Humlestafetten

Anne på Moseplassen har oppfordret bloggere til å skrive om humler. Det blir færre humler her i verden. Og én av grunnene er matmangel. Eller altså blomstermangel. Anne på Moseplassen har derfor oppfordret alle hagebloggerne hun vet om til å skrive om humler. Jeg tenkte jeg skulle oppfordre noen bloggere som vanligvis skriver om andre ting enn hage. Å bli kvitt flere gressplener ville vært flott også for oss gresspollenallergikere. To fluer i én smekk! …. mens humlene gleder seg  …

Jeg utfordrer /oppfordrer derfor Pernille Nylehn, bonden Terje Aa, Frisk og funksjonell-bloggen, lærerråd,  somalieren, maddam.  Gry Hammer , Johanne Sundby, samt Bård Larsen i Civita (hvis sjefen hans lar ham få lov, da. Men det er handler jo også om økonomi: Med full biekollaps, hva skal vi spise da?) Og i tillegg utfordrer jeg bloggen sijdda 

Og når dere har skrevet et innlegg om humler må dere si fra til Anne på Moseplassen. så kanskje dere vinner frø til blomster som humla liker godt! Fra Miljødirektoratets kampanje Summende hager, i samarbeid med Majobo, Bybi og Hageselskapet.

Og her kommer mitt innlegg:

Tolv biearter regnes som utdødd i Norge!

Humla liker best:

Åpne blomster så de kan komme til

Røde blomster eller hvite blomster med fartsstriper

Sterkt duftende blomster (kanskje lavendel?)

Det aller enkleste er sikkert å bare kjøpe en ferdig blanding av de mest populære blomstene og det er til og med økologisk og på salg akkurat nå! Også andre firmaer har laget oversikt over blomster som er mest populære blant bier og humler.

Jeg har laget en plan for at vår fine bakgård skal få enda flere humlevennlige blomster. Meningen er at disse skal sås ved en dugnad sent i høst. Så håper jeg resultatet neste år blir fint. Dersom plantekyndige ser noen feil med planen min er det bare å skrike ut. Jeg har ikke så mye erfaring at det gjør noe. Her er planen:

I en mørk og fuktig nisje mellom to hus

Krav til plantene: Må tåle mye mørke. Liten plass. Ikke ha dype røtter som kan sprenge grunnmuren til husene. Være billige. Kunne sås om høsten.

Jeg tenkte det ville være finest med hvite blomster, for det er så innmari mørkt der. Jeg vet ikke om disse vil overleve.

Blomstrer april – mai:  Hvitveis – anemone nemorosa Liker humus og fuktig jord.

 Blomstrer mai – juni:  Myske madra – galium odoratum. Liker humus, næringsrik eller sur jord.

Blomstrer juni -juli: Sølvfrytle – luzula nivea. Liker humus og fuktig jord.

Og kanske i tillegg: Blomstrer juni – juli: Ramsløk – allium ursinum. Litt høyere enn de andre så må sås bakerst.

Og det aller kuleste ville vært å ha en mosetegning på veggen i tillegg.

Oppå garasjetaket

Vi har en kjellergarasje med et lite tak. Det er ikke helt skyggefritt ettersom det står inntil huset, men her er jo ganske mye sol. Også her må plantene ha korte røtter slik at de ikke ødelegger huset. Nå er det gressplen der.

To alternative planer:

Blomstereng på taket

Dette er informasjon fra boka «Stauder i norske hager» av Knut Langeland.

Det er visst ikke så lett å få til som det ser ut. Dersom jorda er næringsrik vil andre, mer aggressive planter, overta. Vi kan kjøpe en geit som vi lar gresse på taket. Eller vi kan ta bort det øverste jordlaget og blande inn singel i de ti øverste centimetrene.

Det går også an å slå gresset minst én gang i året omtrent i månedskiftet juni/juli. La gresset ligge litt slik at frøene slipper og enga sår seg igjen. Fjern så gresset slik at nitrogen og slikt blir fjernet fra jorda og de mer aggressive plantene ikke kan gro.

Her er en diskusjon om når man skal så en blomstereng. Tidlig om våren eller rett før frosten kommer om høste, slik at de ikke begynner å spire før neste vår.

Det selges ferdige engblandinger i vanlige blomsterbutikker.

Men vi kan også så enkeltblomster naturligvis.

Jeg liker blåklokker, smelleblomster, kornblomster, forglemmegei og kløver.  Brudeslør er også veldig fint. Blå og mørkerød eller lilla blomster med litt hvitt. Innmellom må vi vel ha gress. Jeg søkte gjennom alle de norske nettbutikkene for frø som Moseplassen har vist til men fant ikke noe som passet, bare noen veldig høye gresstyper og det bare i to av butikkene (gardenliving.no og impecta).

Kanskje det går med  sesleria heufleriana ? Men den jeg liker best er engkvein. En butikk som selger til bønder (Strand unikorn) selger engkvein og flere grasblandinger som først og fremst er beregna på dyr som beiter. Men de har også en egen blanding beregna til torvtak. Ett kilo frø, nok til hundre kvadratmeter. Vi har jo ikke torv på vårt garasjetak, så jeg er sannelig ikke sikker på om det går. Vi kan jo gi resten av frøene til et naboborettslag?

Og her er en liste med tips til ekte torvtak. Det bør visst kalkes. Og det er firma i Norge som selger torvtak ferdig (Fosli og Frostatorv og Nittedals torvindustri). Men på vårt garasjetak har vi litt andre krav: Det er ikke nødvendig at taket oppsamler vann eller isolerer for kulde. Forskningsrådet har hatt et lite prosjekt om gress på taket, og det har vært snakk om å gjøre det påbudt. For enkelte hustyper kan det lønne seg. I tillegg til at det er pent og koselig.

Lyng på taket

Kanskje det er like greit å bare så lyng? Det fins til og med en egen humleart i Norge som helst lever på lyng. Da er det nok best med en blanding av lyng som blomstrer om våren og høsten. De som blomstrer om våren kan visst ikke overleve vinteren i Norge. Det betyr at vi må så vårsortene omigjen hver vår eller høst. Men nå er jo vintrene i ferd med å bli varmere? Vi har litt lite blomster om høsten, så det er kanskje lurt å bare dekke hele taket med røsslyng? Eller vi kan blande med tyttebær.

Man kan visst legge barnåler i jorda for å gjøre den sur. Vil det være bra for røsslyng? Det er jo ikke uoverkommelig for et borettslag som vårt.

Røsslyng blomstrer i august til oktober. Da får humlene mat litt sent på året også! De liker sur, kalkfattig jord.

Tyttebær blomstrer i mai, juni. Kvastrisp blomstrer i fra juli og utover. Jeg finner ikke noe norsk navn.

 

Flaggermus og mygg og bihonning

Andre arter enn humler er også truet. Bl a endel sommerfuglarter og endel flaggermusarter. Det kommer flaggermus til hagen vår for å spise insekter, men vi vet ikke hvor de bor. Visstnok har de problemer med å finne bolig nå som alt er så strigla. Akhmed, som er den av naboene som jobber mest i hagen vår, har lyst til å innstallere flaggermuskasser. Jeg håper han klarer å overtale styret. Da kan vi også få mindre mygg i hagen.

Så ønsker jeg at jeg klarer å overtale nabogården til å være fôrvert (bybi) for en bikube drevet av en profesjonell birøkter. De kan ha den på taket. Men det spørs vel om jeg klarer det. Der er det bare leieleiligheter og ingen som egentlig bryr seg om området. Bostøtte og eiendomsspriser er et stort problem for Grønland.

Og nå ble dette så langt at jeg tror jeg slutter her. Så får vi se om jeg lager en plan for andre steder i hagen. Under trærne og ved gjerdet f eks. Vi har hvertfall humler i hagen allerede og dessuten masse fugler og flaggermus.

—————————

Regjeringens side for å redde humla. De kunne kanskje gjort l-i-t-t- mer? Hva med å dele ut gratis frø f eks? Det er ikke dyrt.

Bildet av torvtaket er fra Gullvekta. Bildet av humla er fra wikimedia.

Og her er en fin side på norsk: http://www.beetlebee.me/