett nedi. Jeg har aldri forstått hvorfor folk setter søppelkassene inntil varmtvannsberedern, bare for å være sikker på at det skal begynne å gjære riktig fort. Jeg er ikke så fintfølende at jeg blir dårlig av å se på en søppelkasse.

Oppdatering: Glemte å skrive om benkehøyde. Jeg hadde en bestemor som var ganske kort, og kjøkkenbenken hennes var tilpasset henne. Det var fryktelig for meg å stå og jobbe ved den, jeg fikk kjempevondt i ryggen, selv da jeg var ung og sprek. Jeg tror at hvis det er flere i familien med svært ulike høyder kan det være lurt å også lage kjøkkenbenk i ulike høyder. Halve benken brukes jo til oppbevaring når vi jobber, så det burde være greit å bare flytte litt på tingene så du kan ta fjøla på din halvdel.

Bilder: Øverst er fra filmen Salmer fra kjøkkenet

Nederst kjøleskapet mitt med restene av et glass oliven, bruker vannet til å marinere ting i, agurker som ligger i kvass (surkålsaft) et døgn eller to, surkål med løk og blomkål, surkål med jordbær, surkål med gulrøtter, en gryte kraft med litt surkål i for at det skal holde seg bedre, en skål med kokte akkarringer i olivenvann.

Categories: mat | Legg igjen en kommentar

Problemet med innvandrernaboer

Haha! Nå er det sikkert mange som blir provosert! Især mine naboer, hvis de leser dette 🙂 Det største naboproblemet her akkurat nå er partynorske; nyinnflytta unge norske som tror at i Oslos sentrale boligstrøk er det helt greit å ta seg en trall midt på natta – eller kanskje jeg skulle kalle det gaule? Mest minneverdig er fyren som stilte seg opp på en veranda og ropte: «Hoi! Hoi! Hoi!» i en halvtime minst! Jeg var for trøtt til å orke å finne ut hvem det var. Heldigvis er det blitt litt bedre for meg etter at jeg skaffa meg blendingsgardiner. Som en bivirkning stenger de også ganske mye lyd ute, ettersom de er som et trekkspill.

Men det er noen helt spesifikke problemer med innvandrere som naboer, og jeg håper at ved å skrive dette her vil innvandrere og kanskje de som jobber med innvandrere tenke seg litt om.

De bor ikke her

Mange innvandrere flytter aldri helt hit. De fortsetter å tenke at de skal flytte hjem neste år. Da blir de jo litt mindre interessert i omgivelsene enn  folk som planlegger å bo her til de dør. Praksis viser at folk faktisk stort sett blir boende. Barna blir naturligvis tilknyttet Norge, alle de kjenner i hjemlandet dør eller flytter de også, hjemlandet forandrer seg til det ugjenkjennelige eller forandrer seg ikke, men fortsetter å være et krigersk diktatur. Likevel går alle pengene til å bygge hus i landsbyen i håp om bedre tider.

Intervjuet med Mustafa Can fra Aftenposten er ganske fint: http://www.aftenposten.no/kultur/–Gjor-alltid-vondt-med-forandringer-6959308.html

Kjære innvandrere: Bestem dere for hvor dere vil bo. Halvveis her og der er ikke bra for hverken dere eller barna.

De er usikre

Som nokså ny i et land vil du alltid være litt usikker. Hvordan fungerer systemet her? Har jeg rett til å klage på dette, eller er det noe de innfødte synes er helt greit? Hvem skal jeg i tilfelle klage til? Borettslag? Hva er det? Og så er det språket naturligvis.

Kom igjen: Masse norskkurs! Introkurs for innvandrere med de pensumforslagene jeg foreslo! Og kjære innvandrere: Vi etnisk norske er ikke nødvendigvis så selvsikre og godt kjent som dere tror. Vi vet heller ikke alt om reglene i et borettslag eller hvordan FAU på en skole fungerer. Meld dere til styret i borettslaget selv om dere ikke skjønner bæret, og dere vil mest sannsynlig lære masse og deres norske naboer vil bli kjempefornøyd.

De er vant med dårlige forhold

De fleste innvandrerne har kommet hit for å finne noe bedre. Mange kommer fra økonomisk dårlige forhold og diktatur. De er vant med at autoriteter lyver og er farlige. De er vant med at det er umulig å få endret ting i deres nærmiljø. Det tar litt tid å forstå hvordan ting faktisk kan endres, at de ikke behøver å finne seg i rot og søppel eller dårlige hus, og hvem de skal klage til. Og er du vant med dårlig bostandard virker kanskje ikke leieleiligheten så ille som hvis du kommer fra et slott. Er dusjen litt dårlig? Vel, før hadde bare en brønn. Best å spare for å bygge fint hus i landsbyen, dette her er bare midlertidig uansett.

De kan ikke norsk

Jeg vet ikke hvorfor det er så mange som er dårlige i norsk. Må være noe med undervisninga, prisen på det, barnepassordninger, behovet for å lære seg norsk? Det tar litt tid å lære et nytt språk, men skal de bo her må de jo en gang bli en del av samfunnet. Jeg er helt for obligatorisk norskundervisning for asylsøkere før det er bestemt om de skal få bli. Da blir vi kvitt endel av det svarte arbeidet siden de ikke vil ha tid, og dessuten, selv om de får avslag, vil de reise tilbake og kunne snakke litt : Hva med å starte business med å selge til norske firmaer? Det er delvis slik Brittish Council har fått alle til å lære seg engelsk. Alle som kommer på familiegjenforening må naturligvis også tvinges til å lære norsk. Mild tvang, selvsagt, og i det hele tatt: Muligheter for å lære seg det.

Og her er et forslag til introkurs for innvandrere: https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/07/01/introkurs-for-innvandrere/

Bildet viser innfødte på dugnad for Trondhjem Tennisklubb. http://www.trhtk.no/nyheter/2011/dugnad_11.php

Categories: Uncategorized | Stikkord: , | 4 kommentarer

Meg, meg selv og oss

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Jeg har oversatt en artikkel fra the Economist, fordi jeg syntes den var så fin. Aug 18th 2012 | from the print edition

—————

Å se på menneskene som økosystemer som inneholder mange samarbeidende og konkurrerende arter kan forandre medisinen.

Hva er en mann? Eller en kvinne? Det biologiske svaret virker selvsagt. Et menneske er et individ som har vokst fra et befruktet egg som inneholdt gener fra både far og mor. Et økende antall biologer mener imidlertid at denne definisjonen ikke er fullstendig. De ser folk som ikke bare individer, men også som økosystemer. Som de ser det, er det som vokser fra det befruktede  egget bare en av komponentene i systemet. Resten av systemet består av billioner av bakterier, hver av dem også et individ, som vi finner i et menneskes tarm, munn, hodebunnen, huden og alle kriker og kroker og hull som hører til kroppens overflate.

Et sunt voksent menneske er bolig for rundt 100 billioner bakterier bare i tarmen. Det er ti ganger så mange bakterieceller som mennesket har av celler som er oppstått av spermien og egget fra foreldrene. Disse krypene er dessuten veldig mye forskjellig. Egg og sæd gir omtrent 23 000 forskjellige gener. Mikrobiomet, som kroppens inneboende bakterier er samlet kjent som, blir antatt å ha omtrent 3 millioner gener. Riktignok er mange av disse genene bare en variasjon over samme tema, men like mange er ikke det, og selv det antallet som ligner duplikater legger til en god del til kroppens blanding av gener.

Og det er virkelig et system, for evolusjonen har skapt oss slik at vert og kryp har felles interesser. I bytte for råmateriale og ly vil mikrobene som bor i og på mennesker fø og beskytte verten sin, og slik er de en integrert del av den vertens velbefinnende. Ingen av sidene ønsker hverandre noe vondt. I dårlige tider kan imidlertid denne felles interessen bryte sammen. Da kan mikrobiomet oppføre seg slik at det gir sykdom hos verten.

At bakterier kan være årsak til sykdom er ingen ny åpenbaring. Men sykdommene vi snakker om er andre enn de vi vanligvis mener. Ofte er det ikke akutte infeksjoner av den typen vår moderne medisin har vært så god til å behandle (og som har farget legers syn på på bakterier på måter som har gjort at legevitenskapen har vært trege til å anerkjenne relevansen til folk mikrobielle økosystem.) Vi snakker om de kroniske sykdommene som nå, ihvertfall i den rike delen av verden, i fokus for legevitenskapen. For fra overvekt og diabetes til hjertesykdommer, astma og multippel sklerose, til nevrologiske tilstander som f eks autisme: Det virker som om mikrobiomet spiller en helt avgjørende rolle.

Et kryps liv

En måte å tenke på mikrobiomet er som et ekstra menneskelig organ, om enn et ganske rart et. Det veier omtrent like mye som mange andre organer (omtrent en kilo). Og selv om det ikke er en separat struktur på den måten et hjerte eller en lever er separat, behøver ikke et organ å ha en fasong for å være virkelig. Immunsystemet for eksempel, består av celler spredt rundt overalt i kroppen, men det har likevel egenskapene til et organ, nemlig det at det er et organisert system av celler.

Mikrobiomet er også organisert. Biologi gjenkjenner omtrent 100 store bakteriegrupper, kjent som phyla, som hver har sitt eget repertoar med biokjemiske evner. Menneskelige mikrobiomer er dominert av bare fire av disse phyla: Actinobakteriene, Bacteroidene, Firmicutes og Proteobakterier. Helt klart er det å bo inni et menneske en spesialisert tilværelse som bare passer for visse typer kryp.

Spesialiserte, men ikke monotone. Akkurat som økosystemer slik som skoger, gressmarker og korallrev er forskjellige fra sted til sted, slik er det også med mikriobiomer. Mikrobiomene til barn i Malawi og på landet i Venezuela, for eksempel, inneholder fler riboflavin-produserende (vitamin B 2) enn Nord-Amerikanske. De er dessuten bedre til å få ut næring fra morsmelka fordi de danner massevis av et enzym kjent som glycoside hydrolase. Dette enzymet forandrer karbohydrater vi kjenner som glycaner, som det er masse av i melk, til brukbare sukkertyper.

Den detaljen er viktig. Glycaner er ufordøyelige av hvilke som helst enzym som de 23.000 menneskelige genene kan kode. Bare bakterienes enzymer kan gjøre jobben. Likevel har naturlig utvalg stappa melk full av glycaner – et fint eksempel på sam-evolusjon.

Denne tidlige ernæringmessige rollen er dessuten mangedoblet i løpet av livet. Som glycanene i melk, er det mange karbohydrater som ville vært ufordøyelige dersom vårt fordøyelsessystem bare hadde hatt de enzymene det selv kan danne. Det mye større genomet til mikribiomet har tilsvarende større evner, og komplekse karbohydrater er ikke no´problem. De blir skånselløst tygget istykker og restene blir spyttet ut som små fettsyremolekyler, især maursyre, eddiksyre og smørsyre, som alle kan komme seg gjennom tarmveggen og inn i blodomløpet – hvor de blir matet inn i biokjemiske systemer som enten gir fra seg energi fra dem (10 til 15 % av energien brukt av en alminnelig voksen blir skapt slik) eller de blir lagt til hvile som fett.

Fett-venner

Denne ernæringsmessige rollen peker på en måte et ute-av-balanse mikrobiom kan påvirke verten: det en kropp nærer seg på kan også gi underernæring eller overernæring. En av de første analysene av en slik effekt var Jeffrey Gordons arbeid på bakterier og overvekt. I 2006 publiserte han et studium som så på blandingen av bakterier i tarmen til tjukke og tynne amerikanere. Han jobber på Washington University School of Medicine, St Louis, Missouri. Han oppdaget at tjukke folk hadde fler Firmicutes og færre Bacteroider enn tynne folk. Og hvis det å følge en diett gjorde en person tynn, da forandret bakteriefloraen seg tilsvarende hos den ny-slanke.

Eksperimenter på mus antyder at dette ikke bare er et spørsmål om bakteriene tilpasser seg endrede omgivelser. De hjelper faktisk til i slankeprosessen ved å undertrykke produksjonen av et hormon som hjelper til å lagre fett, og et enzym som gjør at fett ikke blir brukt som energi. Dette kan hjelpe til å forklare en ellers merkelig observasjon som er gjort innen jordbruk: Å gi kuer antibiotika gjør dem tjukkere, selv om kyr behandlet slik legger på seg både muskler og fett.

Etter å ha vist at tarmbakterier er involvert i overvekt, lurte dr Gordon  på om det motsatte også stemte. På et møte i fjor fortalte han at en undersøkelse fra Malawi viste at så var tilfelle. Å ha feil type bakterier kan gi underernæring.

For å finne ut av dett så han og laget hans på 317 tvillingpar, noen eneggede og noen toeggede. 43 % av disse tvillingparene var begge to velernærte. 7 % av tvillingene var begge underernært. Men halvparten av tvillingparene var med en velernært og en underernært tvilling.

Som i tilfellene med overvektige og slanke vestlige personer, hadde de velernærte og undererærte tvillingene ulike mikrobiomer. Krypene i de unerernærte barna manglet både evnen til å danne vitaminer og evnen til å fordøye komplekse karbohydrater. Og da dr Gordon flyttet noen av mikrobiomene inn i mus som inntil da hadde hatt steril tarm, skapte disse bakteriene samme resultat hos musene slik at musene ble som menneskene de hadde fått bakterier fra: Underernærte eller velnærte. Det kan altså se ut som om mikroflora kan gi feilernæring selv hos noen som egentlig får i seg nok og sunn nok mat.

Hvis dette stemmer ( og menneskestudiene for å bevise det har ikke blitt gjort ennå) er det veldig spesielt. Naturligvis kommer underernæring ofte av for dårlig kosthold. Men når det gjaldt disse tvillingene kan vi anta at kostholdet deres er likt, og derfor, når det gjelder de ulike tvillingparene, at de egentlig får nok mat. Det kan med andre ord muligens hjelpe ganske mye feilernæring ved å endre på den feilerernærtes tarmbakterier.

Enda mer overraskende enn mikrobiomets påvirkning på ernæringssykdommer, er den mulige påvirkningen på hjertesykdommer, diabetes, multippel sklerose og mange andre sykdommer. Sammenhengen er funnet både ved å eksperimentere på mus og ved å se på mennesker. Jeremy Nicholsen fra Imperial College, London så på menneskene. Dr Nicholsen studerer sammenhengen mellom metabolske stoffer og sykdommer, har vist at mengde maursyre i noens urin er motsatt dennes blodtrykk – og høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjertesykdom. Det ser ut som om sammenhengen er den effekten maursyre har på nyrene: Det virker som et signalmolekyl som forandrer saltmengden som blir gjenopptatt inn i kroppen fra blod plasma hvis skjebne det er å bli urin. Fordi den viktigste kilden til formic acid er tarmbakteriene, tror dr Nicholsen at blandingen av bakterier der er en faktor i hjertesyksom.

Stanley Hazen fra Cleveland Clinic i Ohio har funnet en annen måte mikrobiomet kan påvirke hjertet. Han og hans kollegaer jobbet med mus som var spesialavlet for å ha tendens til harde blodårer. De fant ut at å kverke mikrobiomet i disse musa med antibiotika reduserte atherosclerose – men hvorfor er det ikke noen som riktig vet.

Sammenhengen med diabetes ble lagt merke til i veldig tjukke folk som hadde valgt å gjennomføre noe som kalles Roux-en-Y, som lager en kortslutning i tynntarmen og slik reduserer mengden mat kroppen kan absorbere. Slike folk har nesten alltid diabetes. Roux-en-Y er en effektiv behandling for overvekt. Roux-en-Y er utrolig som behandling for diabetes. I 80 % av tilfellene forsvinner problemet innen få dager. Eksperimenter gjort på mus av dr Nicholson og hans kolleger viser at Roux-en-Y gjør at sammensetningen av tarmmikrobiomet endrer seg. Dr Nicholsen tror at dette forklarer hvorfor diabetes brått forsvinner.

Denne typen diabetes kalles type 2. Det kommer enten av cellenes ufølsomhet for insulin, et hormon som regulerer blodsukkernivået. Insulinfølsomhet er en del av et komplekst og ikke særlig godt forstått nett av molekylære signaler. Dr Nicholson mistenker, men han kan ikke bevise det, at visse sentrale deler av dette signalnettet blir regulert av mikrobiomet på en lignende måte som formic acid regulerer høyt blodtrykk. Kortslutningen i tynntarmen forstyrrer mikrobiomet og signalene blir som før, og diabetes forsvinner.

Signalfeil

I tillegg til hjertesykdom og type 2 diabetes, tror dr Nicholsen at flere autoimmune sykdommer involverer mikrobiomet. Ved autoimmune sykdommer angriper kroppens immunsystem friske celler. Mange immunsystemceller lever i tarmveggen, hvor de har den lite misunnelsesverdige oppgaven å skille vennlige bakterier fra fientlige. De gjør så ved å gjenkjenne visse molekyler (for det meste proteiner eller karbohydrater) på bakterienes overflate.  Av og til vil en likhet mellom en mistenkelig bakteriell markør og en markør fra mennekets celle gjøre at immunsystemet angriper den celletypen også. Som andre sammenhenger i denne artikkelen er det ikke klart om dette bare er uflaks eller andre omstendigheter hvor noen typer kryp har andre interesser enn resten av økosystemet.

Autoimmune sykdommer som dr Nicholson knytter til mikrobiomet er bl.a diabetes type I (som ikke kommer av insulinresistens, men av en autoimmun ødeleggelse av insulinlagende celler), astma, eksem og multippel sklerose. Igjen: Detaljene er foreløpig skjult for oss, men i hvert tilfelle ser det ut til at en eller annen del av mikrobiomet forvirrer immunsystemet på en måte som er dårlig for resten av kroppscellene.

Når det gjelder multippel sklerose, ble det i fjor publisert et studium av Kersting Berer og hennes kolleget ved Max Planck Institute for Immunobiology and Epigenetics i Freiburg, Tyskland. Museforsøk viste dem at tarmbakterier virkelig er involvert i å skape den reaksjonen som gjør at kroppens immunsystem går mot visse nerveceller og skreller av isolasjonen til nervecellene på akkurat den måten som gir multippel sklerose.

Disse og andre eksempler av mikrobiomet som gjør noe helt feil gjør at vi spør oss: Dersom tarmbakterier kan gjøre deg syk, kan det å bytte dem ut gjøre deg frisk? Jogurtprodusentene har sagt dette høyt i mange år: «Top op your good bacteria!» er det en annonse som sier. Det impliserer at en dose med passende arter er som en helsedrikk.

Et spørsmål om kultur

Kliniske forsøk har virkelig vist at probiotika (en blanding av bakterier som f eks blir funnet i jogurt) minsker symptomene til folk med irritabel tarm syndrom. De har ofte litt unormalt tarmmikrobiom. Om de kan gi et skifte hos andre mennesker er ikke kjent. En artikkel publisert i fjor av dr Gordons gruppe rapporterte at i friske eneggede tvillinger blir mikrobiomet ikke påvirket av jogurt; da en tvilling ble bedt om å spise jogurt jevnlig i noen måneder mens tvillingen ikke gjorde det, ble det ikke sett noen endring i mikrobiomet.

Jogurt har begrensninger i hvilke bakterier som kan dyrkes. En annen metode kan imidlertid flytte et helt bakterielt økosystem fra en tarm til en annen. Dette er transplanteringen av en liten mengde bæsj. Mark Mellow fra Baptist Medical Centre i Oklahoma City bruker slik transplantasjon for å behandle infeksjoner med Clostridium difficile, et kryp som gir alvorlig diarre og andre symptomer, især hos pasienter som allerede er på sykehus.

Ifølge America’s Centres for Disease Control and Prevention, dreper C.difficile 14.000 mennesker bare i Amerika hvert år. Grunnen er at mange av stammene er restistente mot vanlig antibiotika. Det krever at vi bruker tung skyts: Medisiner som vancomycin og metronidazole. Disse dreper også mesteparten av resten av pasientens mikrobiom. Hvis de gjør dette og noen av C. difficile overlever, kan infeksjonern gjenoppstå enda sterkere.

Dr Mellow har funnet ut at å behandle pasientene med et klystér som inneholder bæsj fra en frisk person ofte hjelper. De nye krypene formerer seg raskt og overtar den nederste delen av tarmen, og skyver C. difficile vekk. I fjor annonserte han og hans kolleger at de hadde utført dette på 77 pasienter i fem sykehus, med en suksess på 91 %. Dessuten, da de siste 7 personene fikk en runde til med behandling, ble seks til friske. Selv om bakteriell transplantasjon mot C. difficile fortsatt må gjennomgå et formelt forsøk, med en ordentlig kontrollgruppe, ser det lovende (og billig) ut som et svar på en alvorlig trusel.

Men kanskje det mest spesielle er det som påstås om sammenhengen mellom mikrobiomet og hjernen. Det har vært kjent lenge at folk med autisme vanligvis også har magetrøbbel, og disse problemene er ofte knyttet til unormalt mikrobiom. Især har tarmene deres ofte mange typer Clostridia. Dette kan være en viktig årsak til autismeproblemet.

Et velfungerende mikrobiome er ikke et mikrobiom uten interne konflikter – det er konkurranse i alle økosystemer, selv de som er stabile og produktive. Clostridia kverker deres konkurrenter med kjemikalier som kalles fenoler (carbolic acid, den første antiseptiske, er en slik). Men fenoler er giftige også for menneskeceller og de må derfor bli nøytralisert. Dette blir gjort ved å knytte sulfat til dem. Så hvis du har for mange Clostridia som produserer for mye fenol, bruker du lett for mye av kroppens sulfatlagere. Og svovel trengs til mye annet, inkludert hjernens utvikling. Hvis et uvanlig mikrobiom gjør at tarmen trenger ekstra svovel, da kan det tenkes at hjernen betaler prisen ved å utvikle seg unormalt.

Hvorvidt dette virkelig er en årsak til autisme er fortsatt ikke bevist. Men det er interessant at mange autistiske mennesker har en genetisk defekt som påvirker svovelmetabolismen. Clostridia i tarmen i tillegg kan kanskje være det som skyver dem over kanten.

Mikrobiomet er mye lettere å studere nå takket være ny DNAsekvens-teknologi (som lar deg skille mellom forskjellige kryp uten å være nødt til  å dyrke dem i petriskåler). Nå har det blitt trendy å studere det. Det i seg selv bringer visse risiki. Det er mulig at lang tids ignorering av mikrobene i oss blir erstattet med overdreven respekt, og at noe av den medisinske viktigheten som nå blir lagt til mikrobiomet kan vise seg malplassert. Om alle disse sykommene har med mikrobiomet å gjøre eller ikke, er det ingen tvil om at mikrobiomet før folk, passer på at metabolismen tikker riktig og har hvertfall noen, og kanskje mange, måter å skade oss på. Og det kan gjøre en ting til: Det kan koble generasjonene sammen på måter vi aldri kunne tenkt oss.

Slekt skal følge slekters gang

Mange av de medisinske tilstandene mikrobiomet kanskje er involvert i er underlige. Det virker som om de er arvelige, men ingen kan finne genene det dreier seg om. Kanskje dette er fordi det er spredt over flere forskjellige gener. Men det kan også tenkes at noen – kansje ganske mange – av de genene ikke er å finne i det menneskelige genom i det hele tatt.

Selv om arveligheten er mindre til å stole på en arveligheten gjennom genene i egg og sæd, kan også mikrobiom bli arvet. Mange småkryp blir plukket direkte opp fra mora når barnet blir født. Andre kommer ganske raskt etterpå fra omgivelsene. Det er derfor mulig at enkelte sykdommer som vi tror er genetiske egentlig kommer fra bakterienes gener.

Dette er mer enn bare en intellektuell interesse. Kjent genetiske sykdommer er ofte vanskelige å behandle og aldri mulig å bli kvitt. Det beste vi kan håpe på er en medisin for resten av livet. Men mikrobiomet er medisinsk tilgjengelig og kan manipuleres på en måte de menneskelige genene ikke kan. Det kan bli endret, både med antibiotika og med transplantasjon. Dersom mikrobiomet viser seg å være så viktig som nåværende forskning hinter om, da venter det oss en helt ny vei til behandling.

Oversatt fra 

http://www.economist.com/node/21560523?fsrc=scn%2Ftw_ec%2Fme_myself_us

Alle bildene er også fra the Economist 
Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 kommentar

Nordisk krim

Det var så anstrengende å skrive det om magnesium, så før jeg gyver løs på innlegg en og to (om magnesium og piller og hvordan man best skal få i seg magnesium), trenger jeg å skrive et litt enkelt innlegg. Kanskje det er noen som er interessert i det også?

Dette er naturligvis en høyst selektiv gjennomgang. Jeg fant ut at jeg kan litt lite om nabolandene, og hva er vel hyggeligere enn å lære seg om landene i godstolen med en god krim?

Svenske bøker

Jens Lapidus

Han er advokat og har klart å faktisk bli kjent med endel ekte kriminelle, virker det som. Han har skrevet en trilogi om snabba cash, hvor vi følger folk fra de forskjelligste miljø: Overklasseguttene, innvandrerguttene med uutdanna foreldre, han som har vært i Afghanistan og blitt helt ødelagt osv. Endelig bøker som virker virkelighetsnære og dessuten er de spennende, du blir veldig interessert i hvordan det går med disse menneskene og ergrer deg naturligvis når de gjør noe dumt.

Kjempeinteressant hvordan gutta tenker og hvor mye de anstrenger seg for å få tak i disse raske pengene. For noen får det resultater, for andre ikke. Morsomt også med hvordan de ser på Medel-Svensson og hvor like de er, uansett miljø: Å vise seg med dyre klær og biler er det viktige. For meg et helt dustete mål med livet 🙂

Leif GW Eriksson

Disse er også en klasse over de fleste andre krimbøker. Det beste med disse bøkene er beskrivelsen av politiet og deres interne liv. Det er langt fra den klassiske Agatha Christies mordergåte, hvor spørsmålet er hvem i det lukkede rommet som er morderen, her er det en vanlig jakt hvor politiet samler spor og leter opp mistenkte. Især likte jeg den som handlet om Palmemordet. Veldig overraskende hvem morderen viste seg å være!

Men i noen av bøkene prøver han seg litt med å diskutere om dødsstraff/ta loven i egne hender er greit f eks. Jeg synes ikke han får fram særlig mange argumenter. Det blir mest for/mot/slik er det bare. Også litt kjedelig når Bäckström tar for mye plass. Alt for usympatisk til at jeg liker å lese om ham, og det blir litt gjentagelser.

Liza Marklund

Likte best de første bøkene hennes. Det virker som om hun har mindre på hjertet etterhvert, det går kanskje mer på rutinen? Deilig at hun er en skarp observatør av hvordan mennesker oppfører seg, inkludert hvordan menn behandler kvinner, selv om også hennes bøker kan bli litt vel mye om privatlivet til hovedpersonen.

Stieg Larsson

Bøkene hans har blitt skrytt opp i skyene og dessuten blitt kalt feministiske. Jeg synes de er spennende, men rent bortsett fra at de handler om å drepe og mishandle kvinner kan jeg ikke at de er spesielt feministiske. Det er selvsagt at det er skrekkelig å mishandle folk, om de er menn eller kvinner. For de fleste av oss er det helt andre ting som er viktige. Og hva er det der med at autister eller aspergere alltid skal være så utrolig smarte? Menneskene hans er ikke bare «larger than life», men de er det på en irriterende måte. En feministisk bok hvor den middelaldrende mannlige hovedpersonen får en ung kvinnelig elsker? Og selve hovedforbrytelsen er så fæl at alle alminellige mannssjåvinister (dem er det jo flest av) , kan slå seg på brystet og si «Jeg er hvertfall ikke mannssjåvinist».  Hvor alle de små problemene kvinner opplever hver dag, som å bli usynliggjort, er helt ikke-eksisterende og kvinnene er ekstremt tøffe på en ganske mannlig måte.  Tja…

Åsa Lantz

Husker jeg likte den første boka hennes, og den var spennende, men det var liksom litt som om jeg hadde lest den før. Intelligent bok, fine menneskeskildringer, men når ikke helt opp.

Åsa Larsson

Hennes bøker er nærmere den klassiske krimen, og i kvalitet nærmere de norske (dvs litt dårligere enn ovennevnte synes jeg). Det er morsomt med miljøet i Nord-Sverige, og gåten er alltid spennende og du kan ikke annet enn å lese ferdig.

Henning Mankell

Wallander-bøkene er jo nå ganske kjent. Klassisk krim med den enslige, deprimerte politietterforskeren i hovedrollen. Jeg blir litt lei av gnålet om ensomhet og forholdet til faren hans, men ellers liker jeg dem godt. Av og til drar han inn sitt kjennskap til Afrika i bøkene også.

Danmark

Fra Danmark har det kommet noen virkelig bra bøker i det siste:

Mikkel Birkegaard

Libri di luca er kjempefin, veldig spennende, overraskende og i en vidunderlig magisk realistisk virkelighet. Boka etter har ikke på langt nær samme kraft. De beste bøkene er ofte de forfatteren har brukt lang tid på å tenke ut, og hvor han virkelig har noe han ønsker å formidle. Libri di luca er en slik bok. Veldig bra.

A.J. Kazinski

Han har skrevet «Den siste gode mann». Jeg likte den kjempegodt. Veldig spennende og veldig overraskende slutt, uten at du føler deg skuffet over slutten. Den virker helt realistisk til siste slutt, tross det underlige plottet kan du ikke la vær å bli sugd inn i handlingen. Ikke av de vanlige krimbøkene, dette.

Sissel Jo-Gazan 

Dinosaurens fjær er veldig interessant for alle som er interessert i universiteters indre liv og den rå kampen for tilværelsen som forsker. Spennende menneskeskildringer og spennende faglig, uten å bli vanskelig eller tung.

Michael Katz Krefeld

Jeg har bare lest én bok av ham. Typisk enslig-person-mot-det-dumme-politiet-som-ikke-skjønner-noe-krim. Historien var heller ikke videre sannsynlig. Men det var jo morsomt å lese om Norge fra dansk synspunkt, voldsomt til vær, selv snø der sør på Vestlandet. Han er veldig god på å skrive med en kvinnelig hovedperson synes jeg, han får godt fram hvor skummelt det kan være med alkiser i naboleiligheten og hvordan enkelte menn ser ned på søte små kvinner, men også hvordan hun bruker sin skjønnhet (noe jeg av naturlige grunner aldri har gjort, men jeg antar at det er mulig). Spennende, for de som liker krim av typen skumle typer som følger etter deg.

Jussi Adler-Olsen og Sara Blædel

Mer ordinær krim, med klassesamfunn og integreringsproblemer og lignende. De er fine nok.

Island

Arnaldur Indridason

Yrsa Sigurdardóttir

Disse to islandske krimforfatterne har omtrent samme nivå på historiene og personkarakteristikkene synes jeg. OK krim. Det er morsomt, men kanskje litt tragisk, å lese de som er fra rett før krasjet, om hvordan alle de kjenner jobber i banken. Og denne: «Hvorfor ville hun begå selvmord, hun som hadde så fin bil?» Også litt snålt når Indridason insisterer på at også Reykjavik er uoversiktlig og stor og full av skumle narkovrak. Alle disse utilsiktede morsomhetene er kanskje det beste ved bøkene deres. De gir et innblikk i et lite land som ønsker å være en del av verden, likevel får demonstrasjoner når de får 25 vietnamesiske flyktninger.

Finland

Finland og Island: Så nært, men likevel så fjernt. Jeg har bare lest et par bøker av Leena Letholainen, og det var alt. Sørgelig at jeg kjenner så lite til vårt naboland.

Leena Lehtolainen

Lehtolainen skriver også ganske vanlig krim, litt spennende, og igjen er det miljøet som er det morsomste. Historiene er hakket mer sannsynlig enn historien til f-eks Stieg Larsson, men likevel ikke det politiet til stadig kommer over. Hun er veldig opptatt av hvor tolerant noen er som ikke bryr seg om at folk er homofile. Handler også om klassesamfunn og konflikter mellom A4-menneskene og forskjellige typer kunstnere, gruvearbeidere osv.

Og her er en flott oversikt over krimbøker: http://www.krimiwiki.dk/

Bildet fra Danmark er fra http://mindennapi.hu/cikk/eletmod/christiania-felszamoljak-a-hippi-gettot-a-belvarosban-/2011-06-27/1974

De to andre er fra Wikipedia og regjeringen.no 

Categories: bokanmeldelse | Stikkord: | Legg igjen en kommentar

Mel det er lett å lage surdeig med – injera

Oppskriften er fra boka Glutenfrie tradisjoner fra hele verden

Bland litt vann og salt i melet og la det stå noen dager. Rør litt hver dag. Melkesyrebakterier er dårlige til å svømme, og det hjelper dem derfor om du flytter litt på dem når de har spist den maten de har rundt seg 🙂

Når du har fått til en surdeigskultur kan du bruke den til å lage f.eks injera, uten å behøve å gjøre alle triksene (Triksene er bare hvis du vil ha dem helt perfekte og fantastiske, men det går fint uten).

Bare slums litt sammen, så går det nok bra. Det er ikke nødvendig å måle så nøye som i oppskriften. Hvis du har litt mer mel, blir de tykkere, hvis du har mindre blir de kanskje litt tynne. Men være nøye med vannkvaliteten. En del steder kan det være nødvendig å koke vannet i 20 minutter først og så avkjøle det.

Jeg bruker teff fra Bauck, bestilt fra Allergimat.no, fordi jeg ikke tåler den fra Jyttemel, men det betyr ikke at du må bruke det.

I boka står det også tips hvordan du skal lage startkultur (uten Sekowa), hvilke andre meltyper som egner seg og flere andre oppskrifter med surdeig.

http://www.sekowa.de/produkte.php

Injera

Injera er gjæra med melkesyrebakterier, lett og luftig. Endelig får vi nå kjøpt teff i Norge og kan lage ekte injera selv. Injera er fra Etiopia og Eritrea. Du må først lage startkultur, se side 80 i boken “Glutenfrie tradisjoner fra hele verden“.

Når du har ferdig startkultur er det nok å begynne å lage det omtrent en halv til én dag før.

Nok til 4 små pannekaker eller 1 porsjon.

  • 1 dl startkultur-deig
  • 3 dl vann
  • 1 dl teff

For å kunne lettere måle riktig mengde vann, må du først lage en tett deig med startkulturen din.

Mål opp en dl av startkulturdeigen din. Kna litt. Bland dette godt med vann og mel. Rør slik at luft kommer inn i røra. Sett det et varmt sted for at det skal gjære.

Når det er ferdig gjæret: Det skal lukte litt surt og helst ha bobler på overflaten. Hvis du rører forsvinner boblene, så det er ikke lurt.

Varm en takke eller stekepanne til ganske varmt. Ha et lokk klart.Olje panna lett. Hell røra rundt i sirkler til du får en passe stor pannekake. Den skal være omtrent 2 til 3 mm tykk. Boblene kommer fram etterhvert som den stekes.

Legg lokket på med en gang, På bildet ser du hvordan pannekaka er i ferd med å bli stekt i kantene. Når hele pannekaka har skiftet farge er den ferdig. Den skal bare stekes på en side.

VARIANTER

Du kan lage injera med andre meltyper, og du kan lage det med kjøpegjær, men da får det en annen smak.

SERVERING

I Eritrea og Etiopia lages kjempestore pannekaker, og sausen legges oppå pannekakene når maten blir servert. Det krever litt øvelse, så jeg har laget fire små istedenfor. Riv av mindre biter av pannekaka med høyre hånd og bruk dette som skje.

OPPBEVARING

Pannekakene holder seg i en uke i en tett boks eller pose kjøleskapet. Kan fryses.

 
Categories: mat | Stikkord: , | Legg igjen en kommentar

Magnesiummangel del 1: Å få i seg magnesium

Magnesium er det fjerde vanligste mineralet i kroppen vår. Det er kjempeviktig i massevis av prosesser. Noe av den forskningen jeg henviser til har jeg funnet ved hjelp av denne siden om magnesium: http://www.mgwater.com/

Denne er en bra oversikt. Dessverre har jeg ikke lest den i fulltekst, men i resyméet står det: «Selv om magnesium er den serum elektrolytten det er minst av, er det veldig viktig for meatoblismen av Ca, K, P, Zn, Cu, Fe, Na, Pb, Cd, HCl,acetylcholine, and nitric oxide (NO), for mange enzymer, for intracellulær homeostase og aktivering av tiamin (et Bvitamin) og derfor veldig viktig for mange funksjoner i kroppen. Dessverre er magnesiumopptak og utslipp avhengig av en lang rekke variabler, og hvis bare én ting går galt kan en få magnesiummangel med mange forskjellige slags symptomer.  For å kunne oppta magnesium er det nødvendig med mye Mg, Se (selen), parathyroid hormon (PTH) og vitaminene B6 og D. Dessuten blir magnesiumopptak hindret av for mye fett. På den annen side blir magnesiumnivåer senket av for mye alkohol, salt, fosforsyre (brus) og kaffe, ved å svette mye, ved intens, langvarig stress, ved kraftig menstruasjon og vaginale væsker, av vanndrivende og endel andre medisiner og ved visse parasitter (pinworms, hva nå det er). Den veldig lille sannsynligheten at alle variablene som påvirker magnesiumnivå vil oppføre seg ordentlig, gir høy sannsynlighet for en gradvis økende magnesiummangel. Det er svært synd at mangel på et såpass billig, ufarlig, næringsstoff gir sykdommer som gir lidelse og store utgifter over hele verden.  Spekteret av problemer tilknyttet magnesiummangel er utrolig stort: hypertension (hjertesykdomer, nyre – og lever-skader osv), peroxynite skade (migrener, multippel sklerose, glaucoma, alzheimers, osv), gjentatte bakterielle infeksjoner pga lave nivåer av nitrogenoksid i hulrommene (bihulene, vagina, midtøret, lungene, halsen osv), soppinfeksjoner pga et undertrykt immunsystem, thiamin inaktivering (for lite magesyre, adferdsproblemer, osv), PMS, kalsiummangel (osteoporose, hypertension, humørsvingninger osv), høl i tenna, dårlig hørsel, diabetes type II, kramper, muskelsvakhet, impotens (mangel på NO), aggresjon (mangel  på NO), fibromas, kaliummangel (arytmi, hypertensjon, noen kreftsorter), jernoppsamling osv. Til slutt; Fordi det er så mange variabler involvert i magnesiummetabolismen har det frustrert mange forskere når de har forsøkt å evaluere effekten av magnesiumtilskudd, især når de ikke har testet ordentlig for å være sikker på at det har blitt tatt opp og at pasientens kropp ikke har kvittet seg med for mye. Alt dette gjør studiet av magnesiummangel mye vanskeligere enn studiet av de fleste andre næringsstoffer. Og i dette resymeet nevnes ikke mental konsentrasjon. I det hele tatt: Magnesium er veldig viktig. I del 3 har jeg samlet noen forskninsrapporter om det, men du finner mye mer om du leter.

Å få i seg nok magnesium

Altså: Mange mennesker har dårlig opptak av magnesiumtilskudd, eller de kvitter seg med mer magnesium enn de burde. Det er vist at bl a rotter, og også tenåringsjenter, som spiser prebiotika får bedre opptak av magnesium. (Finner ikke tenåringsjenteartikkelen, men den er nevnt her).

Disse rottene fikk inulin, eller FOS, og det ga dem både bedre magnesiumopptak og bedre kalsiumopptak. Kan mangel på inulin (fiber) være grunnen til at det er så mye benskjørhet i Norge, melkelandet? For at inulin skal «virke» må man ha en god del gode bakterier i tarmen allerede. Hvis tarmen din er overfylt av helt feil type bakterier hjelper det ikke, men hvis du tross alt har endel, kan du få de snille småttingene til å bli fler enn de slemme. Mange av symptomene nedenfor har også blitt vist å ha sammenheng med dårlig tarmflora. Så kan man jo lure: Er det bra å spise mye grønnsaker fordi klorofyll inneholder mye lettopptakelig magnesium, eller er det bra fordi da får vi rett type bakterier til å like seg nedi der? Er det bakteriene som spiser opp magnesiumen hos de som ikke får glede av magnesiumtilskudd? Hjelper det å ta probiotika samtidig med magnesiumtilskudd?  Dette tror jeg ingen vet, foreløpig. Magnesium og sesamfrø inneholder mye magnesium, men det er vanskelig for tarmen å ta opp magnesium derfra fordi det er bundet til andre stoffer. Mandler inneholder dessuten en god del oksalat. Hvis du får i deg mye oksalat kan du ta litt magnesiumtilskudd eller kalsiumtilskudd, slik at oksalatet binder seg til det og du kan tisse det ut.

Coconut Water Is an Excellent Sports Drink — For Light Exercise ScienceDaily (Aug. 20, 2012)

Kokosvann (ikke det samme som kokosmelk) inneholder nokså bra mengder av magnesium, men veldig mye kalium – også noe vi trenger.

Hvis du ikke synes det hjelper med magnesiumtilskudd og tror du trenger ekstra, selv om du er innenfor normalområdet kan det godt være du vil bli bedre av litt ekstra, kan du bade i magnesiumsulfat. Du kan kjøpe bittersalz på Felleskjøpet (ca 300,- for  25 kilo) og ta tre dl i badevannet eller som fotbad. Det er ikke sikkert det hjelper med en gang. Vær nøye med at du ikke kjøper Mangansulfat (MnS istedenfor MgS -veldig farlig). Når du drar på ferie kan du bade i varme kilder hvor det er mineralrikt vann. Du kan også dra på floating. Så vidt jeg kan se er det bare tre steder i Norge, men jeg håper det snart kommer fler.
Samme person har startet et sted du kan bade på Voss: http://www.restsenter.no/
I Bærum på Emma Hjorts sansehus: http://www.emmagjestehus.no/floating
Det er visstnok også et sted i Moss og et i Finnmark, hvis noen kan gi meg adressene blir jeg veldig glad.
Hvis du har masse penger kan du jo dra et sted hvor det er varme kilder med magnesiumsulfat i vannet.

Tilskudd eller intravenøs

Am J Health Syst Pharm. 2012 Jul 15;69(14):1212-7. Comparison of intravenous and oral magnesium replacement in hospitalized patients with cardiovascular disease. Reed BN, Zhang S, Marron JS, Montague D. Her er det noen pasienter med hjertesykdom som har blitt sammenlignet, og for dem øker magnesiumnivået mer med intravenøst magnesium enn med tilskudd. Urol Res. 2011 Apr;39(2):123-7. Epub 2010 Sep 23. Bioavailability of magnesium from different pharmaceutical formulations. Siener R, Jahnen A, Hesse A. Her er et prosjekt som prøver å finne ut hva slags tilskudd som er best. Dessverre er det nok en gang friske unge menn som er undersøkt (studenter eller fengselsfugler?) Spørsmålet er egentlig om folk som har en mage som ikke fungerer som den skal også klarer å ta opp det de trenger? Magnes Res. 2003 Sep;16(3):183-91. Mg citrate found more bioavailable than other Mg preparations in a randomised, double-blind study. Walker AF, Marakis G, Christie S, Byng M. I dette prosjektet fikk pasientene ingen økning i magnesiumverdiene sammenlignet med placebo når de tok magnesiumoksid, men magnesiumcitrat ga økning. Magnes Trace Elem. 1991-1992;10(1):11-6.Oral versus intravenous magnesium supplementation in patients withmagnesium deficiency. Gullestad L, Oystein Dolva L, Birkeland K, Falch D, Fagertun H, Kjekshus J. Department of Internal Medicine, Baerum Hospital, Stømmen, Norway. Norsk forskning! Her fant de ut at magnesiumtilskudd funka helt fint. Men igjen: Det funker ikke nødvendigvis på deg, selv om det funker flott på en med helt fin mage. Magnes Trace Elem. 1990;9(5):272-8. Bioavailability of oral magnesium supplementation in female students evaluated from elimination of magnesium in 24-hour urine. Bøhmer T, Røseth A, Holm H, Weberg-Teigen S, Wahl L. Department of Medicine B, Aker Hospital, Oslo, Norway. Mer norsk forskning! Her var det ett fett hva slags type magnesiumtilskudd de spiste, de tissa ut like mye magnesium uansett. Det var vel kanskje folk som ikke egentlig trengte magnesium? Her er en link omigjen: Cephalalgia. 1996 Jun;16(4):257-63. Prophylaxis of migraine with oral magnesium: results from a prospective, multi-center, placebo-controlled and double-blind randomized study. Peikert A, Wilimzig C, Köhne-Volland R. Rundt 18 prosent av forsøkspersonene tålte ikke magnesiumtilskudd, men fikk diarré.   Og her er to artikler i sciencedaily om en ny typemagnesiumtilskudd, som går til hjernen og ikke gir magetrøbbel:

Remember Magnesium If You Want to Remember: Synthetic Supplement Improves Memory and Staves Off Age-Related Memory Loss

Magnesium Supplement Helps Boost Brainpower

Magnesium L-threonate. Selges i Norge gjennom urtesenteret.no Det er ganske lurt å prøve å finne ut hvem som tåler magnesiumtilskudd og hvorfor?

Er det farlig?

Det er ikke farlig å ta magnesiumtilskudd om du ikke mangler det. Du kommer bare til å tisse det ut. Men det er tøft for nyrene hvis du tar veldig mye på en gang. Ta en kapsel om morgenen og en om kvelden f eks om du ønsker å ta en stor dose. Hvis du får diaré får du jo bare slutte med det og ta et bad eller fotbad istedenfor.

Diett

Som sagt: I klorofyll er det mye magnesium. For opptak av magnesium er det sannsynligvis viktig hva slags bakterier du har i tarmen. Ingen vet helt sikkert, for det er ikke forsket så mye på det ennå. Vi får andre bakterier i tarmen om vi spiser mye grønt, så det kan like gjerne være derfor det er bra for magnesiumnivået. På den annen side vil oksalat sannsynligvis binde seg til magnesium, slik at om du spiser mye oksalat og mangler oksalobakter kan du likevel få magnesiummangel. Det er det heller ikke forsket på. Du må bare prøve deg fram. Bl a mandler og spinat inneholder mye magnesium, men det er nok vanskelig for kroppen å  absorbere. Kål, salat, pak choi, paprika, purre, masse annet du kan spise.

Mer om floating

http://en.wikipedia.org/wiki/Isolation_tank http://hailthefloaters.pbworks.com/FloatResearch

Gendefekt

http://www.sciencedaily.com/releases/2011/03/110315105200.htm Enkelte kan få magnesiummangel pga en gendefekt. https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/31/magnesiummangel-del-2-piller-og-pavirkning/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/08/30/magnesiummangel-del-3-problemer/ https://taansvarfordegselv.wordpress.com/2012/10/12/hodepinebehandling-2-magnesiummangel-kan-gi-lysoverfolsomhet-og-hodepine/

Categories: helse | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 kommentarer

Blogg på WordPress.com.